(92)Nedarvet forfall
[C.T.E.H.7-11] (1890) C.H. 19-23
194. Mennesket kom fra Skaperens hånd som et fullkomment vesen med en vakker skikkelse. Det faktum at mennesket har tålt det stadig økende trykk av sykdom og overtredelse i seks tusen år, viser klart hvilken stor motstandskraft mennesket er utrustet med. Til tross for at menneskene før syndflommen ga seg hemningsløst over til synd og utskeielser, gikk det likevel over to tusen år før følgene av å krenke naturens lover begynte å vise seg. Hvis Adam opprinnelig hadde vært utstyrt bare med den fysiske kraft som menneskene nå har, ville menneskeheten allerede ha vært utdødd. rett (92)I generasjon etter generasjon siden fallet har det vært en stadig tendens til forfall. Sykdom er gått over fra foreldre til barn i slekt etter slekt. Endog barn som ligger i vuggen, lider av sykdommer som skyldes foreldrenes synder. rett (92)Moses, som er den første historiker, har gitt: en omfattende beskrivelse av det sosiale og private liv i den tidligste tid av menneskenes historie. Men han nevner aldri noe om at barn var kommet til verden som blinde, døve, krøplinger eller åndssvake. Ikke en eneste gang nevner han at spedbarn, store barn eller unge mennesker døde en naturlig død. Om de første menneskenes levetid leser vi følgende: "Og alle Adams levedager ble ni hundre og tretti år; så døde han." "Og alle Sets dager ble ni hundre og tolv år, så døde han." 1 Mos. 5, 5. 8. Om Abraham sies det at han "døde i en god alderdom, gammel og mett av dager". 1 Mos. 25, 8. Det var så sjelden at en sønn døde før sin far, at en slik hendelse fikk særskilt omtale i Skriften: "Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, Ur i Kaldea". 1 Mos. 11, 28. De fleste av patriarkene fra Adam til Noah levde i nesten tusen år. Siden den tid har menneskenes levetid stadig avtatt. rett (93)Da Kristus kom til verden, var menneskeheten så degenerert at ikke bare gamle mennesker, men også middelaldrende og unge måtte transporteres langveis fra til Frelseren for å bli helbredet for sine mange sykdommer. Mange levde og arbeidet under et trykk av ubeskrivelig elendighet. rett (93)Følgene av en stadig krenkelse av naturens lover er lidelse og en for tidlig død, og menneskene har vært så lenge i denne sørgelige tilstand at de regner den for å være menneskehetens skjebnebestemte lodd. Men Gud skapte ikke menneskene med en slik svak konstitusjon. Denne tilstand er ikke Guds verk, men menneskenes eget. Det er en følge av å legge seg til dårlige og skadelige vaner, og ved å krenke naturens lover, som Gud har gitt for å verne om slektens eksistens. En stadig overtredelse av naturens lover er en fortsatt krenkelse av Guds lov. Hvis menneskene hadde vært lydige mot de ti bud og innrettet sitt liv etter budenes prinsipper, ville den forbannelsens bølge av sykdom som nå flommer over verden, aldri ha kommet. rett (93) "Eller vet I ikke at eders legeme er et tempel for Den Hellige Ånd, som bor i eder, og som I har fra Gud, og at I ikke hører eder selv til? For I er dyrt kjøpt. Ær da Gud i eders legeme". 1 Kor. 6,19.20. rett (93)Når menneskene lever slik at de øder sin livskraft til ingen nytte og derved omtåker sine forstandsevner, synder de mot Gud. De ærer ikke Gud i sitt legeme og sin ånd, som hører Gud til. rett (93)Men til tross for den vanære som menneskene har vist Gud, er de likevel omfattet av hans kjærlighet. Han har latt sitt lys skinne over dem, forat de skal kunne innse nødvendigheten av å innrette sitt liv etter naturens lover, for å kunne leve et harmonisk og fullkomment liv. Hvor viktig er det så ikke at menneskene vandrer i dette lyset, og at de bruker alle sine evner og krefter både i kropp og sinn til Guds ære! rett (93)Vi lever i en verden som står i opposisjon til rettferdighet, en ren karakter og spesielt til vekst i nåden. Rundt omkring oss ser vi korrupsjon og forfall, misdannelse og synd. Hvor helt motsatt er ikke alt dette til det verk som må fullføres i oss like før udødelighetens gave vil bli tildelt oss! Guds utvalgte må stå ubesmittet midt i den fordervelse som hersker omkring dem i disse siste dager. rett (94)De må ha et helliggjort legeme og en ren ånd. Hvis dette verk skal bli fullført, må vi straks ta fatt på det, og vi må gjøre det med det' største alvor og på en forstandig måte. Guds Ånd må få en fullstendig kontroll og innflytelse over alle våre handlinger. . . . rett (94)Menneskene har vanhelliget sjelens tempel, men Gud ber dem nå om å våkne opp og kjempe av all makt for å vinne tilbake sitt gudgitte menneskeverd. Ingenting uten Guds nåde kan overbevise og omvende menneskehjertet. Fra Gud alene kan de som er slaver av seder og skikker, få kraft til å bryte de lenker som binder dem. Det er umulig for mennesker å fremstille sitt legeme som et levende, Gud velbehagelig offer, så lenge de fortsatt følger vaner som virker nedbrytende både på de fysiske, mentale og moralske evner og krefter. Apostelen sier: "Skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne." Rom. 12,2. rett (94)Selvforskyldt uvitenhet om livets lover
(1872) 3T 140, 141
195. Den merkverdige mangel på prinsipper som kjennetegner denne slekt, og som kommer til syne ved forakten for livets og heisens lover, er i høy grad forbausende. Folk er uvitende om dette emnet til tross for at lyset skinner overalt omkring dem. Det viktigste spørsmålet for de fleste mennesker er dette: Hva skal jeg spise, hva skal jeg drikke, og hva skal jeg kle meg med? Til tross for alt som er sagt og skrevet om hvordan vi skal behandle vårt legeme, er appetitten fremdeles den store loven som styrer både menn og kvinner i alminnelighet. rett (94)De moralske evnene er svekket, fordi både menn og kvinner ikke vil leve i lydighet mot heisens lover og ikke vil gjøre dette til en petsonlig plikt. Foreldrene overlater sine egne, fordervede vaner til barna, og snikende sykdommer forderver blodet og svekker hjernen. De fleste mennesker fortsetter å være uvitende om legemets lover, og de føyer appetitten og lidenskapene på bekostning av forstanden og moralen. De syntes å foretrekke å være uvitende om følgene av å krenke naturens lover. De føyer en fordervet appetitt, og nyter giftstoffer som virker langsomt, men likevel forgifter blodet og forstyrrer nervesystemet. Følgene av dette er at de påfører seg sykdommer som knekker dem. Deres venner kaller det forsynets styrelse. Men dette er en forhånelse mot himmelen. De gjorde opprør mot naturens lover, og de måtte bære straffen for sine overtredelser. Lidelser og sykelighet rår overalt omkring oss, og spesielt blant barna. Hvilken veldig forskjell er det ikke mellom denne slekten og den som levde i de første to tusen år! rett (95)Sosiale følger av en ukontrollert appetitt
[C.T.B.H. 44. 45] (1890) C.H. 112
196. Naturen vil selv protestere mot alle overtredelser av livets lover. Den vil nok tåle misbruk så lenge den kan makte det, men til sist må gjengjeldelsen komme. Den rammer så vel de mentale som de fysiske organer. Og følgene av overtredelsene stanser ikke ved overtrederen selv. De vil også gjøre sin virkning på barna. På denne måten vil det onde gå videre fra generasjon til generasjon. rett (95)Ungdommen av i dag gir et varsel om hvordan fremtidens samfunn vil bli. Når vi ser på ungdommen, hvilket håp kan vi så ha for fremtiden? De fleste unge i dag et glade i fornøyelser og ser med uvilje på arbeidets plikter. De mangler moralsk mot til å fornekte selvet og til å følge pliktens krav. De har liten selvkontroll, og de blir opphisset og sinte så snart det gis den minste anledning til det. Svært mange i alle aldrer og stillinger mangler samvittighet og faste prinsipper. Og med sine vaner til lediggang og ødselbet kaster de seg ut i alle slags laster, inntil de forderver samfunnet, slik at det blir et nytt Sodoma. Hvis appetitten og lidenskapene sto under fornuftens og moralens kontroll, ville samfunnet se helt annerledes ut. Gud har aldri akseptert den nåværende sørgelige tilstand. Den er kommet som en følge av grove overtredelser av naturens lover. rett (95)Overtredelse av Åndens og naturens lover
(1898) D.A. 824
197. Til mange av de lidende som Jesus helbredet, sa han: "Synd ikke mer, forat ikke noe verre skal vederfares deg." Joh. 5, 14. På denne måten bekreftet Jesus at sykdom er eo følge av å overtre Guds lover, både naturens lover og de åndelige lover. Den store elendigheten som fyller verden i dag, ville ikke eksistert om menneskene hadde levd i harmoni med Skaperens plan. rett (96)Kristus var det gamle Israels leder og lærer, og han lærte dem at god helse er en belønning for lydighet mot Guds lover. Den store lege som helbredet de syke i Palestina, talte til folket fra en skystøtte og underviste dem om hva de burde gjøre, og hva Gud aktet å gjøre for dem. Han sa til dem: "Dersom du hører på Herren din Guds røst, og gjør det som er rett i hans øyne, og gir akt på hans bud, og holder alle hans forskrifter, da vil jeg ikke legge på deg noen av de sykdommene som jeg la på egypterne, for jeg er Herren, din lege." 2 Mos. 15,26. rett (96)Kristus ga Israels folk grundig undervisning om sunne livsvaner, og dernest ga han dem følgende forsikring: "Jeg vil holde sykdom borte fra deg." 2 Mos. 23, 25. Når de oppfylte de betingelsene som Gud hadde stilt, fikk de beviser for at hans løfter er sannhet: "Det fantes ikke en eneste svak person i deres stammer." Sal. 105, 37 (eng. overs.). rett (96)Denne undervisningen gjelder også oss. Det finnes betingelser som alle må oppfylle, hvis de vil bevare helsen. Alle burde skaffe seg opplysning om hva disse betingelsene går ur på. Gud er ikke tilfreds med at vi er uvitende om hans lover. Mange kjenner hverken naturens eller Åndens lover. Vi må samarbeide med Gud for ågjenreise både kroppens og sjelens helse. rett (96)Selvforskyldte lidelser
(1866) H. til L, kap. 3, s. 49
198. Ved sine forkjærte vaner har menneskene pådratt seg sykdommer av mange slag. De har ikke undersøkt hvordan de kan leve sunt og bevare helsen. Og deres overtredelser av helsens lover har ført dem ut i en meget beklagelig situasjon. Det er sjelden at folk finner frem til den egentlige årsaken til sine lidelser - nemlig sine egne, forkjærte livsvaner. De har spist for meget, og har gjort appetitten til sin gud. I alle sine vaner har de vist ringeakt for liv og helse. Og når de så ble rammet av sykdom, innbilte de seg at det måtte være Guds vilje med dem. Men i virkeligheten var det deres egne, dårlige vaner som var skyld i elendigheten. rett (96)(1905) M.H. 234, 235
199. Sykdom kommer aldri uten en bestemt årsak. Ved å ignorere naturens lover beredes veien for sykdom. Mange må lide som en følge av foreldrenes overtredelser. Selv om barna ikke er ansvarlige for hva foreldrene har gjort, er det likevel deres plikt å undersøke om lidelsene skyldes overtredelse av helsens lover. Og så bør de vokte seg for å tilegne seg de samme forkjærte vanene som foreldrene deres badde. Ved å leve fornuftig og riktig kan de få en bedre helse. rett (97)Men det store flertallet av menneskene lider på grunn av sine egne, forkjærte livsvaner. De viser forakt for helseprinsippene i sine spise- og drikkevaner, i sin måte å kle seg på og i sine arbeidsmetoder. Og overtredelsen av naturens lover får alltid sine naturlige følger. Når så overtrederne blir rammet av sykdom, prøver de ikke å finne den egentlige årsaken til lidelsen, men de roper til Gud og klager over sine plager. Men Gud er ikke ansvarlig for lidelser som er en direkte følge av overtredelse av naturens lover. rett (97)Sykdom som følge av en forvent appetitt
(1905) M.H.227
200. Mange pådrar seg sykdom på grunn av tilfredsstillelse av selvet. De har ikke levd i overensstemmelse med naturens lover eller prinsippene for streng renhet. Åndre har vist forakt for heisens lover ved sine dårlige vaner i mat og drikke, klesdrakt og arbeid. rett (97)Y.I.,31.mai 1894
201. Det er ikke ofte at hjernen blir utslitt på grunn av flittig arbeid eller hardt studium. Men ved å spise upassende mat til uheldige tider og ved en sorgløs likegyldighet overfor heisens lover, kan den bli skadet. Flittig studium er ikke den viktigste årsak til sammenbrudd av sinnets mentale krefter. Hovedårsaken er upassende kost, uregelmessige måltider og mangel på mosjon. Uregelmessige tider for søvn og mat tapper ut hjernens energi. rett (97)(1900) 6T 372, 373
202. Mange lider, og mange går i graven på grunn av manglende kontroll over appetitten. De spiser det som passer for deres forVente smak, og derved svekker de sine fordøyelsesorganer og skader evnen til å. assimilere næringen som skulle oppholde livet. rett (98)Men ved dette pådrar de seg akutte sykdommer, som altfor ofte ender med døden. Kroppens sarte organer blir ofte utslitt ved selvødeleggende vaner, og det hos mennesker som burde vite bedre. rett (98)Menighetene burde være trofaste og oppriktige overfor det lys som Gud har gitt dem. Hvert enkelt medlem i menigheten burde la fornuften råde og legge bånd på appetitten. rett (98)Veien til drukkenskap
(1905) M.H. 334
203. Uvanen med å spise for meget begynner i hjemmet. Ved å bruke fettrik, usunn mat blir fordøyelsesorganene svekket, og lysten til en enda mer stimulerende kost vekkes. Appetitten blir oppdratt til stadig å kreve noe som er sterkere. Kravet etter stimulanser kommer oftere og oftere, og etter hvert blir det vanskeligere å kunne stå imot. Organismen blir mer eller mindre fylt med giftstoffer, og jo mer utarmet kroppen blir, desto sterkere blir trangen til slike ting. Ett skritt i den gale retning trekker det neste med seg. Mange som av ptinsipp ikke ville seite vin eller andre sterke drikker på bordet, overlesser i stedet bordet med mat som skaper en slik trang etter sterke drikker, at det blir nesten umulig å stå imot fristelsen. Uheldige spise- og drikkevaner ødelegger helsen og bereder veien for drukkenskap. rett (98)Leversykdom som følge av forkjært kosthold
(1868) 2T 67-70
204. Siste sabbat da jeg talte til menigheten, så jeg tydelig for meg de bleke ansiktene deres. Jeg kjente dere igjen, for jeg så dere slik som dere var blitt åpenbart for meg. Jeg så hvordan det står til med dere, og jeg så de sykdommer som dere har lidt under så lenge. Det ble vist meg at dere ikke har levd etter helseprinsippene. Dere har en usunn appetitt, og dere har degget for smaken på mavens bekostning. Dere har spist mat som ikke kan gi godt blod. Og dette har vært en altfor sterk belastning på leveren. Årsaken til dette er at fordøyelsesorganene er blitt svekket. Dere har en sykelig lever begge to. Helsereformen ville ha blitt en stor velsignelse for dere, om dere bate ville gjennomføre den. Men dere har ikke gjort dette. Dere har en sykelig appetitt. Dere krenker stadig naturens lover som gjelder for organismen. Dere gjør dette, fordi dere ikke liker enkel, alminnelig mat, som består av sammalt hvetemel, grønnsaker og frukt, som blir tilberedt uten krydderier og fett. Men så lenge dere synder mot disse lovene, må dere lide straffen for overtredelsen. Husk at for hver overtredelse er det en bestemt straff. Likevel undres dere over at dere har så dårlig helse. Men dere kan være sikker på at Gud ikke vil gjøre noe mirakel for å redde dere fra følgene av deres egen, uriktige atferd. . . . rett (99)Tungtfordøyelig mat
Det finnes ingen behandling som kan hjelpe dere eller lindre deres plager så lenge dere spiser og drikker slik som dere gjør. Dere må regulere kostholdet. Dere degger for smaken, og legger en altfor stor byrde på fordøyelsesorganene ved å spise usunn mat, og somme tider altfor meget. Men ved en slik behandling av maven blir den overanstrengt og uskikket til å fordøye selv den sunneste og beste maten. Dere utarmer maven til stadighet fordi dere praktiserer uheldige spisevaner. Dere bruker mat som er altfor konsentrert og rik på næringsstoffer. Den maten dere bruker, er ikke tilberedt på en enkel og naturlig måte. Den er fullstendig uskikket for maven. Dere har tilberedt den for å behage smaken. Hele organismen er blitt overanstrengt i sin kamp for å stå imot det ødeleggelsesverk den blir utsatt for. Dere må lide straffen for å ha overtrådt naturens lover. Gud har fastsatt lover for organismen, og dere kan ikke krenke disse lovene uten å måtte ta straffen som følger med overtredelsen. Dere har bare tenkt på smaken uten å ta hensyn til helsen. Dere har nok gjort en del forandringer i kostholdet, men dette er bare det første skrittet i retning av kostreform. Gud krever at vi skal vise måtehold i alt. "Enten I altså eter eller drikker, eller hva I gjør, så gjør alt til Guds ære!" rett (99)Er sykdom skjebnebestemt?
Av alle de familier som jeg kjenner, er det ingen som trenger helsereformen mer enn dere gjør. Dere klager over smerter og plager som dere ikke kan fatte årsaken til, og så prøver dere å avfinne dere med plagene så godt dere kan. Dere mener at disse lidelsene er kommet over dere som en følge av skjebnens eller forsynets lune. Men hvis dere kunne åpne øynene og se de uheldige livsvanene som dere har praktisert i årenes løp og som har ført dere inn i denne sørgelige helsetilstanden, ville dere bli forbauset over at dere virkelig har vært så blinde at dere ikke har sett den virkelige årsaken. Dere har lagt dere til en unaturlig appetitt, og dere får ikke halvdelen av den gleden som dere kunne ha hatt av maten, om dere ikke hadde ødelagt appetitten. Dere har fordervet den naturlige smaken, og dere må lide straffen for dette, selv om den er temmelig smertefull. rett (100)Prisen for et "godt måltid"
Naturen avfinner seg med misbruk så lenge den kan tåle det. Men når det går for vidt, reiser den seg i protest og gjør kraftige anstrengelser for å bli kvitt de byrder som er lagt på den. Organismen prøver å unngå den dårlige behandlingen som den er blitt utsatt for. Da blir det hodepine, kuldegysninger, feber, nervøsitet, lammelse og andre plager uten tall. Uriktige spise- og drikkevaner ødelegger helsen, og dermed også gleden og tilfredsheten i livet. Mange ganger har dere kjøpt det som dere kalIer "et godt måltid mat", og har måttet betale med feber i kroppen og tap både av appetitt og søvn. Bare for å nyte et måltid mat som behaget smaken, måtte dere betale med appetittløshet, søvnløse netter, ubehag og mange timers lidelse. rett (100)Tusener av mennesker har føyd sin forvente appetitt ved å spise et såkalt "godt måltid mat", og resultatet har vært at de har fått feber eller kanskje en akutt sykdom med døden til følge. Det er en dyrekjøpt glede. Men mange har gjort nettopp dette, og når disse selvmorderne er døde, blir de lovprist av venner og prester, som forsikrer at de blir båret direkte til himmelen ved døden. For en tanke! Fråtsere i himmelen! Nei, nei, slike mennesker vil neppe komme inn gjennom perleporten til Guds stad. Slike mennesker vil neppe bli stilt ved den høyre siden av Jesus, vår dyrebare frelser. De passer ikke sammen med den lidende sorgens mann fra Golgata, han som levde sitt liv i selvforsakelse og selvoppofrelse. Det finnes et annet sted som er bestemt for alle de uverdige, som ikke skal få del i det evige liv og den uforgjengelige arv. rett (100)Innflytelsen på humøret
Brev 274, 1908
205. Mange vil ødelegge sitt gode humør ved å spise for meget. Vi burde være like omhyggelige med å lære helsereformens lekser som vi er til å lære viktige oppgaver til en eksamen. De helsevaner som vi danner, vil hjelpe oss til å bygge en karakter for det fremtidige liv. Det er mulig å ødelegge hele vår åndelige erfaring ved åmisbruke og mishandle maven. rett (101)Appell om reform
(1905) M.H. 308
206. Når vi har praktisert forkjærte spisevaner, må vi ikke nøle med å komme inn i et annet spor. Når noen har fått dårlig fordøyelse som følge av en langvarig mishandling av maven, må de gjøre alvorlige anstrengelser for å ta vare på de vitale krefter som ennå er tilbake. Det må gjøres ved å fjerne årsakene til sykdommen. Det er mulig at en mave som i lengre tid har vært misbrukt, aldri kan bli helt bra igjen. Men fornuftig kost vil hindre skaden i å bli større, og mange vil føle en betydelig forandring til det bedre. Det er ikke lett å kunne gi råd og veiledning som kan passe i hvert enkelt tilfelle. Men ved å følge de rette prinsippene i kostholdet vil maven etter hvert bli såpass frisk at den som tilbereder maten, ikke lenger behøver å finne på noe ekstra som kan friste appetitten. rett (101)Måtehold i våre spisevaner vil bli belønnet både med en god helse og med intellektuell og moralsk styrke. rett (101)(1905) MHR 295
207. Vi må velge matvarer som er rike på de viktige næringsemnene som kroppen trenger. Men appetitten er ikke den rette veileder i valget. Som en følge av uriktige spisevaner er appetitten blitt fordervet. Den kan somme tider gjøre krav på mat som skader helsen og kanskje gir svakhet i stedet for styrke. Skikk og bruk er heller ikke en god veileder i valg av næringsmidler. Den sykelighet og de lidelser som vi ser omkring oss overalt, skyldes for en stor del populære villfarelser i kostspørsmålet. rett (101)(1909) 9T 160
208. Bare når vi er fornuftige nok til å innrette vårt liv etter de riktige helseprinsippene, kan vi se de triste følgene av å leve på en usunn og upassende kost. De som har fått øynene opp for de feil de har gjort, og som har hatt mot nok til å forandre sine spisevaner, vil finne at en slik reformprosess krever både kamp og stor utholdenhet. Men når smaksevnen igjen virker på en naturlig måte, vil vi skjønne at visse sorter mat som vi før mente var sunne og uskadelige, er den egentlige årsaken både til dårlig fordøyelse og andre sykdommer. rett (102)(1909) T 156
209. Gud krever at hans folk stadig skal gjøre fremskritt. Vi må lære å forstå at en forvent appetitt er den største hindringen for å kunne oppnå intellektuell utvikling og helliggjørelse av sjel og sinn. Til tross for vår høye bekjennelse av helsereformen, er det fremdeles mange som spiser altfor meget. En grådig appetitt er den viktigste årsaken til fysisk og intellektuell svakhet, og er for en meget stor del skyld i sykelighet og en altfor tidlig død. Alle som ønsker å oppnå åndelig renhet, må alltid huske på at i Kristus er det kraft nok til å kunne kontrollere appetitten. rett neste kapitel
|