Råd og vink kapitel 21. Fra side 226.     Fra side 281 i den engelske utgave.tilbake

Kostholdet ved våre sanatorier

Fornuftig pleie og god mat
115 50, 1905
419. Vi må opprette institusjoner hvor de syke kan få en omhyggelig pleie, og de som lider av forskjellige sykdommer, kan stilles under gudfryktige legers omsorg for å bli behandlet uten medisiner. Til disse institusjonene vil det komme pasienter som har pådratt seg selvforskyldte sykdommer ved upassende spise- og drikkevaner. De må ha en enkel, sunn og smakfull kost. De må ikke settes på sultekost. Sunne matvarer skal komponeres på en slik måte at det blir appetittvekkende retter.

115 44, 1896
420. Vi ønsker å bygge et sanatorium hvor forskjellige slags sykdommer kan bli helbredet med naturens egne hjelpemidler, og hvor folk kan komme for å få undervisning om hvordan de kan behandle seg selv når de blir syke. Der skal de lære å spise sunn mat og samtidig få undervisning om å avstå fra alle. slags narkotiske midler. De skal lære å utelate kaffe, te, gjæret vin og stimulanser av alle slags fra kostholdet. De skal også lære å unnvære kjøtt.

Ansvar som hviler på leger, ernæringsfysiologer og sykepleiere
Brev 112, 1909
421. Det er legens plikt å sørge for at pasientene får så, god mat, og at den blir tilberedt på en slik måte at den ikke vil skape noen slags forstyrrelser i organismen.

115 93, 1901
422. Legene må våke og be, og de må alltid huske at det hviler et stort ansvar på dem. De må sørge for at pasientene får den maten som passer best for den enkelte. Maten bør tilberedes av en som forstår at han har en meget ansvarsfull oppgave, fordi det kreves god mat for å kunne danne godt blod.

(1905) M.H. 221
423. En meget viktig del av sykepleierens arbeid er å ha omsorg for pasientens kosthold. Pasientene må ikke utsettes for unødig lidelse eller svekkelse på grunn av for lite næring. De svake fordøyelsesorganene må heller ikke bli overanstrengt. Maten må tilberedes omhyggelig, slik at den blir både smakfull og appetittvekkende. Sykepleieren må vise sunn dømmekraft og tilpasse maten ril den enkelte pasientens behov. Det gjelder også matens kvalitet og kvantitet..

Brev 213, 1902
424. Pasientene må få rikelig av sunn og velsmakende mat som er tilberedt og servert på en pen og appetittvekkende måte. Dette er viktig forat de ikke skal lengte etter kjøttmat. Måltidene kan gjøres til et godt undervisningsmiddel i helsereform. Vi må vise forsiktighet i sammensetningen av den maten pasientene skal ha. Kunnskap om den riktige sammensetning av maten er av stor verdi. Den må vi motta som en spesiell visdom fra Gud.

Dagsprogrammet og spisetidene må legges slik at pasientene forstår at institusjonens ledere har tenkt på deres velferd og helse. Når så pasientene forlater institusjonen, vil de ikke ta misnøyens og fordommens surdeig med seg. Ikke i noe tilfelle må pasientene få det inntrykk at spisetidene er fastsatt etter en ufravikelig lov. Hvis sanatoriet sløyfer dagens tredje måltid, og hvis det da viser seg at pasientene holder seg borte fra institusjonen av den grunn, da er det klart hva som må gjøres. Vi må huske på at selv om noen gjør best i å spise bare to ganger om dagen, finnes det andre som spiser forholdsvis lite til hvert måltid, og de synes at de må ha litt aftensmat. Alle må få tilstrekkelig mat for å få de nødvendige krefter til sener og muskler. Vi må også huske på at det er fra maten hjernen får sin energi. En del av det misjonsarbeid som funksjonærene ved våre sanatorierbør gjøre, er å vise gjestene verdien av sunn mat.

Det er viktig at vi hverken serverer te, kaffe eller kjøtt ved våre sanatorier. For mange er dette en stor forandring og en meget hard innskrenkning i dietten. Hvis vi påtvinger pasientene andre forsakelser som f. eks. å redusere dagens måltider, vil det i alle fall for noens vedkommende gjøre mer skade enn gagn.

Krev bare de nødvendigste forandringer i gjestenes vaner
Brev 213, 1902
425. De som er ansatt ved denne institusjonen, må huske på at de ifølge Guds vilje skal møte pasientene der de står. Vi må være Guds hjelpende hånd i å forkynne de store sannhetsspørsmål for denne tid. Vi må ikke gjøre unødvendige inngrep i gjestenes og pasientenes vaner og skikker, mens de oppholder seg på sanatoriet. Mange av dem kommer til dette avsidesliggende stedet bare for å være her i noen få uker. Å tvinge dem til å forandre sine spisetider bare for denne korte tiden, er å utsette dem for store ubehageligheter. Hvis dere gjør det, vil dere etter å ha prøvd det en tid finne ut at dere har gjort en stor feil. Dere bør i stedet skaffe dere best mulig opplysning om gjestenes vaner og skikker, og dere må ikke forlange at de skal gjøre store forandringer, især når ikke noe spesielt er vunnet ved det.

Atmosfæren ved sanatoriet bør være så munter og hyggelig og så selskapelig som mulig. De som kommer hit for å få behandling, må føle seg hjemme her. En plutselig forandring i spisetidene vil bringe dem i en urolig og usikker sinnstilstand. Ved å kreve forandringer i gjestenes vaner vil resultatet bli at de føler seg uvul og ikke liker seg. De vil bli urolige til sinns, og det vil sette dem i en unormal situasjon. På denne måten vil de gå glipp av de velsignelser som de ellers kunne ha fått. Men når det er absolutt nødvendig å gjøre forandringer i gjestenes livsvaner, så gjør det så skånsomt og omsorgsfullt som mulig. Da vil de se på forandringen som en velsignelse og ikke som et ubehagelig inngrep i deres frihet. . . .

Reglementet ved sanatoriet bør være så rimelig og fornuftig at det vil appellere endog til dem som ikke er blitt opplært i å se slike ting så klart. Anstrengelsene med å innføre sannhetens rensende og omdannende prinsipper i gjestenes livsførsel, må aldri gi det inntrykk at dere stiller tilfeldige og urimelige krav til dem. De er kommet til sanatoriet for å gjenvinne sin tapte helse. Gi dem ingen anledning til å føle at de blir tvunget til å følge en kurs som de ikke har valgt selv.

Forandringer i kosten må komme gradvis
Brev 331,1904
426. I nattens timer hadde jeg en samtale med dere begge to. Jeg hadde noe å si dere om kostspørsmålet. Jeg talte fritt og like frem til dere. Jeg sa at dere måtte revidere oppfatningen av den kosten som dere gir de gjestene som kommer direkte fra verden til sanatoriet. Disse menneskene har vært vant til å leve på en overflod av rike og fete retter. Deres lidelse er en følge av at de har tilfredsstilt appetittens krav. En reform i deres spise- og drikkevaner er nødvendig. Men en slik reform kan ikke gjennomføres på et øyeblikk. Forandringen må komme gradvis. Helsematen som dere serverer for dem, må være appetittvekkende. Gjennom hele sitt liv har de vært vant til å spise tre måltider om dagen, og de har alltid brukt mange og fine retter. Det er meget viktig å kunne nå disse menneskene med helsereformens sannheter. Men for å få dem til å gå over til et fornuftig kosthold, må dere gi dem rikelig med sunn, velsmakende mat. Forandringene må ikke gjøres så plutselig at de får avsky for helsereformen i stedet for å få lyst til å følge den. Maten som serveres for dem, må være tilberedt på en tiltalende måte, og den må nok være rikere og mer overdådig enn dere og jeg ville synes om. . . .

Jeg skriver dette fordi jeg er sikker på at Herren ønsker at dere skal vise takt og alltid møte menneskene på deres egen grunn i deres mørke og selviskhet. Personlig foretrekker jeg et likefrem og enkelt kosthold. Men det er ikke fornuftig å sette bortskjemte pasienter på en kost som er så streng at de vil vende seg bort fra helsereformen. Dette vil ikke overbevise dem om at de bør forandre sine spise- og drikkevaner. La dem høre sannheten. Lær dem å forstå at det er nødvendig for dem å gå over til en enkel kost. Men forandringen må skje gradvis. La dem få tid til å reagere på behandlingen og undervisningen som de får. Bed og arbeid, og led dem fremover så vennlig og forsiktig som mulig.

Jeg husker engang da jeg var i -, og bodde på vårt sanatorium der. Jeg var henvist til å sitte til bord sammen med pasientene forat jeg skulle bli kjent med dem. Jeg så straks at det var gjort en stor feil i tilberedelsen av maten. Den var satt sammen slik at den var fullstendig smakløs. Dessuten var det slett ikke nok mat til at vi kunne spise oss mette. Vi ble bare så vidt halvmette. Jeg fant at det var umulig å finne noe som kunne tilfredsstille smaken. Jeg prøvde å få i stand en forandring på dette, og jeg tror at det ble gjort.

Undervisning og reformer må gå hånd i hånd
I vår omgang med pasientene ved våre sanatorier må vi alltid resonnere fra årsak til virkning. Vi må huske på at skikker som er innøvd gjennom et langt liv, ikke kan forandres på et øyeblikk. Men med en dyktig kokke og rikelige mengder av sunn mat er det mulig å gjennomføre reformer som blir varige og velgjørende. Men det kan ta atskillig tid å gjennomføre dem. Det er neppe fornuftig å gjøre kraftige ansttengelser for å få noen til å forandre sine vaner, med mindre det et absolutt nødvendig. Vi må huske på at mat som kanskje smaker godt for en som lever på helsekost, kan smake flaut for en som er vant til å spise sterkt krydret mat.

Det bør holdes foredrag fot gjestene. De må få opplysning om hvorfor det er så nødvendig å gjøre forandringer i kosten. Vi må forklare dem at sterkt krydret mat irriterer de sarte slimhinnene i fordøyelsesorganene, og vi må vise dem grunnen til at vi som et folk har forandret våre spise- og drikkevaner. Vis dem hvorfor vi forkaster tobakk og alle slags berusende drikker. Helsereformens prinsipper må forklares tydelig og kiart for dem, og når dette er gjort, kan vi sette en rikelig mengde av sunn mat på bordet deres. Men den må være tilberedt på en smakfnll måte. Herren vil hjelpe dere til å overbevise dem om at helsereformen er nødvendig, og han villede dem til å se at den er til deres eget beste. De vil naturligvis savne de sterkt krydrede rettene som de har vært vant til. Derfor må vi gi dem mat som er så sunn og appetittvekkende at de ikke kommer til å lengte etter de usunne rettene. Vis dem at den behandlingen de får, ikke vil hjelpe dem stort med mindre de gjør de nødvendige forandringene i sine spille- og drikkevaner.Brev 45, 1903
427. I alle våre sanatorier bør spiseseddelen inneholde en rik variasjon av retter. Jeg har aldri sett noe overdådig i våre helseinstitusjoner. Men jeg har somme tider sett bord som avgjort har manglet gode, smakfulle og innbydende retter. Det har ofte hendt at gjester som har vært en tid ved slike institusjoner, er kommet til det resultat at de har betalt en stor sum for rom, kost og behandling, og at de har fått svært lite igjen for pengene. Og så beslutter de å reise sin vei. Og naturligvis ble ryktene, som for det meste var negative, spredt vidt og bredt.

To ytterpunkter
Det finnes to ytterpunkter som vi må prøve å unngå. Må Herren hjelpe alle som er knyttet til våre helseinstitusjoner til å vokte seg for å tilrå en utilstrekkelig forsyning av mat. Verdslige kvinner og menn som kommer til våre sanatorier, har ofte en forvent appetitt. Vi kan ikke utsette dem alle for en plutselig og radikal forandring. Noen av dem kan ikke settes på en så enkel helsekost som den en privat familie kunne nøye seg med. I en helseinstitusjon er det mange slags smak som skal tilfredsstilles. Noen krever vel tilberedte grønnsaker som svarer til deres smak. Andre har ikke kunnet spise grønnsaker uten å få vondt av dem. Den stakkars syke pasienten som lider av dårlig fordøyelse, trenger å få mange oppmuntrende ord. La innflytelsen fra det kristelige hjem gjennomtrenge hele sanatoriet. Dette vil i høy grad fremme pasientens helse. Men alt dette må bli ledet omhyggelig under stadig bønn. Herren ser de vanskelighetene som dere må overvinne, og han vil hjelpe dere... .

Varier spiseseddelen
I går skrev jeg til dere om noe som jeg håper ikke vil forvirre dere på noen måte. Jeg har kanskje allerede skrevet for meget om hvor viktig det er å ha rikelige forsyninger av mat på bordene i våre sanatorier. Jeg har vært ved flere helseinstitusjoner hvor serveringen av mat ikke har vært så rikelig som den burde være. Som dere vet, kan vi i omsorgen for de syke ikke gi alle samme diett. Vi må ofte forandre spiseseddelen, og vi må tilberede maten på forskjellige måter. Jeg tror at Herren vil gi dere alle dyktighet og innsikt i å tilberede maten så omhyggelig som mulig.

Brev 37, 1904
428. De som kommer til våre sanatorier for å få behandling, må alltid få en rikelig forsyning med mat. Den maten som dere serverer for gjestene, må nødvendigvis bli mer variert enn den maten som vi kan nøye oss med i en alminnelig familie. Kostholdet må være så godt at det kan gjøre et gunstig inntrykk på gjestene. Dette er en sak av den største viktighet. Søkningen til våre sanatorier vil bli større om gjestene får en rikelig forsyning av appetittvekkende mat.

Igjen og igjen har jeg gått sulten og utilfreds fra bordet i våre sanatorier. Jeg har ofte snakket med dem som har ansvaret for disse institusjonene, ag jeg har sagt til dem at det var nødvendig å gi gjestene mer mat sam er av bedre kvalitet. Jeg har bedt dem om å bruke sin oppfinnsomhet og fantasi til å gjøre en forandring til det bedre. Jeg har sagt til dem at den maten sam kanskje kunne falle i smak far dem sam lever på helsekast, kan hende ville være helt smakløs for dem som gjennom hele sitt liv har vært vant til å leve på et overdådig kasthald. Vi kan lære meget ved å studere de rettene sam serveres i noen av våre helserestauranter sam er godt ledet ag har god søkning.

Unngå ytterligheter
Hvis dere ikke afrer denne saken større appmerksomhet, vil dere erfare at tallet på gjester stadig vil synke i stedet far å øke. Det er stor fare ved å gå til ytterligheter i kostreformen.

Mens jeg lå ag sov i natt, samtalte jeg med dr. -. Jeg sa til ham: "Du må fremdeles passe på at du ikke går til ytterlighet i matspørsmålet. Du må ikke gå for vidt hverken med din egen kast eller med den du serverer far dine medhjelpere og gjestene ved sanatoriet. Pasientene betaler godt for maten, og de må få en tilstrekkelig forsyning. Noen kammer til sanatariet i en slik tilstand at de må fornekte appetitten ag leve på den enkleste mat. Men etter hvert sam de blir friskere, må de få rikelig av sunn, nærende mat.

Du blir kan hende forbauset over det jeg nå har skrevet. Men i natt ble det vist meg at du ville få se en stor bedring i søkningen til sanatoriet om du gjorde en forandring med kasten.

Brev 127, 1904
429. Ved våre sanatorier må vi vakte oss for å gå til ytterligheter i kostspørsmålet. Vi kan ikke vente at verdslige mennesker straks skal være rede til å ta imot det som vårt folk har brukt flere år for å lære. Endog nå finnes det mange av våre predikanter som ikke praktiserer helsereformen, til tross far det store lys som de har tatt imot. Vi kan ikke vente at de som ikke har innsett nødvendigheten av å praktisere måtehold, ag som ikke har hatt noen praktisk erfaring på dette område, straks skal være rede til å ta et kjempeskritt fra fråtseri til den strengeste farm far helsekost.

Det er viktig at gjestene som kammer til sanatoriet, får god, sunn mat, sam er tilberedt på en smakfull måte. Men samtidig må den også være i full harmoni med helseprinsippene. Vi kan ikke vente at gjestene skal leve nøyaktig slik sam vi lever. En slik forandring ville være altfor radikal for dem. Det er kanskje få innenfor våre rekker sam lever så måteholdende sam dr. - mener at vi bør leve. Forandringene i spisevanene må ikke komme helt overraskende og uforberedt på posientene.

Maten som serveres for gjestene, må være så god at den gjør et gunstig inntrykk på dem. Egg kan tilberedes på mange forskjellige måter, og sitronpai bør ikke være forbudt.

Vi har ikke satt ass tilstrekkelig inn i problemene med å lage helsemat, sam både er velsmakende og nærende. Vi ønsker ikke at sanatariet skal miste sine gjester. Vi kan heller ikke anvende menneskene fra sine forkjærte vaner, hvis vi ikke behandler dem på en fornuftig og hensynsfull måte.

Sørg far å få tak i den beste kokk sam dere kan finne. Og kosten må ikke innskrenkes til den enkelhet som strenge vegetarer ville nøye seg med. Hvis vi serverer slik mat for gjestene, vil de bli meget skuffet. For dem ville denne maten være flau ag smakløs. Det er ikke på denne måten vi skal vinne sjeler i våre sanatarier. Dere gjør klakt i å gi akt på de advarslene sam ble gitt til bror og str. ___ om ikke å være far radikale i matspørsmålet. Det ble vist meg at dr. ___ burde farandre sitt kosthold, og at han trengte å få mer nærende og god mat. Det er mulig å unngå en altfor overdådig matlaging, og likevel gjøre maten velsmakende. Jeg vet at all ytterlighet i kostholdet her ved sanatoriet vil skade institusjonens renommé.

Det finnes forskjellige måter ag metoder å behandle maten på, slik at den kan bli både velsmakende og nærende. De som har ansvaret for kjøkkenavdelingen ved våre sanatarier, burde sette seg grundig inn i kokekunsten. Vi må se denne saken fra et bibelsk standpunkt, og vi må ikke berøve maten de viktige stoffene som kroppen trenger. Det må bli en vitenskap å kunne tilberede maten på den best mulige måten.

Små porsjoner og smakløs mat
Brev 61,1886
430. Gjestene må ha. . . den best mulige kvalitet av alle sorter sunn mat. Folk som har vært vant til å leve i overflod, kommer til våre helseanstalter, og så finner de kanskje allerede ved det første måltidet at det er sant som ryktene sier, at adventistene lever så spartansk at de holder på å sulte seg i hjel. Er måltid med for små porsjoner kan gjøre mer skade enn det er mulig for sanatoriet å gjenopprette med sin gode innflytelse på andre områder. Hvis vi skal kunne møte menneskene der de står, og deretter føre dem over til en fornuftig helsekost, da må vi aldri begynne med å gi dem en radikal kost. Vi må sette frem for gjestene mat som er tilberedt på en tiltalende måte, og vi må gi dem rikelig av god, velsmakende mat. Ellers vil de som tenker så meget på hva de skal spise og drikke, tro at de kommer til å sulte i hjel mens de oppholder seg på sanatoriet. Vi må ha god mat som serveres på en tiltalende måte.

Kjøttfri kost ved våre sanatorier
Brev 37, 1904
431. Jeg har mottatt undervisning om bruken av kjøtt ved våre sanatorier. Kjøttmat bør utelukkes fra kostholdet, og i stedet må vi servere sunn, velsmakende mat som er tilberedt på en appetittvekkende måte.

432. Br. og str. -. Jeg vil gjerne nevne for dere noen av de ting som er blitt vist meg siden første gang dere fikk vanskeligheter i forbindelse med spørsmålet om å sløyfe kjøtt fra kosten ved våre sanatorier. . . .

Herren har vist meg tydelig og klart at vi ikke må servere kjøtt til pasientene. Ifølge det lys som jeg har mottatt, kan pasientene få kjøtt, hvis de etter å ha hørt foredragene i salongen, fremdeles krever å få kjøtt. Men i et slikt tilfelle får de spise kjøtt på sine egne rom. Betjeningen må ikke få kjøttmat. Men som jeg har sagt før: Når det er gitt beskjed om at animalsk mat ikke vil bli servert ved bordene i spisesalen, og det da skulle være noen få pasienter som påstår at de må ha kjøtt, da må vi servere det på deres egne rom.

Men mange er jo vant til å spise kjøtt; og da er det ikke så merkelig om de venter å finne det på sanatoriets spisebord. Dere vil nok finne at det ikke er klokt å offentliggjøre spiselistene med de vanlige rettene som serveres ved sanatoriets spisebord. Når kjøttrettene er fullstendig utelatt fra spiseseddelen, synes dette å være en veldig hindring for mange av dem som har tenkt å bli gjester på sanatoriet.

Sørg for at maten blir velsmakende, og at den blir servert så tiltalende som mulig. Det er nok nødvendig å servere flere retter av helsemat enn det er alminnelig å gjøre når man har bare kjøttretter. Det er mulig å finne andre gode ting, slik at vi kan unnvære kjøtt. Noen kan bruke melk og fløte.

En spiseseddel uten kjøttretter
MS 64, 1901
433. Jeg har fått undervisning om at leger som selv spiser kjøtt, og som gir sine pasienter kjøtt, ikke må ansettes ved våre sanatorier. De unnlater å råde pasientene til å gi avkall på det som gjør dem syke. Den legen som selv spiser kjøtt, resonnerer ikke fra årsak til virkning. Ved sitt eksempel får han pasientene til å føye en fordervet appetitt.

De legene som er ansatt ved våre institusjoner, burde være reformvennlige så vel i dette spørsmålet som i alle andre helsespørsmål. Mange pasienter lider fordi de lever på en forkjært diett. Vi må lære dem en bedre vei. Men hvordan kan en lege som spiser kjøtt, gjøre dette? Ved sine gale spisevaner hindrer han sitt eget arbeid, og samtidig reduserer han sin brukbarhet.

Mange pasienter ved våre sanatorier har selv tenkt over følgene av å spise kjøtt. Og fordi de vil bevare sine intellektuelle og fysiske krefter, har de sluttet med å spise kjøtt. Ved å gjøre dette har de oppnådd å bli kvitt de sykdommene som plaget dem. Mange som ikke tilhører vårt samfunn, et blitt så intetessert i helsesaken at de følger våre prinsipper av selviske grunner. De har sett at det er fornuftig å gjøre dette. Mange av våre pasienter har samvittighetsfullt tatt standpunkt for helsereformen både i mat og klær. Skal da syvendedags-adventister fortsette å følge usunne vaner og skikker? Vil de ikke gi akt på følgende formaning: "Enten I altså eter eller drikker, eller hva I gjør, så gjør alt til Guds ære"? 1 Kor. 10,31.

Vær forsiktig med å nekte pasientene kjøtt
Brev 54, 1896
434. Det lys som Gud har gitt oss om de forskjellige sykdommer og deres årsak, må vi gi nøye akt på. Det er forkjærte spisevaner sammen med hensynsløs, samvittighetsløs og uvøren behandling av kroppen som gjør folk sykelige. Vi må gjennomføre streng renslighet, og vi må være meget forsiktige med alt som vi putter i munnen.

Dere må ikke bestemt nekte pasientene å spise kjøtt. Men dere må gi dem undervisning om helsereformen, og dere må alltid la sannhetens lys skinne. Den enkeltes samvittighet må vekkes. Pasientene må bli interessert i å ta vare på helsen og vokte seg for å føye en fordervet appetitt. . . .

Spørsmålet om å spise kjøtt må overveies nøye. Når en går over fra stimulerende kjøttmat til en kost som består av frukt og grønnsaker, vil en til å begynne med alltid få en følelse av slapphet og svakhet. Mange mener at dette er et viktig argument for at det er nødvendig å spise kjøtt. Men disse følelsene av tomhet er tvert imot et godt argument for at det er nødvendig å slutte med å spise kjøtt.

Men overgangen til kjøttfri kost må ikke skje altfor brått, spesielt for dem såå staålg har tungt og anstrengende arbeid. Samvittigheten og viljen må først vekkes, og da vil overgangen skje frivillig og meget lettere.

Pasienter som har tuberkulose, og som ikke kan helberdes bør ikke oppmuntres til å gå over til en annen diett. En må bare sørge for å skaffe dem kjøtt fra friske dyr.

Også pasienter som har kreft og som det ikke er noe håp for, bør ikke besværes med spørsmålet om de skal spise kjøtt eller la det være. Vl bør ikke setye opp strenge regler for slike ting. Det vil ikke fremme saken om vi forsøker å tvinge pasientene til å gå over til en kjøttfri diett. Det vil bare gjøre skade for dem som av prinsipp ikke spiser kjøtt. Sørg for at det i salongen blir holdt foredrag om helsereformen. Gi pasientene undervisning og opplysning, men vi må ikke tvinge noen. En heisereform som skjer under press er helt verdiløss. . .

Det er nødvendig å minne både leger og studenter om at hele dyrebestanden er mer eller mindre befengt med sykdom. De bør undervise andre om dette. Det er ikke sjelden å finne kjøtt som er befengt med sykdom. Det er tvert imot nokså alminnelig. Alle slags sykdommer overføres til menneskene ved at de spiser kjøtt.

Den slappheten og svakheten som melder seg ved overgangen fra kjøttmat til vegetarisk kost, vil etter hvert forsvinne. Legene må ikke si at stimulerende kjøttmat er en betingelse for å kunne bevare helsen. Alle som gir seg litt tid og viser litt tålmodighet etter overgangen til vegetarkost, vil snart finne at slappheten forsvinner og at de får helse og kraft i sener og muskler.

Brev 231,1905
435. Doktor - spurte meg om vi ikke under noen omstendighet burde servere hønsekjøttsuppe til pasienter som ikke synes å kunne spise noe annet. Jeg svarte: "Hvis døende tuberkulosepasienter ber om å få hønsekjøttsuppe, så bør de få den. Men jeg ville være meget forsiktig med å gjøre det." Et slikt eksempel må ikke skade sanatoriet, og det må ikke bli et argument for andre til å mene at de må ha samme slags mat. Jeg spurte legen om de hadde et slikt tilfelle ved sanatoriet. Han svarte: "Nei, men jeg har en søster ved sanatoriet i -, og hun er meget svak. Somme tider har hun sugende smerteanfall i maven. Men kokt hønsekjøtt kan hun spise." Jeg svarte da: "Det beste ville være om hun ble flyttet fra sanatoriet. . . . Ifølge det lys som jeg har fått, vil din søster snart bli kvitt disse anfallene av smerter i maven, hvis hun bare vil oppelske smaken for sunn mat."

Men hun har i stedet oppelsket sin fantasi. Fienden har dratt nytte av hennes sykdom, og hennes sinn er ikke trenet til å tåle hverdagens harde erfaringer. Det hun trenger, er en god kur til helliggjørelse av sinnet, til større tro og aktiv tjeneste for Kristus. Hun trenger også å få mosjon for sine muskler ved utendørs, praktisk arbeid, noe som vil vise seg å være en av de største velsignelser i hennes liv. Hun behøver ikke å være syk og hjelpeløs, men kan bli frisk både på sinn og kropp, og hun kan bli i stand til å gjøre sine plikter samvittighetsfullt og godt.

Alle de behandlinger som hun får, vil være av liten betydning med mindre hun tar fatt og gjør sine plikter. Hun trenger å styrke muskler og nerver ved fysisk arbeid, og hun behøver ikke å være sykelig. Hun kan gjøre et godt og trofast arbeid.

Ingen kjøttretter på bordet
Brev 84, 1898
436. Jeg hadde et møte med legene og bro - som varte i omkring to timer, og jeg har lettet mitt hjerte. Jeg sa til dem at jeg forsto at de hadde vært fristet, og at de også hadde gitt etter for fristelsen. For å kunne beholde gjestene, ville de servere kjøttmar ved et av bordene. Men de ville også gå videre og gi pasientene både te, kaffe og medisiner. . . . Jeg sa til dem: "De som har fått tilfredsstilt sin lyst til kjøttmat, vil komme til å friste andre. Hvis disse gjestene har noen forbindelse med helsehjemmet, vil de bare friste andre til å slå av på prinsippene. Derfor er det best at det ikke blir gitt noen slik anledning til å spise kjøtt. Da vil det ikke være noe som heter å slutte med kjøttspisingen, fordi det aldri har vætt kjøttretter på bordet. . . .

Et av argumentene som ble drøftet, var at man kanskje kunne servere kjøtttetter inntil gjestene fikk opplysning om nødvendigheten av å gå over til et annet kosthold. Men etter hvert som det stadig kom nye gjester, ville det samme argument for å spise kjøtt stadig være aktuelt. Nei, dere må ikke sette kjøttretter på bordet. Når dere gjennomfører denne regelen, vil deres foredrag og undervisning om faren ved å spise kjøtt samstemme med praksis og med det budskapet som dere forkynner.

Servering av kaffe, te og kjøttretter på gjesterommene
Brev 213, 1902
437. I våre sanatorier... må det ikke serveres te, kaffe eller kjøttretter med mindre det er spesielle og nødvendige grunner for det. Hvis en pasient bestemt forlanger å få slike ting, da må de serveres på hans eget rom.

Te, kaffe og kjøttmat må ikke anbefales
(1896) E. fra U.T. 4, 5
438. Legene må ikke gi pasientene kjøtt, fordi det er den slags mat som har gjort dem syke. Søk Herren. Når dere finner ham, vil dere bli saktmodige og ydmyke av hjertet. Da vil ingen av dere lenger leve på kjøtt, og dere vil heller ikke putte en eneste smule kjøtt i munnen på barna deres. Legene vil ikke anbefale kjøtt, te eller kaffe til pasientene, men vil i stedet holde foredrag i gjestenes salong og vise dem hvor nødvendig det er å gå over til en enkel og sunn kost. Da vil dere stryke alle skadelige og usunne ting fra spiseseddelen.

Vi kan ikke tillate at leger som er ansatt ved våre helseinstitusjoner, skal lære opp sine pasienter og dem de har omsorg for, til å spise kjøtt. Når de ved eksempel og praksis gjør dette, til tross for at de i årevis har fått undervisning fra Herren, da har de diskvalifisert seg til å kunne være overordnede ved våre helseanstalter. Herren har ikke gitt oss lyset om helsereformen forat de som er i viktige stillinger og har autoritet, skal forakte det. Herren mener nøyaktig det han sier, og han skal æres på den måten som han har undervist oss om. Det skal gis undervisning om dette emnet. Det er nødvendig å undersøke kostspørsmålet nøye, og legenes ordinasjoner må være i overensstemmelse med helseprinsippene.

Sterke drikker må ikke serveres
(1902) 7T 95
439. Vi bygger ikke sanatorier for å bruke dem som hoteller. Ta imot bare de gjestene som vil tillempe seg etter de rette prinsippene, og som er villige til å leve på den kosten som vi med god samvittighet kan gi dem. Hvis vi skulle tillate pasientene å få sterke drikker på rommene, eller hvis vi skulle servere kjøtt til dem, kunne vi ikke gi dem den hjelpen som de burde få ved våre sanatorier. Vi må opplyse om at vi av prinsipp ikke serverer slike ting ved våre kursteder og helserestauranter. Ønsker vi ikke å se at våre medmennesker blir kvitt sykdom og skrøpeligheter? Vil vi ikke gjerne at de skal kunne glede seg over god helse og livskraft? I så fall bør vi være like trofaste mot prinsippene som kompassnålen mot polen.

Smakfulle retter
Brev 54, 1907
440. Vi kan ikke i en håndvendig omforme verdslige menneskers sinn etter helseprinsippene våre. Derfor må vi ikke sette opp altfor strenge regler for pasientenes diett. Når verdslige mennesker kommer som pasienter til våre sanatorier, må de gjøre store forandringer i sine spisevaner. For å gjøre forandringen så behagelig som mulig må vi sørge for å gi dem den aller beste helsernaten som vi kan skaffe. Vi må servere smakfulle retter for dem. . . .

De som betaler for rom, mat og behandling, må få virkelig god mat som er tilberedt på en appetittvekkende måte. Gl11nnene til dette er innlysende. Når pasientene ikke lenger får kjøtt, merker de straks en forandring i kroppen. De føler seg slappe, og de krever å få tilstrekkelig med god mat. Vi må derfor lage retter som både er appetittvekkende og innbydende.

Mat for de svake
Brev 171, 1903
441. Pasientene må i alminnelighet få likelig og god mat. Men vi må vise forsiktighet med tilberedelsen og sammensetningen av mat til de syke. Spisebordene på våre sanatorier kan ikke dekkes på samme måten som bordene i våre helserestauranter. Friske mennesker kan spise og tåle nesten hva som helst. Syke og svake mennesker må ha en lettfordøyelig kost.

Det er fare for at vi kan servere en altfor begrenset og streng diett til gjester som er kommet direkte fra matbord som bugner av all slags mat, og som frister til fråtseri. De må ha mange og gode retter. Men på samme tid må maten være enkel. Jeg vet at maten kan lages på en meget enkel måte, og likevel være så velsmakende at endog de som er vant til fettrike og fine retter, vil like den.

Gi gjestene rikelig med frisk frukt. Sett frukt på bordene til dem. Jeg er glad for å vite at dere kan skaffe frisk frukt til gjestene fra egen frukthage. Dette er en stor fordel.

Undervisning ved sanatoriets bord
Brev, 71, 1896
442. Under tilberedelsen og serveringen av maten må vi la lysets gylne stråler skinne, slik at de som sitter ved bordene, kan lære å leve rett. Denne undervisningen må alle som besøker helsehjemmet få. De må få anledning til å ta helsereformens prinsipper med seg når de forlater stedet.

Brev, 73, 1905
443. Tilberedelsen av maten for sanatoriets pasienter må studeres meget omhyggelig. Noen av pasientene kommer fra hjem hvor spisebordene bugner av alle slags fine og fettrike retter. Vi må gjøre alt vi kan for å gi dem sunn mat, som både er appetittvekkende og innbydende.

Anbefaling av helsereformen
Herren vil at den institusjonen som dere er knyttet til, skal være en av de hyggeligste og triveligste som finnes. Jeg ønsker at dere må gjøre spesielle anstrengelser for å gi pasientene en diett som ikke skader deres helse, og samtidig kan være en reklame for helsereformens prinsipper. Det er mulig å kunne gjøre dette, og når det skjer, vil det gjøre et gunstig inntrykk på gjestene. Det vil bli et skoleeksempel som kan vise dem fordelene ved en hygienisk levemåte, som er bedre enn den de er vant til. Og når de forlater institusjonen, vil de ta med seg en anbefaling som vil påvirke andre til å komme.

Betjeningens kost
Brev 54,1896
444. Du har altfor liten omsorg for betjeningen ved sanatoriet. Du tar oppgaven altfor lett når det gjelder å skaffe skikkelig og rikelig mat til betjeningen. Men det er arbeiderne som fremfor alle andre trenger å få rikelig av sunn og god mat. De er stadig utsatt for et sterkt arbeidspress. Deres vitalitet og arbeidskraft må holdes ved like. Også de må lære helsereformens prinsipper. De bor fremfor alle andre ved sanatoriet få nok av den beste, sunneste og mest styrkene mat. På betjeningens bord skal det ikke være kjøttretter, men det skal dekkes med en likelig forsyning av god frukt og retter som er laget av kornsorter og grønnsaker. Og maten skal være tilberedt på en sunn og smakfull måte. Din forsømmelse overfor arbeiderne har økt dine inntekter på bekostning av arbeidernes helse, kraft og tilfredshet. Dette har ikke behaget Herren. Hele kostholdet for dem som sitter ved betjeningens bord, har ikke vært noen reklame for dine helseprinsipper.

Kokken som helsemisjonær
Brev 100, 1903
445. Sørg for at kjøkkenet får den aller beste arbeidskraft som det går an å få tak i. Hvis maten er tilberedt på en slik måte at den er tungt fordøyelig, kan du være sikker på at det er nødvendig å undersøke hva som kan gjøres for å få bedre mat. Det er mulig å tilberede maten på en slik måte at den både er sunn og velsmakende.

MS 93, 1901
446. Kokkene ved våre sanatorier bør være levende interessert i helsesaken. En mann er ikke omvendt hvis ikke hans appetitt og kosthold svarer til hans trosbekjennelse.

Kokkene ved våre sanatorier bør være vel kvalifiserte helsemisjonærer. Kjøkkensjefen må være så dyktig at han er i stand til å eksperimentere selvstendig. Han bør ikke bare holde seg til ferdige oppskrifter. Herren elsker oss, og han ønsker ikke at vi skal skade oss selv ved å følge uheldige og dårlige oppskrifter.

Ved hvert eneste sanatorium vil det være noen som klager på maten, og som sier at de ikke kan tåle den. Disse menneskene trenger å få undervisning om følgene av et usunt kosthold. Hvordan kan hjernen være klar når maven er syk?

Brev 37, 1901
447. Vi burde ha en dyktig kokk ved vårt sanatorium. Vi burde ha en som kjenner sitt arbeid grundig, og som har en sunn dømmekraft. Vi trenger en som kan arbeide og eksperimentere selvstendig. Vi må ha en kokk som kan lage god mat uten å bruke slike ring som vi burde unngå.

Brev 331, 1904
448. Har dere en kokk som kan lage så god og velsmakende mat at gjestene ikke kan unngå å se at dette virkelig er bedre mat enn den de har vært vant ril å få? Den som lager maten i et sanatorium, må kunne mestre kunsten å lage sunne, appetittvekkende retter. De rettene som serveres på et slikt sted, må nødvendigvis være noe kraftigere og flottere enn vi i alminnelighet ville bry oss om.

MS 88, 1901
449. Kokken har en meget ansvarsfull stilling. Han bør ha en grundig erfaring i sunn økonomi, og han må sørge for at ikke noe sløses bort. Jesus sa: "Sank sammen stykkene som er blitt til overs, forat ikke noe skal spilles!" Joh. 6, 12. Alle som har ansvar i en eller annen avdeling ved sanatoriet, burde gi akt på denne undervisningen. Sunn økonomi må læres, og hele betjeningen må få undervisning i dette faget - ikke bare i teori, men også i praksis.

neste kapitel