Råd og vink kapitel 19. Fra side 202.     Fra side 251 i den engelske utgave.tilbake

Sunn matlaging

Dårlig matlaging er synd
MS 95,1901
368. Det er en synd å sette dårlig tilberedt mat på bordet, fordi maten er av den største betydning for hele organismen. Herren ønsker at hans folk skal forstå nødvendigheten av å tilberede maten på en slik måte at det ikke dannes syre i maven, - og heller ikke et surt humør. La oss huske på at det er praktisk kristendom i et brød som er godt laget.

Kokekunst verdt ti talenter
Vi må ikke betrakte matlaging som en form for slaveri. Hva ville skje med de fleste av oss om alle som nå er opptatt med å lage mat, plutselig ville legge ned arbeidet, med den dårlige unnskyldningen at matlaging ikke er tilstrekkelig verdsatt eller respektert? Det er mulig at matlaging kan sies å være et mindre attråverdig arbeid enn visse andre, behageligere gjøremål. Men i virkeligheten er matlaging en ferdighet som bør verdsettes over alle andre gjøremål. Det er slik Gud betrakter tilberedelsen av sunn, god mat. De som gjør et trofast arbeid med å lage velsmakende mat, står høyt i Guds øyne. Den som kan kunsten å lage god mat, og som bruker sin kunnskap til velsignelse for andre, fortjener en høyere utmerkelse enn mange som er ansatt i viktige stillinger. Kokekunstens ene talent bør betraktes for å være like meget verd som ti andre talenter. Den rette bruken av dette talentet er nemlig av den største betydning for å kunne holde kroppen i god form. Fordi kokekunsten er så nøye knyttet til liv og helse, er den mer verdifull enn andre gaver som Gud har gitt oss.

Vi bør verdsette den som lager mat
(1870) 2T 370
369. Jeg setter stor pris på min sydame, og jeg verdsetter min sekretær høyt, men kokkepiken som kan kunsten å lage god mat, har den viktigste gjerningen blant mine medhjelpere. Den som kan tilberede mat som tjener til livets opphold, og som skaffer næring til hjerne, ben og muskler, har en meget ansvarsfull gjerning.

(1890) C.T.B.H. 74
370. Somme tider hender det at folk som har lært et eller annet fag, f. eks. sydamer, typografer, korrekturlesere, bokholdere og skolelærere, synes at de står høyere i rang enn kokkepiken, og at de ikke kan regne henne som jevnbyrdig. Denne oppfatningen er alminnelig i alle samfunnslag. Kokkepiken får føle at hennes stilling plasserer henne temmelig langt nede på den sosiale rangstigen, og at hun ikke kan vente å omgås familiens medlemmer på like vilkår med dem. Er det da så merkelig at intelligente unge piker foretrekker å finne seg noe annet å gjøre? Er det da så underlig at det finnes så få kokker og kokkepiker som har fått en god utdannelse? Det eneste merkelige ved dette er at så mange vil finne seg i å bli behandlet på en slik måte.

Kokkepiken fyller en meget viktig plass i husholdningen. Hun lager mat som skal tilføres hjerne, ben og muskler. Hele familiens helse er avhengig av hennes dyktighet og innsikt. De daglige pliktene i kjøkkenet og husholdningen vil aldri bli tilbørlig verdsatt før vi lærer å respektere dem som så trofast og kyndig utfører disse pliktene.

(1873) 3T 156-158
371. Svært mange piker som gifter seg og får familie, har bare liten kunnskap og erfaring om de pliktene som hviler på en hustru og husmor. De kan lese og kanskje spille et eller annet instrument, men de har ikke lært å lage mat. De kan ikke bake godt brød som er livsviktig for familiens helse. . . . Det skal både intelligens og erfaring til for å kunne lage god, sunn mat, og det er også en kunst å kunne servere den på en delikat og innbydende måte. Den som lager mat, som skal omdannes til godt hlod for å gi næring til hele kroppen, har en meget viktig og opphøyet funksjon. Selv viktige arbeidere som sekretærer, sydamer eller musikklærerinner er ikke så ansvarsfulle og betydningsfulle som kokkepikens.

Enhver kvinnes plikt å lære matstell
(1870) 2T 370
372. Mange av våre søstre har ofte ingen greie på matlaging. Til dem vil jeg si: Hvis jeg var i deres sted, ville jeg gå til den beste kokken i landet og bli i hans kjøkken i ukevis, hvis det skulle være nødvendig, inntil jeg hadde lært kunsten grundig. Jeg ville ikke gi meg før jeg hadde fått nok innsikt og erfaring. Jeg ville ha gjort dette om jeg allerede var førti år. Det er deres plikt som husmødre å kunne lage mat, og det er deres plikt å undervise deres døtre i kokekunsten. Og mens dere underviser dem i matlaging, bygger dere en mur omkring dem, som kan verne dem mot dårskap og uvaner, som de ellers kunne ha blitt fristet til å forsøke seg på.

[C.T.B.H.49] (1890) C.H. 117
373. For å kunne bli dyktige kokker må husmødrene studere flittig, og dernest forsøke å omsette lærdommen i praksis. Men mange må lide fordi husmødrene ikke vil ha bry med å lære kokekunsten. Jeg sier til disse husmødrene: Det er på tide at dere våkner opp og sørger for å få kunnskap og erfaring i faget. Dere må ikke tro at det er bortkastet tid å skaffe seg en grundig opplæring i kunsten å lage sunn, velsmakende mat. Uansett hvor lang erfaring dere har i å lage annen mat, så bør dere nå sette dere grundig inn i kunsten å lage god helsemat. Hvis dere føler ansvar for familiens helse og velvære, er det deres plikt å lære hvordan dere best kan sørge for dens behov.

Både menn og kvinner må lære å lage mat
[C.T.B.H. 56, 57] (1890) C.H. 155
374. Mange som har begynt å praktisere helsereformen, klager over at de ikke kan tåle den nye maten. Men etter å ha sittet ved bordet deres er jeg kommet til den slutning at det ikke er helsereformen som det er noe i veien med, men maten som er dårlig tilberedt. Jeg appellerer til både menn og kvinner, som Gud har gitt innsikt og forstand: Lær å lage mat! Når jeg sa menn, så mente jeg det! For mennene trenger også å kunne lage enkel, sunn mat. I sitt arbeid må mennene ofte reise til steder hvor de ikke kan få sunn mat. Somme tider må de bo i dager og uker hos familier som ikke har det minste greie på sunn mat. Men hvis mennene kan kunsten å lage mat, vil de i slike tilfelle få god nytte av sine kunnskaper.

Studer helselitteratur
Brev 135, 1902
375. De som ikke har lært skikkelig matlaging, må lære å sette sammen sunne, nærende matvarer på en slik måte at det blir innbydende og appetittvekkende retter. De som ønsker å få større kunnskap om sunn matlaging, bør abonnere på helsetidsskrifter. I disse bladene vil de finne mange nyttige råd og vink. . . . Ingen kan bli virkelig dyktig i kokekunsten uten stadig å øve seg i oppfinnsomhet. Men de som har et åpent sinn for inntrykk fra den store lærer, vil lære mange nyttige ting, og de vil også bli skikket til å undervise andre. Den store mester vil gi dem kunnskap og dyktighet.

Oppmuntring til å utvikle anlegg for kokekunst
(1902) 7T 133
376. Det er Guds hensikt at menn og kvinner skal bli oppmuntret til å utvikle sine evner til å lage sunn mat av de alminnelige produktene som finnes på det stedet der de bor. Hvis de ser opp til Gud og samtidig gjør bruk av sin oppfinnsomhet og dyktighet, vil de under Den Hellige Ånds ledelse lære å lage sunn mat av stedets naturlige produkter. På denne måten vil de kunne gi undervisning til andre om hvordan de kan skaffe seg sunn mat til erstatning for kjøtt. De som har fått undervisning på denne måten, kan igjen undervise andre. Et slikt arbeid kan ennå bli gjort med hellig iver og begeistring. Hvis dette hadde vært gjort før, ville mange flere ha tatt imot sannheten, og mange flere ville ha vært dyktige nok til å gi undervisning. Vi må først lære å forstå våre plikter og dernest gjøre dem. Vi må ikke være hjelpeløse og avhengige av andre. Vi må ikke vente på at andre skal gjøre det arbeid som Gud har overlatt til oss.

Kurser i sunn matlaging
MS 95, 1901
377. I forbindelse med våre sanatorier og skoler burde vi ha kurser, som gir undervisning i å lage sunn mat. Ved alle våre skoler bør det finnes noen som er kvalifisert til å gi elevene, både gutter og jenter, undervisning i kokekunsten. Især bør jentene lære å lage mat.

R. & H. 6. juni 1912
378. Vi kan gjøre folk en stor tjeneste ved å gi dem undervisning i å lage sunn mat. Dette er en gjerning som er like viktig som noe annet i vår virksomhet. Vi burde ha flere husmorskoler og kokekurser. Vi burde ha instruktører som går fra hus til hus for å gi undervisning i kunsten å lage sunn og velsmakende mat.

Helsereform og god matlaging
[C.T.B.H. 119] (1890) C.H. 450, 451
379. En av grunnene til at så mange er blitt skuffet over helsereformen, er at de ikke har lært å lage sunn og god mat, som kan erstatte den kosten de har vært vant til å leve på. De har fått avsky for de smakløse, uappetittlige rettene, og det neste er at de sier: "Nå har vi prøvd helsereformen, men vi har funnet at vi ikke kan leve etter den." Mange har forsøkt å praktisere vår enkle undervisning, og så har de gjort så dårlig arbeid at de har ødelagt fordøyelsen og blitt grundig skuffet over hele helsereformen. Dere har bekjent dere til å være talsmenn for helsereformen, og derfor burde dere lære dere til å bli gode kokker. De som har aniedning til å ta kurser i matlaging ved et helsekjøkken, vil finne at de får en meget god hjelp både til den private matlagingen og til å undervise andre i kokekunsten.

Overgangen fra kjøttmat
(1868) 2T 63
380. Vi råder dere til å forandre deres livsvaner. Men når dere gjør dette, må dere være meget forsiktige og fornuftige. Jeg kjenner familier som har gått over fra kjøttmat til en ufullstendig og mangelfull kost. Maten var så dårlig tilberedt at den simpelthen var motbydelig. Og så fortalte de meg at de ikke klarte å leve etter helsereformen. De syntes at de ble svake og kraftløse ved å leve på helsekost.

Dette er altså en av grunnene til at noen ikke har vært i stand til å leve på en enkel kost! De har forsøkt å leve på en utarmet og utilstrekkelig kost. De har ikke gjort seg umak med å lage god, velsmakende mat, og de har ikke sørget for å variere rettene. Det er riktig at vi ikke bør ha så mange forskjellige ting på bordet til hvert måltid. Men alle måltidene må ikke bestå av den samme slags mat. Maten må varieres, og den skal tilberedes på en enkel måte.

Likevel må den være innbydende og appetittvekkende. Dere må ikke bruke fett i maten, det vil ødelegge all slags mat. Spis rikelig av frukt og grønnsaker.

Brev 60 a, 1896
381. Der er meget viktig at husmoren setter seg grundig inn i kokekunstens hemmeligheter. Især stilles det store krav til hennes dyktighet når hovedretten ikke lenger skal bestå av kjøtt. Hun må finne på noe til erstatning for kjøttmat, og det må være noe som er så godt at familien ikke savner kjøttmaten.

Brev 73a, 1896
382. Det er en leges ufravikelige plikt å undervise tidlig og sent med munn og med penn alle som har ansvar med å lage mat.

J.I. 31. mai 1894
383. Vi trenger folk som har vilje og innsikt til å lære seg å lage god helsekost. Mange kan kunsten å tillage kjøtt og grønnsaker på forskjellige måter. Og likevel kan de ikke lage enkle, smakfulle vegetariske retter.

Dårlig matlaging er årsak til sykdom
(1890) C.T.B.H. 156-158
384. Mange husmødre serverer daglig mat som er usmakelig og uappetittlig. De gjør dette fordi de mangler både kunnskap, erfaring og dyktighet i kokekunsten. De lager en mat som jevnt og sikkert vil ødelegge fordøyelsesorganene. Og de gir familien en mager kost som ikke kan omdannes til godt blod. Følgen er at de som spiser denne maten, får betennelser og alvorlige sykdommer som ofte kan føre til døden.

Men det er mulig for oss å ha en rik variasjon av god, sunn mat, som er tillaget på en slik måte at rettene blir både smakfulle og appetittlige.

Det er mulig å lage helsemat som alle kan spise. Det er av livsviktig betydning å kunne lage god mat. Dårlig matlaging og usunn mat er en kilde til sykdom og trist humør. Dårlig mat forstyrrer organismen, slik at sinnet ikke kan fatte de himmelske ting. Det er mer kristendom i god matlaging enn vi forstår. Når jeg somme kunsten, som er av livsviktig betydning for hele familiens trivsel. På mange steder finnes det nå skoler og kurser som kan gi god undervisning i praktisk kokekunst. Men den husmor som ikke har anledning til å skaffe seg kunnskap og erfaring på denne måten, bør søke råd og hjelp hos en eller annen dyktig husmor som kan kunsten. Og hun må ikke gi opp før hun er blitt mester i faget.

Vær sparsommelig
MS 3, 1897
386. I all slags matlaging bør husmoren stille seg dette spørsmålet: "Hvordan skal jeg kunne lage maten på den beste og timeligste måten, og samtidig så naturlig som mulig?" Hun må også passe nøye på at ikke restene etter måltidene blir ødelagt eller kastet bort, Hun må finne ut hvordan hun kan bruke disse restene, slik at ingenting blir sløst bort, Hennes innsikt og dyktighet i sparsommelighet betyr en formue. I den varme årstiden er det fornuftig å lage mindre porsjonet enn i den kalde vintertiden. Om sommeren er det klokt å bruke mest mulig tørre matvarer. Det finnes mange fattige familier som ikke har mat nok. Men i mange tilfelle ville det lønne seg for dem å prøve å finne ut hva årsaken er. I husholdningen er det så mange småting som man må passe på. Restene må ikke kastes vekk.

Liv ofres på grunn av spiseskikker
(1890) G.T.B.H. 73
387. Det altoppslukende mål i livet for mange er å kunne vise at de følget motens krav i alle ting. Hverken utgifter eller anstrengel. ser blir spart for å være på høyde med tidens krav. Utdannelse, helse og trivsel blir oftet på motens alter. Endog når det gjelder borddekningen, øver moten og lysten til å glimre sin fordervelige innflytelse, og tilberedelsen av sunn og god mat kommer i annen rekke. A lage en overflod av delikate retter krever både tid, penger og arbeid, uten at det tjener noen god hensikt. Det er kanskje skikk og bruk at det skal være et halvt dusin retter til et godt måltid, men en slik skikk ruinerer helsen. Det er en mote som fornuftige mennesker burde avvise både i lære og eksempel. Burde vi ikke tenke litt mer på husmorens strev og spare hennes liv? "Er ikke livet mer enn maten?"

I våre dager krever husarbeidet nesten hele husmorens tid. Hvor meget bedre ville det ikke være for familiens helse om maten ble laget på en enklere måte! Tusener av menneskers liv ofres hvert år på dette alteret. Disse liv kunne ha vært spart og forlenget om det ikke hadde vært for denne endeløse rekken av kunstige plikter. Mang en husmor går i en for tidlig grav. Om hennes plikter hadde vært enklere og lettere, kunne hennes liv i mange år ha vært til velsignelse for hjemmet, menigheten og verden.

Matlaging og valg av næringsemner
Brev 72, 1896
388. Å lage en mengde kunstige og unaturlige retter er slett ikke nødvendig. Men vi må ikke forsøke å leve på en mindreverdig og ufullstendig kost. Maten bør være av god kvalitet, og alle må ha tilstrekkelig mat til sitt behov.

(1870) 2T 367
389. Det er meget viktig at maten blir tilberedt på en slik måte at en naturlig appetitt kan sette pris på den. Selv om vi av prinsipp ikke spiser kjøtt, smør, kjøttpuddinger, flesk, krydderier og andre ring som irriterer maven og ødelegger helsen, så må ingen tro at det er likegyldig hva vi spiser.

(1905) M.H.300
390. Det er galt å spise bare for å tilfredsstille appetitten. Men ingen må vise likegyldighet med matens kvalitet eller med måten den blir tilberedt på. Hvis maten er slik at vi ikke liker den, er det fare for at kroppen ikke får tilstrekkelig næring. Derfor må maten velges med omhu, og vi må bruke både oppfinnsomPet og dyktighet for å tilberede den på en smakfull måte.

Ensformig frokost
Brev 19 c, 1892
391. Jeg verdsetter en kokk høyere enn mange andre fagarbeidere. . . . Hvis kokken ikke er dyktig og ikke er interessert i sitt arbeid, kan man oppleve noe lignende som vi har prøvd - å få en ensformig frokost måned etter måned. Den besto hver dag av grøt, "kjøpebrød", en slags saus og litt melk. Det var alt. Men når man bar spist den samme frokosten dag etter dag i uker og måneder, blir man lei av den. Når man vet nøyaktig hva som står på bordet til hvert måltid, mister man til sist madysten. Måltidene, som alle burde glede seg til, blir i stedet de kjedeligste stunder på dagen. Jeg antar at dere ikke kan forstå dette før dere selv har prøvd det. Men dette problemet har virkelig bekymret meg. Hvis jeg skulle ha ansvaret for madagingen her på stedet, ville jeg si til dere: "La meg få en dyktig kokke med erfaring og oppfinnsomhet!" Og så ville jeg be henne om å lage enkle, sunne retter. Da ville jeg være sikker på at jeg ikke skulle miste matlysten.

Teori og praksis
(1868) 1T 681-685
392. Mange husmødre føler ikke at madagingen er en bestemt plikt som hviler på dem, og derfor har de heller ikke gjort forsøk på å lage smakfull og god mat. Men dette kan bli gjort på en liketil, lettvint og hygienisk måte uten å bruke flesk, smør eller kjøtt. Dyktighet kan forenes med enkelhet. For å kunne oppnå dette må kvinnene lese og granske. Dernest må de omsette sine kunnskaper i praksis. Mange lider fordi de ikke har energi nok til å skaffe seg den nødvendige kunnskap og erfaring. Jeg sier til slike husmødre: "Det er på tide for dere å vekke de slumrende kreftene og ta fatt på oppgaven! Dere må lære å lage enkel mat på en slik måte at den blir sunn og smakfull!

Det er galt å lage mat bare for å tilfredsstille smaken og appetitten. Men derfor må ingen innbille seg at det er riktig å leve på en mindreverdig og ufullstendig kost. Mange er svekket av forskjellige sykdommer, og de trenger å få tilstrekkelig med næringsrik og vellaget mat.

En viktig utdannelse
Det er en religiøs plikt for alle som lager mat, å kunne variere rettene på forskjellige måter, slik at det blir en nytelse å spise dem. Mødrene må lære barna sine å lage mat. Finnes det noe annet fagområde som er viktigere for en ung kvinne å velge enn nettopp dette? Maten opprettholder livet. Utilstrekkelig, mindreverdig og dårlig tilberedt mat ødelegger blodet og svekker de bloddannende organer. Det er på tide at kokekunsten blir betraktet som det viktigste i en ung kvinnes utdannelse. Det finnes bare få virkelig gode kokker. Mange unge kvinner synes at det er et altfor usselt arbeid for dem å bli kokkepiker. Men det er ikke riktig. De har ikke betraktet saken fra den rette siden. Det er en kunst å kunne lage sunn mat, spesielt brød. Og kokekunsten et ikke en mindreverdig oppgave. . . .

Mange mødre forsømmer å gi sine døtre undervisning i dette viktige faget. De tar på seg tunge byrder av plikter og arbeid, mens døtrene får frihet til å besøke venninner, spille krokket eller fordrive tiden med andre fornøyelser. Men dette er misforstått kjærlighet og uklok vennlighet. På denne måten får barna skader som ofte ikke kan heles gjennom et langt liv. Når de unge døtrene er så store at de burde bære noen av livets byrder, er de ikke i stand til å kunne gjøre det. De bryr seg ikke om å ha plikter og byrder. De går frie og ledige og unndrar seg ansvar og bekymringer, mens mødrene holder på å segne under byrdene av omsorg og hardt arbeid. De presses ned som en vogn som er tungt lastet. Døtrene mener naturligvis ikke å være uvennlige eller late. De er bare tankeløse og likesæle. Hvis de hadde lagt merke til mødrenes trette øyne og smertefulle ansiktstrekk, ville de ha tilbudt seg å bære størstedelen av byrden. Hvis mødrene ikke får avlastning og hvile, vil de sannsynligvis bli syke og bukke under.

Hvordan kan mødre være så blinde og så etterlatende i oppdragelsen av sine døtre? Det har smertet meg å se, når jeg har besøkt forskjellige familier, at mødrene har båret de tunge byrdene, mens døtrene, som hadde god helse, godt humør og nok av energi, hverken hadde byrder eller ansvar av noe slag. Jeg har lagt merke til at når det har vært store sammenkomster, og familiene har fått ansvar for mange gjester, så har mødrene gjort alt arbeidet selv, mens døtrene har sittet og snakket med sine venninner og hygget seg med dem. Jeg synes at dette er helt forkjært, og jeg har nesten ikke kunnet la være å snakke til disse tankeløse pikene. Jeg ville gjerne ha sagt til dem at de burde hjelpe mødrene sine med arbeidet. Unge piker! dere må hjelpe deres trette mødre! La mor få lov til å sitte ned i stuen. Sørg for at hun får sitte i ro og snakke med sine venner.

Men det er ikke bare døtrene som er skyld i dette misforhold. Det er først og fremst mødrenes feil. Mødrene har ikke hatt tålmodighet til å undervise døtrene sine i å lage mat. De vet godt at døtrene mangler kunnskap i kokekunsten, og derfor våger de ikke å la dem overta arbeidet. Mødrene føler at de må se etter alle ting som krever omhu, omtanke og oppmerksomhet. Men unge piker burde ha en grundig opplæring i matlaging. Uansett hvilken stilling de måtte få i livet, så vil de alltid få god bruk for sine kunnskaper i matlaging. Det er en kunst som har den aller største betydning for menneskenes liv og helse. Den er livsviktig for dine nærmeste som du holder av. Mang en hustru og mor, som ikke har fått den rette utdannelse, og som mangler ferdighet i kokekunsten, serverer daglig upassende mat for sin familie. Mat som er dårlig laget, vil langsomt, men sikkert ødelegge fordøyelsesorganene. Den kan ikke omdannes til godt blod, og ofte er den årsak til akutte betennelser og andre sykdommer som kan lede til en for tidlig død. . . .

Tålmodig undervisning
Det er en religiøs plikt for alle kristne kvinner, både unge og eldre, å lære seg til å lage godt, lett og sunt brød av sammalt hvetemel. Mødrene må ta døtrene med seg i kjøkkenet fra de er ganske små og undervise dem i kokekunsten. Moren kan ikke vente at døtrene skal mestre alle detaljer i matlaging og husarbeid uten at de får grundig opplæring. Moren må undervise dem på en tålmodig og vennlig måte, og hun må gjøre arbeidet så tiltalende som mulig for dem. Det kan hun gjøre ved å vise et muntert ansikt og ved å si anerkjennende og oppmuntrende ord til dem. Om de gjør feil både en, to og tre ganger, må hun likevel ikke skjenne på dem. De kan så lett bli mismodige og si: "Det nytter ikke! Jeg greier det ikke!"

Da er det ikke riktig å irettesette dem. Det vil bare svekke viljekraften hos dem. Når de har gjort feil og holder på å bli mismodige, trenger de å få noen vennlige og oppmuntrende ord, som f. eks.: "Det er ikke så farlig om dere har gjort noen feil. En må regne med at den som skal lære noe, gjør forskjellige feil. Prøv igjen! Prøv å samle tankene om det arbeidet dere skal gjøre! Vær forsiktig og omtenksom, og dere vil sikkert klare det fint!"

Mange mødre forstår ikke hvor viktig det er for døtrene å få en slik undervisning. De foretrekker å gjøre arbeidet selv i stedet for å vise overbærenhet med deres feil, og tålmodig vise dem hvordan arbeidet bør gjøres. Og når døtrene ikke greier å gjøre arbeidet tilfredsstillende, sender mødrene dem bort og sier: "Nei, dette nytter nok ikke! Dere lærer det aldri! Dere hefter meg mer enn dere hjelper meg!" på denne måten blir døtrenes første forsøk på å lære kokekunsten bare skuffelser. De har mistet både iver og interesse for å lage mat, og de er redde for å prøve igjen. De vil heller sy, strikke eller gjøre rent. De vil gjøre alt annet enn å lage mat. Men det var mødrenes feil! De burde ha vist større overbærenhet og tålmodighet i arbeidet med å undervise dem. Ved å øve seg flittig kunne pikene ha klart å overvinne sin klossethet og sin ubehjelpelighet.

Kokekunst viktigere enn musikk
MS 95, 1901
393. Noen må gjøre det arbeid som ofte blir regnet for å være en ringere gjerning. Til denne kategori hører matlaging. Men kokekunsten er ingen ubetydelig faktor i utdannelsen. Den er i virkeligheten en av de viktigste blant de skjønne kunster. Ferdighet i å lage mat er viktigere enn å kunne spille, undervise eller sy. Jeg mener ikke å undervurdere hverken musikkundervisnlng, lærergjerningen eller utdannelsen i søm, for alt dette er meget viktig. Men kunsten å kunne lage god mat som både er sunn og appetittvekkende, er enda viktigere. Kokekunsten bør betraktes som den største og viktigste av alle gjøremål, fordi den er så nøye knyttet til liv og helse. Vi burde ofre denne kunsten større oppmerksomhet. Organismen krever god mat for å kunne danne godt blod. Selve grunnlaget for å kunne bevare helsen er det livsviktige misjonsarbeidet som består i å lage god mat.

Helsereformen blir ofte gjort helseødeleggende ved at man lager usmakelig og uspiselig mat. Hvis helsereformen skal lykkes, må vi først utfylle våre manglende kunnskaper i sunn matlaging.

Gode kokker er sjeldne. Mange, mange husmødre trenger sårt å få undervisning i å lage god mat, og de må lære å servere maten på en tiltalende måte.

Barna burde ha øvelse og erfaring i matlaging før de får undervisning i å spille et eller annet instrument. Arbeidet med å lære kokekunsten behøver selvsagt ikke å fortrenge musikken. Men det er viktigere å kunne lage velsmakende, sunn og appetittvekkende mat enn å kunne spille.

(1870 2T 538,539
394. Døtrene deres er kanskje glade i musikk, og det er naturligvis utmerket. Musikk skaper glede og hygge i familjekretsen. Men dyktighet i musikk uten ferdighet i kokekunst er ikke så meget verd. Nå de unge pikene får sitt eget hjem, vil deres dyktighet i musikk og broderi ikke kunne hjelpe dem til å lage en god middag som de kan være bekjent av å servere for sine venner og kjære. Mødre! dere har en hellig oppgave! Må Gud hjelpe dere til å utføre den til hans ære. Må han gi dere kraft til å arbeide alvorlig og mltlbevisst til barnas beste både nå og i fremtiden. Gjør alt til Guds ære!

Undervis om kokekunstens hemmeligheter
(1870) 2T 537, 538
395. Dere må ikke glemme å gi barna undervisning i å lage mat. Ved å gjøre dette lærer dere barna viktige prinsipper som de må ha i sin kristelige utdannelse. Nå barna får undervisning i fysiologi og samtidig lærer å lage sunn, god mat, er grunnvollen til de viktigste og mest nyttige kunnskapsgrener lagt. Det kreves dyktighet for å kunne lage et lett, godt brød. Det er kristendom i god matlaging. Jeg tviler på ektheten av kristendommen hos de menneskene som er for likegyldige og dovne til å lære alminnelig, enkel matlaging.

Dårlig marlaging tærer langsomt opp livskraften hos tusener av mennesker. Det er farlig for liv og helse å sitte ved slike menneskers bord og spise av det tunge, sure brødet og av de andre rettene som er like helsefarlige. Derfor sier jeg til dere mødre: "å stedet for å gi døtrene deres musikkundervisning bør dere heller gi dem opplæring i å lage god mat. Det er en kunst som er av den største betydning for liv og helse. La dem få anledning til å studere kokekunstens hemmeligheter. La dem forstå at matlaging er en viktig del av deres utdannelse, at den er av betydning for at de skal kunne være gode kristne. Hvis maten ikke er laget slik at den er lettfordøyelig og sunn, kan den ikke danne godt blod som kan reparere de ødelagte vev.

neste kapitel