På fast grunn 2 kapitel 63. Fra side 388. Fra side 387 i den engelske utgave. |
(388)Skrevet på toget på vei til Lynn, Massachusetts i des. 1890. Offentliggjort i "Notebook Leaflet",. The Church. nr. 4. (388)Jeg har hatt del i denne betydningsfulle virksomhet. Nesten hele min kristne erfaring er vevd inn i den. Det er noen som lever nå, som har en lignende erfaring som den jeg har. De har anerkjent sannheten for denne tid. Skritt for skritt har de fulgt den store leder, fyrsten over Herrens hær. rett (388)Når budskapene er blitt forkynt, er hver enkelt detalj i profetiene blitt oppfylt. De som hadde den forrett å ha del i forkynnelsen av disse budskapene, har fått en erfaring som er av største verdi for dem. Nå når vi er midt i disse siste dagers farer, når det høres stemmer fra alle kanter som sier: "Her er Kristus, her er sannheten," og mens mange strever med å rokke ved grunnlaget for vår tro, som har ledet oss fra kirkene og verden til å stå frem som et særskilt folk, vil vi bære frem det samme vitnesbyrd som Johannes hadde: "Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi så og våre hender tok på, om det bærer vi bud, om livets ord Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha samfunn med oss" (1 Joh 1,1.3). rett (389)Jeg vitner om det som jeg har sett, det som jeg har hørt. det som mine hender har rørt ved - om livets ord. Og dette vitnesbyrd vet jeg er fra Faderen og Sønnen. Vi har sett, og vi vitner i sannhet om at Den Hellige Ånds kraft har fulgt sannheten når det ble fremholdt advarsler gjennom det skrevne ord og den muntlige forkynnelse av budskapene. Å fornekte dette verk ville være å fornekte Den Hellige Ånd, og det ville plassere oss i den gruppen som har veket av fra troen og holder seg til ånder som fører vill. rett (389)De troendes tillit blir angrepet (389)De som bare har en teoretisk forståelse av sannheten, som bare likesom har berørt den med fingerspissene, og som ikke har latt dens prinsipper trenge inn i sjelens aller helligste, men har latt de vitale sannheter bli i den ytre forgård, vil ikke se noe hellig i dette folks tidligere historie. Det er den som har gjort dem til det de er, og har slått fast at deer alvorlige og besluttsomme misjonsarbeidere i verden. rett (390)Sannheten for denne tid er dyrebar, men de som ikke har fått sine hjerter sønderknust ved å falle på klippen Jesus Kristus, vil ikke se og forstå hva som er sannhet. De vil ta imot det som passer deres egne idéer. De vil begynne å legge en annen grunnvoll enn den som er lagt. De vil smigre sin egen forfengelighet og aktelse. De tenker seg at de er i stand til å fjerne vår tros pillarer og erstatte dem med pillarer som de selv har funnet på. rett (390)Det vil fortsette å være slik så lenge tiden varer. Hver den som nøye har gransket Bibelen, vil se og forstå hvor alvorlig stillingen er for dem som lever under de avsluttende scener av denne jordens historie. De vil føle sin egen udyktighet og svakhet. De vil gjøre det til sin viktigste oppgave, ikke bare å ha et gudfryktighetens skinn, men en levende forbindelse med Gud. De vil ikke våge å hvile før Kristus, herlighetens håp, er dannet i dem. Selvet vil dø. Stolthet vil bli fjernet fra sjelen, og de vil ha Kristi ydmykhet og vennlighet. - Manuskript 28, 1890. rett (390)Ingen ny organisasjon (390)De som gikk igjennom disse erfaringer, må være faste som fjell overfor de prinsipper som har gjort oss til syvendedagsadventister. De er Guds medarbeidere som binder vitnesbyrdet sammen og forsegler budskapet (loven) hos hans disipler. De som tok del i å etablere vårt verk på en grunnvoll av bibelske sannheter, som kjenner veimerkene som har pekt ut den rette kursen, bør betraktes som arbeidere av høyeste verdi. De kan tale ut fra personlig erfaring om de sannheter som er betrodd dem. De må ikke tillate at deres tro blir forvandlet til vantro. De må ikke tillate at den tredje engels banner blir tatt ut av deres hender. De må holde begynnelsen av sin tillit fast inntil enden. rett (391)Herren har erklært at fortidens historie skal gjenta seg idet vi kommer til den avsluttende innsats. Hver sannhet han har gitt for disse siste dager, skal forkynnes for verden. Hver pilar han har satt opp, skal styrkes. Nå kan vi ikke gå ned fra den grunnvoll som Gud har fastlagt. Vi kan ikke nå gå inn i en ny organisasjon, for det ville bety frafall fra sannheten. - Manuskript 129, 1905. rett (391)Ingen grunn til frykt (391)Da jeg for mange år siden reiste sjøveien fra Portland, Maine, til Boston, kom vi ut i en storm, og store bølger kastet oss frem og tilbake. Lysekronene falt ned, og de store koffertene rullet fra side til side som baller. Passasjerene var redde, mange skrek opp og ventet med engstelse på døden. rett (391)Etter en stund kom losen om bord. Kapteinen stod i nærheten av losen idet denne tok over styringen, og han gav uttrykk for frykt for den kursen skipet ble styrt etter. "Vil du overta?" spurte losen. Kapteinen var ikke klar til det, for han visste at han ikke kjente farvannet godt nok. rett (391)Noen av passasjerene ble også engstelige og sa at de var redde for at losen ville knuse skipet mot fjellene. "Vil dere overta styringen?" spurte losen, men de visste at de ikke kunne påta seg det. rett (391)Når du tror at verket er i fare, så be: "Herre, vær du vår los. Bring oss gjennom de forviklinger vi er inne i, og før oss sikkert i havn." Har vi ikke grunn til å tro at Herren vil føre oss seierrikt igjennom? rett (392)Jeg ser mange som er blitt gamle i denne gjerning. Jeg har kjent noen av dere de siste tretti år. Brødre, har vi ikke sett at dette verk har vært i krise etter krise? Har ikke Herren ført oss igjennom og virket slik at hans navn er blitt æret? Kan dere ikke tro på ham? Kan dere ikke overlate saken til ham? Med deres begrensede forstand kan dere ikke i alle deler fatte hvordan Gud i sitt forsyn virker. La Gud ta vare på sitt eget verk. - "The Review and Herald", 20. sept. 1892. rett (392)"Jeg holder roret" (392)Fryktelige farer er foran dem som har ansvar i Herrens verk - slike farer som får meg til å skjelve når jeg tenker på dem. Men vi har fått ordet: "Jeg har hånden på roret, og i mitt forsyn vil jeg gjennomføre den guddommelige plan." - "The Review and Herald", 5. mai 1903. rett (392)Guds straffedommer |