| Råd og vink kapitel 17. Fra side 174. Fra side 217 i den engelske utgave. |
(174)Innflytelser på barnet før fødselen (174)Det budskapet som Gud sendte til en hebraisk mor, lyder til alle mødre i alle slekter. Engelen sa til hennes mann: "Alt det jeg har nevnt for kvinnen, skal hun ta seg i vare for." Dom. 13, 13. Barnets trivsel vil bli påvirket av morens vaner. Hennes appetitt og følelser må kontrolleres av prinsipper. Det finnes ting som hun må unngå, og ting som hun må kjempe imot, hvis hun skal oppfylle Guds hensikt med å gi henne et barn. Hvis moren under svangerskapet gir etter for selviske følelser, er selvopptatt, utåltnodig og fordringsfull, vil disse trekkene vise seg i barnets natur og tilbøyeligheter. På denne måten har mange barn arvet onde tilbøyeligheter, som er nesten umulige å seire over. rett (174)Men hvis moren holder seg ufravikelig til de rette prinsippene - hvis hun er måteholden, selvfornektende, vennlig og uselvisk, vil hun gi barnet de samme verdifulle karaktertrekkene. Samsans mor fikk meget strenge instrukser om ikke å nyte vin. Hver eneste dråpe av sterk drikk som en mor tar som nytelsesmiddel, setter barnets fysiske, mentale og moralske helse i fare, og dette er en direkte synd mot Skaperen. rett (174)Mange rådgivere anbefaler at alle morens ønsker må bli oppfylt. Hvis hun har lyst på en spesiell matrett, må hun få den. Om maten er aldri så skadelig, må hun likevel få tilfredsstilt sin lyst. Men slike råd er falske og skadelige. Morens fysiske behov må ikke på noen måte bli forsømt. To liv er avhengige av henne, og derfor bør hennes ønsker imøtekommes med ømhet og forståelse. Alle hennes behov må bli rikelig dekket. Men under svangerskapet bør hun være spesielt nøye med å unngå alt som kan svekke hennes fysiske og mentale helsetilstand. Ved Guds egen befaling er hun underlagt den mest alvorlige forpliktelse til å øve selvkontroll. rett (175)(1890) C.T.B.H. 37, 38 (175)Guds engel åpenbarte seg for Manoahs hustru og sa til henne at hun skulle få en sønn. Og samtidig ga han følgende rettledning: "Så ta deg nå i vare og drikk ikke vin eller sterk drikk og et ikke noe urent." Dom. 13,4. rett (175)Gud hadde en viktig gjerning for dette barnet som ble lovt Manoah. Av hensyn til de nødvendige kvalifikasjoner som Samson måtte ha i sin gjerning, måtte både morens og barnets vaner reguleres omhyggelig. Engelen ga Manoahs hustru meget bestemte in. strukser: "Hun skal ikke ete noe av det som kommer av vintreet, og ikke drikke vin eller sterk drikk og ikke ete noe urent; alt det jeg har pålagt henne, skal hun holde seg etter." Dom. 13, 14. Barnet vil bli påvirket til det gode eller til det onde i forhold til morens vaner. Hun må selv la seg lede av prinsipper, og hun må praktisere måtehold og selvforsakelse, hvis hun vil fremme barnets almene vel. rett (175)"Så ta deg nå i vare" (175) "Så ta deg i vare", sa engelen. Hun må være rede til å kunne stå imor fristelsene. Hennes appetitt og følelsesliv må bli kontrollert av faste prinsipper. Til hver eneste mor lyder det: "Så ta deg nå i vare!" Det finnes visse ting som hun må unngå, og visse ting som hun må kjempe imot, hvis hun skal oppfylle Guds hensikt med å gi henne et barn. . . . rett (176)Den mor som skal bli skikket til å undervise sine barn, må allerede før barnas fødsel forme bestemte vaner for selvfornektelse og selvkontroll. Hun vil nemlig overføre sine egne egenskaper, både de sterke og de svake karaktertrekk, til barna. Sjelefienden forstår denne arveloven meget bedre enn mange foreldre gjør. Han vil friste moren, fordi han vet at hvis hun ikke står imot fristelsen, kan han gjennom henne få innflytelse over barnet. Morens eneste håp er å søke hjelp og kraft hos Gud. Hun må ta sin tilflukt til ham for å finne nåde og styrke. Og hun vil ikke søke forgjeves etter hjelp. Gud vil gjøre der mulig for henne å overføre til barna slike egenskaper som kan hjelpe dem til å bli seiervinnere her i livet og vinne det evige liv. rett (176)La ikke appetitten løpe løpsk (176)Hvis en vordende mor ikke får rikelig av sunn, nærende mat, vil hun få for lite og for dårlig blod. Blodsirkulasjonen vil ikke bli tilfredsstillende, og barnet hennes kommer til å lide av de samme svakhetene. Barnet vil ikke bli i stand til å oppta tilstrekkelig næring som kan omdannes til godt blod, og derved vil hele organismen lide. Både morens og barnets trivsel er avhengig av gode, varme klær og av en rikelig forsyning av god mat. Under svangerskapet stilles det ekstra store krav til morens krefter, og dette måman ta hensyn til. Det er nødvendig at hun får rikelig av sunn, god mat. rett (177)Men på den annen side må hun ikke la appetitten løpe løpsk, selv om hun er i en slik tilstand. Den alminnelige mening at svangre kvinner kan føye alle appetittens luner, grunner seg på skikk og bruk og ikke på sunn fornuft. En svanger kvinnes appetitt kan være meget variabel, lunefull og vanskelig å tilfredsstille. Den gjengse oppfatning er at hun kan spise alt hun har lyst på, uten å spørre fornuften om det hun spiser vil gi kroppen næring og barnet vekst. Maten bør være nærende, men den må ikke være opphissende. Skikken sier at hvis hun har lyst på kjøttmat, krydrede retter eller kjøttposteier, så må hun gjerne få dette. Hun behøver bare å rådføre seg med appetitten. Men dette er en stor feiltagelse, og den gjør ofte stor skade. Og skaden kan vanskelig vurderes. Hvis det noen gang er nødvendig for en kvinne å leve på en enkel kost og være ekstra forsiktig med matens kvalitet, så er det nettopp i den vanskelige svangerskapsperioden. rett (177)Kvinner som har faste prinsipper, og som har fått en fornuftig oppdragelse, vil fortsette å leve på en enkel kost også under svangerskapet. Slike fornuftige kvinner vil huske på at et annet liv er avhengig av dem, og de vil være meget forsiktige i alle sine vaner, spesielt med kostholdet. De bør ikke spise mat som er pirrende og har liten næringsverdi, bare fordi den smaker godt. Det finnes altfor mange rådgivere som står rede til å overtale dem til å gjøre ting som fornuften sier at de ikke bør gjøre. rett (177)Barn kommer til verden sykelige, fordi foreldrene har gitt appetitten frie tøyler. Kroppen krever ikke den store variasjon av retter som sinnet og lysten er opptatt av. Det er en stor feil å mene at når man bare har lyst på noe, så kan man fritt spise det. Kristne kvinner bør avvise en slik tanke. Fantasien må ikke få lov til å avgjøre hva organismen trenger. De som lar smaken råde, vil komme til å lide straffen for å ha overtrådt heisens lover. Og saken er ikke oppgjort med det. De uskyldige barna kommer også til å lide for dette. rett (177)De bloddannende organer kan ikke omdanne krydderier og usunt kjøtt til godt blod. Hvis maven blir fylt med så mange forskjellige ting, vil fordøyelsesorganene bli nødt til å anstrenge seg til det ytterste for å utføre sin oppgave og for å befri organismen for disse pirrende stoffer. Ved å nyte slike ting vil en vordende mor gjøre urett mot seg selv og legge grunnlaget for en sykelig tilstand hos sitt eget barn. Hvis hun velger å spise det hun har lyst på, og det som fantasien lokker henne til, uten å ta hensyn til følgene må hun bære straffen for sin forseelse. Men hun er ikke den enestå som må lide. Det uskyldige barnet må også lide på grnnn av hennes tankeløshet. rett (178)Krevende arbeid og mager kost (178)(1870) 2T 378, 379 (179)Før barna ble født, behandlet han ikke sin kone slIk som en gravid kvinne bør behandles. . . . Han sørget ikke for at hun fikk tilstrekkelig med god og nærende mat til seg selv og barnet. Han forsto.ikke at hun måtte ha næring til to liv i stedet for ett. Et annet liv var avhengig av henne, men hun fikk ikke den nærende, surme maten som var så nødvendig for å styrke hennes helse. Den maten hun fikk, var både sparsom og utilstrekkelig. Hennes kropp krevde en variert, nærende og god kost. Barna kom til verden med dårlig blod og svake fordøyelsesorganer. Av den magre kosten som moren ble tvunget til å spise, kunne hun ikke skaffe godt blod til barna, og barna som hun fødte, var fylt med væske. rett |