Råd og vink kapitel 1. Fra side 11.     Fra side 15 i den engelske utgave.tilbake

Grunnlaget for helsereformen

Til Guds ære
[C.T.B.H. 41, 42] (1890) C.H. 107, 108
1. Mennesket lever bare en gang. Og det spørsmålet som vi alle bør stille oss selv, er: "Hvordan kan jeg bruke mine talenter og krefter slik at de kan bli til størst mulig nytte? Hvordan kan jeg gjøre mest mulig til Guds ære og til gaga for mine medmennesker?" For livet har verdi bare når det brukes for å nå disse mål.

Vår første plikt overfor Gud og våre medmennesker er å utvikle oss selv. Enhver evne som Skaperen har utrustet oss med, må utvikles til den høyeste grad av fullkommenhet, forat vi kan gjøre så meget godt som det er mulig for oss å gjøre. Derfor er den tiden som vi bruker til å styrke og bevare vår fysiske og mentale helse, vel anvendt tid. Vi har ikke råd til å hemme eller forkrøple noen av kroppens eller sinnets funksjoner. Hvis vi gjør det, vil det uten tvil få alvorlige følger.

Et valg mellom liv og død
Ethvert menneske har i høy grad fått anledning til å utvikle seg til det det ønsker å være. Velsignelse både for dette liv og det kommende er innen vår rekkevidde. Vi kan bygge opp en fast karakter og samle ny styrke for hvert skritt vi tar. Dag for dag har vi anledning til å samle ny kunnskap og visdom, og vi kan høste ny glede og lykke etter hvert som vi gjør fremgang ved å vokse i kristelig dyd. Våre evner vil skjerpes ved at vi bruker dem. Jo større visdom et menneske tilegner seg, desto større vil dets evne bli til å erverve seg visdom. Ens intelligens, kunnskap og kraft vil på denne måten bli styrket og få en mer fullkommen tilpasning.

Motsatt kan et menneske lett la sine evner forfalle eller svekkes ved ikke å bruke dem. De kan også bli fordervet av dårlige vaner, mangel på selvkontroll og på moralsk og åndelig styrke. De mennesker som tillater dette, vil få en gallivskurs. De vil vise ulydighet både mot Guds lov og helsens lover. Appetitten vil herske over dem, og deres tilbøyeligheter vil føre dem på avveier. Disse svake karakterer har lett for å bli revet med av onde krefter, som alltid er virksomme for å holde dem tilbake, og de synes at det er vanskelig å kjempe imot disse krefter og gå fremover. Tøylesløshet, sykdom og død blir følgen. Dette er den triste historien om mange som kunne ha vært nyttige redskaper i tjenesten for Gud og mennesker.

Søk etter det fullkomne
(1905) M.H. 114, 115
2. Gud ønsker at vi skal nå den grad av fullkommenhet som det er mulig for oss å oppnå med Kristi hjelp. Han kaller på oss for å få oss til å velge det som er rett, få oss til å slutte kontakt med himmelske krefter for at vi skal tilegne oss prinsipper som vil gjenskape Guds bilde i oss.

I sitt skrevne ord og i naturens store bok har Gud åpenbart livets prinsipper. Men det er vår sak å skaffe oss kunnskap om disse prinsippene, og ved lydighet og samarbeid med ham å gjenopprette så vel kroppens som sjelens helse.

brev 73,- 1896
3. Den levende organisme er Guds eiendom. Den hører ham til, både fordi han har skapt den, og fordi han har gjenløst den. Ved å misbruke våre evner og krefter røver vi fra Gud den ære som tilkommer ham.

Et spørsmål om lydighet
MS 49, 1897
4. Vi har ikke forstått den plikt vi har overfor Gud til å fremstille for ham et hellig, rent og sunt legeme.

Brev 120, 1901
5. Den som unnlater å ha omsorg for det levende maskineri som kroppen er, håner sin skaper. Det finnes guddommelige lover som kan bevare oss fra sykdom og en for tidlig død, om de blir påaktet og respektert.

R. & H., 8. mai 1883
6. En av grunnene til at vi ikke har fått mer av Herrens velsignelser, er at vi ikke har gitt akt på det lys som det har behaget ham å gi oss om livets og dødens lover.

(1900) C.O.L. 347, 348
7. Like så sikkert som Gud har gitt den moralske lov, har han gitt de fysiske lover. Hans lover skrevet med hans egen finger på hver nerve, hver muskel og hver evne som han har utrustet mennesket med.

MS 3, 1897
8. Menneskets skaper har satt sammen kroppens levende maskineri. Hver eneste av dens funksjoner er ordnet på en vidunderlig og innsiktsfull måte. Og Gud har forpliktet seg til å holde det menneskelige maskineri i full orden, hvis bare mennesket vil lyde hans lover og samarbeide med ham. Alle lover som styrer den menneskelige organisme, må betraktes for å være av guddommelig opprinnelse, i karakter og betydning på samme måte som Guds ord.

Enhver uforsiktig og forsømmelig handling og ethvert misbruk som skader dette Guds mesterverk ved at man viser ringeakt for de spesielle lover som styrer det menneskelige legeme, er en krenkelse av Guds lov. Vi kan betrakte og beundre Guds verk i naturen, men menneskelegemet er det vidunderligste av alt.

(1890) C.T.E.H. 53
9. Det er uten tvil like stor synd å krenke lovene som styrer vårt legeme, som det er å btyte et av de ti bud. Krenkelse av den ene eller den annen lover overtredelse av Guds bud. De som bryter Guds lov i sin fysiske organisme, vil også være tilbøyelige til å krenke Guds lov som ble forkynt på Sinai.

Vår frelser underviste disiplene om at like før hans annet komme ville tilstanden på jorden være meget lik den som rådet like før vannflommen. Menneskene spiste og drakk til overmål, og de var opptatt av å søke alle slags fornøyelser. Slik er det også nå. Menneskene er for en stor del opptatt med å tilfredsstille sin appetitt. Denne tilbøyeligheten til å følge verdens skikker vil gjøre oss til slaver av fordervelige vaner som vil få oss til å bli mer og mer lik Sodomas dømte innbyggere. Jeg har undret meg over at ikke jordens innbyggere i vår tid er blitt ødelagt på lignende vis som innbyggerne i Sodoma og Gomorra ble. Jeg ser nok av årsaker til den nåværende tilstand av degenerasjon og dødelighet i verden. Blind lidenskap kontrollerer fornuften, og de høyere og edlere impulser blir ofret på lystens alter.

Vårt livs studium burde være å finne ut hvordan vi kan holde kroppen i form, slik at alle deler av dette levende maskineri kan arbeide harmonisk. Guds barn kan ikke ære Gud med en syk kropp og et forkrøplet sinn. De som hengir seg til en eller annen slags umåtelighet enten i mat eller drikke, øder sine fysiske krefter og svekker sine moralske evner.

(1900) 6T 369, 370
10. Da naturens lover er Guds lover, er det klart at det er vår plikt å studere disse lovene omhyggelig. Vi må studere deres krav til vårt eget legeme og innordne oss etter dem. Uvitenhet i denne sak er synd.

"Vet I ikke at eders legemer er Kristi lemmer?" "Eller vet I ikke at eders legeme er et tempel for den Hellige Ånd, som bor i eder, og som I har fra Gud, og at I ikke hører eder selv til? for I er dyrt kjøpt. Ær da Gud i eders legeme!" 1 Kor. 6, 15. 19. 20. Våt legeme er Kristi eiendom som han har kjøpt, og vi har ikke rett til å gjøre med det som vi vil. Men menneskene har gjort nettopp dette. De behandler kroppen som om det ikke fantes noen straff for å overtre dens lover. Ved å føye en fordervet appetitt er kroppens organer og krefter blitt svekket og forkrøplet. Og disse resultater som Satan har oppnådd ved sine egne snedige fristelser, bruker han til å håne Gud med. Vårt legeme som Kristus har kjøpt som sin eiendom, fremstiller han for Gud. Hvilket heslig syn mennesket er overfor sin skaper! Fordi mennesket har syndet mot sitt legeme og har fordervet sine veier, blir Gud vanæret."

Men når menn og kvinner erfarer en sann omvendelse, vil de samvittighetsfullt respektere livets lover som Gud har lagt ned i dem, og på den måten søker de å unngå fysiske, mentale og moralske svekkelser. Lydighet mot disse lovene må bli en personlig plikt. Vi må selv lide straffen for å krenke disse lovene. Vi er ansvarlige overfor Gud for vare vaner og handlinger. Derfor blir det ikke et spørsmål for oss om hva verden vil si, men hvordan jeg som bekjenner meg til å være en kristen skal behandle det legeme som Gud har gitt meg. Skal jeg arbeide for mine høyeste timelige og åndelige goder med å bevare mitt legeme som et tempel for Den Hellige Ånd som bor i meg, eller skal jeg ofre meg selv for verdens ideer og skikker?

Straff for uvitenhet
Health Reformer, oktober 1866
11. Gud har gitt lover som styrer vår organisme, og disse lovene som han har lagt ned i oss, er guddommelige. For hver overtredelse av disse er det fastsatt en straff, som vi før eller senere får erfare. Storparten av de sykdommer som menneskeheten har lidt og lider under, har de selv pMørt seg ved uvitenhet om lovene for deres eget legeme. Mange synes å være likegyldige overfor helsespørsmålet, og det kan se ut som om de arbeider iherdig på å ødelegge seg selv. Og når de så er svekket og nedbrudt pa kropp og Sjel, sender de bud etter lege, og så ødelegger de seg på medisiner.

Ikke alltid uvitende
(1900) 6T 372
12. Mange sier nå man snakker med dem om helsespørsmål: "Vi handler nok ofte mot bedre vitende." Men de innser ikke at de er ansvarlige for hver eneste stråle av lys som de har fått om sin fysiske tilstand. Då tenker ikke på at hver eneste vane ligger åpen for Guds undersøkende øye. Vårt fysiske liv må ikke behandles på en vilkålig måte. Hvert organ, hver fiber i vår kropp må vernes mot skadelige vaner og handlinger.

Vårt ansvar for lyset
Good Health, nov. 1880
13. Siden lyset om helsereformen gikk opp for oss, og etter den tid, er vi hver dag blitt stilt overfor spørsmålet: "Praktiserer dere måtehold i alle ting? Er mitt kosthold slik at det kan sette meg I stand til å utføre mest mulig godt?" Hvis vi ikke kan svare bekreftende på disse spørsmålene, står vi som dømte overfor Gud, for han vil holde oss ansvarlige for det lys som han har latt skinne over oss. Han krever at vi skal slutte med våre helsenedbrytende vaner og stille oss selv i det rette forhold til de fysiske lovene.

(1890) C.T.B.H. 150
14. Helsen er en skatt. Av all timelig eiendom er helsen den mest dyrebare. Rikdom, lærdom og ære er ofte kjøpt for dyrt ved tap av helse og kraft. Ikke noe av dette kan sikre oss lykke, hvis vi mister helsen. Det er en fryktelig synd å misbruke helsen som Gud har gitt oss. Et slikt misbruk svekker oss for livet og gjør oss til tapere, selv om vi har greid å tilegne oss aldri så høy utdannelse.

(1890) C.T.B.H. 151
15. Gud har sørget rikelig for alle sine skapningers livsopphold og lykke. Hvis hans lover aldri var blitt krenket, og alle hadde handlet i harmoni med hans guddommelige vilje, ville resultatet ha blitt god helse, fred og lykke, i stedet for elendighet og stadige plager.

Health Review, Aug. 1866
16. En omhyggelig lydighet mot Guds lover som er nedlagt i oss, vil sikre vår helse, og vår konstitusjon vil ikke bli nedbrutt.

Et offer uten lyte
(1890) C.T.B.H. 15
17. I den jødiske gudstjeneste krevdes det at alle offer skulle være lyteløse. Guds ord sier at vi skal fremstille vårt legeme som et levende, hellig, Gud velbebagelig offer, og at dette er vår åndelige gudstjeneste. Vi er Guds skapninger. Salmisten sier, idet han grubler over Guds vidunderlige skaperverk som vi kan se i menneskelegemet: "Jeg er virket på forferdelig underfull vis." Sal. 139, 14. Det finnes mange som har studert naturvitenskap og som også kjenner sannhetens teori, men ikke forstår de lover som styrer deres eget legeme. Gud har gitt oss evner og talenter. Og det er vår plikt som Guds sønner og døtre å gjøre best mulig bruk av dem. Hvis vi svekker disse sinnets og legemets evner ved dårlige vaner eller ved å gi etter for en fordervet appetitt, vil det bli umulig for oss å ære Gud slik som vi burde.

C.T.B.H. 52, 53 (1890) C.H. 121
18. Gud krever at vi skal gi vårt legeme som et levende offer for ham - ikke som et døende eller dødt offer. De gamle hebreeres offer skulle være uten lyte. Kan det da tenkes at det vil behage Gud å motta et menneskelig offer som er fylt med sykdom og skavanker? Gud har fortalt oss at vårt legeme er Den Hellige Ånds tempel. Og han krever at vi skal ta vare på dette tempel, forat det kan være en passende bolig for Den Hellige Ånd. Apostelen Paulus har gitt oss følgende formaning: "Vet I ikke at eders legeme er et tempel for den Hellige Ånd . . . og at I ikke hører eder selv til? for I er dyrt kjøpt. Ær da Gud i eders legeme!" Alle burde være omhyggelige med å bevare kroppen i den aller beste helsetilstand, forat de kan gi Gud en fullkommen tjeneste, og gjøre sin plikt i familien og i samfunnet.

Et ynkverdig offer
(1872) 3T 164, 165
19. Vi må samle kunnskap om hvordan vi skal spise og drikke, og hvordan vi skal kle oss for å bevare helsen. Sykdom skyldes overtredelse av helselovene, og er en følge av ulydighet mot naturens lov. Vår første plikt mot Gud, oss selv og våre medmennesker er å lyde Guds lover, som også omfatter helselovene. Hvis vi er syke, legger vi en ekstra byrde på våre venner, og vi blir uskikket til å utføre våre plikter mot familie og naboer. Og når en for tidlig død blir følgen av vår krenkelse av naturens lover, bringer vi sorg og lidelse over andre. Vi berøver våre naboer den hjelp som vi burde ha gitt dem. Vi berøver vår familie den hygge og hjelp som vi kunne ha gitt dem, og vi berøver Gud den tjeneste som han venter av oss i å fremme hans ære. Er vi så ikke i ordets verste betydning overtredere av Guds lov?

Men Gud er miskunnelig, nådig og barmhjertig. Når lyset kommer til dem som har skadet sin helse ved syndig ettergivenhet, og de så blir overbevist om sin synd, angrer og ber om tilgivelse, vil han ta imot det fattige offer som de bringer ham. Og han vil også ta imot dem. Hvilken nåde og barmhjertighet at Gud ikke avviser restene etter et misbrukt liv, som den lidende, angrende synder tilbyr ham! I sin nådige miskunnhet redder han disse sjelene som ut av ilden. Men hvilket ringe og ynkelig offer er det ikke å tilby den rene og hellige Gud! Edle evner er blitt lammet ved skadelige vaner og syndig nytelse. På denne måten blir menneskets lengsler fordervet, og både sjel og legeme blir skjemmet.

Hvorfor lyset om helsereformen måtte komme
(1870) 2T 399, 400
20. Herren har latt sitt lys skinne over oss i disse siste dager forat det mørke som har samlet seg fra tidligere generasjoner på grunn av syndige nytelser, i noen grad kunne bli fjernet, og at de onde følger av mangel på måtehold i mat og drikke kunne bli minsket.

I sin visdom har Herren villet bringe sitt folk i en slik stilling at de kunne bli skilt fra verden i ånd og praksis, forat barna deres ikke så lett skulle bli ledet til avgudsdyrkelse og bli smittet av den rådende fordervelse i vår tid. Det er Guds hensikt at troende for" eldre og deres barn skulle stå frem som levende representanter for Kristus og søke det evige liv. Alle som har fått del i guddommelig natur, vil fly fra verdens fordervelse som kommer av lysten. Det er umulig for dem som føyer appetitten å oppnå kristelig fullkommenhet.

(1890) C.T.B.H.75
21. Gud har tillatt helsereformens lys å skinne over oss i disse siste dager, forat vi ved å vandre i lyset skal kunne unngå mange av de farer som vi vil bli utsatt for. Satan arbeider med stor kraft for å lede menn og kvinner til å føye appetitten, tilfredsstille sine tilbøyeligheter og tilbringe sine dager i ubekymret dårskap. Han tilbyr fristende tillokkelser i et liv med selviske gleder og sanselige nytelser. Men tøylesløsheten suger kraften både fra sinn og kropp. Den som blir beseiret på denne måten, har stilt seg selv på Satans område, hvor han vil bli fristet og plaget, og til sist vil han komme fullstendig under kontroll av ham som er all rettferdighets fiende.

[C.T.B.B. 52] (1890) C.H. 120, 121
22. Måtehold i alle ting er nødvendig for å kunne bevare helsen, måtehold i arbeid, i mat og drikke. Vår himmelske far sendte lyset om helsereformen for å beskytte oss mot de onder som er en følge av en forvent appetitt. Dette har Gud gjort for at de som elsker renhet og hellighet, kan forstå å bruke alle de gode ting som han har gitt dem, på en forsiktig måte. Og ved å øve seg i måtehold i det daglige liv, vil de bli helliggjort ved sannheten.

(1890) C.T.B.H. 120
23. Vi må aldri glemme at den store hensikt med hygienereformen er å oppnå den høyest mulige utvikling av sinn, sjel og legeme. Alle naturlovene - som er Guds lover - er gitt til vårt beste. Lydighet mot dem vil fremme vår lykke i dette liv og hjelpe oss til å berede oss for det kommende.

Helsereformens betydning
(1909) 9T 158-160
24. Det er blitt vist meg at de prinsippene som ble gitt oss i budskapets første tid, er like viktige i dag, og de bør studeres like samvittighetsfullt nå som den gang. Det finnes noen som aldri har fulgt det lys vi har fått om kostspørsmålet. Men nå er tiden da lyset ikke må stå under en skjeppe, men stå slik at det skinner med klare, lyse stråler.

Prinsippene om et sunt levesett betyr en hel del for den enkelte av oss og hele vårt folk. . . .

Alle blir nå undersøkt og prøvd. Vi er blitt døpt til Kristus, og hvis vi gjør vår del ved å gi avkall på alt som kan trekke oss ned og gjøre oss til noe vi ikke burde være, vil vi få styrke og kraft slik at vi kan vokse opp til Kristus som er menighetens hode, og vi skal få del i Guds frelse.

Bare når vi ser fornuftig på helseprinsippene, kan vi våkne opp og se de onde følgene av et upassende kosthold. De som har forstått at de har vært bundet av dårlige vaner og har hatt mot nok til å bryte med dem, vil finne at helsereformen krever både kamp og utholdenhet. Men når den naturlige smakssans får rettlede oss, vil vi oppdage at mat som vi før betraktet for å være god, kanskje er den egentlige årsak til dyspepsi og andre sykdommer.

Reformatorer i forreste linje
(1909) 9T 158
25. Syvendedags-adventistene forvalter viktige sannheter. For over 40 år siden ga Herren oss særskilt lys om helsereformen, men hvordan vandrer vi i dette lyset? Hvor mange har ikke nektet å leve i harmoni med Guds råd! Som et folk burde vi gå fremover i forhold til det lys vi får. Det er vår plikt å forstå helsereformenå prinsipper og respektere dem. I spørsmålet om måtehold burde vi være foran alle andre mennesker. Men det finnes velutdannede medlemmer av menigheten, og endog predikanter, som har liten respekt for det lys som Gud har gitt oss i denne sak. De spiser slik som det behager dem, og de arbeider slik som de finner for godt.

Men lærere og ledere i adventbevegelsen burde stå på Bibelens faste grunn i spørsmålet om helsereformen, og de burde gi et klart vitnesbyrd til dem som tror at vi lever i de siste dager av denne jords historie. Det må trekkes en tydelig skillelinje mellom dem som tjener Gud, og dem som tjener seg selv.

(1867) 1T 487
26. Skal vi som "venter på det salige håp og åpenbarelsen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, han som ga seg selv for oss for å forløse oss fra all urettferdighet og rense seg selv et eiendomsfolk, nidkjært til gode gjerninger", komme baketter vår tids religiøse ledere som ikke tror på vår frelsers snare komme? Det særskilte "eiendomsfolk som han har renset for seg selv, forat de skal bli forvandlet uten å smal," døden, burde ikke være etternølere når det gjelder gode gjerninger. I våre anstrengelser for å "rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjøreIse i gudsfrykt", burde vi være så langt foran alle andre grupper av mennesker på jorden, som vår bekjennelse er høyere enn alle andres.

Helsereformen og bønn for syke
(1909) 9T 164, 165
27. For å kunne bli renset og fortsatt væte rene må syvendedagsadventistene ha Den Hellige Ånd i sitt hjerte og i sitt hjem. Herren har undervist meg om at når Istael i dag ydmyker seg for ham og renser sjelens tempel fra all besmittelse, vil han høre deres bønner når de ber for syke, og han vil velsigne dem i å gjøre bruk av hans legemidler mot sykdom. Når det menneskelige redskap i tro gjør alt hva det kan for å bekjempe sykdom, og når vi bruker de enkle behandlingsmetodene som Gud har undervist oss om, vil våre bestrebelser bli velsignet av ham.

Hvis Guds folk etter å ha fått så stort lys likevel kjæler for dårlige vaner, føyer selvet og nekter å rette på det som er forkjært, vil de uten tvil måtte ta følgene av sine overtredelser. Hvis de for enhver pris har bestemt seg for å tilfredsstille en forvent appetitt, vil Gud ikke redde dem på en mirakuløs måte fra følgene av deres ulydighet. "I pine skal I komme til å ligge." Es. 50, 11.

De som velger å være dumdristige, vil kanskje si: "Herren har helbredet meg, og jeg behøver ikke å innskrenke mitt kosthåld. Jeg kan spise og drikke som jeg vile Men de som tenker slik, skal snart komme til å trenge Guds helbredende kraft til kropp og sjel. Men fordi Gud i sin nåde har helbredet deg, må du ikke tenke at du kan følge verdens lyster og føye selvet. Du bør gjøre det som Jesus befalte: "Gå bort, og synd ikke mer." Joh. 8, 11. Appetitten må ikke bli din gud.

(1867)1T 560,561
28. Heisereformen er en gren av det spesielle arbeid som Gud gjør til beste for sitt folk. . . .

Jeg så at grunnen til at Gud ikke hører sine tjeneres bønner for de syke iblant oss på en mer fullstendig måte enn tilfellet er, skyldes at han ikke ville bli forherliget ved å gjøre dette, så lenge de krenker heisens lover. Jeg så også at hans hensikt var at helsereformen og helseinstitusjoner skulle berede veien, slik at troens bønn for de syke skulle bli fullstendig oppfylt. Tro og gode gjerninger bør gå hånd i hånd i å hjelpe de lidende iblant oss, og i å gjøre dem skikket til å forherlige Gud her i verden og bli frelst når Kristus kommer igjen.

(1864) Sp.Gifts IV, 144, 145
29. Mange venter at Gud skal bevare dem fra sykdom, bare fordi de har bedt ham om det. Men Gud ga ikke akt på deres bønner fordi deres tro ikke var gjort fullkommen ved gjerninger. Gud vil ikke gjøre et mirakel for å bevare dem fra sykdom, når åe ikke tar vare på seg selv, men stadig krenker helsens lover uten å gjøre noen anstrengelser for å forebygge sykdom. Men når vi gjør alt vi kan fra vår side for å bevare helsen, kan vi vente at de velsIgnende resultater vil følge, og vi kan be Gud i tro om å velsigne våre anstrengelser for å bevare helsen. Han vil gi oss det vi ber om, hvis hans navn kan bli forherliget ved det. Men alle må forstå at de har et arbeid som skal gjøres. Gud vil ikke på en mirakuløs måte bevare helsen for dem som velger å følge en kurs som sikkert fører til sykdom og det gjør de ved å ignorere helselovene.

De som vil tilfredsstille sin appetitt, og må lide for sin grådighet, og så griper til medisiner for å lindre smertene, kan være temmelig sikre på at Gud ikke vil gripe inn for å redde deres helse og liv, som de så hensynsløst har satt på spill. Årsakene har fatt sine naturlige følåer. Som en siste utvei prøver mange å følge Guds ords rad .om å be menighetens eldste holde forbønn for dem for at de kan gjenvinne helsen. Men Gud kan ikke svare på slike bønner, for hå vet at hvis de ble helbredet, ville de igjen ofre sin helse på appetittens usunne alter.

En lærdom fra Israels erfaring
(1909) 9T 165
30. Herren såndte sitt ord til Israel fordum og sa at hvis de ville holde seg nær til ham, og ville følge hans bud, så ville han bevare dem fra alle de sjukdommer som han hadde sendt over egypterne. Dette løftet ble gitt på betingelse av at de var lydige. Hvis Israel hadde fulgt den undervisning som Gud ga dem og dermed dratt fordel av sine fortrinn, ville de ha vært et eksempel for hele verden på god helse og velstand. Det gamle Israel fylte ikke de betingelser som Gud hadde stilt, og følgelig fikk de ikke de velsignelsene som de kunne ha fått. Men i Josef og David, i Moses og Elias og mange åndre hadde de edle eksempler på resultatene av å følge de sanne livsprinsipper. En lignende trofasthet i dag vil bringe de samme resultater.

Følgende oppmuntring er skrevet til oss: "I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, forat I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfullelys."å.Pet.2,9.

(1905) M.H. 283
31. Hvis det gamle Israel hadde gitt akt på den undervisning de fikk, og høstet fordel av sine fottrinn, ville de ha vært et skoleeksempel for verden i god helse og fremgang. Hvis de som et folk hadde levd etter Guds plan, ville de ha blitt bevart for de sykdommer som plaget andre folk. Fremfor alle andre folk knnne de ha gledet seg over fysisk styrke og intellektuell kraft.

De kristnes løp
(1890) C.T.B.H. 25
32. "Vet I ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare en får prisen? Løp da således, forat I kan vinne den! Hver den som er med i veddekamp er avholdende i alt hine for å få en forgjengelig krans, men vi en åforgjengelig." 1 Kor. 9, 24. 25.

Av disse versene ser vi hvilke gode resultater som kan oppnås ved selvkontroll og avholdenhet. De forskjellige kampleker som de gamle grekere holdt til ære for sine guder, bruker apostelen Paulus som et bilde på de kristnes åndelige kamp og den seierspris de kan vinne. De som tok del i disse lekene, måtte gå igjennom et meget hardt treningsprogram. Enhver ettergivenhet eller nytelse som kunne tenkes å svekke deres fysiske krefter, var forbudt. Over dådighet i mat og vin var forbudt. Det var nødvendig for å kunne utvikle fysisk kraft, tapperhet og heltemot.

Prisen som de kjempet så hardt for å vinne, var bare en for gjengelig krans, som de ble æret med under tilskuernes veldige jubelrop. Denne prisen ble betraktet som den høyeste ære men nesker kunne oppnå. Men når disse atletene kunne vise så stor ut holdenhet og så stor selvforsakelse bare for å vinne en slik verdiløs pris, som bare en i beste fall kunne vinne, hvor meget større offer burde ikke vi bringe, og hvor meget mer villige burde ikke vi være til å tåle selvforsakelse for å vinne en uforgjengelig krone og et evig liv!

Vi har en oppgave som må gjøres - en krevende oppgave. Alle våre vaner, sanser og tilbøyeligheter må bli utviklet i harmoni med livets og helsens lover. Ved å gjøre dette kan vi oppnå å være i god fysisk form og samtidig ha en klar hjerne, slik at vi kan skjelne mellom ondt og godt.

Daniels eksempel
(1890) C.T.B.H. 25-28
33. For å kunne få den rette forståelsen av spørsmålet om av hold, må vi betrakte det fra Bibelens synspunkt. Ingen andre steder kan vi finne et mer rikt og slående eksempel på sant avhold og de velsignelset som følger med det, enn i historien om profeten Daniel og hans hebraiske venner ved hoffet i Babylon. . . .

Gud lønner alltid den som står fast på det som er rett og sant. Den mest lovende ungdom fra alle land som var undertvunget av den store erobreren, var samlet og ført til Babylon. Men i denne flokken sto de hebraiske fangene som de absolutt beste. Deres høyreiste skikkelse, faste atletiske gange, deres vakre ansikt og skarpe sanser og deres rene ånde - alt dette var vitnesbyrd om gode vaner. Dette er et adelsmerke som naturen skjenker dem som er lydige mot dens lover.

Historien om Daniel og hans kamerater er blitt nedskrevet i det inspirerte ord for å være til lærdom for ungdommen i alle etter åø!gende tidåaldrer. Hva menn har utrettet før, kan menn gjøre Ig1en. Sto disse unge hehreerne faste og urokkelige under store fristelser, og ga de et tydelige vitnesbyrd om sant avhold? De unge i dag kan gi et lignende vitnesbyrd.

Vi gjør vel i å tenke grundig over den lærdom som vi kan få av denne historien. Den store fare i dag er ikke at vi har for lite men tvert imot at vi har overflod. Vi er stadig fristet til å nyte i ovårmål. De som vil bevare sine evner og sine krefter uskadd til tjeneste for Gud, må vise strengt måtehold i nytelsen av Guds rike gaver, og dernest være totalt avholdende fra alle skadelige eller nedbrytende nytelser.

Den unge slekt i vår tid er omringet av tillokkelser som er betegnet til å skulle friste appetitten. Især i våre store byer blir alle slags former for nytelse gjort innbydende og lett tilgjengelige. De som avslår å la åeg "besmitte", slik som Daniel gjorde, vil høste rike frukter av Sin forsakelse. De vil tilegne seg større fysisk mot standskraft og utholdenhet enn andre, og derved ha en reserve av energi som då kan ta av i en krevende og vanskelig situasjon.

Riktige fysiske vaner gir mental overlegenhet. Intelligens, fysisk styrke og et langt liv er avhengig av uforanderlige lover. Det er ikke noe sjansespill eller noen tilfeldighet i denne sak. Naturens Gud vil ikke gripe inn for å bevare menneskene fra følgene av å ha krenket naturens lovar. Det er atskillig ekte sannhet i ordspråket som sier: "Enhver er sin egen lykkes smed." Selv om foreldrene nok er ansvarlige for sine sønners og døtres karakterutvikling, utdannelse og oppdragelse, er det likevel sant at vår stilling og vår brukbarhet I verden for en meget stor del avhenger av våre egne beslutninger og handlinger. Daniel og hans medbrødre hadde fordelen av å ha fått en korrekt oppdragelse og utdannelse i sine tidlige ungdomsår. Men disse fordelene alene kunne ikke ha gjort dem til det de ble. Tiden kom da de måtte handle selvstendig og da ble deres fremtid avhengig av den kurs som de selv hadde valgt. Da prøven kom, besluttet de å være tro mot den undervisning som de hådde fått i sin barndom. Herrens frykt, som er begynnelsen til visdom, var selve grunnvollen til deres storhet. Guds Ånd styrket alle gode hensikter og edle beslutninger.

R. & H., 25. jan. 1881
34. De unge menn [Daniel, Hananja, Misael og Asarja] som gjennomgikk denne utdannelsen, fikk ikke bare adgang til det kongelige palass. Det ble bestemt at de skulle spise den mat og drikke den vin som kom fra kongens bord. Da kongen bestemte dette, månte han å vise dem en stor ære og samtidig gi dem den beste fysiske og mentale utdannelse som var mulig for dem å oppnå. Blant de. kjøttretter som ble satt frem for kongen, var svinekjøtt og annet kjøtt som var forhudt å spise ifølge Moseloven, og hebreerne hadde fått utttykkelig befaling om ikke å spise kjøtt av urene dyr. I denne sak ble Daniel satt på en meget hard prøve. Skulle han holde fast ved fedrenes undervisning om mat og drikke, og dermed fornærme kongen? Da ville han sannsynligvis ikke bare miste sin stilling, men også sitt liv. Eller skulle han overse Guds bud og åermed beholde kongens gunst, og på den måten sikre seg store intellektuelle fortrinn og de mest strålende verdslige utsikter for sin fremtid?

Daniel tok ikke lang betenkningstid. Han bestemte seg for å stå fast på sine gode prinsipper, og så ta de følger som måtte komme. "Men Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med kongens kostelige mat og med den vin han drakk."

Det finnes i dag mange bekjennende kristne som vil mene at Daniel var altfor samvittighetsfull, og at han var både trangsynt og skinnhellig. De synes at spørsmålet om mat og drikke var av altfor liten betydning til at han behøvde å innta et slikt farefullt standpunkt, som sannsynligvis ville tvinge ham til å gi avkall på alle Jordiske fortrinn. Men de som resonnerer på denne måten vil på dommens dag finne ut at de dessverre har oversett Gud; uttrykkelige befaling og satt opp sine egne meninger som standard for hva som er rett eller galt. De vil finne at det som for dem syntes å være av ringe betydning, ikke ser slik ut i Guds øyne. Guds befalinger må utføres i hellig lydighet. De som aksepterer og lyder ett av Guds bud, fordi det passer dem å gjøre det, men samtidig forkaster et annet bud, fordi det betyr et offer for dem å holde det, senker standarden for det som er rett, og ved sitt eksempel leder de andre til å betrakte Gud;, hellige lov på en lettsindig måte. Et "sa sier Herren" bør være var regel og rettesnor i alle ting. . . .

Daniels karakter fremstilles for verden som et slående eksempel på hva Guds nåde kan gjøre for mennesker som av naturen er falne og som er fordervet av synden. Historien om Daniels selvfornektende liv er en oppmuntring for menneskeheten. Fra Daniels eksempel kan vi hente styrke til å stå imot fristelsene og i ydmykhet stå urokkelig fast på det som er rett, selv under de største fristelser.

Daniel kunne kanskje ha funnet en rimelig unnskyldning for å avvike fra sine strenge prinsipper og vaner. Men Guds bifall var kjærere for ham enn å stå i gunst hos den mektigste joreliske hersker - ja, kjærere enn selve livet. Da Daniel ved sin høflige ferd hadde vunnet velvilje hos den embetsmannen som hadde tilsyn med de hebraiske guttene, ba han om at han og vennene hans måtte bli fritatt for å spise kongens mat og drikke hans vin. Men embetsmannen fryktet for at hvis han føyde dem i dette, ville han pådra seg kongens vrede og derved sette sitt eget liv i fare. Liksom mange i våre dager, trodde han at en enkel kost ville gjøre disse unge menn bleke og sykelige av utseende og mindreverelige i muskelkraft, og at kongens kostelige mat ville gjøre dem rødkinnet og vakre og gi dem rikelig av fysisk kraft.2Daniel foreslo at saken måtte bli avgjort etter en prøvetid på ti dager, og de hebtaiske guttene fikk tillatelse til å spise bare enkel kost i denne korte prøvetiden, mens deres øvrige kamerater fortsatte å spise av kongens lekre retter. Deres søknad ble til sist innvilget, og da var Daniel sikker på at han hadde vunnet saken. Selv om Daniel den gang bare var en ung mann, hadde han likevel lagt merke til at både den fysiske og den mentale helse tar skade av overdreven nytelse av vin og lekre retter.

Da de ti dagene var til ende, ble resultatet av prøven helt motsatt av det som embetsmannen hadde ventet. De guttene som hadde vist måtehold i sine spisevaner, viste seg å være i atskillig bedre form enn kameratene som hadde spist av kongens kostelige mat.

Daniel og hans medbrødre hadde ikke bare et vakrere utseende enn kameratene som hadde spist ved kongens bord, men de overgikk dem i intelligens og fysisk kraft. Som en følge av det heldige utfall av prøven fikk Daniel og hans medbrødre tillatelse til å fortsette med sin enkle kost i hele skoletiden, mens de utdannet seg til å bære ansvar i riket.

Herren så med bifall på de unge hebreeres fasthet og selvforsakelse, og hans velsignelse fulgte dem. "Gud ga elisse fire guttene kunnskap og forstand på alle slags skrift og visdom, og Daniel skjønte seg på alle slags syner og drømmer." Da de tre års læretid var slutt, ville kongen prøve guttenes kunnskaper og ferdigheter, og det viste seg at "det fantes ikke blant alle de unge gutter noen som kunne måle seg med Daniel, Hananja, Misael og Asatja; så ble de da kongens tjenere. Og i enhver sak som krevde visdom og forstand, og som kongen spurte dem om, fant han at de ti ganger overgikk alle de tegnsutleggere og åndemanere som fantes i hele hans rike."

Dette er en interessant lærdom for alle, og spesielt for de unge. En streng lyelighet mot Guds kravet til gagn både for kropp og sjel. For å kunne nå den høyeste grad av moralsk mot og intellektuell dyktighåt er det nødvendig å søke visdom og styrke hos Gud, og dernest gjennomføre streng kontroll med alle våre vaner. I de erfaringer som Daniel og hans medbrødre fikk, har vi et godt eksempel på prinsippenes seier over fristelsen til å føye appetitten. Dette viser at religiøse prinsipper kan hjelpe de unge til å seire over kjødets lyster, og inspirere dem til å være trofaste mot Guds befalinger, selv om det betyr et stort offer for dem.

Ikke rede for det høye rop
(1867) IT 486, 487
35. Det ble vist meg at helsereformen er en del av den tredje engels budskap, og den er like nøye knyttet til budskapet som armen og hånden er festet til vårt legeme. Jeg så at vi som et folk må gjøre et fremstøt i dette store atbeid. Predikantene og folket må arbeide sammen. Guds foik er ikke forberedt for den tredje engels høye rop. Vi har et arbeid å gjøre for oss selv, og vi må ikke overlate det til Gud og vente at han skal gjøre det for oss. Gud har overlatt dette arbeidet til oss, og det er et arbeid som den enkelte av oss må gjøre selv. Den ene, kan ikke gjøre det for den andre. "Ettersom vi da har disse løfter, mine elskede, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt!" Fråtseri er en meget alminnelig synd i vår tid. En gråelig appetitt gjør både menn og kvinner til slaver. Den formørker deres åndsevner og avstumper de moralske begreper i en slik grad at de ikke verdsetter Guds ords helige og opphøyde sannheter. De lavere tilbøyelighetene har fått makten over både menn og kvinner.

Guds folk må kjenne seg selv for å kunne bli rede til forvandlingen. Vi må forstå at det er nødvenelig for oss å kunne si om vårt fysiske legeme liksom salmisten fordum: "Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis." Appetitten må alltid være underordnet moralen og forstanden. Legemet må være forstandens tjener, og ikke omvendt.

Forberedelse for Åndens utgytelse
(1867) IT 619
36. Gud krever at hans folk skal rense seg fra all urenhet på kjød og ånd og fullende sin helliggjørelse i gudsfrykt. Alle som er likegyldige og unndrar seg fra dette arbeidet, idet de håper at Herren skal gjøre for dem det han venter at de skal gjøre selv, vil bli funnet å være mangelfulle når de saktmodige, som har utført Guds befalinger, blir skjult på Herrens vredes dag.

Det ble vist meg at hvis Guds folk ikke gjør noen anstrengelser selv, men bare sitter og venter på at Åndens utgytelse skal komme over dem og fjerne deres mangler og rette på deres feil, vil de bli skuffet. Hvis de stoler på at de skal bli renset på denne måten fra sin urenhet på kjød og ånd for å bli skikket til å ta del i den tredje engels høye rop, vil de sikkert bli funnet å være uskikket til det. Åndens vederkvegelse eller Guds kraft kommer bare over dem som har forberedt seg til det ved å gjøre det arbeid som Gud har befalt dem å gjøre - nemlig å rense seg selv fra all urenhet på kjød og ånd og fullende sin helliggjørelse i gudsfrykt.

En appell til dem som nøler
(R. & H., 27. mai 1902) C.H. 578, 579
37. Uvillighet til å følge sunne prinsipper har plettet Guds folks historie. En uavbrutt utglidning i helsereformen har gjort seg gjeldende, og følgen er at Gud er blitt vanæret ved at de har vist en stor mangel på åndelighet. Vi har støtt på hindringer som kunne ha vært unngått, om bare Guds foll, hadde vandret i lyset.

Skal vi som har hatt slike srore anledninger, tillate at verdens mennesker går foran oss i helsereform? Skal vi svekke vårt sinn og misbruke våre talenter ved forkjærte spisevaner? Skal vi overtre Guds hellige lov ved å følge våre selviske tilbøyeligheter? Skal denne inkonsekvens bli et ordspråk? Skal vi leve så ukristelig at Frelseren vil skamme seg over å kalle oss sine brødre?

Skal vi ikke heller gjøre det helsemisjonsarbeidet som i virkeligheten er evangeliet i praksis, og så leve på en slik måte at Guds fred kan råde i våre hjerter? Skal vi ikke fjerne enhver snublesten fra de vantros føtter, og stadig huske på hva vi som bekjennende kristne skylder å gjøre? Det er bedre å gi opp kristennavnet enn å bekjenne seg som kristen og samtidig føye en appetitt som styrker vanhellige lidenskaper.

Gud kaller hvert eneste menighetsmedlem til å hellige sitt liv uten forbehold til Herrens tjeneste. Han ønsker en avgjørende reformasjon. Hele skapningen sukker under forbannelsen. Guds folk må stille seg slik at de kan vokse i nåde, og bli helliggjort i legeme, sjel og ånd gjennom sannheten. Når de slutter med alle helsenedbrytende nytelser, vil de få en klarere forståelse av hva sann gudsfrykt er. Da vil de se en vidunderlig forandring i sin religiøse erfaring.

Alle blir prøvd
R. & H., 10. feb. 1910
38. Det er av stor betydning at hver enkelt av oss gjør sin del, og at vi har en klar forståelse av hva vi bør spise og drikke, og hvordan vi må leve for å bevare helsen. Alle blir prøvd for å vise om de vil følge helsereformens prinsipper, eller om de velger å føye selvet.

Ingen må tro at han kan gjøre som han selv vil i spørsmålet om mat. Overfor alle som sitter til bords sammen med deg, bør du vise at du følger de samme prinsipper i spisevaner som i alle andre ting, nemlig at Gud må bli æret ved det. Du kan ikke ha råd til å gjøre noe annet, for du skal danne en karakter som passer for det fremtidige, evige liv. Et stort ansvar hviler på hver eneste menneskesjel. La oss erkjenne dette ansvar og bære det modig i Herrens navn.

Til alle som er fristet til å følge appetittens krav, vil jeg si: Gi ikke etter for fristelsen, og hold deg innenfor rammen av sunn mat! Du kan øve deg opp til å like surm mat. Herren hjelper dem som forsøker å hjelpe seg selv, Hvis noen ikke vil ha det bryderi å gjøre det som er Guds vilje og ønske, hvordan kan de da vente at Gud vil samarbeide med dem? La oss gjøre vår del, idet vi arbeider på vår frelse med frykt og beven - med frykt og beven for at vi ikke skal gjøre feil i behandlingen av vårt legeme, som vi er for pliktet overfor Gud til å holde i så god form som mulig.

Sann helsereform er hjertereform
(1896) Special Testimonies, Serie A, nr. 9, s. 54
39. De som vil arbeide i Guds verk, må ikke søke en verdslig tilfredsstillelse av selviske lyster. Legene i våre institusjoner må være fylt av helsereformens levende prinsipper. Et menneske vil aldri kunne vise sant måtehold med mindre Kristi nåde er et varig prinsipp i hjertet. Alle løfter i verden kan ikke gjøre deg eller din hustru til helsereformatorer. Innskrenkninger i kostholdet er ikke nok til å helbrede din sykelige appetitt. Bror og søster, . . . dere vil ikke kunne praktisere helsereformen i alle ting før deres hjerte er omdannet ved Guds nåde.

Omstendighetene kan ikke gjøre reformer. Kristendommen krever en forandring av hjertet. Det verk som Kristus gjør i hjertet, vil bli utført under kommando av en forstand som er omvendt. Planen om å begynne utenfra og så prøve å arbeide innover, har aldri lykkes, og den vil alltid slå feil. Guds plan med deg er å begynne ved roten av alle vanskelighetene - i hjertet. Og så vil rettferdighetens prinsipper komme fra hjertet. Reformasjonen må skje så vel utvendig som innvendig.

Brev 3, 1884
40. De som heiser flagget så høyt de kan, etter Guds befaling og etter det lys Gud har gitt dem gjennom sitt ord og gjennom Åndens vitnesbyrd, vil ikke bryte med sine prinsipper for å føye sine venners eller slektningers ønske, enten de nå er bare noen få eller en hel flokk som lever i strid med Guds vise ordning. Hvis vi handler etter prinsipper i denne sak, og hvis vi har bestemte regler for vårt kosthold, og som kristne forsøker å oppdra vår smak etter Guds plan, vil vi øve en innflytelse som Gud vil se med velbehag på. Men spørsmålet er: Et vi villige til å være sanne helsereformatorer?

Et spørsmål av grunnleggende betydning
(1909) 9T 153-156
41. Jeg har fått i oppdrag å bære frem et budskap til hele vårt folk om helseteformen, for mange er falt fra sin tidligete lydighet mot helserefotmens prinsipper.

Guds hensikt for sine barn er at de skal vokse opp til fullvoksne menn og kvinner i Kristus. For å kunne oppnå dette må de gjøre riktig bruk av alle sinnets, sjelens og legemets krefter. De har ikke råd til å kaste bort hverken mental eller fysisk ktaft.

Men spørsmålet om hvordan man kan bevate helsen, er av grunnleggende betydning. Når vi studerer dette spørsmålet under sann gudsfrykt, vil vi se at det et best både for vår fysiske og åndelige vekst å praktisere enkelhet i kostholdet. La oss studere dette spørsmålet tålmodig. Vi trenger kunnskap og innsikt fot å kunne handle fornuftig i denne sak. Naturens lover er ikke til for å ignoreres, men for å respekteres.

De som har mottatt undervisning om de skadelige følget av å nyte kjøttmat, te, kaffe og fete retter, og som kjenner følgene av usunn tilberedelse av maten, og etter denne undervisningen har bestemt seg for å gjøre en pakt med Gud om offer, kan ikke lenget fortsette med å føye appetitten eller spise mat som de vet er usunn.

Gud krever at vår appetitt skal renses, og at vi skal praktisere selvforsakelse når det gjelder mat som ikke er god for oss. Dette er et verk som må gjøres før Guds folk kan stå frem for Gud som et fullkomment folk.

Levningen av Guds folk må være et omvendt folk. Forkynnelsen av dette budskapet må resultere i at sjeler blir omvendt og helliggjort. Vi må føle Guds Ånds kraft i denne bevegelsen. Dette er et vidunderlig, klart budskap. Det betyr alt for den som tat imot det, og det må forkynnes med høy røst. Vi må ha en sann, vedvarende tro, forat dette budskapet kan gå fremover med stadig økende betydning helt til tidens ende.

Det finnes noen bekjennende troende som tar imot visse deler av vitnesbyrdene som et budskap fra Gud, men samtidig forkaster de andre deler som fordømmer de friheter som de elsker. Men slike personer handler i strid med det som er til gagn både for dem selv og for menigheten. Det er meget viktig at vi vandrer i lyset, mens vi har lyset. De som sier at de tror på helsereformen, og likevel arbeider imot dens prinsipper i det daglige, praktiske liv, skader sin egen sjel og etterlater et galt inntrykk i både troende og vantro menneskers sinn.

Et stort ansvar hviler på dem som kjenner sannheten, fordi deres gjerninger må stemme med deres tro. Deres liv må luttes og helliges, og de må bli rede for det verk som må fullføres i hast i disse siste dager mens budskapet lyder. De har hverken tid eller kraft å ofre på tilfredsstillelse av appetitten. Følgende ord burde lyde med fornyet alvor for oss i dag: "Så fatt da et annet sinn og vend om, forat eders synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn." Åp. gj. 3, 19. Det finnes iblant oss mange som står tilbake i åndelighet, og med mindre de gjennomgår en grundig omvendelse, vil de uten tvil gå fortapt. Kan du ha råd til å løpe en slik risiko?

Kristi kraft alene kan frembringe den forandring i hjerte og sinn som alle må ha som ønsker å få del med ham i det nye liv i himmelens rike. "Uten at noen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike." Joh. 3, 3. Den religion som kommer fra Gud, er den eneste religion som kan lede til Gud. For å kunne tjene ham rett, må vi bli født av Guds Ånd. Dette villede til påpasselighet. Det vil rense hjertet og fornye sinnet, og det vil gi oss en ny evne til å kjenne og elske Gud. Det vil gi oss en villig lydighet mot alle hans befalinger. Dette er sann gudsdyrkelse.

En samlet front
Brev 48, 1902
42. Vi er blitt pålagt arbeidet med å forkynne helsereformen. Herren ønsker at hans folk skal være et enig folk. Vi skal vite at vi ikke må forlate den stilling som Gud i de siste 30 år har bedt oss om å holde. Vi må vokte oss for å stille oss i opposisjon til helse reformen. Den vil gjøre fremgang, for den er Herrens middel til å lindre lidelse i verden og til å rense hans folk.

Vær fotsiktig så du ikke inntar en holdning som kan bli årsak til splittelse. Min bror, selv om du nå finner at du ikke vil ta imot de velsignelser som følger med helsereformens prinsipper, hverken for deg selv eller for din familie, så må du ikke skade andre ved å stå imot det lys som Gud har gitt oss i denne sak.

[Spcielle Vitnesbyrd, serie A, nr. 7, s. 40] C.H. 561, 562
43. Herren har gitt sitt folk et budskap om helsereformen. Dette lys har nå strålt over deres vei i 30 år. Herren kan ikke støtte sine tjenere når de inntar en holdning som er i direkte strid med budskapet. Herren er misfornøyd når hans tjenere handler i strid med budskapet i denne sak. Han har gitt oss helsereformen for at vi skal bringe den til andre. Kan han være tilfreds når halvdelen av arbeiderne på et sted lærer at helsereformens prinsipper er like nøye forbundet med den tredje engels budskap, som armen er forbundet med kroppen - og den annen halvdel av arbeiderstaben viser i lære og praksis at de er bitre motstandere av helsereformen? Gud betrakter dette som en synd. . . .

Ingenting er mer nedslående for Herrens vektere enn å samarbeide med dem som har gode sjelsevner, og som forstår grunnene for vår tro, og likevel i lære og eksempel viser likegyldighet overfor moralske forpliktelser.

Det lys som Gud har gitt om helsereformen, kan ikke behandles på en likegyldig måte uten at det vil skade dem som forsøker å gjøre dette. Og ingen arbeider kan vente å få fremgang i sitt arbeid for Gud så lenge han ved lære og eksempel handler i strid med det lyset som Gud har sendt.

(1867) IT 618
44. Det er viktig at predikantene underviser menighetene i å vise måtehold. De må fremholde hvilken rolle mat og drikke, arbeid, hvile og klær spiller for å bevare helsen. Alle som tror sannheten for disse siste dager, hat noe å gjøre i denne viktige sak. Der angår arbeiderne, og Gud krever av dem at de skal vokse opp og bli interessert i denne reformen. Herren vil ikke være tilfreds med deres holdning hvis de viser likegyldighet i denne sak.

Å snuble over velsignelsen
(1867) IT 546
45. Engelen sa: "Avstå fra de kjødelige lyster som strider mot sjelen." Dere har snublet over helsereformen. Dere synes at den er et unødvendig tillegg til sannheten. Men det er ikke tilfelle. Den er en del av sannheten, Her er en oppgave som ligger foran dere, og den vil etter hvert bli mer prøvende enn noen annen oppgave dere har fått. Mens dere nøler og er tilbakeholdne, går dere glipp av de velsignelser som det er deres forrett å oppnå, og dere lider et stort tap. Dere snubler over nettopp de velsignelser som himmelen har lagt i deres vei, forat det skal bli mindre vanskelig for dere å gjøre fremgang. Satan har fremstilt denne sak for dere i det mest uheldige lys, forat dere skulle kjempe imot det som ville ha vist seg å være til den største velsignelse for dere, og som kunne ha vært til gagn så vel for deres fysiske som deres åndelige helse.

Tenk på dommen
Brev 135, 1902
46. Herren kaller på frivillige som vil slutte seg til hans hær. Sykelige menn og kvinner trenger å bli helsereformatorer. Gud vil samarbeide med sine barn for å styrke deres helse, hvis de er forsiktige med hva de spiser, og ikke utsetter maven for unødig belastning. Han har i sin nådige omsorg gjort naturens vei sikker og trygg, og den er bred nok for alle som vandrer på den. Til vårt livsopphold har han gitt oss jordens helsebringende produkter.

Den som ikke vil akte på den undervisning som Gud har gitt i sitt ord og i sitt skaperverk, og som ikke vil lyde Guds befalinger, vil høste bitre erfaringer. Den ulydige vil bli en sykelig kristen. Hans åndelige erfaringer et svake. Han lever nok, men hans liv er uten skjønnhet. Han kaster bort den kostelige nådetiden.

Mange har gjort stor skade på sitt legeme ved å ringeakte livets lover, og de vil kanskje aldri overvinne virkningene av sine forsømmelser. Men likevel kan de angre og bli omvendt. Menneskene har forsøkt å være visere enn Gud, og dermed er de blitt en lov for seg selv. Men Gud kaller på oss og ber oss om å lytte ril hans krav, og ikke lenger vanære ham med å forkrøple våre fysiske, mentale og åndelige evner. Altfor tidlig forfall og død er følgen av å vandre bort fra Gud og følge verdens veier. Den som dyrker selvet, må bære straffen for sine gjerninger. I dommen vil vi få se hvor alvorlig Gud betrakter overtredelsen av heisens lover.

Når vi så tar et tilbakeblikk på våre erfaringer, vil vi se hvilken lunnskap om Gud vi kunne ha mottatt, og hvilken edel karakter vi kunne ha dannet, om vi hadde gjort Bibelen til vår rådgiver.

Herren venter at hans barn skal bli vise og forstandige. Når vi :nå ser den elendighet, misdannelse og sykdom som er kommet over menneskene som en følge av uvitenhet om passende helsepleie, hvordan kan vi da la være å gi dem en advarsel? Jesus har sagt at slik som det var i Noahs dager, da jorden var fylt av vold og fordervet av forbrytelser, slik skal det bli når Menneskesønnen kommer igjen. Gud har gitt oss stort lys, og hvis vi vandrer i lyset, skal vi få se hans frelse.

Det trenges avgjørende forandringer. Det er nå tid for oss til å ydmyke vårt stolte, egenrådige hjerte og søke Herren mens han ennå er å finne. Som et folk behøver vi å ydmyke vårt hjerte overfor Gud. Selvmotsigelsens merker er synlige i vår virksomhet.

Herren kaller på oss og ber oss om å stille oss i rekken. Dagen er nesten til ende, og natten nærmer seg. Guds straffedommer faller allerede både over land og over hav. Vi vil ikke få noen ny prøve tid. Vi har ikke tid til å gjøre feiltrinn. La oss alle sammen takke Gud fordi vi ennå har anledning til å danne en karakter for det fremtidige, evige liv.

neste kapitel