Råd og vink kapitel 2. Fra side 35.     Fra side 43 i den engelske utgave.tilbake

Kosthold og åndelighet

Mangel på selvkontroll er synd
[R. & H., 25. jan. 1881] C.H. 67
47. De som bekjenner seg til gudfryktighet, kan ikke betrakte kroppens helse med likegyldighet. De kan ikke smigre seg selv med å si at mangel på måtehold ikke er synd, og at dette ikke virker inn på deres åndelighet. Det finnes nemlig en nøye forbindelse mellom vår fysiske og vår moralske natur.

(1905) 35.H. 129
48. Våre første foreldres ettergivenhet overfor appetitten førte til at de mistet Eden-hjemmet. Nøkternhet i alle ting har mer å gjøre med gjenopprettelsen av Eden enn vi forstår.

MS 49, 1897
49. Overtredelsen av de fysiske lover er krenkelse av Guds lov. Vår skaper er Jesus Kristus. Han er opphavet til vår eksistens. Han har skapt menneskekroppen. Han er den som har gitt både de fysiske lovene og den moralske lov. Det menneske som viser hensynsløshet og grov uaktsomhet i vaner og atferd som har med kroppens helse å gjøre, synder mot Gud. Mange som bekjenner seg til å elske Jesus Kristus, viser ikke den rette ærbødighet og respekt for ham som ga sitt liv for å frelse oss fra evig død. Han blir ikke æret, respektert og anerkjent. Dette kommer til uttrykk ved måten de skader seg selv på, ved at de trosser lovene som gjelder for deres fysiske liv.

(1876) 4T 30
50. En fortsatt overtredelse av naturens lover er en stadig overtredelse av Guds lov. Den vekt av lidelse og smerte som nå hviler på menneskeheten overalt, og den misdannelse, avfeldighet og åndssvakhet som viser seg alle vegne, gjør at verden i dag ligner mer et sykehus enn det herlige hjem som den kunne ha vært etter Guds plan. Den nåværende slekt er svak både mentalt, åndelig og fysisk. All denne elendigheten har samlet seg fra generasjon til generasjon, fordi det falne menneske med vilje bryter Guds lov. Menneskene gjør ofte de største syndet ved å gi etter for en fordervet appetitt.

(1880) 4T 417
51. Overdrivelse enten det gjelder mat eller drikke, søvn eller øyenslyst, er synd. Den harmoniske, sunne bruk av alle kroppens og sinnets evner leder til lykke. Jo mer opphøyet og foredlet evnene er, desto renere og mer ekte blir lykken.

Når helliggjørelse er umulig
Health Reformer, 1878
52. En stor del av alle de svakheter som plager menneskene, er en følge av deres egne forkjærte vaner, som de har lagt seg til enten ved selvforskyldt uvitenhet eller ved at de har forkastet det lys som Gud har gitt dem om helselovene. Det er ikke mulig for oss å forherlige Gud så lenge vi nekter å lyde livets lover. Hjertet kan ikke bevare sin helligelse til Gud mens vi tilfredsstiller en grådig appetitt. En sykelig kropp og et forstyrret sinn som er en følge av en stadig tilfredsstillelse med skadelige nytelser, gjør det umulig å bli helliggjort på kropp og sjel. Apostelen forsto hvilken viktig rolle kroppens helse spiller når det gjelder å danne en fullkommen kristelig karakter. Han sier: "Jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, forat ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig." 1 Kor. 9, 27. Han taler om Åndens frukter, iblant dem nevner han også avholdenhet. "De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kødet med dets lyster og begjæringer." Sal. 5,24.

Selvforskyldt uvitenhet øker synden
(1868) 2T 70, 71
53. Det er vår plikt å kjenne til hvordan vi kan holde kroppen i den best mulige form, og det er en hellig plikt å leve opp til det lys som Gud i sin nåde har gitt oss. Hvis vi lukker våre øyne for lyset av frykt for at vi skal se våre feil som vi er uvillige til å rette på, blir våre synder ikke mindre, men større. Hvis vi vender oss bort fra lyset i ett tilfelle, vil vi også ringeakte det i et annet. Det er nøyaktig like meget synd å krenke legemets lover som det er å bryte et av de ti bud, for vi kan ikke gjøre hverken det ene eller det andre uten å bryte Guds lov. Vi kan ikke elske Gud av hele vårt hjerte, sinn, sjel og styrke, så lenge vi elsker appetitten og smaken høyere enn Gud. Vi svekker daglig vår kraft til å forherlige Gud, men Gud krever hele vår styrke og hele vårt sinn. Ved våre uheldige vaner svekker vi selve livskraften, og likevel bekjenner vi oss til å være Kristi etterfølgere som gjør de siste avsluttende forberedelser for udødelighet.

Min bror og søster, dere står foran et arbeid som ingen andre enn dere selv kan gjøre. Våkn opp fra sløvheten, og Kristus vil gi dere nytt liv. Dere må forandre livskurs. Deres vaner i mat og drikke og arbeid er forkastelige. Hvis dere fortsetter i samme spor som dere har gjort i årevis, blir dere ikke i stand til å fatte de hellige og evige verdier. Deres følsomhet er avstumpet, og deres åndsevner er omtåket. Dere har ikke vokst i nåde og i kunnskap om sannheten slik som dere burde ha gjort. Deres åndelige vekst er ikke tilfredsstillende, og mørket har etter hvert fått større makt over dere.

R. & H., 18. juni, 1895
54. Mennesket var kronen på Guds skaperverk. Det ble skapt i Guds bilde og var bestemt til å være Guds barn.... Gud elsker menneskene meget høyt, fordi de ble skapt i hans eget bilde. Denne sannhet burde innprente i oss nødvendigheten av å vise ved lære og eksempel at det er stor synd å skade eller forurense legemet som er bestemt til å representere Gud i denne verden. Vi kan skade legemet ved å føye appetitten eller ved andre skadelige vaner, skikker og bruk.

Ulydighet mot helselovene skader sinnet
(1909) 9T 156
55. Gud krever av sitt folk at det stadig skal gjøre fremgang. Vi må lære at en forvent appetitt er den største hindring for mental utvikling og helligelse av sjelen. Til tross for vår høye bekjennelse av heisereformen er det mange iblant oss som spiser feilaktig og upassende.

(1905) M.H. 307
56. Vi bør ikke ha en rikeligere forsyning av mat eller en større variasjon av retter på sabbaten enn på andre dager. Vi burde tvert imot ha enklere og lettere kost på sabbaten, og vi burde spise mindre da, forat hjernen kan være så klar at vi kan fatte åndelige ting. En overlesser mave betyr en omtåket hjerne. En kan høre de mest verdifulle ord, men likevel ikke fatte dem, fordi sinnet er omtåket på grunn av et upassende kosthold. Mange skader seg selv mer enn de aner ved å spise for meget på sabbaten, for derved gjør de seg uskikket til å ta imot de velsignelser som de kunne ha fått.

(1882) 5T 162-164
57. Det er blitt vist meg at våre leirmøter slett ikke er det som Herren har ment at de skulle være. Mange kommer uforberedt for Den Hellige Ånds nærvær. Husmødrene bruker i alminnelighet atskillig tid før møtet til å gjøre i stand klær til den ytre pryd, men de glemmer kanskje helt den indre pryd som Gud setter større pris på. Atskillig tid går også med til unødvendig matlagning og til å bake feurike paier, kaker og delikatesser som bare skader. Hvis de i stedet sørget for å ha godt brød og noen få andre sunne retter, ville både de selv og deres familie være bedre forberedt til å ta imor livets ord, og langt mer mottakelige for Den Hellige Ånds innflytelse.

Ved våre sammenkomster tillater vi at maven blir belastet med mat som ikke er så enkel og lettfordøyelig som den maten vi pleier å få hjemme, og under hverdagens anstrengende arbeid krever kroppen dobbelt eller kanskje tredobbelt så meget energi som den gjør når vi sitter stille. Det gjør at hjernen døser av, slik at det er vanskelig å fatte de evige ting. Og når møtene er slutt, er vi kanskje skuffet over at vi ikke har merket mer av Guds Ånds påvirkning. . . . Nei, forberedelsene til mat og klær må komme i annen rekke, og en dyp hjerteransakelse må begynne i hjemmene.

Vår vurdering av sannheten påvirkes
(1868) 2T 66
58. Dere trenger et klart, virksomt sinn for å kunne fatte sannhetens opphøyde karakter, verdsette forsoningen og vurdere de evige ting på den rette måten. Hvis dere har slått inn på en gal vei, og har tilegnet dere dårlige spisevaner, slik at dere derved svekker deres intellektuelle evner, vil dere ikke være i stand til å kunne

vurdere frelsen og det evige liv så høyt at dere kan tilpasse deres liv etter Kristi liv. Dere vil ikke gjøre de alvorlige, selvforsakende anstrengelser som er nødvendige for en fullstendig tilpasning etter Guds vilje. Men Guds ord krever dette, og der er nødvendig forat dere kan bli moralsk skikket for den siste forberedelse til udødelighet.

(1870) 2T 364
59. Selv om dere er nøye når det gjelder matens kvalitet, er det da sikkert at dere ærer Gud i legeme og ånd, som hører Gud til, ved den mengde mat dere spiser? De som belaster maven med mat, og på den måten forstyrrer organismen, makter ikke å verdsette sannheten når de hører den. De kan ikke vekke hjernens bedøvede sanser, slik at de kan se verdien av forsoningen og det store offer som ble gjort for den falne menneskehet. Det er umulig for slike mennesker å fatte den store, dyrebare og overordentlig rike belønning som venter de trofaste seiervinnere. Den dyriske del av vår natur må ikke få lov til å herske over moralen og fornuften.

(1867) 1T 548,549
60. Noen kjæler for en grådig appetitt, som strider mot sjelen, og er en stadig hindring for sin åndelige vekst. De føler alltid en anklagende samvittighet, og hvis noen sier den nakne sannhet til dem, blir de straks fornærmet. De dømmer seg selv, og de føler at visse emner som blir fremholdt, er valgt med hensikt for å røre ved deres ømme punkter. De føler seg såret og bitre, og holder seg borte fra de helliges sammenkomster. De trekker seg tilbake fra møtene, for da blir deres samvittighet ikke så lett såret. De mister snart interessen for møtene og kjærligheten til sannheten. Og hvis de ikke gjør en fullstendig forandring, vil de innta sin plass med den opprørske skaren som står under Satans sorte banner. Men hvis disse ulykkelige ville korsfeste kjødets lyster som strider mot sjelen, ville de stille seg slik at sannhetens piler ikke kunne såre dem. Men så lenge de kjæler for en grådig appetitt, og på den måten dyrker sine avguder, gjør de seg til skyteskive for sannhetens perler som rammer dem, og når de hører sannheten, må de nødvendigvis bli såret. . . .

Bruken av unaturlige stimulanser er ødeleggende for helsen, og de har en bedøvende innflytelse på hjernen, slik at det blir umulig for dem å fatte de evige ting. De som dyrker slike guder, kan ikke fatte verdien av den frelse som Kristus har beredt for dem ved å leve sitt liv i selvforsakelse under stadige lidelser og skjensel, og ved å gi sitt eget syndfrie liv for å frelse den tapte menneskehet fra døden.

(1870) 2T 486
61. Smør og kjøtt virker stimulerende. Disse ting har skadet maven og fordervet appetitten. De følsomme nervene i hjernen er blitt lammet, og den dyriske appetitten er blitt styrket på bekostning av de moralske og intellektuelle evnene. Disse høyere evner, som skulle øve kontroll, er blitt svekket, slik at de ikke kan fatte de evige ting. En lammelse har rammet evnen til fromhet og gudsfrykt og gjort den følelsesløs. Satan gleder seg over å se hvor lett han kan komme inn ved hjelp av appetitten, og derved skaffe seg kontroll over intelligente menn og kvinner, som Skaperen har tenkt å bruke til å gjøre et stort og godt arbeid.

Påvirker dømmekraft og besluttsomhet
(1900) C.O.L. 346
62. Alt som svekker de fysiske krefter, svekker også sinnet og gjør det mindre skikket til å skjelne mellom rett og galt. Vi blir mindre dyktige til å velge det gode, og vi får mindre viljekraft til å gjøre det som vi vet er rett.

Misbruk av våre fysiske evner forkorter den tid som vi kunne ha brukt til Guds ære, og vi blir uskikket til å gjøre det arbeid som Gud har betrodd oss.

(1890) C.T.B.H. 159
63. De som har mottatt lyset om enkelhet i mat og klær, og om å vise lydighet mot de moralske og fysiske lover, og likevel vender seg bort fra lyset, vil sikkert også vike fra sine plikter i andre ting. Ved å nekte å bære det kors som de burde ha tatt opp for å være i harmoni med naturens lover, har de sløvet sin samvittighet. For å unngå bebredelse, vil de heller krenke de ti bud. Hos noen finnes det en avgjort uvillighet til å bære korset og forakte skammen.

(1864) Sp. Gifts IV, 148, 149
64. De som pådrar seg sykdom ved å dyrke selviske nytelser, blir usunne i kropp og sinn. De kan ikke overveie sannhetens beviser eller fatte Guds krav. Vår frelser vil ikke strekke sin arm ned for å reise sine mennesker opp fra deres tilstand av fornedrelse, så lenge de absolutt vil følge en vei som stadig fører dem dypere i nedverdigelse. Gud krever av alle at de skal gjøre alt de formår for å holde kropp og sinn i best mulig form. Hvis de vil tilfredsstille en grådig appetitt og derved sløve sansenes følsomhet og fordunkle sin fatteevne, slik at de ikke forstår å verdsette Guds opphøyde karakter, eller glede seg over å studere hans ord, kan de være sikre på at Gud ikke vil ta imot deres verdiløse offer, og at han vil betrakte det på samme måte som han betraktet Kains offer. Gud krever at de skal rense seg fra all urenhet på kjød og ånd og full føre sin helliggjøreise i gudsfrykt. Når menneskene har gjort alt som står i deres makt for å bevare helsen, idet de har fornektet appetitten og de store lidenskapene for å kunne ha et sunt sinn og en heJlig fantasi, slik at de kan gi Gud et offer i rettferdighet, da er disse menneskene frelst bare ved et nådens mirakel, liksom arken ble bevart på det stormfulle hav. Noah hadde gjort alt som Gud krevde av ham ved å gjøre arken solid og trygg. Og så gjorde Gud det som menneskene ikke kan gjøre, idet han bevarte arken ved sin veldige makt.

(1867) 1T 618, 619
65. Å misbruke maven ved å tilfredsstille appetitten er en av de viktigste og rikeste kildene til de fleste vanskeligheter som melder seg i menighetene. De som spiser og arbeider ufornuftig og uten sunt måtehold, snakker og handler ufornuftig. En person som ikke praktiserer måtehold, kan ikke være et tålmodig menneske.

Måtehold betyr ikke bare å avstå fra alkoholholdige drikker. Umåtelighetens synd i mat og drikke, i å spise for ofte og for meget og i å nyte fettrike, usunne retter, forstyrrer fordøyelsesorganenes normale funksjoner, påvirker hjernen, forderver dømmekraften og hindrer en fornuftig, rolig og sunn tankegang og riktig handling.

Og dette er en vesentlig kilde til vanskeligheter i menigheten. Hvis Guds folk vil stå i det rette forhold til ham, slik at de kan æte ham med legeme og ånd, som hører ham til, må de med interesse og iver fornekte appetitten og øve måtehold i alle ting. Da vil de fatte sannhetens skjønnhet og klarhet og innrette sitt liv etter den. Og ved en fornuftig, klok og likeftem ferd vil de aldri gi sannhetens fiendet noen anledning til å spotte sannheten.

(1870) 2T 404
66. Bror og søster G., dere må våkne! Jeg ber dere om dette. Dere har ikke tatt imot lyset om helsereformen, og dere har ikke fulgt lyset. Hvis dere hadde holdt appetitten i tømme, ville dere ha vært spart for atskillig ekstraarbeid og utgifter. Og det som er langt viktigere, er at dere ville ha vært i langt bedre fysisk form og hatt en større grad av intellektuell styrke til å sette pris på de evige sannheter. Ved å øve en slik selvkontroll kunne dere ha hatt klarere hjerne til å overveie bevisene for sannheten, og dere ville ha vært bedre skikket og forberedt til å fortelle andre om grunnene for det håp som bor i dere.

(1867) 1T 487-489
67. Noen har smilt hånlig av helsereformen og sagt at den er helt unødvendig, og at den bare tjener til å lede interessen bort fra sannheten for vår tid. De har sagt at denne saken er drevet til ytterlighet. Men de som sier dette, vet ikke hva de snakker om. Når både menn og kvinner som bekjenner seg til gudsfrykt, er sykelige fra isse til fotsåle, og deres fysiske, mentale og moralske krefter er svekket fordi de har føyd en grådig appetitt og ved altfor hardt arbeid, hvordan kan de så være i stand til å veie bevisene for sannheten og fatte Guds krav? Når deres moralske og intellektuelle evner er omtåket, kan de ikke forstå verdien av forsoningen eller fatte de opphøyde egenskapene i Guds skaperverk, og de kan heller ikke glede seg i studiet av hans ord.

Hvorledes kan en person som er nervøs og lider av dårlig fordøyelse, være i stand til å gi et godt svar til alle som måtte spørre ham om grunnene for det håp som bor i ham, og gjøre dette med ydmykhet og frykt? Hvor lett vil ikke en slik person bli forvirret og oppskaket, og hvor lett kan han iklee bli ledet til å se saken i et helt forkjært lys? Hvis han mangler den ydmykhet og faste ro som Jesu liv var preget av, hvor lett kan han da ikke komme til å vanære sin bekjennelse når han samtaler med ufornuftige mennesker? Når vi ser på saken fra et høyt religiøst standpunkt, forstår vi at vi bør være grundige reformatorer for å kunne bli lik Kristus.

Jeg så at vår himmelske far har gitt oss de store velsignelser som følger med helsereformen, forat vi skal oppfylle de krav som han stiller til oss, og ære ham med legeme og ånd, som hører ham til, og til sist stå feilfrie foran Guds trone. Vår tro krever at vi må løfte flagget høyt, og gå fremover skritt for skritt. De mange som ser skeptisk på andre helsereformatorer og deres program, burde som forstandige mennesker gjøre noe selv.

Menneskene er i en beklagelig situasjon, fordi de lider av alle mulige sykdommer. Mange må bære nedarvede lidelser som skyldes foreldrenes forkjærte vaner. Likevel følger disse lidende mennesker, sammen med sine barn, den samme gale veien som deres foreldre fulgte. De er uvitende om seg selv. De er syke, men forstår ikke at det er deres uheldige vaner som er årsaken til deres fryktelige lidelser.

Det er ennå bare få som er våkne nok til å forstå hvor meget spisevanene betyr for helsen og karakteren, for deres brukbarhet i denne verden og deres evige skjebne. Jeg så at de som har tatt imot lyset fra himmelen, og som har erfart velsignelsen ved å vandre i det, plikter å vise en større interesse for dem som lider på grunn av mangel på kunnskap. Sabbatsholdere som ser frem til vår frelsers snare gjenkomst, skulle være de siste til å vise mangel på interesse for dette store reformasjonsverk. Menn og kvinner må få undervisning om helsereformen. Predikanter og menighetens medlemmer må føle at det hviler en byrde på dem til å fremme denne saken og tilskynde andre til å ta imot lyset.

Brev 93, 1898
68. Fysiske vaner betyr en hel del for hvert enkelt menneskes hell og fremgang. Jo mer omhyggelige vi er med kostholdet, og jo enklere og sunnere den maten er som skal holde kroppens funksjoner i harmonisk virksomhet, desto klarere vil vår forståelse av våre plikter bli. Vi trenger å studere omhyggelig hver eneste vane og form for praksis, forat ikke en dødelig tilstand i kroppen skal kaste mørke skygger overalt.

MS 129, 1901
69. Vår fysiske helse blir vedlikeholdt av det vi spiser. Hvis vår appetitt ikke er under kontroll av et helliggjort sinn, og hvis vi ikke er måteholden i våre spise- og drikIeevaner, vil vi ikke kunne være i en slik fysisk og mental helsetilstand at vi kan studere Guds ord for å lære hva Skriften sier, eller kunne forstå hva vi bør gjøre for å arve det evige liv. En usunn vane vil føre til en uheldig tilstand i organismen, og de fine, levende fordøyelsesorganer vil bli skadet slik at de ikke er i stand til å gjøre sitt arbeid tilfredsstillende. Kostholdet har meget å gjøre med menneskenes tilbøyelighet til å falle i fristelse og begå synd.

(1869) 2T 202, 203
70. Når vår frelser med sin guddommelige kraft følte behov for å be, hvor meget mer burde ikke vi svake, syndige mennesker føle nødvendigheten av å be - inderlig og vedholdende? Da Jesus var utsatt for de frykteligste fristelser, lot han være å spise. Han overga seg til Gud, og ved alvorlig bønn og en fullstendig underkasteIse under sin himmelske fars vilje, kom han ut av fristelsen som seiervinner. De som bekjenner seg til å tro sannheten for disse siste dager, burde fremfor alle andre bekjennende kristne etterligne vårt store eksempel i bønn.

"Det er nok for disippelen at han blir som sin mester, og tjeneren som sin herre." Vårt bord er ofte dekket med delikatesser som hverken er sunne eller nødvendige. Og vi gjør dette fordi vi elsker disse tingene mer enn vi holder av selvfornektelse, en frisk kropp og et sunt sinn. Jesus ba alvorlig om å få styrke fra sin far. Dette betraktet Guds Sønn for å være av større verdi for ham enn å sitte ved det mest overdådige bord. Han har gitt oss bevis for at bønn er nødvendig for å kunne motta styrke til å kjempe mot mørkets makter, og for å kunne utføre det arbeid som er tildelt oss. Vår egen styrke er bare svakhet, men den kraft som Gud gir, er stor, og den vil gjøre at de som tar imot den, vil mer enn seire.

Virkningen på vår innflytelse og brukbarhet
MS 93, 1901
71. Dessverre er det ofte slik at i krevende situasjoner da vi burde ha vist den støtste selvforsakelse, blir maven overfylt av usunn mat som blir liggende der for å oppløses. Men mavelidelsene virker inn på hjernen. Den som er uforsiktig med slrio spisevaner, forstår ikke at ved en slik handling gjør han seg helt uskikket til å legge gode planer for å fremme Guds verk. Men det er nettopp hva han gjør. Han kan ikke fatte åndelige ting, og når han sitter i styremøter, sier han nei der han burde ha sagt ja. Han stiller i stedet forslag som sikter langt utenfor målet. Den maten han har spist, har lammet hans tenkeevne.

Nytelsessyken bindrer menneskene i å vitne om sannheten. Den takknemlighet som vi viser Gud for hans velsignelse, er i høy grad påvirket av den maten vi har fylt maven med. Tilfredsstillelse av appetitten er årsaken til uenighet, strid, disharmoni og mange andre uheldige ting. Utålmodige ord blir uttalt, uvennlige handlinger blir gjort, uærlige hensikter blir satt i verk, og forbitrelse og vrede viser seg - og alt dette er følgen av at nervene i hjernen er blitt irritert ved grovt misbruk av maven.

(1870) 2T 368
72. Noen kan ikke forstå hva som menes med å spise og drikke til Guds ære. Virkningene av å ha føyd appetitten følger dem i alle livets forhold. De kommer til syne i familien, i merJgheten som de hører til, i bønnemøtene som de tar del i, og i barnas oppførsel. Disse onde følger har vært forbannelsen i deres liv. Det er ikke lett å få dem til å forstå sannheten for disse siste dager. Gud har sørget rikelig for alle sine skapningers opphold og lykke. Og hvis Guds lover aldri var blitt krenket, og alle hadde handlet i harmoni med hans vilje, ville de i stedet for elendighet og stadige plager, kunnet glede seg over god helse, fred og lykke.

(1875) 3T 486, 487
73. Verdens forløser visste at følgene av å føye appetitten ville føre til at menneskene ble fysisk svekket, og at deres fatteevne ville bli så sløvet at de ikke kunne forstå de hellige, evige ting. Kristus visste at verden ville hengi seg til fråtseri, og at denne lasten ville forderve deres moralske begreper. Hvis følgene av å føye appetitten var så alvorlige for slekten at Guds Sønn på menneskenes vegne ble pålagt å faste i nesten seks uker for å knekke appetittens makt, hvilken oppgave ligger så ikke foran de kristne ved at de kan seire slik som Kristus seiret! Styrken av fristelsen til å gi etter for appetitten kan bare måles ved den ubeskrivelige angst og smette Jesus måtte lide i den lange fastetiden i ørkenen.

Kristus visste at hvis frelsens plan skulle lykkes, var det nødvendig for ham å begynne arbeidet med menneskenes gjenløsning nettopp på det felt hvor ulykken hadde begynt. Adam falt ved å føye appetitten. For å kunne innprente hos mennesket nødvendigheten av å følge Guds lov begynte Kristus gjenløsningens verk ved å reformere menneskets fysiske vaner. Dydens forfall og slektens degenerasjon skyldes først og fremst at menneskene har føyd en fordervet appetitt.

Et alvorlig ansvar er lagt på alle, især på predikantene som skal forkynne sannheten, at de må seire over appetitten. Deres dyktighet ville bli meget større om de hadde kontroll over appetitten og lidenskapene. Og deres mentale og moralske krefter ville bli styrket hvis de kombinerte fysisk arbeid med mentale anstrengelser. Med streng selvkontroll over sine vaner og med en kombinasjon av fysisk og mental virksomhet kunne de utføre et langt større arbeid, og dessuten bevare sinnet klatt. Hvis de ville følge en slik kurs, ville deres tanker og ord flyte langt lettere, deres religiøse øvelser ville bli mer energiske, og inntrykket på tilhørerne ville bli langt tydeligere.

Å spise for meget endog av sunn og god mat vil ha en lammende virkning på organismen, og det vil sløve de edleste og helligste følelser.

Udatert MS 88
74. Noen bringer med seg til teltplassen mat som er fullstendig uskikket ved en slik anledning. De har forsynt seg med fettrike kaker og paier og en rekke forskjellige retter som ville forstyrre fordøyelsen hos en frisk arbeidsmann. Og naturligvis mener de at ikke noe er for godt for predikanten. De sender disse lekre rettene til ham, eller de ber ham om å sitte ved deres bord. Predikanten blir fristet til å spise for meget, og det av mat som er direkte skadelig. På denne måten blir ikke bare virkningen av møtene hindret, men mange har fått vanskeligheter med fordøyelsen.

Predikanten bør avslå en slik velment, men likevel uklok gjestfrihet, selv om han derved risikerer å bli beskyldt for å være uhøflig. Våre trossøsken burde ba så meget sann vennlighet at de lot være å friste predikanten på denne måten. Det er galt av dem å lokke predikanten til å spise usunn mat. Verdifulle talenter er på denne måten gått tapt for Guds sak. Og mange sometulå er i live, har på denne måten mistet halvdelen av den kraft og energi som deres evner kunne prestere. Fremfor alle andre bør predikantene passe seg for å overbelaste hjernen og nervene. De må omhyggelig unngå all mat og drikke som har tendens til å irritere eller opphisse nervene. Etter opphisselse følger depresjon. Overdreven nytelse vil gjøre sinnet omtåket, og tenkeevnen blir uklar og forvirret. Ingen kan bli en dyktig åndsarbeider før han har lært å øve nøye kontroll med sine spisevaner. Gud kan ikke la sin Hellige Ånd hvile over personer som holder krampaktig fast på vaner som vil svekke både sjel og legeme, til tross for at de har fått kunnskap om hvordan de hør spise for å bevare helsen.

Gjør alt til Guds ære
(1896) Specielle Vitnesbyrd, Serie A, nr. 9, s. 58
75. Under Den Hellige Ånds inspirasjon skrev apostelen Paulus at "hva dere gjør", ja, endog den naturlige handling å spise og drikke, hør gjøres ikke for å tilfredsstille en forvent appetitt, men under følelsen av ansvar, "til Guds ære"! Vi må passe på alle kroppens organer. Vi må vokte oss for å fylle maven med ting som kan hindre hjernen i å tenke høye og hellige tanker. "Men har jeg ikke rett til å gjøre som jeg vil med meg selv?" sier noen. Det lyder som om vi ville ta fra dem verdifulle goder. Men slik tenker de når vi underviser om nødvendigheten av å spise på en fornuftig måte og innordne våre vaner under de lover som Gud har gitt.

Det finnes rettigheter som hvert enkelt menneske har krav på. Vi har en individualitet og en identitet som er vår egen. Ingen kan gjemme sin personlighet i en annens. Enhver må handle selvstendig etter som hans egen samvittighet tilsier. Når det gjelder vårt ansvar og vår innflytelse, må vi huske på at vi har mottatt livet fra Gud, og at vi skylder å gjøre ham regnskap for hvordan vi bruker det. Vi har ikke fått liv fra menneskeheten, men fra Gud alene. Vi tilhører ham, fordi han har skapt oss og gjenløst oss. Vårt legeme er ikke vårt eget, og derfor kan vi ikke behandle det som vi vil. Vi kan ikke forkrøple det ved vaner som virker nedbrytende, og som gjør det umulig for oss å gi Gud en fullkommen tjeneste. Vårt liv og alle våre evner og krefter tilhører ham. Gud har omsorg for oss hvert eneste minutt. Han holder kroppens levende maskineri i orden. Hvis Gud overlot til oss å opprettholde det bare for et øyeblikk, ville vi straks dø. Vi er helt og holdent avhengige av Gud.

Vi har lært en viktig lekse når vi forstår vårt forhold til Gud og Guds forhold til oss. "I er dyrt kjøpt. Ær da Gud i eders legeme". Disse ordene burde henge i hukommeIsens tempel forat vi til enhver tid skal huske på at Gud har eiendomsrett til våre talenter, vår eiendom, vår innflytelse og vårt eget jeg. Vi må lære hvordan vi skal behandle disse Guds gaver i sinn, sjel og i legerne, forat vi som Kristi kjøpte eiendom kan tjene ham med helse og energi.

(1868) 2T 60
76. Helsereformens lys har skint på deres vei, og plikten til å Øve måtehold i alle ting i disse siste dager har hvilt på Guds folk. Jeg så at dere var blant dem som nølte med å ta imot lyset, og rette på forkjærte vaner blde i mat og drikke og i arbeidstempo. Når sannbetens lys blir mottatt og fulgt, vil det lede til en fullstendig reformasjon i liv og karakter hos alle som blir helliget ved det.

Det seirende liv
Y.I. 31. mai 1894
77. Mat, drikke og klær har en direkte innflytelse på vår åndelige vekst.

(1905) M.H. 280
78. Mange matvarer som hedningene spiste fritt av, var forbudt for Israels folk. Det var ikke noe vilkårlig utvalg som ble gjort. De forbudte ting var usunne. Og det faktum at disse matvarene ble kalt for urene, viser at den som spiser skadelig mat, blir uren. Det som skader kroppen, skader ogsl sjelen. Den som bruker den slags mat, gjør seg selv uskikket til samfunn med Gud og til hellig tjeneste.

Health Reformer, september 187l
79. Guds Ånd kan ikke komme oss til hjelp i å fullkommengjøre
kristelige karakterttekk så lenge vi føyer appetitten til skade for helsen, og så lenge livets stolthet har herredømme over oss.

(1870) 2T 400
80. Alle som har fått del i guddommelig natur, vil unngå den fordervelsen som finnes i verden, og som kommer av lysten. Det er umulig for dem som føyer appetitten, å oppnå kristelig fullkommenhet.

R. & H. 25. jan. 1881
81. Dette er sann helliggjørelse. Det er ikke bare en teori, en stemning eller en uttrykksmåte, men et levende, aktivt prinsipp som må gjøre seg gjeldende i hverdagslivet. Det krever at våre spise og drikkevaner og vår måte å kle oss på må være slik at det beskytter og trygger vår fysiske, mentale og moralske helse, for at vi kan fremstille vårt legeme for Herren - ikke som et offer som er fordervet av forkjærte vaner, men som "et levende, hellig, Gud velbehagelig offer".

(1900) 6T 372
82. Våre spise- og drikkevaner viser om vi er verdslige eller om vi tilhører dem som Herren har skilt fra verden.

Brev 135, 1902
83. Umåtehold i mat og drikke er årsak til mye sykelighet og vanførhet, og berøver Gud den ære som tilkommer ham. Mange blant Guds folk har ikke fornektet selvet, og de er derfor ikke i stand til å nå den høye grad av åndelighet som han venter av dem. Og selv om de angrer og blir omvendt, vil hele evigheten vitne om det tap de har lidt ved å gi etter for selviskheten.

(1909) 9T 165, 166
84. Mange går glipp av de rikeste velsignelser som Gud har gjemt til dem i form av helse og lndelige gaver. Det finnes mange som kjemper for å vinne spesielle seirer, og for å få særskilte velsignelser slik at de kan utrette noe stort. For å oppnå dette føler de at de stadig må føre en smertefull kamp i bønn og med drer. Men når slike personer studerer Skriften under bønn for å få kunnskap om Guds uttrykkelige vilje, og dernest gjør hans vilje av hjertet uten noen reservasjoner eller selviske interesser, vil de finne hvile. Hverken smerter, tårer eller kamper vil bringe dem de velsignelser som de har lengtet etter. De må overgi selvet fullstendig. De må gjøre det arbeid som venter på dem, og tilegne seg Guds nådes rikdom, som Gud har lovt alle som ber til ham i tro om å få den.

Jesus sa: "Vil noen komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg." Luk. 9, 23. La oss følge vår frelser i hans enkelhet og selvfornektelse. La oss løfte opp mannen fra Golgata med våre ord og med et hellig liv. Vår frelser kommer meget nær dem som helliger seg selv til Gud. Hvis det noen gang har vært en tid da Guds Ånds virkning på hjertene var særskilt nødvendig, må det være i vår tid. La oss derfor gripe denne guddommelige kraften, så vi kan få styrke til å leve et hellig liv i full og hel overgivelse til Gud.

(1875) 3T 491, 492
85. Våre første foreldre mistet Eden fordi de føyde appetitten. Vårt eneste håp om å kunne gjenvinne Eden er betinget av at vi bestemt fornekter appetitten og lidenskapene. Måtehold i mat og kontroll av alle lidenskaper vil bevare våre lndsevner og gi oss mental og moralsk kraft, slik at alle våre tilbøyeligheter kan styres av de høyere sjelsevner, og vi bli i stand til å skjelne mellom rett og galt, mellom det hellige og det alminnelige.

Alle som har en klar forståelse av det offer Jesus brakte, da han forlot sitt hjem i himmelen for å komme til denne verden, forat han ved sitt liv kunne vise oss hvordan vi kan seire over fristelsene - de vil med glede fornekte selvet for å få del i Kristi lidelser.

Herrens frykt er begynnelsen til visdom. For å kunne seire slik som Kristus seiret, trenger vi stadig å være på vakt mot Satans fristelser. Appetitten og lidenskapene må temmes og ledes av en opplyst samvittighet. Da vil forstanden virke normalt, og fatteevnen holde seg klar, slik at Satans snedige bedrag og lumske snarer ikke kan oppfattes som Guds forsyns ledelse. Mange ønsker å få den endelige belønningen, som vil bli gitt til dem som seirer, men de er ikke villige til å tåle slit og savn. De vil ikke fornekte selvet, slik som vår forløser gjorde. Det er bare ved lydighet og stadige anstrengelser at vi kan seire slik som Kristus seiret.

Appetittens herredømme vil vise seg å være årsaken til tuseners ruin. Hvis de hadde seiret over appetittens makt, ville de ha fått moralsk styrke til å vinne seier over alle andre fristelser. Men de som er slaver under appetitten, vil ikke bli i stand til å oppnå en kristelig karakter. Menneskenes fortsatte synd og overtredelse i seks tusen år har resultert i sykdom, smerte og død. Og etter hvert som vi nærmer oss tidens ende, vil Satans fristelser til å føye appetitten bli stadig sterkere og vanskeligere å seire over.

[C.T.B.H. 10] (1890) C.H. 22
86. Den som gleder seg over lyset om helsereformen som Gud har gitt oss, har fått en mektig hjelper til å bli helliggjort ved sannheten og bli skikket for å motta udødelighet.

neste kapitel