| Råd og vink kapitel 18. Fra side 180. Fra side 225 i den engelske utgave. |
(180)Guddommelige råd (180)Ved Kristi første komme ble engelen Gabriel sendt til presten Sakarias med et lignende budskap som det Manoah fikk. Sakarias, som var en aldrende mann, fikk vite at hans hustru skulle føde en sønn som skulle bete Jobannes. Engelen sa til ham; "Han skal bli deg til glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel. For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med Den Hellige Ånd like fra mors liv." Luk. 1, 14. 15. Dette løftets barn skulle oppdras til strengt måtehold og sunne vaner. Gud hadde betrodd Johannes et viktig reformarbeid, han skulle berede veien for Kristus. rett (180)Løssloppenhet og alle former for umåtehold hersket blant jødefolket på Johannes' tid. Drukkenskap og fråtseri svekket folkets fysiske kraft, og deres moralske sans var så fordervet at endog de frykteligste forbrytelser ikke lenger ble betraktet som synd. Johannes skulle la sin røst høre fra ørkenen, og han skulle itettesette folket for deres syndige, lettsindige liv. Hans egen avholdenhet og enkle livsvaner var en irettesettelse av overdådighet og luksus. rett (181)Når bør belsereformen begynne? (181)Enhver mor bør stadig anstrenge seg for å danne sine vaner etter Guds vilje, forat hun kan samarbeide med ham i å bevare barna fra vår tids helseødeleggende laster. Mødrene burde ikke nøle med å stille seg i det rette forhold til sin skaper, slik at han med sin hjelpende hånd kunne bygge en mur omkring barna til vern mot løssloppenhet og fordervelse. Hvis mødrene ville gjøre dette, ville de få se at barna kunne nå en høy moralsk og intellektuell standard, og bli til velsignelse i samfunnet og til ære for sin skaper. rett (181)Spedbarnet (181)Den mor som overlater til en annen å gi barnet næring, burde nøye overveie hva følgene kan bli. I større eller mindre grad vil denne personen overføre sitt lynne og sitt temperament til barnet. rett (181)Health Reformer sept. 1871 (181)En av de ømmeste og inderligste plikter som en mor har for sitt hjelpeløse barn, er å gi det bryst. Da blandes hennes liv med barnets, og derved vekkes de helligste følelser i en kvinnes hjerte. Men alt dette blir nå ofret på motens og dårskapens alter. rett (181)Det finnes mødre som gir avkall på forretten å kunne gi barnet morsmelk, bare fordi de syntes det er besværlig å stelle med barnet, - som er en del av deres egen kropp. Det er dansesalen og de eggende fornøyelser som har avstumpet sjelens inderligste følelser. Disse atspredelsene syntes å være mer tiltrekkende for moderne mødre enn å gjøre sine morsplikter mot sine egne barn. Kanskje overlater disse mødrene barnet sitt til en amme, forat hun kan gjøre de pliktene som de selv burde ha gjort. Disse nødvendige pliktene, som moren burde ha utført med glede, syntes for noen å være ubehagelige, fordi omsorgen for barnet krysser deres planer om å være med i selskapslivet. En fremmed utfører morens plikter og gir melk av sitt eget bryst for å oppholde barnets liv. rett (182)Men dette er ikke alt. Den fremmede overfører sitt eget lynne og sitt temperament til barnet mens hun gir die. Barnets liv blir knyttet til henne. Hvis ammen er en grov, avstumpet type, er hun kan hende både lidenskapelig og ufornuftig. Er hun lettsindig med tvilsom moral, vil hun sannsynligvis overføre sine dårlige egenskaper til spedbarnet. Det samme blodet som strømmer i ammens blodårer, vil etter hvert sirkulere i barnets kropp. De kvinner som gir barna fra seg og nekter å gjøre sine morsplikter, bare fordi de syntes det er besværlig og fordi de vil ha mer tid til atspredelse og til å dyrke moten, er ikke verd å kalles mødre. De nedverdiger kvinnens edleste instinkter og helligste egenskaper. De foretrekker å være flagrende sommerfugler og pyntedukker. De har mindre ansvarsfølelse for sine etterkommere enn de umælede dyr har. Mange mødre gir nå barna en flaske i stedet for morsmelk. Dette kan være nødvendig hvis de ikke har tilstrekkelig melk å gi barnet. Disse kvinnene er ikke i stand til å utføre de pliktene som naturen har bestemt dem til å gjøre. I ni av ti tilfelle skyldes dette at de fra ungdommen av har lagt seg til uheldige spisevaner, og at de har kledd seg ufornuftig. . . . rett (182)Når en mor er i stand til å gi barnet morsmelk, men gir det flaske i stedet, syntes jeg hun er ufølsom og hjerteløs. Men når det er nødvendig å gi barnet flaske, må man sørge for å få melk fra friske dyr, og man må passe nøye på at flasken er ren, og at melken er frisk. Disse forsiktighetsreglene blir ofte forsømt, og resultatet er at barnet får unødvendige lidelser. Ved en slik uforsiktighet vil barnet lett få forstyrrelser i maven og tarmene, og ofte kan det stakkars barnet bli plaget av sykdom og vantrivsel, selv om det var fullstendig friskt da det ble født. rett (182)(1865) H. til L. kap. 2, side 39,40 (183)Barnets karakter blir mer eller mindre påvirket av den næringen det får fra morens bryst. Hvor viktig er det så ikke at moren stadig prøver å være i godt humør og passe nøye på sine sinnsstemninger i den tiden hun gir morsmelk. Ved å gjøre dette vil hun unngå å skade den næringen barnet skal ha. Det har den største betydning for utviklingen av barnets sinn at moren er rolig, behersket og i godt humør mens hun steller barnet. Hvis barnet er nervøst og har lett for å bli irritert og opphisset, vil morens glade og vennlige omsorg virke beroligende på barnet, og det vil snart falle til ro igjen. Ved en slik pleie vil barnets helse bli styrket. rett (183)Spedbarn er ofte blitt skadet ved ufornuftig pleie. Når barnet skriker og er i dårlig humør, er det meget alminnelig å gi det mat for å få det til å tie stille. Men den egentlige årsaken til barnas grettenhet er i de fleste tilfellene at de har fått for meget mat, og at de er blitt skadet på grunn av morens uheldige vaner. Ved å gi det skrikende barnet mer mat, blir det bare enda mer irritert, fordi maven i forveien var overbelastet. rett (183)Regelmessige måltider (184)(1880) 4T 502 (184)Health Reformer, sept. 1866 (184)Oppdragelse av appetitten (185)Når barna er ferdige med spedbarnsalderen, må man fortsatt være omhyggelig med å verne om deres smak og appetitt. Mange tillater dem å spise alt som de har lyst på, og så ofte som de firmer for godt, uten å ta hensyn til deres helse. Den irmsats og de midler som foreldrene ofrer på fine retter, får de unge til å tro at det høyeste mål i livet, og det som kan gi dem størst lykke, er å kunne føye appetitten og nyte mest mulig. Men følgen av en slik oppdragelse blir fråtseri, og så melder sykdommene seg. Det neste skritt er å sluke en mengde skadelige medisiner. rett (185)Foreldrene må øve påvirkning på barnas appetitt, og de må ikke tillate dem å spise usunn mat. Men i arbeidet med å regulere barnas kost må de ikke kreve at barna skal spise noe som ikke smaker godt, og de må sørge for at de ikke spiser for meget. Barna har sine rettigheter, og ofte foretrekker de visse sorter mat fremfor andre. Når deres smak og ønsker er rimelige, bør de respekteres. . . . rett (185)De mødrene som oppfyller barnas ønsker på bekostning av sin egen helse og sitt gode humør, sår en ond sæd som vil spire og bære frukt. Nytelsessyken vil vokse etter hvert som barna vokser, og både de intellektuelle og fysiske kreftene vil svekkes. Mødrene som gjør seg skyldig i dette, vil høste med tårer den sæd de har sådd. De vil se at barna deres vokser opp og blir uskikket både i sinn og karakter til å kunne være til nytte og velsignelse i samfunnet eller i hjemmet. Så vel de åndelige som de intellektuelle og fysiske evner og krefter lider under irmflytelsen av usunn mat. Samvittigheten blir sløvet, og mottakeligheten for gode inntrykk blir skadet. rett (185)Det er viktig at barna lærer å kontrollere appetitten, og at de bare spiser mat som kan gagne helsen. De må lære å forstå at de bare skal avstå fra slike ting som er skadelige for dem. De skal bare vrake de dårlige ting for å få noe bedre i stedet. Vi må sørge for å gjøre bordet så innbydende og tiltalende som mulig, og vi må dekke det med de gode, deilige ting som Gud har gitt oss så rikelig av. Måltidene bør være hyggestunder. Og mens vi nyter Guds gaver, bør vi vise vår takknemlighet mot ham som er alle gode gavers giver. rett (185)(1875) 3T 564 (186)Livsnytelse og moralsk fordervelse (186)Husmorens kostbare tid blir brukt til å lage forskjellige sorter usunn mat, som hun setter frem for barna. rett (186)Mange foreldre tillater barna å bli forderver, mens de selv er opptatt med å følge med i nye moter og påfunn. Når de får gjester, vil de gjerne vise dem en oppdekning som er minst like flott og overdådig som noen de har sett i sin omgangskrets. Tid og penger blir ikke spart ved slike anledninger. Bare for å gjøre inntrykk dekker de et strålende festbord med mange slags fete og lekre retter som kan egge appetitten. Ja, endog bekjennende kristne gjør de største anstrengelser for å gi en strålende oppvisning av bordets gleder. Så innbyr de noen kjente, som ikke har noen annen hensikt med sitt besøk enn å nyte de herlige rettene som blir budt dem. rett (187)Kristne mennesker bør gjøre en forandring i sin gjestfrihet. De bør naturligvis være høflige og hyggelige mot sine gjester, men de må ikke være slaver av skikk og bruk, smak og appetitt. rett (187)Legg vekt på enkelhet (187)Brev 72, 1896 (187)Begynnelsen til umåtehold (188)Mange kvinner som er bekjennende kristne, dekker daglig bordet med retter som irriterer maven og skaper en sykelig tilstand i organismen. I mange familier er hovedretten som regel kjøtt, og de spiser kjøtt inntil blodet er fylt av spirer til kreft, tuberkulose og andre sykdommer. Kroppen deres består av det de spiser. Men når sykdom og lidelse rammer dem, går de ut fra at det er etter forsynets styrelse at disse prøvelsene er lagt på dem. rett (188)Jeg gjentar at mangelen på måtehold begynner ved våre spisebord. Appetitten blir føyd så lenge at det blir naturlig å følge dens luner. Ved å bruke kaffe og te får man lyst på tobakk, og den vekker igjen smaken for sterke drikker. rett (188)(1905) M.H. 334 (188)[C.T.E.H.46] (1890) C.H. 113 (188)(1875) 3T 488, 489 (189)Ved vårt eksempel og ved personlige anstrengelser kan vi bli nyttige redskaper ril å redde mange fra fornedrelse, forbrytelse og fra døden. Våre søstre kan gjøre meget i dette viktige arbeidet for andre bare ved å dekke bordet med sunn, nærende mat. De kan bruke sin dyrebare tid til å oppelske sunn smak og naturlig appetitt hos barna. De kan lære barna å vise måtehold i alle ting, og samtidig oppmuntre dem til selvoppofrelse og godgjørenhet. rett (189)Da Jesus ble fristet i ørkenen ved å fornekte appetitten og ved å seire over dens makt, ga han oss et strålende eksempel. Men til tross for dette er det mange kristne mødre som ved sitt eksempel og gjennom sin undervisning oppdrar barna til å bli fråtsere og drankere. Barna får ofte lov til å spise og drikke alt de har lyst på, og så ofte som de vil uten å tenke på helsen. Mange barn er oppdratt fra spedbarnsalderen til å bli storspisere. Men ved å følge appetitten pådrar de seg dårlig fordøyelse i meget tidlig aldet. Nytelsessyken og appetitten øker etter hvert som barna vokser, og blir sterkere etter hvert som barnas styrke øker. På grunn av foreldrenes ettergivenhet for appetitten blir barnas fysiske og intellektuelle krefter svekket. Barna får lett smak for visse ting som ikke gagner dem, men som tvert imot bare skader. Følgen av dette blir at både fordøyelsen og hele organismen svekkes. rett (189)Avstå fra stimulanser (190)Men det er ikke bare på denne måten at appetitten blir fordervet og blir en snare for de unge. Maten er ofte av en slik art at den vekker lysten til sterke drikker. I hjemmene settes det frem for barna luksusbetonte retter. De får krydret mat med fete sauser, kaker, butterdeigsbakverk og lignende. Disse krydrende rettene irri. terer maven og skaper trang til sterkere stimnlanser. Barna blir ikke bare fristet til å spise upassende og usunn mat som de får lov å forsyne seg av så meget de lyster. De får også lov til å spise mellom måltidene. Og når de er kommet opp i tolv- eller fjortenårs alderen, er maven deres helt ødelagt. rett (190)Dere har kanskje sett bilder av mavesekker fra personer som har vært drankere. Men sterke krydderier har en lignende virkning på maven som sterke drikker. Når maven blir irritert på denne måten, vekkes det trang til noe sterkere som kan stille appetittens krav, og den krever stadig sterkere og sterkere ting. Det neste er at du kan finne dine barn ute på gaten i ferd med å røke. rett (190)Mat som er spesielt farlig for barn (191)Motarbeid de onde tendensene (191)Det er mulig at foreldrene kan ha overført til barna visse svakheter både i appetitt og drifter, og at det av denne grunn kan bli vanskelig å oppdra barna til strengt måtehold og til rene og ærbare vaner. Hvis lysten til usunn mat, stimulanser og narkotiske midier er overført til barna som en arv fra foreldrene, hvilket alvorlig ansvar hviler så ikke på foreldrene til å motarbeide disse onde tendensene. Hvor alvorlig og flittig burde ikke slike foreldre arbeide for å hjelpe sine uheldige arvinger! rett (191)Foreldrenes første og viktigste plikt må være å sette seg inn i livets og heisens lover. De må passe nøye på at de ikke ved uheldige vaner eller ved å bruke et forkjært kosthold styrker eller utvikler dårlige tendenser hos barna. Hvor omhyggelig burde ikke husmoren 'sørge for å dekke bordet med de enkleste og sunneste rettene! Hun plikter å gjøre dette for å skåne fordøyelsesorganene, holde nervekraften i likevekt og for å vise at den maten som hun gir barna, ikke motsier hennes muntlige undervisning. Maten vil enten svekke eller styrke maven, og den har stor betydning for barnas fysiske og moralske helse. rett (192)Vi må huske på at barna er Guds eiendom som er kjøpt med Kristi blod. Hvilken hellig og ansvarsfull oppgave har ikke foreldrene fått! De skal overvåke barnas fysiske og moralske utvikling. De skal passe på at barna får et vel avbalansert nervesystem, og at de ikke tar skade på sin sjel. De foreldre som ikke lærer barna å styre appetitten eller lidenskapene, vil en gang komme til å angre de forsømmelser som de har gjort. Kanskje får de se barna sine som slaver av tobakk og alkohol. De vil tenke på sine feil når de ser forkomne vrak som har bedøvet sine sanser med berusende drikker, og som lar grovheter og forbannelser strømme fra sin munn. rett (192)En forfeilet vennlighet (192)På denne måten sår mødrene en sæd som vil vokse og bære frukt. Barna blir ikke oppdratt til å fornekte appetitten og styre sine lyster. De blir selviske, fordringsfulle, ulydige, utakknemlige og vanhellige. Mødre som gjør seg skyldig i en slik feil, vil med sorg høste frukten av den sæd de har sådd. De har syndet mot himmelen og mot barna, og Gud vil holde dem ansvarlige for det de har gjort. rett (192)(1890) C.T.B.H. 76, 77 (193)Inntrykk fra en reise (193)Dette kunne være sant nok hvis appetitten aldri var blitt forvent. Det finnes både en naturlig og en fordervet appetitt. Foreldrene lærer barna å spise usunn, stimulerende mat, inntil appetitten blir helt unaturlig. Da viser det seg at barna kan spise både leire, brent kaffe, te-grudd, kanelstenger, hel nellik og mange slags krydderier. Når barna kan spise slikt, kan en vel ikke si at appetitten bare krever det som kroppen trenger? Nei, appetitten har fått en gal opplæring, inntil den er blitt helt unaturlig. Mavens sarte organer er blitt irritert og brent, inntil de har mistet sin naturlige følsomhet. rett (193)Enkel, sunn mat syntes å være usmakelig for dem som har fått sin naturlige smak ødelagt. Maven som er blitt mishandlet, er ikke i stand til å gjøre sitt bestemte arbeid med mindre den blir tvunget til det ved hjelp av stimulerende krydderier. Hvis barna helt fra spedbarnsalderen av hadde lært å spise bare sunn mat som var tilberedt slik at dens naturlige egenskaper kunne bevares mest mulig, og hvis de ikke hadde fått kjøtt, fett eller krydderier, ville både smaken og appetitten ha vært uskadd. I sin naturlige tilstand kan appetitten i høy grad bestemme hva slags mat som er best for kroppen. rett (194)Da foreldrene og barna i vårt reiseselskap var ferdige med å spise, tok min mann og jeg frem vår enkle mat nøyaktig kl. 13. Den besto av grahambrød uten smør og en rikelig forsyning av frukt. Vi spiste vårt måltid med god appetitt, og vi var takknemlige for at vi ikke var nødt til å ha med oss en hel liten kolonialbutikk for å kunne tilfredsstille en lunefull appetitt. Vi spiste godt, og følte ingen sult før neste morgen. Gutten som gikk i korridoren og solgte appelsiner, nøtter, popkorn og sukkertøy, fikk ikke solgt noe til oss. rett (194)Den maten som denne familien spiste, kunne ikke omdannes til godt blod og gi et vennlig sinnelag. Barna var bleke, og noen av dem hadde motbydelige sår i ansiktet og på hendene. Enkelte var nesten blinde av stygge sår omkring øynene, og det skjemmet de vakre ansiktene deres. De av barna som ikke hadde utslett eller sår, var plaget av hoste, snue eller vanskeligheter med halsen eller lungene. Jeg la merke til en liten gutt på tre år. Han led av diare. Han hadde feber, men ville likevel stadig ha mer mat. Det var ikke fem minutter mellom hver gang han forlangte enten kake, kylling eller syltetøy. Og moren føyde ham som en slave uten å gjøre innvendinger. Hvis maten ikke kom så fort som han ønsket, skrek han, og når han ble riktig sint og slem, sa moren: "Ja, ja, gutten min! Vent nå litt, så skal du få det!" Men når han så hadde fått maten i hånden, kastet han den på gulvet. rett (194)En liten pike på omkring seks år satt og spiste kokt skinke og smørbrød. Plutselig fikk hun øye på min tallerken. Der så hun noe mat som hun ikke hadde fått, og straks nektet hun å spise sin egen mat. Hun forlangte åfå noe av min mat. Jeg satt og spiste på et deilig, rødt eple, og jeg trodde at det var det hun ville ha. Jeg ga henne et riktig fint eple fordi jeg syntes synd på de stakkars foreldrene. Den lille piken rev eplet til seg og kastet det foraktelig bortover golvet. Jeg tenkte ved meg selv at hvis denne piken får lov til å få sin vilje, så vil hun snart bli en skam for sine foreldre. rett (194)Denne oppvisningen av sinne og tross er et typisk eksempel på følgen av mødrenes svakhet og ettergivenhet. Den maten som denne moren ga barnet, var av en slik art at den måtte irritere barnets fordøyelsesorganer. Den lille piken var også sykelig og irritabel, og hun hadde dårlig blod. Den maten som piken fikk hver dag, var egnet til å opphisse de lavere lidenskapene og samtidig undertrykke de moralske og intellektuelle evnene. Foreldrene formet dag for dag barnets vaner. De gjorde henne selvisk og uelskverdig, og de forsøkte ikke å bremse på hennes matlyst eller å dempe hennes sinne. Hva kan de vente seg av et slikt barn, om hun skulle bli voksen? Mange syntes ikke å forstå den gjensidige påvirkning mellom sinnet og kroppen. Hvis kroppen bliver forstyrret av upassende mat, vil også nervene og hjernen bli påvirket, og da er det lett å bli irritert og opphisset. rett (195)En pike i tiårsalderen var forkjølt og hadde feber, og ville ikke spise. Moren lokket henne og sa: "Spis nå litt av denne formkaken! Her er et stykke kylling! Vil du ikke ha litt syltetøy?" Og piken spiste et måltid som ville ha vært mer enn nok for et voksent menneske. Men den materi som moren proppet i henne, var ikke heldig for en frisk mave, og en syk pike burde slett ikke ha spist den. rett (195)Et par timer senere satt moren og tørket svetten av pikens ansikt. Hun kunne ikke forstå hvorfor barnet hadde en slik brennende feber. Men hun hadde jo selv lagt brensel på ilden, og såundret hun seg over at ilden blusset opp. Hvis naturen selv hadde fått lov til å ta seg av pikens forkjølelse, og hvis maven hadde fått den nødvendige hvile, ville pikens lidelser ha vært betydelig mindre. Slike mødre er ikke skikket til å oppdra barn. Den største årsaken til de menneskelige lidelsene er uvitenheten om hvordan vi skal behandle vårt eget legeme. rett (195)Men det spørsmålet som mange mennesker stiller, er dette: "Hva skal vi spise, og hvordan skal vi leve for å kunne få mest mulig glede av livet?" Plikter og prinsipper blir lagt til side for øyeblikkets gleder og fornøyelser. Hvis vi vil ha gleden av en god helse, må vi leve etter heisens lover. Hvis vi vil eie en fullkommen karakter, må vi anstrenge oss for å få den. Foreldrene er i høy grad ansvarlige for barnas fysiske og moralske helsetilstand. De må gi barna undervisning og oppmuntre dem til å leve etter heisens lover for sin egen skyld og for å spare seg for ulykke og lidelse. Hvor trist det er at mødre føyer barna, og på den måten ødelegger deres fysiske, mentale og moralske helse! Hva skal man si om en slik merkelig kjærlighet? Slike mødre gjør barna uskikket til å kunne bli lykkelige her i livet, og de gjør utsiktene for det kommende liv meget usikre. rett (196)Årsaken til irritasjon og nervøsitet (196)Mange mødre klager over barnas dårlige helse, og så går de til lege med dem. Men hvis foreldrene bare ville bruke litt alminnelig sunn fornuft, ville de se at årsaken til barnas sykelighet er at de får en forkjært kost som er uheldig. rett (196)Vi lever i fråtseriets tidsalder, og de vaner som de unge blir opplært i, endog blant syvendedags-adventistene, er i direkte strid med naturens lover. Jeg satt engang ved bordet sammen med noen barn i tolvårsalderen. Det ble servert rikelig av forskjellige kjøttretter til dem. Plutselig var det en liten blek pike som ba om å få noe krydret mat. Og så ble en bolle med hakket kjøtt som var blandet med sennep og andre sterke krydderier, skjøvet bort til henne, og hun forsynte seg med en stor porsjon. Men denne piken var kjent for å være meget nervøs og irritabel. De sterke krydderiene som hun spiste, var i høy grad egnet til å forstyrre nervene hennes. rett (196)Den eldste av guttene ved bordet, mente at han ikke kunne spise et måltid uten å få kjøtt. Han var misfornøyd og endog uforskammet fordi han ikke fikk kjøtt. Moren hadde føyd ham så lenge og tatt hensyn til det han likte og ikke likte, inntil hun var blitt en slave av alle hans luner og griller. Gutten hadde ikke lært å arbeide med hendene sine. Han brukte en stor del av tiden til å lese ting som var unyttig og verre enn unyttig. Han klaget stadig over hodepine, og han kunne ikke fordra enkel, sunn mat. rett (197)Foreldre må sørge for å gi barna arbeid. Lediggang er roten til alt ondt. Fysisk arbeid som skaper en naturlig tretthet i musklene, skjerper lysten til enkel, sunn mat. En frisk, ung gutt som har gjort et godt arbeid, vil ikke reise seg fra bordet og klage over at han ikke fant kjøtt eller andre gode ting på bordet. rett (197)Jesus, Guds Sønn, som arbeidet med sine hender i snekkerfaget, har gitt de unge et godt eksempel. De unge som nekter å gjøre de alminnelige plikter i det daglige liv, burde huske på at Jesus var lydig mot sine foreldre, og at han strevde for å kunne gi sitt bidrag til familiens underhold. På Josefs og Marias bord var det ikke mange luksusbetonte retter. Jesu foreldre hørte til de fattige og uanselige i samfunnet. rett (197)Matens innflytelse på moralen (197)Det er vanskelig og ofte nesten umulig for en som ikke praktiserer måtehold i sine spisevaner, å kunne vise tålmodighet og selvkontroll. Av denne grunn er det spesielt viktig at barna, som skal utvikle en god karakter, får sunn mat som er uten stimulanser. Det var av kjærlighet at vår himmelske far sendte lyset om helsereformen for å verne oss mot de onde følgene av en tøylesløs appetitt. rett (197) "Enten I altså eter eller drikker, eller hva I gjør, så gjør alt til Guds ære!" 1 Kor. 10,31. Men gjør foreldrene dette når de lager mat og setter den på bordet? Gir de barna bare slik mat som kan omdannes til godt blod, og som kan gi kroppen tilstrekkelig motstandskraft mot sykdommer og holde den i den beste helset i istand? Eller gir de barna usunn, stimulerende og irriterende mat uten å ta hensyn til de følger det vil få? rett (198)(1870) 2T 365 (198)Barnas dårlige moral (198)Jeg har sagt at noen av dere er selviske. Dere har ikke forstått hva jeg mente. Dere har prøvd å finne ut hva slags mat dere syntes best om, og dere har latt dere lede av smak og behag. Drivkraften har ikke vært ønsket om å ære Gud, vokse i nåden og fullende helliggjørelsen i gudsfrykt. Dere har rådført dere med smaken, lysten og appetitten. Og mens dere har gjort dette, har Satan vunnet en seier, slik som han pleier i slike tilfelle, og han har klart å forpurre alle deres anstrengelser i kampen. rett (199)Noen av dere fedre har latt barna bli undersøkt av en lege for å finne ut hva som er i veien med dem. Men jeg kunne i løpet av et par minutter ha fortalt dere hva de feiler. Barna deres er fordervet. Satan har fått makt over dem. Han har kommet dere i forkjøpet, mens dere som står i Guds sted for å verne om dem, tok det med ro og var sløve og søvnige. Gud har befalt dere å oppdra barna i Herrens frykt og formaning. Men Satan har kommet dere i forkjøpet, og han har bundet dem med sterke bånd. Men dere fortsetter å sove. Må Gud vise barmhjertighet både mot dere og barna deres, for dere trenger alle sammen hans barmhjertighet. rett (199)Det kunne ha vært annerledes (199)Dere burde undervise og oppdra barna. Dere burde lære dem å fly fra fordervelsen i denne tid. Men i stedet for å gjøre dette, er det mange av dere som bare tenker på om dere kan få noe godt å spise. Dere setter smør, egg og kjøtt på bordet, og barna forsyner seg av denne maten. De får nettopp de ting som kan egge deres dyriske drifter, og så kommer dere til møtene for å be Gud om at han må velsigne og frelse barna. Hvor høyt vil deres bønner nå? Dere har en gjerning som dere må gjøre først. Når dere har gjort alt som Gud krever at dere skal gjøre for barna, da kan dere med tro og tillit gjøre krav på den hjelpen som Gud har lovt å gi dere. rett (199)Dere burde lære å vise måtehold i alle ting. Dere må lære det når dere spiser og drikker. Men dere sier: "Andre har ikke noe med hva jeg spiser og drikker, eller hva jeg setter på mitt bord." Jo, det angår andre i høy grad, hvis dere da ikke foretrekker å stenge barna inne, eller flytte ut i en ørken hvor dere ikke vil være til besvær for andre, og hvor deres urolige, uskikkelige barn ikke kan øve en fordervelig innflytelse. rett (199)Lær barna å seire over fristelser (200)Jesus ba for sine disipler og sa: "Jeg ber ikke at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde." Joh. 17, 15. Han ba altså at de måtte bli bevart fra å gi etter for de fristelsene som de ville møte overalt. Dette er en bønn som alle fedre og mødre burde be for barna sine. Men skal de be på denne måten og så overlate barna til seg selv og la dem gjøre som de selv vil? Skal de degge for barna inntil de blir slaver av appetitten, og så vente at de vil bli føyelige og lydige? Nei, foreldrene må undervise dem i avholdenhet og selvkontroll helt fra spedbarnsalderen og oppover. Ansvaret for dette viktige arbeidet hviler i høy grad påmoren. De ømmeste og fineste bånd er knyttet mellom mor og barn. På grunn av dette intime båndet er det lettere for barnet å motta inntrykk fra morens liv og eksempel enn fra farens. Men morens ansvar er tungt å bære, og hun må stadig få hjelp fra barnas far. rett (200)[C.T.B.H. 79. 80J (1890) F.E. 143] (200)Satan vet at hans makt over menneskenes sinn svekkes når de holder appetitten i tømme. Av denne grunn arbeider han energisk på å lede menneskene til å bli slaver under appetitten. Under innflytelsen av usunn mat vil samvittigheten bli sløvet, sinnet formørket, og evnen til å motta inntrykk bli svekket. Men overtrederens skyld er ikke blitt mindre fordi han har mishandlet sin samvittighet inntil den er blitt ufølsom. rett (201)(1909) 9T 160. 161 |