På fast grunn 2 kapitel 60. Fra side 367. Fra side 367 i den engelske utgave. |
(367)Tale av Elten White ved verdenskonferansen i 1891. (367)Guds folk skal ikke la seg lede av verdens meninger og praksis. Hør hva Frelseren sa til disiplene: "Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal bli hos dere for alltid: sannhetens Ånd. Verden kan ikke ta imot ham, for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham; han blir hos dere og skal være i dere" (Joh 14,16.17). "Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss: Vi får kalles Guds barn, og vi er det. Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham" (1 Joh 3,1). rett (367)Guds ord sier klart at hans lov vil bli foraktet og trampet på. Urettferdigheten vil ta overhånd. De som bekjenner seg til den protestantiske verden, vil inngå et forbund med "syndens menneske", og menigheten og verden vil være i korrupt harmoni. rett (367)Her er det at den store krise vil komme over verden. Skriften lærer at pavedømmet skal få tilbake sitt tapte herredømme, og at forfølgelsens ild vil bli tent igjen ved den såkalte protestantiske verdens krypende innrømmelser. I denne farens stund kan vi bli stående bare når vi har sannheten og Guds kraft. Mennesker kan bare kjenne sannheten når de selv får del i den guddommelige natur. Nå trenger vi mer enn menneskelig visdom når vi leser og gransker Skriften. Hvis vi kommer til Guds ord med ydmyke hjerter, vil han reise opp en standard for oss mot det lovløse element. rett (368)Det er vanskelig å holde den sikre tillit vi hadde i begynnelsen, fast inntil enden. Vanskelighetene øker når skjulte innflytelser stadig er i virksomhet for å føre inn en annen ånd, et motvirkende element fra Satans side. Fordi det ikke har vært noen forfølgelse, er det drevet inn i våre rekker noen som tilsynelatende er sunne i troen og har en uklanderlig kristendom. Men hvis det skulle oppstå forfølgelse, ville de forlate oss. Under krisen ville de legge vekt på fornuftsgrunner som tilsynelatende er gode, og som de har vært under innflytelse av. Satan har gjort ferdig forskjellige slags snarer som passer for de ulike mennesker. Når Guds lov blir gjort ugyldig, vil menigheten bli siktet under svære prøvelser. En større del enn vi nå kan tenke oss, vil gi akt på forførende ånder og djevlers lærdommer. I stedet for å bli styrket når de kommer i vanskelige forhold, viser mange at de ikke er levende grener på det sanne vintre. De bar ingen frukt, ogvingårdsmannen tar dem bort. rett (368)De som er lydige, vil ikke falle (369)Det er den største grunn for oss til å akte på den sanne sabbat og forsvare den, for den er det tegn som særpreger Guds folk fra verden. Det budet som verden vil gjøre ugyldig, er det budet som Guds folk vil gi større ære. Det er når de vantro bringer forakt over Guds ord, at det trenges trofaste menn som Kaleb. Det er da de vil stå fast på pliktens grunn, uten å stille seg til skue, og uten å vike av på grunn av skamfølelse. De vantro speiderne var klar til å ødelegge Kaleb. Han så stenene i hendene på dem som hadde brakt den falske rapporten, men dette skremte ham ikke. Han hadde et budskap, og han ville bære det frem. Den samme ånd vil vise seg i dag hos dem som er tro mot Gud. rett (369)Salmisten sier: "Det er tid for Herren til å gripe inn; for de har brutt din lov. Jeg elsker dine bud mer enn gull, ja, fint gull" (Sal 119,126.127). Når vi holder oss nær til Jesus, når Kristus bor i vårt hjerte ved troen, vil vår kjærlighet til Guds bud bli sterkere og sterkere i forhold til den forakt som verden dynger opp over dens hellige forskrifter. Det er i denne tid at den sanne sabbat skal bringes frem for folk både skriftlig og muntlig. Når det fjerde bud og de som gir akt på det, blir ignorert og foraktet, vil de trofaste føle at det er den tid da de ikke skal skjule sin tro, men opphøye Guds lov ved å folde ut banneret som den tredje engels budskap er skrevet på - Guds bud og troen på Jesus. rett (369)Ingen innrømmelse overfor urettferdighetens hemmelighet (370)Herren har trofaste vektere på Sions murer som skal rope ut høyt, og ikke spare. De skal heve røsten som en trompet og vise hans folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder. Herren har tillatt sannhetens fiende å gjøre avgjorte anstrengelser mot sabbatsbudet. Hans plan er at han ved slike midler skal vekke en bestemt interesse for dette spørsmål, som er en prøve i de siste dager. Dette vil åpne veien slik at den tredje engels budskap kan bli forkynt med kraft. rett (370)Ingen som tror sannheten, må forholde seg rolige nå. Ingen må være likegyldige. Alle bør inntrengende komme med sine bønner for nådens trone, i kraft av løftet: "Det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre" (Joh 14,13). Det er en farlig tid. Hvis dette land (USA) som roser seg av sin frihet, gjør forberedelser til å ofre ethvert prinsipp som finnes i dets konstitusjon, hvis det gir lover som undertrykker religiøs frihet og tvinger igjennom pavelig usannhet og forføre!se, da er det nødvendig at Guds folk i tro til Gud kommer frem med sine begjæringer. I Guds løfter er det fullt av oppmuntringer for dem som setter sin lit til ham. Muligheten for å komme i personlig fare og ulykke behøver ikke føre til motløshet. Det skulle heller oppildne Guds folks kraft og håp, for når farens tid kommer for dem, er det tid for Gud å gi dem kIarere åpenbaring av sin kraft. rett (370)Vi må ikke sitte rolig og vente på undertrykkelse og prøvelser, folde hendende og ikke gjøre noe for å avvende det onde. La oss sammen rope til himmelen. Be og arbeid, arbeid og be! Men ingen bør handle uoverveid. Lær som aldri tidligere at dere må være saktmodige og ydmyke. Dere må ikke skjelle ut og fordømme noen, hverken enkeltpersoner eller menigheter. Lær å behandle tenkende mennesker slik som Jesus gjorde. Av og til må man komme med skarpe uttalelser, men vær sikker på at Guds Hellige Ånd bor i deres hjerter før dere sier sannheten rett ut. La den så bryte seg vei. Dere skal ikke gjøre det. rett (371)Ikke forene seg med verden. (371)Apostelen Paulus sier: "For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud gjennom Guds visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskap vi forkynner" (1 Kor 1,21). Dette var å utføre Guds plan når det gjelder å overbevise og omvende mennesker som stadig er fristet til å lovprise sin egen makt. Herren ville gjøre det klart om mennesker ved deres egen begrensede visdom kunne skaffe seg kunnskap om sannheten og om de kunne kjenne Gud, sin skaper. Da Kristus kom til vår verden, ble eksperimentet gjort fullt ut. Det viste at menneskenes oppskrytte visdom bare er dårskap. Den begrensede visdom var helt og fullt ute av stand til å komme frem til de riktige slutninger når det gjelder Gud. Derfor er menneskene fullstendig utilstrekkelige til å dømme når det gjelder hans lov. Herren har tillatt at det i våre dager kommer til en krise når det gjelder å opphøye villfarelse fremfor sannhet, for at han, Israels Gud, på en mektig måte kan virke for å opphøye sin sarmhet i forhold til opphøyelsen av villfare rett (372)Med sitt øye vendt mot menigheten har Herren igjen og igjen latt ting komme til en krise, for at hans folk i sin verste knipe skulle se hen til ham alene for hjelp. Deres bønner og deres tro, sammen med deres faste forsett om å være tro, har vært årsak til at Gud har grepet inn. Og da han har oppfylt løftet: "Da skal Herren svare når du kaller på ham, når du roper om hjelp, skal han si: Her er jeg!" (Jes 58,9.) Hans mektige arm er rakt ut for å utfri sitt folk. Gud har i sin nåde ventet med å gripe inn til den tid da de er i den største nød. På den måten gjør han deres befrielse mer iøynefallende og deres seire mer herlige. Når all menneskelig visdom svikter, vil det klarere bli erkjent at Herren har grepet inn, og han vil få den ære som tilkommer ham. Selv de som er forfølgere og fiender av vår tro, vil skjønne at Gud virker for sitt folk og vender alt til det beste. Bønn, tro og tillit til Gud (372)Menneskene er tilbøyelige til å misbruke Guds langmodighet, og forutsetter at han skal fortsette å vise overbærenhet mot dem. Når det gjelder menneskenes synd, er det et punkt da det er tid for Herren å gripe inn. Det som da skjer, er forferdelig. "Herren er langmodig. Men hans kraft er stor, og han unnlater ikke å straffe" (Nah 1,3). Guds langmodighet er underfull, for han legger bånd på sine egne egenskaper, men ikke desto mindre er straffen viss. Hvert århundre med ryggesløshet har samlet opp vrede til vredens dag. Når tiden kommer, og urettferdighetens mål er fullt, vil Gud utføre den gjerning som er så fremmed for hans natur. Det vil vise seg å være en forferdelig ting å ha uttømt den guddommelige tålmodighet. Guds vrede vil ramme så grundig og kraftig at den er fremstilt som ublandet med nåde. Selve jorden vil bli lagt øde. Dette er tiden for det nasjonale frafall når landets herskere følger Satans list og tar stilling på "syndens menneskes"side. Da er syndens mål fullt. Det nasjonale frafall er et tegn på nasjonal ødeleggelse. rett (373)Gud har stilt sitt folk i ruinene for å sette opp gjerdet og bygge opp grunnvoller fra gammel tid. De himmelske vesener, engler som er veldige i makt, er lydige mot hans befaling. De venter på å forene seg med menneskelige redskaper. Herren vil gripe inn når forholdene er blitt slik at ikke noe uten guddommelig makt kan motvirke de sataniske krefter som er i virksomhet. Når hans folk er i den største fare, tilsynelatende ute av stand til å stå imot Satans makt, vil Gud virke på deres vegne. Menneskenes nød er Guds anledning. rett (373)Nå er det tiden da de lojale og trofaste må stå opp og la sitt lys skinne, for Herrens herlighet er gått opp over dem. Det er ikke tiden nå til å unnlate å vise farge, det er ikke tiden til å opptre som forrædere når kampen er på det hardeste. Det er ikke nå vi skal legge våpnene vekk. Vekterne på Sions murer må være lysvåkne. rett (373)Jeg er så takknemlig for at vi i denne tiden kan vende vårt sinn bort fra de vanskeligheter som omgir oss, og den undertrykkelse som skal komme over Guds folk, og kan se opp til himmelen hvor det er lys og kraft. Hvis vi stiller oss på Guds side, og på Kristi og de himmelske makters side, vil Den allmektige Guds skjold være over oss. Israels mektige Gud er vår hjelper, og vi behøver ikke frykte. De som rører ved Guds folk, rører ved hans øyesten. ... rett (374)Brødre, vil dere ta Kristi Ånd med dere når dere vender tilbake til deres hjem og menigheter? Vil dere legge vekk vantro og kritikk? Vi er kommet til en tid da vi mer enn noen gang tidligere vil behøve å slutte oss sammen og arbeide med forente anstrengelser. I enhet er det styrke. I splid og uenighet er det bare svakhet. Gud har aldri ment at en person, eller fire, eller tyve skal ta et viktig arbeid i sine egne hender og føre det frem uavhengig av andre arbeidere i Guds verk. Gud vil at hans folk skal rådslå sammen, så vi kan være en forent menighet, et fullkomment hele i Kristus. Vår eneste sikkerhet er å tre inn i himmelens rådslutninger, idet vi alltid prøver å gjøre Guds vilje og bli hans medarbeidere. Ikke noen gruppe alene skal danne et forbund og si: "Vi skal ta oss av dette verk og utføre det på vår egen måte. Og hvis det ikke går slik som vi vil det skal, vil vi ikke ved vår innflytelse gjøre noe for at det går i det hele tatt." Dette er Satans stemme, ikke Guds. Følg ikke slike forslag. rett (374)Det vi ønsker, er Jesu ånd. Når vi har den, vil vi elske hverandre. Dette er kjennetegnet som vi må ha: "Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler" (Joh 13,35). ... rett (374)Slutt dere sammen! Slutt dere sammen! (375)Jeg gjentar budskapet for dere. Når dere drar hjem, vær da fast bestemt på at dere vil slutte dere sammen. Søk Gud av hele deres hjerte, og dere vil finne ham. Kristi kjærlighet som overgår all forstand, skal komme inn i deres hjerter og liv." "General Conference Daily Bulletin", 13. april 1891. rett (375)Søndagsloven skaper krise (375)På denne tid burde det foregå et avgjort verk blant vårt folk når det gjelder karakterbygging. Overfor verden skal vi utvikle Frelserens særpreg. Det er umulig å behage Gud uten å utøve en ekte, helliggjørende tro. Vi er personlig ansvarlige for vår tro. Sann tro vil ikke svikte under prøvelser. Den er Guds gave til hans folk. - "The Review and Herald", 30. sept. 1909. rett (375)Hvis det noen gang var en tid da vi burde vise vennlighet og sann elskverdighet, så er det nå. Vi kan komme til å måtte tale vår sak på den mest alvorlige måte foran lovgivende forsamlinger for retten til å tilbe Gud i samsvar med samvittighetens bud. I sitt forsyn har Gud villet at hans lovs krav på denne måten skal bli brakt frem for mennesker i de høyeste posisjoner. Når vi står foran disse personer, må vi ikke vise noen følelse av bitterhet. Vi må hele tiden be om guddommelig hjelp. Det er Gud alene som kan holde de fire krigsvinder tilbake til hans tjenere er beseglet i sine panner. - "The Review and Herald", 11. febr. 1904. rett |