Råd og vink kapitel 15. Fra side 149.     Fra side 185 i den engelske utgave.tilbake

Faste

Jesus seiret over appetitten
(1898) D.A. 117, 118
295. Både Kristus og det hellige par i Eden ble først fristet på appetittens område. Gjenløsningen måtte begynne med utgangspunktet for menneskenes fall. Fordi Adam falt ved å gi etter for appetitten, måtte Kristus seire ved å fornekte appetitten. "Og da han hadde fastet førti dager og førti netter, ble han til sist hungrig. Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, da si at disse stener skal bli til brød! Men han svarte og sa: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn." Matt. 4, 2-4.

Fra Adams dager og til Jesu tid hadde appetittens og lidenskapenes makt økt i den grad at den hadde nesten ubegrenset herredømme over menneskene. På denne måten var menneskene blitt fornedret og svekket, slik at det var umulig for dem i egen kraft å seire over lystene. På menneskenes vegne seiret Kristus ved å holde ut i de hardeste fristelser og prøver. For vår skyld viste Kristus en selvkontroll som var sterkere enn sulten og selve døden. Og denne hans første store seier innbefattet også andre sider av vår kamp mot mørkets makter.

Da Jesus gikk ut i ørkenen, var han innesluttet i Faderens herlighet. Fordypet i samfunnet med Gud ble han løftet opp over menneskenes svakhet. Men Guds herlighet forlot ham, og han ble overlatt til å kjempe mot Satans fristelser. De trengte inn på ham hvert øyeblikk, og hans menneskelige natur vegret seg for den veldige kampen som ventet ham. Han fastet og bad i førti dager. Han ble svekket og uttært av sult, utslitt og utmattet av sjeleangst, og "så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarns". Es. 52, 14. Da var Satans time kommet. Nå mente han at han kunne seire over Kristus.

Brev 158, 1909
296. Det var på apperittens område Kristus først ble fristet, og i nesten seks uker sto han imot fristelsen for menneskenes skyld. Den lange fasten i ørkenen skulle være til lærdom for menneskene til alle tider. Kristus ble ikke overvunnet av fiendens sterke fristelser, og dette faktum er en stor oppmuntring for alle som kjemper mot fristelser. Kristus har gjort det mulig for hvert eneste medlem av menneskefamilien å kunne stå imot Satans fristelser. Liksom Kristus seiret, kan alle som vil leve et gudfryktig liv, seire "I kraft av Lammets blod og det ord de vitnet". Den lange fasten som vår frelser måtte tåle i ørkenen, styrket ham i utholdenhet. Han viste menneskene at han ville begynne seierens verk nettopp på det punktet hvor fallet begynte - på appetittens område.

(1869) 2 T 202, 203
297. Da Kristus ble angrepet av de frykteligste fristelser, lot han være å spise. Han overlot seg helt og fullt i Guds hånd, og ved å underkaste seg Faderens vilje og ved å kjempe alvorlig i bønn, kom han ut av kampen som seiervinner. De som bekjenner seg til å tro sannheten for disse siste dager, bør fremfor alle andre bekjennende kristne etterligne vårt store eksempel i bønn.

(1875) 3T 486
298. Verdens forløser visste at ettergivenhet for appetitten ville føre med seg fysisk svekkelse og fordunkle menneskenes fatteevne så at de. ikke ville bli i stand til å forstå hellige og evige ting. Kristus visste at menneskene ville gi seg hen til fråtseri, og at denne lidenskapen ville forderve deres moralske evner. Appetittens makt over menneskeslekten var så sterk at Guds Sønn på menneskenes vegne måtte faste i nesten seks uker for å kunne bryte dens makt. Hvilken oppgave ligger så ikke foran de kristne i dette å kunne seire på samme måte som Kristus seiret! Vi kan måle styrken av fristelsen til å føye en fordervet appetitt ved å betrakte den ubeskrivelige sjeleangst som Kristus måtte utstå i den lange fasten i ørkenen.

Faste og bibelstudium
(1870) 2T 692
299. I Skriftene finnes ting som er vanskelig å forstå, eller som apostelen Peter sier: "å dem er det noe som er svært å skjønne, og som de ulærde og ubefestede tyder vrangt. . . til sin egen undergang." 2 Pet. 3, 16. Det er mulig at vi i dette livet ikke vil bli i stand til å forklare alle dunkle skriftsteder i Bibelen. Men ingen livsviktige sannhetspunkter vil være innhyllet i hemmelighetens slør.

Når tiden er inne som Gud har bestemt, og verden vil bli prøvd med sannheten nettopp for denne tid, vil Guds Ånd virke på sinnene og vekke menneskene til å undersøke Guds ord. Under faste og bønn vil ledd etter ledd og punkt etter punkt av sannheten bli føyd sammen til en fullkommen kjede.

Enhver sannhet som angår sjelens frelse, vil bli så klar at ingen behøver å ta feil eller være i mørket.

(1870) 2T 650, 651
300. Vanskelige problemer i forbindelse med sannheten for vår tid er blitt studert og løst av noen få som helliget seg til gjerningen. Faste og inderlig bønn beveget Herren til å lukke opp sannhetens skattkammer for dem, og han åpnet deres øyne slik at de kunne forstå den.

[R. & H. 26. juli 1892] L. & T. 47
301. De som oppriktig ønsker å lære sannheten å kjenne, vil ikke nøle med å legge frem sine synspunkter, slik at de kan ligge åpen for undersøkelse og kritikk. De vil ikke ta det ille opp om deres meninger og oppfatninger blir forkastet. Dette var den ånd som rådet blant oss for førti år siden. Vi kom sammen nedtynget i sjelen, og vi bad om at vi måtte fortsette å være enige i tro og lære, for vi visste at Kristus ikke er delt. Det ene punkt etter det andre ble nndersøkt. Et hellig alvor preget disse studiegruppene. Den hellige skrift ble åpnet med en følelse av ærefrykt. Vi fastet ofte, forat vi kunne bli bedte i stand til å forstå sannheten.

Når spesiell hjelp fra Gud er nødvendig
Brev 73, 1896
302. I visse situasjoner er faste og bønn både tilrådelig og passende. I Guds hånd er de midler til å rense hjertet og skape et mottakelig sinn. Vi fikk svar på våre bønner, fordi vi ydmyket oss for Gud.

(1892) G.W.236 (eldre overs.)
303. Det er Guds vilje at de som bærer ansvar, skal komme sammen ofte for å rådslå med hverandre og for å be om den visdom som Gud alene kan gi. I fellesskap skal de legge frem sine problemer for Gud. Tal mindre! Kostbar tid går tapt med snakk som hverken bringer lys eller klarhet. Brødrene må komme sammen til faste og bønn. De må be om å få den visdommen som Gud har lovt å gi sine barn i rikt mål.

(1867) 1T 624
304. Når det er nødvendig til fremme av sannhetens sak og til Guds ære at noen må møte en motstander for å forsvare vårt standpunkt, er det viktig at sannhetens talsmenn går til dysten med et ydmykt sinn, og at de viser den største forsiktighet. Under hjerte ransakelse, syndsbekjennelse, alvorlig bønn og faste bør de trygle

Gud om at han må hjelpe dem på en særskilt måte. De må be om at Guds frelsende sannhet må vinne en strålende seier, slik at menneskene må se villfarelsens heslighet. Da vil de som forsvarer villfarelsen, komme i den største forlegenhet.

Den sanne faste
[Brev 73, 1896] M.M.283
305. Den sanne fasten som vi kan anbefale til alle, består i å avstå fra all slags stimulerende mat, og dernest å spise sunn, enkel mat som Gud har gitt oss overflod av. Menneskene burde tenke mindre på hva de skal spise og drikke, og meget mer på brødet fra himmelen, som kan gi næring og inspirasjon til hele vår kristelige erfaring.

R. & H. 11. februar 1904
306. Fra nå av og til tidens slutt må Guds folk vise større alvor. De må være på vakt og ikke stole på sin egen visdom, men på sin store leders visdom. De må sette visse dager til side til faste og bønn. Ingen vil kreve at de skal holde opp med å spise, men de bør spise meget sparsomt, og det av den enkleste og sunneste mat.

Brev 206, 1908
307. Ikke engang den strengeste faste kan erstatte den enkle tilliten til Guds ord. "Be, og dere skal få", sa Jesus. . . . Gud har ikke bedt oss om å faste i førti dager. Jesus tålte den lange fasten i ørkenen for vår skyld. En slik faste ville ikke kunne gi oss noen kraft. Men det finnes kraft i Jesu blod.

MS 28, 1900
308. Den sanne faste og bønn består i å overgi sinn, hjerte og vilje til Gud.

Et middel mot sykdom
(1905) M.H. 235
309. Mangel på måtehold i mat er ofte den virkelige årsaken til sykdom. Det som kroppen trenger mer enn noe annet, er å bli kvitt de unødvendige byrdene som vi legger på den. I mange tilfelle av sykdom vil det være en stor hjelp for pasienten å sløyfe et par måltider. Da vil de overanstrengte fordøyelsesorganene få tid til å hvile. Det har ofte vist seg at åndsarbeidere har godt av å spise bare frukt i noen dager. Mange ganger har en kort periode med fullstendig faste og en påfølgende periode med sparsom nytelse av lett, sunn mat ført til full helbredelse ved naturens egne helbredende krefter. En måteholden diett i en måned eller to kunne overbevise mange syke mennesker om at selvfornektelsens vei er veien til god helse.

(1902) 7T 134
310. Noen ville ha langt større nytte og hjelp av å faste en dag eller to i uken enn de kan få av andre behandlinger eller medisinske hjelpemidler. Å faste minst en dag i uken ville være til uvurderlig hjelp for dem.

(1864) Sp.Gifts IV, 133, 134
311. Å spise for ofte og for meget stiller for store krav til fordøyelsesorganene, og det oppstår en feberaktig, usunn tilstand i hele organismen. Blodet blir urent, og forskjellige sykdommer melder seg. . . .

Men de syke kan selv gjøre det som andre ikke kan gjøre for dem. De kan befri organismen for den byrden som de selv har lagt på den. De må fjerne årsaken til lidelsen. De kan faste en viss tid og derved gi maven tid til å hvile. De kan lindre den sykelige tilstanden i organismen ved en fornuftig bruk av vann. Slike behandlingsmetoder vil hjelpe naturen i dens anstrengelser med å befri kroppen for alt som er urent.

[Sp. Gifts IV, 130, 13l] (1864) C.H. 148
312. Personer som har vært vant til å spise kjøtt med sterkt krydret saus, og forskjellige slags kaker og syltetøy, kan ikke med en gang bli fortrolig med den enkle, sunne og nærende helsekosten. Deres smak er blitt så forvent at de ikke setter pris på en sunn kost, som består av frukt, grovt brød og grønnsaker. De kan naturligvis ikke vente at de straks skal kunne like mat som er så helt forskjellig fra den de har vært vant til. Hvis de ikke liker den enkle maten, bør de faste inntil de kan spise den. En faste vil vise seg å være til langt større gagn for dem enn noen medisin. Maven som er blitt mishandlet, vil under fasten finne den hvile som den lenge har trengt. Og en virkelig sult kan bli tilfredsstilt med enkel mat. Det vil naturligvis ta litt tid før smakssansen kan komme seg etter de misbruk den har vært utsatt for, og før den kan få tilbake sin naturlige evne. Med litt utholdenhet i selvfornektelse når det gjelder mat og drikke, vil smaken snart venne seg til sunn og enkel mat. Det vil ikke vare lenge før de kan spise den med større glede og tilfredshet enn de nytelses syke når de inntar sine festmåltider.

Vær på vakt mot avkreftende faste
(1870) 2T 384, 385
313. Hvis pasienten har høy feber, kan faste for en kortere tid sette ned feberen, og da kan vannbehandlinger også være virkningsfulle. Men legen som har ansvaret for behandlingen, må forstå den virkelige årsaken til pasientens lidelser. Han må passe på at den syke ikke faster så lenge at han blir avkreftet. Mens feberen raser, kan tilførsel av næring irritere og stimulere blodet. Men så snart feberen er over, bør pasienten få næring på en forsiktig måte. Hvis det varer for lenge før pasienten får mat, vil mavens krav etter næring øke feberen. Men så snart pasienten får en passende mengde av lettfordøyelig mat, vil feberen synke. Det viser at maven da trenger noe å arbeide med. Hvis pasienten har lyst på mat, selv om han har feber, vil det være bedre å gi ham litt mat, enn å la ham ligge og sulte. Hvis pasienten ikke kan samle sine tanker om noe annet, vil det ikke skade ham å få litt enkel, lettfordøyelig mat.

Råd til en eldre predikant
Brev 2, 1872
314. Jeg har fått høre at du har spist bare ett måltid hver dag. Jeg vet at dette er galt i ditt tilfelle. Det er blitt vist meg at du trenger en god og næringsrik kost. Du står i fare for å være altfor streng i ditt måtehold og i dine spisevaner. Helsen din kan ikke tåle en slik overdreven disiplin. . . .

Jeg tror du har gjort galt i å faste i to dager. Gud har ikke krevd dette av deg. Jeg ber deg om å være forsiktig, og du må spise godt av sunn, god mat to ganger om dagen. Kreftene vil avta, og sinnet vil komme ut av balanse, hvis du ikke holder opp med den strenge sultekuren.

neste kapitel