Råd og vink kapitel 14. Fra side 144.     Fra side 179 i den engelske utgave.tilbake

Å SPISE MELLOM MÅLTIDENE

Betydningen av regelmessighet
MS 1, 1876
281. Når vi har spist et av våre regulære måltider, må maven få lov til å hvile minst i fem timer. Vi må ikke spise en eneste smnle mat før ved neste måltid. I løpet av disse timene vil maven utføre sitt arbeid og så gjøre seg klar til å ta imot et nytt måltid.

Ikke i noe tilfelle må vi spise til uregelmessige tider. Hvis vi spiser middag en time eller to før den vanlige tiden, vil maven være uforberedt til å ta imot et nytt måltid. Den har ennå ikke rukket å gjøre seg ferdig med det foregående, og den har ikke energi nok til å ta fatt på en ny oppgave. Hvis vi tvinger den til å arbeide på en slik måte, vil den snart bli overanstrengt.

Måltidene må heller ikke utsettes i en time eller to av hensyn til forskjellige forhold. De bør heller ikke utsettes fordi det er ønskelig å gjøre ferdig et bestemt arbeid før maten kan serveres. Maven krever å få mat på den tiden den pleier å få mat. Hvis spisetiden blir utsatt, vil fordøyelsesorganenes energi avta, og til sist vil appetitten forsvinne. Hvis vi spiser da, vil maven ikke være i stand til å gjøre et tilfredsstillende arbeid. Og maten blir ikke omdannet til godt blod.

Hvis alle ville passe på å spise til regelmessige tider, og hvis de ikke smakte mat mellom måltidene, ville maven være klar til å ta imot et nytt måltid, og alle ville få så meget større glede av å spise, at de ville få stor lønn for sin prinsippfasthet.

(1905) MR 303, 304
282. Regelmessighet i våre spisevaner er av den største betydning. Det bør være en bestemt tid for hvert eneste måltid. Men enhver må spise bare så meget som han mener at kroppen trenger, og så må han ikke røre mat før neste måltid. Mange spiser selv om kroppen ikke har behov for mer næring, og de spiser med uregelmessige mellomrom og ofte mellom måltidene, bare fordi de ikke har tilstrekkelig viljekraft til å stå imot fristelsen til å spise. Når vi er ute og reiser, kan vi se at noen sitter og småspiser hele tiden, så sant de kan få tak i noe som går an å spise. Men dette er meget skadelig. Hvis de som reiser, bare spiste sine regulære måltider og holdt seg bare til enkel og nærende mat, ville de ikke føle seg så trette og syke som de ofte gjør.

(1905) M.H. 384
283. Vi må passe på å holde bestemte spisetider. Vi må ikke spise noe mellom måltidene, hverken slikkerier, nøtter, frukt eller kaker. Uregelmessighet i våre spisevaner ødelegger det naturlige velvære etter måltidet, og i stedet får vi dårlig helse og dårlig humør. Når barna har spist mellom måltidene, setter de ikke pris på den sunne maten de får. Appetitten deres krever ting som de slett ikke har godt av.

(1870) 2T 485
284. Denne familien har ikke vært nøye nok med sitt kosthold. De har ikke hatt regelmessige måltider. De burde ha satt opp bestemte tider for hvert eneste måltid. Maten skulle ha vært tilberedt på en enkel måte uten fett. Husmoren burde ha gjort seg flid med å gjøre maten næringsrik, sunn og delikat. Men så vel i denne som i mange andre familier pleier det å være en større oppvartning med deilig mat når. de har gjester. De mange gode rettene er ofte altfor tunge, og gjestene blir fristet til å spise for meget. Men når det så er alminnelig hverdag uten gjester, skjer det en stor forandring med oppdekningen. Da blir kosten temmelig mager og lite nærende. De tok det ikke så nøye når de var for seg selv. Måltidene i denne familien ble ofte rasket sammen i en fart av forskjellige rester, og noen bestemte spisetider ble ikke overholdt. Alle medlemmene i familien led mer eller mindre under en slik husholdning. Våre husmødre gjør stor synd ved å dekke opp så overdådig for gjestene, og de gjør synd mot familiens egne medlemmer ved å gi dem en kost som er så sparsom at den ikke kan dekke behovet for næring.

(1869)2T 373
285. Jeg er meget forbauset over å se at mange av dere spiser mellom måltidene til tross for den undervisning og det lys som dere har fått. Dere burde aldri ta så meget som en smule mat i munnen mellom de regulære måltidene. Spis det dere trenger, men spis det i et av dagens måltider, og vent så med å spise til neste måltid.

[C.T.B.H.50] (1890) C.H. 118
286. Mange vender seg bort både fra lyset og kunnskapen, og de gir avkall på sine gode prinsipper bare for å føye smaken. De spiser selv om kroppen ikke har behov for mer næring, og de spiser til uregelmessige tider, bare fordi de ikke har moralsk ryggrad til å stå imot fristelsen. Som en følge av dette gjør den mishandlede maven opprør, og så melder de uunngåelige smertene seg. Regelmessige måltider er meget viktig både for kroppens og sinnets helse. Vi bør aldri la en smule mat komme mellom leppene våre mellom måltidene.

(1869) 2 T 374
287. Hva er årsaken til den sørgelige tilstand hos den som plages av dårlig fordøyelse? I stedet for å spise til bestemte tider, har han latt appetitten bestemme over seg, og han har gjort det til en vane å spise mellom måltidene.

Health Reformer, mai 1877
288. Barna har i alminnelighet ikke fått noen undervisning om når de skal spise, hvordan de skal spise, og hva de skal spise. De har fått full frihet til å føye smaken og spise til enhver tid. De forsyner seg med frukt når den frister øyet, og stadig spiser de paier, kaker, smør og sukkertøy. På denne måten blir de fråtsere og får dårlig fordøyelse. Hvis fordøyelsesorganene stadig må arbeide, vil de etter hvert bli utslitt, akkurat som en mølle som holdes i gang uavbrutt. Når maven må arbeide på overtid, overføres vital energi fra hjernen for å hjelpe maven i dens strev. På denne måten blir også de mentale evner og krefter svekket. Den unaturlige stimuleringen og overforbruket av vital energi gjør menneskene utålmodige, egenrådige og irritable.

(1875)3T 564
289. Mange foreldre som ikke har tålmodighet til å oppdra barna til selvfornektende vaner, og som ikke tar tid til å undervise dem i å bruke alle Guds gaver på en fornuftig måte, tillater dem å spise og drikke så ofte som de har lyst til det. Men både appetitten og den selviske tilfredsstillelsen vokser med barnas vekst og styrkes etter hvert som de selv blir sterkere. Derfor bør barna lære å holde appetitten i tømme.

R. & H., 29. juli 1884
290. Det er ganske alminnelig blant verdens mennesker at de spiser tre ganger om dagen, og at de dessuten spiser mellom måltidene etter som de har lyst. Det siste måltidet er ofte det kraftigste og det inntar de gjerne like før de skal legge seg. Men dette er de; motsatte av naturens orden. Man skulle aldri nyte et kraftig måltid så sent på dagen. Hvis de som er vant til dette, ville gå over til å spise bare to ganger om dagen, og ikke nyte noe mellom måltidene - ikke engang et eple, en nøtt eller noen slags frukt, ville resultatet vise seg i en god appetitt og en meget bedre helse.

R. & H., 29. juli 1884
291. Når vi er ute og reiser, kan vi se at noen av medpassasje. rene sitter og småspiser nesten uavlatelig så sant det finnes noe spiselig innenfor deres rekkevidde, Men dette er en meget. Uheldig skikk. Dyrene som ikke er utrustet med fornuft, og som Ikke vet noe om mentalt stress kan nok klare å spise uavlatelig, men de er ikke noe eksempel for menneskene, som har fornuft og intelligens, som de skal bruke i tjeneste for Gud og mennesker.

Health Reformer, juni 1878
292. Matfester og spising til upassende tider påvirker hver eneste fiber i hele kroppen.

(1882) G.W. 174 (eldte utgave)
293. Mange mennesker spiser til alle døgnets tider uten å ta hensyn til helselovene. Men ved å gjøre dette blir sinnet tåkelagt. Hvorledes kan mennesker som er så hensynsløse i sine vaner og så ufølsomme for det lyset som Gud har sendt om disse, kunne motta guddommelig veiledning? Brødre, er det ikke nå på tide for dere å vende om i spørsmålet om selviske nytelser?

R. & H. 8. mai 1883
294. Tre måltider om dagen og ingenting mellom måltidene ikke engang et eple - må være den ytterste grense for hva vi kan tillate oss å spise. De som går videre enn dette, krenker naturens lover, og de må lide straffen for sine overtredelser.

neste kapitel