Råd og vink kapitel 16. Fra side 156.     Fra side 195 i den engelske utgave.tilbake

Ytterlighet i kostholdet

Verdien av faste prinsipper
[C.T.B.H.55] (1890) C.H. 153-155
315. Mange av de synsmåter og oppfatninget som preger syvendedags-adventistene, er meget forskjellige fra dem som verden i alminnelighet har. De som forkynner et upopulært budskap, burde fremfor alle andre vise en bestemt holdning i sin egen livsførsel. De bør ikke legge vinn på å vise hvor helt annerledes de kan være enn andre mennesker, men derimot bør de vise hvor nær de kan komme til dem som de ønsker å vinne. På den måten kan de hjelpe andre til å forstå de sannhetene som de selv setter så stor pris på. En slik holdning vil være en anbefaling av sannheten.

De som er talsmenn for en kostreform, kan stille helseprinsippenes fordeler i det mest gunstige lys ved å sette frem sunn, god mat på sitt eget bord. De må vise sine pinsipper i praksis for å kunne anbefale dem til ærlige mennesker.

Det finnes mange mennesker som vil forkaste hvilken som helst reformbevegelse, hvor fornuftig den enn måtte være, hvis den krever innskrenkninger i appetittens krav. De rådfører seg med smaken uten å ta hensyn til fornuftens lover. Alle som viker av fra vanlig skikk og bruk, og som taler om reform, må vente motstand fra disse appetittens slaver. Om helsereformens talsmenn er aldri så logiske og fornuftige i sin fremstilling, vil de likevel bli betraktet som radikalere. Men ingen må la seg rokke hverken av motstand eller forakt. Vi må stå fast på prinsippene, og ingenting må n oss til å slappe av i helsearbeidet eller n oss til å tro at det er mindre viktig. De som lar seg lede av den ånd som besjelet Daniel, vil ikke være trangsynte eller innbilske. De vil innta et fast og avgjort standpunkt for det som er rett. I sitt samvær med andre, enten det nå er trosfeller eller andre mennesker, vil de ikke vike av fra prinsippene. Og på samme tid vil de aldri glemme å vise en edel, kristelig tålmodighet. Men når helsereformens talsmenn går til ytterligheter, er det ikke tilhørernes skyld om disse radikalerne blir foraktet. Men altfor ofte er vår kristne tro kommet i vanry nettopp på denne måten. I mange tilfelle har det vist seg at de menneskene som er vitne til en slik oppvisning av selvmotsigelser, aldri lar seg overbevise om at det kan være noe godt i helsereformen. Disse ytterliggående personene kan gjøre mer skade på noen få måneder, enn de kan gjøre godt igjen i løpet av en lang levetid. De er opptatt med et arbeid som Satan er levende interessert i, og som han ønsker at de skal fortsette med.

To grupper av mennesker ble vist meg. Den ene er de mennesker som ikke lever opp til det lyset som Gud har gitt dem. Den andre er de som er for ivrige i å få gjennomført sine egne, ensidige ideer om helsereform, og som stadig forsøker å tvinge dem inn på andre. Når slike personer har tatt sitt standpunkt, er de helt urokkelige, og i sin iver sikter de nesten alltid over målet.

Den første av disse gruppene tok imot helsereformen fordi andre gjorde det. Men selv fikk de aldri en klar forsdeIse av dens prinsipper. Mange av dem som bekjenner seg til sannheten, har tatt imot den bare fordi de fulgte andres eksempel. Men om det gjaldt deres eget liv, ville de ikke være i stand til å legge frem klare bevisgrunner for sin tro. Dette er årsaken til at de er så ustabile. I stedet for å veie motivene i evighetens lys - i stedet for å skaffe seg solide kunnskaper om de prinsippene som må være motivet for gjerningene - og i stedet for å grave helt til bunns for å kunne bygge på trygg og fast grunn, tumler de omkring i lyset fra andres fakler. Disse menneskene vil uvegerlig snuble og falle.

Den andre gruppen har fått en gal oppfatning av helsereformen. De lever på en altfor mager kost. De nøyer seg med mat av dårlig kvalitet, og de tilbereder den uten å tenke på om denne maten kan gi kroppen tilstrekkelig næring. Det er meget viktig at maten blir omhyggelig tilberedt, slik at mennesker med en uskadd og naturlig appetitt skal kunne like den.

Selv om vi av prinsipp ikke spiser noe som kan irritere maven, må ingen trekke den slutning at det er likegyldig hva vi spiser. Jeg anbefaler ikke en mager og utilstrekkelig kost. Mange som sårt trenger de fordelene som helsereformen kan gi, og som samvittighetsfullt praktiserer det som de mener må være de rette prinsippene, gjør den store feilen at de forsøker å leve på en altfor mager og utilstrekkelig kost. De lever for det meste bare på grøt og andre enkle, lettvinte retter, som krever liten eller ingen tilberedelse. Dette er hva de forstår med helsereform. Noen bruker melk og store mengder sukker på grøten, og så mener de at de lever etter helseprinsippene. Men sukker og melk har lett for å gjære i maven. Derfor er sukker og melk en uheldig kombinasjon. Sukker i enhver form har tendens til å hindre organismens funksjoner, og dette er ofte årsaken til forskjellige sykdommer. Noen mener at de bare må spise små porsjoner, som bare inneholder bestemte ingredienser. Følgen blir at de får bare to eller tre sorter mat. Men når de spiser for små måltider, og det av en dårlig kvalitet, får de ikke tilstrekkelig næring til kroppens behov. . . .

Noen har gjort helsesaken stor skade ved å tviholde på sine egne ensidige ideer og ved å legge for stor vekt på småting. Noen legger så stor vekt på økonomien at familien må leve på en ytterst mager og utilstrekkelig kost. De synes ikke å ha råd til å leve på en sunn og fullverdig kost. Men hva blir resultatet av en slik praksis? Jo, de får et elendig blod. Jeg har sett atskillige tilfelle av sykdommer, som har vært meget vanskelig å helbrede, men årsakene til disse plagene har vært underernæring. Mange av dem som har pådratt seg slike sykdommer, var ikke nødt til å leve på en slik utilstrekkelig kost på grunn av fattigdom. De levde slik fordi de ville gjennomføre sine egne, feilaktige ideer om sann helsereform. Dag ut og dag inn og måltid etter måltid ble de samme rettene satt frem uten noen særlig variasjon. Resultatet av et slikt kosthold ble en dårlig fordøyelse og svekket helse.

Misforståtte ideer
(1905) M.H. 318-320
316. Ikke alle som bekjenner seg til å tro på helsereformen, er gode representanter for helsesaken. For mange betyr helsereformen bare å avstå fra visse sorter usunn mat. De har ingen klar forståelse av helseprinsippene. Bordet deres bugner av usunne og overdådige retter. De er langt fra å være gode eksempler på kristelig måtehold i mat og drikke..

En annen gruppe går til den motsatte ytterlighet i sin iver for å vise et godt eksempel. Noen får ikke tak i de matvarene som de helst ville ha. Men i stedet for å gjøre seg umak med å skaffe matvarer som best kan erstatte det som de må unnvære, slår de seg til ro med et kosthold som er helt utilstrekkelig. De får for lite næring. Maten deres inneholder ikke de næringsemner som må til for å danne godt blod. Helsen blir alvorlig skadet, og deres dyktighet og brukbarhet blir redusert. Deres eksempel er snarere til skrekk og advarsel enn til noen reklame for kostreformen.

Så er det noen som mener, at når en enkel kost fremmer helsen, så er det likegyldig hva slags mat man velger, og hvordan den blir laget. De innskrenker seg til å leve på en meget tarvelig og ensformig kost. De sørger ikke for å få tilstrekkelig variasjon i kostholdet. Følgen blir at kroppen ikke får de næringsstoffene den trenger. De som gjør seg skyldig i en slik uforsiktighet, må naturligvis lide for sine forsømmelser.

Noen tvinger sine ideer inn på andre
De som bare har en delvis og meget ufullstendig forståelse av helsereformen, er ofte de mest ivrige - ikke bare til å praktisere sine ideer på seg selv og sin familie, men også på sine naboer og venner. Virkningene av en slik misforstått reformiver kommer tydelig til syne i en dårlig helsetilstand. I sin iver for å overbevise andre om riktigheten av sine ideer, gir de en helt forkjært fremstilliog av helsereformen. Mange som blir påvirket på denne måten, blir motstandere avhelsereformen.

De som forstår helselovene, og som lar seg lede av sunne prinsipper, vil holde seg borte fra å gå til ytterlighet, både når det gjelder å føye appetitten og å holde den i tømme. De velger sitt kosthold ikke av hensyn til appetitten, men av hensyn til kroppens behov. De forsøker å bevare alle evner og krefter i den best mulige form for å kunne tjene Gud og sine medmennesker. De holder appe1itten under fornuftens og samvittighetens kontroll, og de blir belønnet med en god helse både fysisk og åndelig. De er fornuftige nok til ikke å forsøke å tvinge sine ideer inn på andre på en upassende måte, og deres liv og eksempel er et talende vitnesbyrd om fornuftige prinsipper. Slike mennesker øver en god innflytelse i en vid omkrets.

Kostreformen bygger på alminnelig sunn fornuft, og vi bør stu.dere dette emnet så grundig som mulig. Ingen må kritisere andre fordi de ikke praktiserer helseprinsippene nøyaktig slik som de selv ,gjør. Det er umulig å lage bestemte regler som kan regulere alles vaner og handlinger i det praktiske liv. Ingen må sette seg selv som mønster for andre. Maten smaker ikke likt for alle. Retter som noen synes om, og som gjør dem godt, faller slett ikke i andres smak, og kan endog virke skadelig. Noen liker melk, og de tåler den godt. Men andre liker den slett ikke, og de får vondt av den. Noen kan ikke tåle erter og bønner, mens andre både liker dem og tåler dem. Noen synes at retter som er laget av grovt mel, er god mat. Andre kan ikke tåle slik mat.

Unngå en utilstrekkelig kost
(1870) 2T 366,367
317. Hva skal man si om en mager og utilstrekkelig kost? Jeg har skrevet om betydningen av å rette seg etter helselovene når det gjelder matens kvalitet og kvantitet. Vi kan ikke tilrå en mager og ufullstendig kost. Det er blitt vist meg at mange har en gal oppfatning av helsereformen. De lever på en altfor spartansk måte. De kjøper billige og mindreverdige matvarer, og de anstrenger seg ikke for å tilberede dem på en smakfull måte. De tenker ikke på at maten må ha tilstrekkelig næring til kroppens behov. Det er også meget, viktig at maten blir tilberedt på en appetittvekkende måte, slik at den er velsmakende for en naturlig appetitt. Selv om vi av prinsipp avstår fra å spise kjøtt, smør, kjøttpudding, flesk, krydderier og andre skadelige ting, som vi vet vil irritere fordøyelsesorganene og ødelegge helsen, må ingen mene at det er likegyldig hva vi spiser.

Noen går til ytterligheter. De må spise nøyaktig så eller så meget, og nøyaktig av den eller den kvalitet, og så innskrenker de seg til to eller tre forskjellige ting. De tillater bare at noen få ting blir satt på bordet. Men ved å spise svært sparsomt, og det av mat som ikke er av den beste kvalitet, får de ikke tilstrekkelig næring til kroppens behov. Mindreverdig mat kan ikke bli omdannet til godt blod. En mindreverdig kost vil gi mindreverdig blod.

[C.T.B.H. 49, 50] (1890) C.H. 118
318. Det er galt å spise bare for å føye appetitten, men det betyr ikke at vi skal være likegyldige med den maten vi spiser. Maten er i virkeligheten av den aller største betydning. Ingen må nøye seg med en mindreverdig kost. Mange er svekket av sykdom, og de trenger å få god, nærende mat som er tilberedt på en innbydende måte. De som er talsmenn for helsereformen, bør fremfor alle andre være omhyggelige med å unngå å gå til ytterlighet. Kroppen må ha tilstrekkelig næring.

MS 59, 1912
319. Kjære bror-.
Du har i lengre tid praktisert en helsereform som er en altfor hard belastning på helsen. Engang da du var meget syk, ga Herren deg et budskap for å redde ditt liv. Du har vært altfor streng med deg selv. Du har innskrenket ditt kosthold til å omfatte bare noen få slags mat. Mens jeg ba for deg, kom det et ord til meg om å føre deg inn på det rette spor. Det budskapet jeg fikk, var at du måtte gå over til et bedre kosthold. Det ble ikke anbefalt at du skulle spise kjøtt, men det ble gitt veiledning om den maten du skulle ha. Du fulgte de råd du fikk. Du ble frisk igjen, og du er fremdeles iblant oss.

Jeg har ofte tenkt på den undervisningen du fikk den gangen. Jeg har fått så mange dyrebare budskaper som jeg skulle overbringe til syke og ulykkelige mennesker. Jeg er takknemlig for denne forrett, og jeg priser Gud for det.

Variasjon i kostholdet
(1868) 2T 63
320. Vi råder deg til å forandre dine livsvaner. Men når du gjør dette, må det skje på en forstandig og forsiktig måte. Jeg kjenner familIer som har sluttet med å spise kjøtt, og så har de gått over til en mager og helt utilstrekkelig kost. Maten deres er så dårlig tillaget at maven vemmes ved den. Men disse menneskene har fortalt meg at de ikke kan klare å leve etter helsereformen. De hadde ikke den samme fysiske kraft som før, mente de. Men en av grunnene til at det ikke lyktes for dem å leve på en sunn kost, er at de har gått over til en ussel og ytterst mager kost. De har ikke anstrengt seg med å tilberede maten på en smakfull måte, og de har ikke forstått å variere den. Det er sant at vi ikke skal ha mange retter til samme måltid, men alle måltidene må ikke bestå av den samme slags mat. Variasjon i kosten er nødvendig. Det er sant at maten skal tilberedes på en enkel måte, men den bør likevel lages slik at den er delikat og velsmakende. Vi råder deg til ikke å bruke fett i maten, Fett skjemmer all slags mat. Spis rikelig av frukt og grønnsaker.

Y.J., 31. mai, 1894
321. Mange har misforstått helsereformen, og de har dannet seg mange merkelige ideer om hva som er rett levemåte. Noen påstår at en riktig helsekost hovedsakelig består av grøt. Men å spise grøt for ofte holder ikke fordøyelsesorganene i god form. Grøt er nærmest mat i flytende form.

Ta hensyn til den enkeltes behov
(1896) 2T 254
322. Du har gjort en stor feil. Du trodde at det bare var av ren forfengelighet at din kone ville ha det hyggelig og komfortabelt omkring seg. Du har vært for påholden og for gjerrig. Hun trenger å få en bedre og mer variert kost enn den hun har fått. Hun bør ha en rikelig forsyning av forskjellige sorter god mat på bordet, og hun trenger å få bekvemme og komfortable ting omkring seg i huset. Du må gjøre det så lettvint og behagelig for henne som det er mulig for deg. Men du har sett på dette fra en gal synsvinkel. Du har ment at nesten alt som går an å spise, var godt nok, så sant du selv kunne klare å spise det. Du har innprentet din sykelige kone hvor nødvendig det er å leve på en enkel og sparsom kost. Men hun er ikke i stand til å kunne danne hverken godt blod eller gode muskler av den magre kosten som du kan klare deg med. Noen mennesker kan ikke klare seg på den maten som andre kan nøye seg med, selv om den er tilberedt på den samme måten.

Du er i ferd med å gå for langt. Du kan selv tåle en meget grov og mager kost, og du kan omdanne den til godt blod. Dine bloddannende organer er friske. Men din kone trenger en skånsom og mer variert kost. Den maten som du kan tåle og være tilfreds med, passer ikke for henne. Hun er sykelig og mangler krefter. Hun må ha næringsrik og styrkende mat. Hun bør spise rikelig med frukt, og hun må passe på å variere kosten fra dag til dag. Din kone er ikke robust. Hun er sykelig, og de krav hennes organisme stiller, er helt forskjellige fra friske menneskers behov.

Ingen kunstig trengselstid
(1859) 1T 205, 206
323. Jeg så at du har feilaktige forestillinger om å undertvinge legemet ved å nekte deg selv nærende mat. Dette har fått noen i menigheten til å tro at Gud sikkert er med deg, siden du kan fornekte deg selv på en slik måte. Men jeg så at dette ikke kan gjøre deg mer hellig. Hedningene gjør jo det samme uten å få lønn for det. Er sønderbrutt og sønderknust hjerte er av større verdi i Guds øyne. Jeg så at dine forestillinger om helsekost er feilaktige. Du ser på menigheten og på hvert enkelt medlem, og du legger nøye merke ril små ting. Men din oppmerksomhet burde være rettet mot din egen innflytelse. Gud har ikke lagt noen byrde for hjorden på deg. Du mener at menigheten holder seg i bakgrunnen, fordi den ikke har samme syn som deg på forskjellige ting. Du synes at medlemmene ligger etter, fordi de ikke kan følge deg i de strenge prinsippene som du mener at alle bør følge. Men jeg så at du har bedratt deg selv i spørsmålet om dine egne plikter og de plikter som du mener andre bør følge. Noen er gått til ytterlighet i matspørsmålet. De har gjennomført en meget streng disiplin, og de har levd på så mager kost at helsen har lidt under det. Sykelighet har herjet kroppen, og Guds tempel er blitt skadet og svekket. . . .

Jeg så at Gud ikke krever av oss at vi skal leve så tarvelig at vi skader eller svekker Guds tempel. I Guds ord finnes det plikter og krav som kan gjøre menigheten ydmyk og prøve hver enkelt sjel. Det finnes derfor ingen som helst grunn til at vi selv skulle lage oss kors eller fabrikere visse plikter for å plage kroppen og gjøre oss ydmyke. Alt dette ligger utenfor Guds ord.

Trengselstiden ligger like foran oss. Da vil det bli nødvendig for Guds folk å fornekte selvet, og da må vi spise bare det aller nødvendigste til livets opphold. Men Gud vil forberede oss for trengselens time. Når den forferdelige tiden kommer, vil Gud sørge for våre behov og styrke oss med sin kraft. På samme måten vil han sørge for sitt folks opphold. . . .

De som arbeider med sine hender, må ha tilstrekkelig næring til å vedlikeholde sin fysiske kraft, slik at de kan gjøre sitt arbeid tilfredsstillende. Og de som er åndsarbeidere og forkynner Ordet, trenger også å fornye sine krefter. Satan og hans onde engler fører krig mot dem for å bryte ned deres motstandskraft. De må så ofte som mulig sørge for å få tilstrekkelig hvile både for kropp og sinn. Og de må spise nærende, styrkende mat som kan fornye energien. De vil bli tvunget til å bruke alle de evner og krefter som de rår over. Jeg så at det ikke vil forherlige Gud det minste om noen av hans foll< lager en trengselstid for seg selv. Det ligger en trengselstid like foran Guds folk, og Gud vil forberede sine barn for denne fryktelige kampen.

Når helsereformen blir helsefarlig
Brev 37, 1901
324. Jeg vil gjerne si noe om visse ekstreme oppfatninger av helsereformen. Hvis man er for ytterliggående i å gjennomføre helsereformen, kan den lett bli helsefarlig. Hvis du gir dine pasienter den samme kosten som du gir deg selv og din kone, vil <;iu neppe ha noe hell med deg i arbeidet for de syke, og din sanatorievirksomhet vil bli en fiasko. Jeg forsikrer deg at dine ideer om sykediett er uheldige. Forandringen er altfor stor. Jeg ville forkaste kjøttmat, fordi den er skadelig. Men i stedet ville jeg bruke noe som er mindre farlig, f. eks. egg. Du må ikke fjerne melken fra bordet og ikke forby den til matlagingen. Men melken må være fra friske kuer, og den bør steriliseres.

De som er ytterliggående i kostreformen, står i fare for å lage smakløse retter. Dette har de gjort om og om igjen. Maten har somme tider vært så flau og kjedelig at maven har nektet å ta imot den. De syke må få et variert kosthold. De må ikke få de samme rettene om og om igjen. . . .

Jeg har nevnt dette for deg fordi jeg har fått kunnskap om at du skader ditt legeme ved å leve på en altfor mager kost. Jeg må si til deg at det vil være best for deg selv om du holder opp med å undervise elevene om kostspørsmål, slik som du har pleid å gjøre, fordi dine ideer om å sløyfe visse sorter mat ikke vil være til noen hjelp for dem som virkelig trenger hjelp.

Bror og søster -, jeg har stor tillit til dere. Jeg ønsker så inderlig at dere må bevare helsen, slik at dere kan være friske og i god form både fysisk og åndelig. Det er mangel på passende næring som er årsaken til at dere nå har visse plager. Dere har ikke sørget for å få den nødvendige mat som kan gi dere fysisk styrke. Dere må ikke nekte dere god, sunn mat.

En gang forsøkte dr. - å gi oss undervisning om sunn matlaging etter helsereformens prinsipper, slik som han mente den burde være. Etter hans mening skulle det ikke være salt eller krydderier av noe slag i maten. Jeg bestemte meg for å prøve hans kokekunst, men jeg ble så slapp og så nedfor av den maten at jeg ble nødt til å gjøre en forandring. Og det viste seg at jeg straks følte meg bedre. Jeg forteller dere dette fordi jeg vet at dere er i virkelig fare. Maten må lages på en slik måte at den er både god og nærende. Maten må inneholde de stoffer kroppen trenger.

Herren kaller på dere, bro og søster -, og han råder dere til å gjøre en forandring. Dere trenger hvile. Det er ikke riktig av dere å bære slike tunge byrder som dere har gjort i den senere tid. Hvis dere ikke tar dere i vare, risikerer dere at det livet som er så dyrebart i Herrens øyne, settes i fare. "I er dyrt kjøpt. Ær da Gud i eders legeme." 1 Kor. 6, 20.

Dere må ikke gå til ytterligheter i heisereformen. Noen iblant oss er meget likegyldige med helsespørsmålet. Men selv om noen lIgger langt etter, må dere ikke bli fanatikere bare for å være et eksempel for dem. Dere må sørge for å få god mat som kan gi dere godt blod. Dere har vist så stor iver for de rette prinsippene at dere er i ferd med å få en erfaring som ikke vil bli noen reklame for helsereformen. Det er denne faren som truer dere.

Når dere nå ser at dere er i ferd med å bli syke og elendige, er det på tide at dere gjør en forandring, og det må dere gjøre straks. Dere må fylle ut manglene i kostholdet. Det er deres simple plikt å gjøre dette. Dere må få tak i egg fra friske høns, og dere må spise disse eggene kokt eller rå. Bland rå egg i den beste ugjærede vin som dere kan få tak i. Dette vil bli en god erstatning for de næringsemnene som dere har utelatt fra kosten. Dere må ikke for et øyeblikk mene at det vil være galt av dere å gjøre dette. . . .

Vi setter stor pris på din erfaring som lege, og likevel sier jeg at du ikke bør sløyfe egg og melk i ditt kosthold. For tiden kan vi ikke utelate egg og melk fra kosten, og vi må ikke undervise i teorien om at vi bør avstå fra disse næringsmidlene.

Dere står i fare for å ha et altfor radikalt syn på helsereformen, og dere praktiserer et kosthold som er så magert at dere ikke kan leve på det. . . .

Jeg håper at dere vil akte på denne advarselen som jeg nå har gitt. Det er blitt vist meg at dere ikke kommer til å øve noen heldig innflytelse med helsereformen hvis dere ikke gjør en forandring og slapper av på de harde kravene dere stiller til dere selv og andre.

Den tiden vil komme da vi ikke kan bruke melk så fritt som vi nå har anledning til å gjøre. Men for tiden vil det ikke være riktig å sløyfe melken. Og egg inneholder stoffer som motvirker forskjellige gifter. Ja, selv om vi har fått advarsler mot å bruke egg i kosten - spesielt i familier hvor barn har vært henfallen til selvbesmittelse - må vi likevel ikke betrakte advarselen som et forbud mot å spise egg fra friske høns som får riktig stell og sunn mat. . . .

Gud kaller på dem som Kristus døde for, og han ønsker at de skal ta godt vare på seg selv, og at de skal være det rette eksempel for andre. Min bror! Du må ikke gjøre matspørsmålet til en prøve for Guds folk. De vil miste tilliten til en lære som til de grader er streng og ytterliggående. Gud ønsket at hans folk skal ha et fornuftig syn på alle sider av helsereformen, og vi må ikke bli fanatikere.

Grunnen til at dr. - har dårlig helse, er at han har trukket for store veksler på sitt innskudd i helsebanken, og han har ikke sørget for å sette inn kapital til erstatning for det han har hevet. Han har overtrukket sin konto. Han må ha en bedre kost. Min bror! Du må hellige hele ditt liv til ham som ble korsfestet for deg, men du må ikke mishandle deg selv med å spise en altfor mager kost. Ved å gjøre dette bringer du helsereformen i vanry.

På samme tid som vi motarbeider fråtseri og drukkenskap skal vi huske på å gjøre bruk av de evangeliske sannhetene som anbefaler oss å bruke en sunn dømmekraft. For å kunne gjøre vårt arbeid effektivt og samvittighetsfullt, må vi ta hensyn til de forhold menneskene lever under. Gud har sørget for levelige vilkår for menneskene i de forskjellige land i verden. De som ønsker å være Guds medarbeidere, må overveie grundig hvordan de best mulig kan undervise om helsereformen i Guds store vingård. De må være meget forsiktige med å spesifisere hvilke matvarer som kan spises og hvilke ikke. De menneskelige budbærere må forene seg med den guddommelige hjelper for å kunne fotkynne nådens budskap til de skarer av mennesker som Gud vil frelse.

Vi kommer ofte i fotbindelse med mange mennesker. Hvis vi skulle undervise dem om veien til god helse, og så presentere for dem de mest radikale oppfatninger av helsereformen, ville vi bare gjøre stor skade. Derimot kan vi oppfordre dem til å slutte med å spise kjøtt og drikke kaffe og te. Dette er godt og vel. Men noen sier at man også må slutte å drikke melk. Dette er et emne som vi må behandle med stor forsiktighet.

Det finnes fattige familier som for det meste lever av brød og melk og litt frukt av og til når de kan få tak i den. Vi skal forkaste all slags kjøttmat, men grønnsakene kan gjøres velsmakende med litt melk, fløte eller lignende. De fattige vil si når de får undervisning om helsereformen: "Hva skal vi spise? Vi har ikke råd til åkjøpe nøtteproduktene." Jeg har fått undervisning om å si til de fattige når jeg forkynner evangeliet for dem: "Dere skal spise den maten som er mest næringsrik!" Jeg kan ikke si til dem: "Dere må ikke spise egg, og dere må ikke drikke melk eller fløte, og dere må ikke bruke smør til madlagningen." Evangeliet må forkynnes for de fattige, men tiden til å undervise dem om den strengeste kostreformen er ennå ikke kommet.

Den tiden vil komme da vi må gi avkall på visse matvarer som vi da bruker, som f. eks. melk, fløte og egg. Mitt budskap er at dere ikke må lage en trengselstid for dere selv før tiden, og på den måten plage dere selv til døde. Vent til Herren bereder veien for dere.

Kostreformen i sin aller strengeste form kan kanskje passe for en viss gruppe mennesker som har anledning til å skaffe seg de matvarene som kan erstatte de næringsmidlene som de har utelatt fra kostholdet. Men de utgjør bare en liten minoritet i forhold til de mange som synes at en slik strenghet er unødvendig. Mange forsøker å avstå fra det som vi mener er skadelig. Men så unnlater de å skaffe seg fullverdig mat som inneholder de nødvendige næringsstoffene som kroppen trenger. Følgen er at de blir så svake at de ikke er i stand til å gjøre sitt daglige arbeid. På denne måten kommer helsereformen i vanry. Det helsearbeid som vi har forsøkt å tygge opp på en solid og trygg måte, er blitt forstyrret av merkelige ting som Gud ikke har krevd av oss. Og menighetens kraft blir på denne måten svekket.

Men Gud vil gripe inn for å forhindre de uheldige virkningene av disse altfor strenge ideene. Evangeliet skal forene den syndige menneskeslekten. Det skal bringe rike og fattige sammen ved Jesu føtter. . . .

Men jeg ønsker å si at når den tiden kommer da det ikke lenger er trygt for oss å bruke melk, fløte, smør og egg, vil Gud åpenbare dette for oss. Vi må ikke forsvare ytterliggående oppfatninger av helsereformen. Spørsmålet om bruk av melk, smør og egg i kosten vil finne sin løsning med tiden. For øyeblikket behøver vi ikke å ha noen bekymringer i denne sak. Og denne liberale innstilling kan vi kunngjøre for alle.

Brev 37, 1904
325. I mine drømmer i natt talte jeg med dr. -. Jeg sa til ham: Du må fremdeles vise forsiktighet med ditt radikale kosthold. Du må ikke gå til ytterlighet hverken med det du selv spiser eller det som blir servert for dine nærmeste medarbeidere og pasientene ved sanatoriet. Du vet at gjestene betaler godt for sitt opphold, og derfor bør de få en god og tilstrekkelig kost. Noen av gjestene som kommer til sanatoriet, er i en slik tilstand at de trenger å leve pfi en meget mager kost, men etter hvert som de blir friskere, bør de fil rikelig av sunn og nærende mat.

Maten bør være appetittvekkende
(1867) 2T 538
326. Helsereformens talsmenn bør fremfor alle andre vokte seg for å gå til ytterlighet. Kroppen mil ha tilstrekkelig næring. Vi kan ikke bevare helsen uten å få en fullverdig, nærende kost, og maten bør tilberedes pfi en innbydende og smakfull måte.

(1909) 9T 161-163
327. Et kosthold som mangler viktige næringsstoffer, fører skam over helsereformen. Vi er dødelige mennesker, og vi er nødt til å forsyne oss av fullverdig mat som kan gi kroppen tilstrekkelig næring.

Noen av vårt folk, som samvittighetsfullt avstår fra å spise upassende mat, forsømmer å skaffe seg de næringsstoffene som et absolutt nødvendige til livets opphold. De som har radikale oppfatninger av helserefotmen, står i fare for å lage retter som er så flaue og smakløse at de er nesten uspiselige. Maten bør lages slik at den er både nærende og velsmakende. Den må inneholde de næringsstoffene som kroppen trenger. Jeg pleier å bruke noe salt. Det har jeg alltid gjort, og jeg gjør det fordi salt ikke er skadelig. Det er i virkeligheten absolutt nødvendig for blodet. Grønnsakene kan vi gjøre velsmakende ved å bruke litt melk eller fløte eller andre gode ting.

Det er riktig at vi har advart mot faren ved å spise smør, og mot de onde følgene av å gi smil barn egg. Men vi bør likevel ikke betrakte det som en krenkelse av helseprinsippene om vi bruker egg fra høns som har fått godt stell og sunn mat. Egg inneholder stoffer som motvirker visse gifter.

Noen som har sluttet med å bruke melk, egg og smør, har ikke fått de næringsstoffene som kroppen trenger. Som en følge av dette er de blitt så svake at de ikke er i stand til å gjøre sitt daglige arbeid. På denne måten er helsereformen kommet i vanry. Det helsearbeidet som vi har forsøkt å bygge opp så solid og godt som mulig, er blitt forstyrret av mange merkelige ting som Gud ikke har krevd av oss. Følgen er at menighetens kraft er blitt svekket. Men Gud vil gripe inn og hindre de dårlige følgene av disse altfor strenge ideene. Evangeliet skal samle og forene den syndige menneskeslekt. Der skal bringe rike og fattige sammen ved Jesu føtter.

Den tiden vil komme da det vil bli nødvendig å avstå fra noen av de matvarene som vi bruker nå, som f. eks. melk, fløte og egg. Men det er ikke nødvendig å plage oss selv ved å underkaste oss slike altfor strenge prinsipper før vi blir nødt til det. Vent til forholdene krever slike restriksjoner. Og Herren vil forberede veien for dere.

De som vil forkynne helsereformens prinsipper pfi en virkningsfull måte, mil gjøre Gud til sin leder og rådgiver. Bare når helsereformens lærere gjør dette, kan de stil på trygg og sikker grunn. Vi må aldri tillate oss å vitne mot helsereformen ved å unnlate å bruke fullverdig, sunn og velsmakende mat. Vi må sørge for en god erstatning for de matvarene som vi har sluttet å bruke. Vi må aldri venne appetitten til stimulerende ting. Spis enkel, sunn og god mat, og takk Gud uavlatelig for helsereformens prinsipper. La oss være trofaste og rettskafne i alle ting, da vil vi vinne dyrebare seirer.

Skadelige følger av å gå til ytterlighet
(1870) 2T 374, 375
328. Vi har advart dere mot å spise for meget endog av den sunneste og beste maten. Og vi mil advare dere som går til ytterligheter, mot å helse en falsk fane og gjøre forsøk på å samle alle omkring den.

(1870) 2T 384-387
329. Det ble vist meg at bilde B og C har vanæret Guds sak. De skamflekkene som de har satt på den, kan aldri bli helt visket ut. Jeg fikk se vår kjære bror D's familie. Hvis denne bror hadde fått passende hjelp i rett tid, ville alle medlemmene i familien hans ha vært i live i dag. Det er et under at ikke lovens håndhevere har grepet inn i dette tilfelle av mishandling. Familien holdt på å gå til grunne av mangel på mat - alminnelig, enkel mat. De hadde virkelig sultet i et land med overflod. En person uten erfaring hadde vært deres rådgiver. Den unge mannen i familien døde ikke av sykdom, men av sult. Alminnelig mat kunne ha styrket kroppen og holdt alle dens funksjoner i gang. . . .

Det var på tide at noe ble gjott fot å hindre slike nybegynnere i å ta ledelsen og gjøre seg til talsmenn for helsereformen. De kan spare sine ord og gjerninger. Disse fanatikerne gjør større skade enn det er mulig for selv de klokeste og mest intelligente helsearbeidere å bygge opp igjen. Det er umulig endog for de dyktigste og beste talsmenn for helsereformen å kunne fjerne den fordom som folk har fått mot helsereformen på grunn av det nedbrytende arbeid som disse to menn har utført. Det er ikke lett å få helsereformen inn i de rette spor igjen på de stedene der de har virket. Etter dette er det også blitt meget vanskeligere å kunne nå de vantro med sannheten om sabbaten og vår frelsers snare gjenkomst. De mest dyrebare sannheter blir satt til side, og folk synes ikke det er umaken verdt å høre dem. Disse fanatikerne som har vært årsak til så stor skade, regnes i alminnelighet for å være representanter for helsereformen og for å være sabbatsholdere. Det hviler et stort ansvar på dem som på denne måten er blitt en anstøtssten for de vantro.

Personlige meninger
Brev 39, 1901
330. Den tiden vil komme da mange både i høye og lave stillinger vil ta imot helsereformen og forstå dens store betydning. Men vi må passe på at vi ikke tillater noe å formørke det budskapet som vi skal forkynne, den tredje engels budskap sammen med den første og den annen engels budskap. Vi må ikke tillate ubetydelige ting å gjerde oss inn i en liten krets, slik at vi ikke kan få adgang til det store publikum utenfor.

Menigheten og verden trenger all den innflytelse og alle de talenter som Gud har gitt oss. Alt som vi eier, må tilpasses i hans tjeneste. De som forkynner evangeliet, må legge til side sine egne meninger. Vi har et verdensomfattende budskap, og Herren ønsker at hans tjenere skal ta nøye vare på de verdier som han har betrodd dem. Gud har gitt alle mennesker en bestemt gjerning. Vi må ikke forkynne feilaktige ting. Vi må ikke tillate ytterliggående, selvmotsigende meninger å forstyrre helsereformens klare lys. De radikale meninger som en person forfekter, kan lett komme til å skade hele menigheten. De som er for ytterliggående, gjør stor skade i Guds verk.

Det er en meget alvorlig sak å agitere for radikale meninger. Det har stadig ført til at jeg har måttet gripe inn for å hindre store misforståelser, slik at verden ikke skal få noen grunn til å mene at syvendedags-adventistene er et samfunn av fanatikere. Når vi på den ene siden forsøker å redde folk ut av ilden, står noen ferdige på den andre siden til å gripe de ordene som ble sagt for å rette på galskapen, og så bruker de dem til å forsvare sin grådige appetitt. Må Gud fri oss fra menneskelige påfunn og ekstreme standpunkter.

Ingen må gi seg til å agitere for ytterliggående meninger om hva vi skal spise og drikke. Gud har gitt oss lys. Vi må ta imot lyset og vandre i det. Vi behøver en langt større kunnskap om Gud og om Jesus Kristus enn vi har. Denne kunnskapen betyr evig liv. Vi trenger større fromhet. En større grad av god, ydmyk og åndelig kristendom ville gjøre det mulig for oss å komme i en slik stilling at vi kunne lære mer av vår store lærer.

Den tiden kan komme da det ikke vil være tilrådelig å drikke melle Men hvis melken kommer fra friske kuer, og hvis den blir forsvarlig kokt, er det ikke nødvendig å forby den. Vi må ikke lage en kunstig trengsels tid for oss selv. Ingen må komme med budskaper om hva våre medlemmer skal sette på bordet til enhver tid og anledning. De som hyller ytterliggående oppfatninger, vil til sist oppdage at resultatene av deres ideer vil bli helt annerledes enn de hadde ventet. Herren villede oss med sin høyre hånd, hvis vi bare vil tillate ham å gjøre det. Kjærlighet og renhet er de frukter som det gode tre i Herrens vingård bærer. "Hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud." 1 Joh. 4, 7.

Det er blitt pålagt meg å si til de ytterliggående i - distrikt, disse som har så radikale ideer om helsereformen, og som gjerne vil tvinge dem inn på andre: "Gud har ikke gitt dere noe budskap!"

Jeg har sagt til dem at hvis de ville ydmyke seg og undertvinge sine nedarvede og ervervede tendenser, som for en stor del består av stahet, så ville de innse at de trenger å bli omvendt. "Dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og kjærligheten til ham er blitt fullkommen i oss. . . . Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, han blir i Gud, og Gud i ham." 1 Joh. 4, 12. 16.

Den menneskelige visdom må forene seg med den guddommelige visdom og nåde. La oss gjemme selvet i Kristus. La oss arbeide flittig for å nå det bøye målet som Gud har satt for oss - en moralsk forvandling ved evangeliet. Gud kaller oss og ber oss om å gå fremover i rette formasjoner, og å gjøre stiene jevne for våre føtter, slik at de skrøpelige ikke skal vike av fra veien. Da vil Kristus være tilfreds med oss.

Bruk sunn fornuft
Brev 57, 1886
331. Br. og str. - har gått for langt i retning av å føye appetitten, og hele institusjonen var i ferd med å bli demoralisert. Nå vil fienden skyve dere over til den motsatte ytterlighet, om det er mulig, en utilstrekkelig og altfor tarvelig kost. Dere må holde hodet kaldt og bruke sunn fornuft. Søk visdom fra himmelen og gå frem med forsiktighet. Hvis dere inntar en radikal holdning, vil dere bli tvunget til å slå av på kravene. Og selv om dere har vært aldri så meget i god tro, har dere likevel svekket tilliten til verdien av deres egen dømmekraft. Både trosfeller og vantro vil miste tilliten til dere. Vi må ikke gå så raskt fremover at vi ikke har klart lys fra Gud å gå etter. Vi må ikke blindt følge menneskelige ideer, men handle fornuftig i Herrens frykt.

Hvis dere gjør feil i matspørsmålet, må ikke denne feilen drive dere så langt vekk fra de andre som mulig, for da har dere brutt forbindelsen med dem, og dere kan ikke lenger gjøre noe godt for dem. Det er bedre å gjøre den feilen å gå for langt i retning av skikk og bruk i matspørsmålet, enn å gjøre den feilen å være for radikal og derved bryte forbindelsen med folket. Så lenge dere har folkets tillit, er det håp om å kunne utrette noe. Men det er ikke nødvendig å feile hverken på den ene eller på den andre måten. Dere behøver hverken å gå i vannet eller i ilden. Dere kan gå midt imellom og derved unngå ytterligheter. Ingen må få det inntrykk at dere er ensidige og ustabile ledere. Dere må ikke leve på en mager og tarvelig kost. Dere må ikke la dere påvirke av noen til å innføre et kosthold som er utilstrekkelig. Sørg for at maten blir tillaget på en smakfull og sunn måte. La rettene bli så tiltalende og appetittvekkende at de kan representere heisereformen på den beste måten.

Det store frafall fra helsereformen iblant oss skyldes at saken har vært behandlet på en ufornuftig måte, og at den er blitt drevet til en slik ytterlighet at folk har fått avsky for den i stedet for å bli interessert i den og gå over til den. Jeg har vært til stede der disse radikale ideene ble gjennomført. Der ble grønnsakene tilberedt bare med vann, og alle andre matvarer fikk en lignende enkel behandling. Men denne slags kokekunst er ikke helsereform. Den er tvert imot en helsefarlig gjerning. Men noen mennesker har en så radikal innstilling, at de gjerne går inn for alt som bærer preg av å være ekstra strengt, enten det nå gjelder kostreformen eller andre reformer.

Mine brødre! Jeg vil så gjerne at dere skal vise måtehold i alle ting. Men dere må være forsiktige, så dere ikke går til ytterlighet på noe punkt. Dere må ikke kjøre institusjonen med så stramme tøyler at den må stanse, og dere må ikke lytte til alles nykker og innfall. Det gjelder å holde hodet klart og kaldt, og vi må stole på Gud.

Unngå ytterligheter til begge sider
(1900) 6T 373, 374
332. Jeg vet at mange av våre brødre er motstandere av helsereformen både i sitt hjerte og sin praksis. Jeg forsvarer ikke ekstreme standpunkter. Men når jeg har sett igjennom manuskriptene mine, har jeg sett de bestemte vitnesbyrdene og advarslene som jeg har gitt om de farene som truer Guds folk, fordi de er fristet til å følge verdens skikker i å følge appetitten og vise hovmod i klesdrakt. Mitt hjerte er sykt og bedrøvet over å se på forholdene slik som de er i dag. Det sies at noen av våre brødre har gått for vidt og lagt for stor vekt på disse spørsmålene. Men vil noen våge å fortie sannheten om helsereformen bare fordi enkelte har vært for radikale og presset frem sine egne synsmåter om helsereformen både i tide og utide? Verdens mennesker har i alminnelighet gått meget langt til den motsatte ytterlighet - å føye sine lyster og vise umåtehold i mat og drikke. Resultatet av deres utskeielser ser vi overalt.

Mange som nå er under dødens skygge, har forberedt seg til å gjøre en gjerning for Mesteren. Men de har ikke følt noen hellig forpliktelse til å følge heisens lover. De har ikke forstått at lovene for vår helse i sannhet er Guds lover. De synes å ha glemt dette faktum. Noen har gått så vidt i selvforsakelse at de forsøker å leve på en utilstrekkelig kost, som ikke kan holde helsen ved like. De har ikke sørget for å skaffe seg nærende kost, som kan erstatte de skadelige matvarene som de har slutter å bruke. De har heller ikke vist oppfinnsomhet eller inreresse for å tilberede maten på en sunn og tiltalende måte. Men kroppen må ha den nødvendige næring for å kunne utføre sine funksjoner. Når man først gir avkall påen hel del usunne ting, og deretter går til ytterlighet med å redusere både kvalitet og kvantitet av den sunne maten, så er det ikke etter helsereformens prinsipper. En slik fremgangsmåte er ikke helsereform, men tvert imot helseskadelig.

neste kapitel