Råd og vink kapitel 25. Fra side 255.     Fra side 315 i den engelske utgave.tilbake

BRØD

Vårt viktigste næringsgrunnlag
MS 34, 1899
493. Kristendommen kan inspirere husmødrene til å lage brød av den aller beste kvalitet. . . . Brødet må være godt gjennomstekt. Fordøyelsen krever at brødet skal være lett og luftig. Brød er i sannhet vår viktigste næringskilde, og derfor bør enhver kokk og husmor bli dyktig til å bake brød.

Kristendom i et godt brød
[C.T.B.H.47] (1890) C.H. 117
494. Noen husmødre føler det ikke som en religiøs plikt å lage god mat. Derfor bryr de seg heller ikke om å lære kunsten. De lar brøddeigen bli sur før de steker den, og det natronpulver som de har i deigen for å rette på sine feilgrep, gjør brødet fullstendig uskikket til menneskemat. Det kreves omtanke og nøyaktighet for å kunne lage godt brød. Det er mer kristendom i et godt brød enn mange forstår.

(1868) 1T 684
495. Det er en religiøs plikt for enhver kristen kvinne å kunne lage godt, lett og velsmakende brød av sammalt mel. Mødrene må ta døtrene sine med seg i kjøkkenet, og de må undervise dem i kokekunsten fra de er ganske små.

Bruk ikke natron i brødet
(1905) M.H. 300-302
496. Å bruke natron eller bakepulver i brødet er skadelig og unødvendig. Natron irriterer maven og forgifter hele organismen. Mange husmødre mener at de ikke kan lage brød uten å bruke bakepulver, men det er ikke riktig. Hvis de ville gjøre seg umak med å lære bedre bakernetoder, ville de få sunnere brød med en naturlig og god smak.

Melk i gjæret brød
Når man baker brød som skal heves med gjær, må man ikke bruke melk i stedet for vann. Å bruke melk på denne måten er en ekstra utgift, og brødet blir ikke så sunt. Melkebrødet holder seg ikke så godt etter bakingen som alminnelig brød, som er eltet med vann. Melkebrødet har lett for å gjære i maven.

Varmt, gjæret brød
Brødet bør være lett og luftig og ikke surt. Ikke den minste snev av surhet må tåles. Brødene bør være små, og de må være grundig gjennomstekt. Gjærsoppene skal så vidt mulig ødelegges. All slags ferskt, varmt og gjæret brød er vanskelig å fordøye og bør aldri settes på bordet. Denne regelen gjelder ikke for ugjæret brød. Ferske boller som er laget av hvetemel uten gjær eller hevelse, og som er stekt i en godt oppvarmet ovn, er både sunne og velsmakende. . . .

Kavringer
Skonrokker og kavringer er meget lettfordøyelig og velsmakende mat. Ta alminnelig hevet brød og skjær der i passende tykke skiver og tørk dem i en ovn inntil de er fullstendig tørre. Deretter skal de brunes lett, inntil de er gjennomstekt. Når kavringene oppbevares på et tørt sted, kan de holde seg friske meget lenger enn alminnelig brød. Hvis man varmer dem opp før man setter dem på bordet, smaker de som om de var nystekte.

Tørt brød er bedre enn ferskt brød
Brev 142, 1900
497. Brød som er to eller tre dager gammelt, er sunnere enn ferskt brød. Og brød som er tørket i en ovn, er noe av den sunneste maten som finnes.

Surt brød er dårlig mat
(1868) 1T 681-684
498. Ofte hender det at grabambrødet er tungt, surt og dårlig stekt. Grunnen er at husmødrene mangler interesse for å lære seg til å bake godt brød. De liker ikke å gjøre kokkens og bakerens viktige gjerning. Somme tider blir både kaker og kjeks laget på den samme ubehjelpelige måten. Og disse husmødrene kan fortelle at de er flinke til å lage mat på den gamle måten, men at de fleste i familien ikke liker grabambrød, og at de ville sulte i hjel om de skulle leve på en slik kost. Jeg har ofte tenkt med meg selv: "Det er ikke underlig at de ikke kan spise den slags brød." Det er husmødrene selv som er skyld i at brødet blir smakløst. De som spiser en slik mat, kan ikke unngå å få dårlig fordøyelse. Men de som lager så dårlig brød, og de som spiser det, er flinke til å fortelle med stort alvor at de ikke kan greie å leve etter helsereformen.

Maven makter ikke å fordøye tungt, surt og dårlig brød. Den slags brød vil gjøre en frisk mave sykelig. De som spiser denne dårlige maten, merker at de blir slappe og føler seg uvel. Er det ikke god grunn til det? Noen av dem som lager slik dårlig mat, pleier å regne seg som helsereformens venner. De lager kaker, koker poteter og baker grabambrød. Men det er de samme rettene bestandig. De varierer ikke kosten, og kroppen får ikke tilstrekkelig næring. De synes å mene at det bare er bortkastet tid å lære seg å lage sunn og velsmakende mat. . . .

I mange familier klages det over dårlig fordøyelse. Men årsaken til plagene er det dårlige brødet som de spiser. Husmoren sier at de må ikke kaste vekk brødet, og så spiser de det. Men er det riktig å spise dårlig brød? Skal vi spise dårlig brød for å få godt blod? Har maven noen mulighet for å kunne omdanne surt brød til god næring? Kan den gjøre det tunge brødet lett og sunt? Kan den gjøre muggent brød ferskt? . . .

Mange husmødre som ikke har fått noen undervisning i kokekunst og matstell, gir daglig sin familie mat som er dårlig tilberedt, og som langsomt, men sikkert vil ødelegge fordøyelsesorganene.

Den dårlige maten omdannes til dårlig blod. Ofte er den årsak til akutte anfall av sykdommer som ofte ender med en for tidlig død. Dødsårsaken for manges vedkommende er at de har spist tungt, surt brød.

Jeg hørte om en tjenestepike som var uheldig med bakingen. Brødene ble tunge og sure. For å bli kvitt dette dårlige brødet, så ingen skulle vite noe om hvor dårlig hun var til å bake, kastet hun hele baksten i bingen til to meget store griser. Neste morgen da husbonden skulle gi grisene mat, var de døde begge to. Da han undersøkte mattrauet deres, fant han restene av det sure brødet. Piken måtte da fortelle hva hun hadde gjort. Hun hadde naturligvis ikke tenkt seg at brødet kunne ha en slik virkning på grisene. Men når tungt, surt brød kan ta livet av griser som er altetende. og som kan sluke klapperslanger og alle slags uhumskheter, hvilken virkning vil det da ikke ha på menneskenes fine, sarte fordøyelses. organer?

Fordelene ved å spise brød og annen tørr mat
MS 3, 1897
499. Når man skal gå over fra kjøtt til vegetarisk mat, må det gjøres på en meget forsiktig måte. Det er da nødvendig å sette ekstra gode og velsmakende vegetariske retter på bordet. Det er ikke bra å spise grøt for ofte. Tørr mat som krever grundig tygging, er langt bedre. De matvarene som nå lages ved våre helsematfabrikker, er et stort gode. Brune, deilige brød og boller som er laget påen enkel og omhyggelig måte, er sunn mat. Brødet må aldri ha den minste snev av surhet. Det må gjennomstekes grundig. Da vil man unngå at det blir bløtt og klebrig.

For dem som tåler grønnsaker, er det bedre å spise gtønnsaker som er tillaget på en sunn og velsmakende måte, enn å spise tynn grøt. Frukt sammen med godt brød er sunn mat. Brød som er en eller to dager gammelt, er sunnere enn ferskt brød. Hvis man tygger brødet grundig og spiser det langsomt, vil man få all den næring som kroppen trenger.

Varme rundstykker og boller
(1884) E. f. U. T., side 2
500. Varme rundstykker sammen med kjøtt er fullstendig uforenlig med helsereformens prinsipper.

Brev 72, 1896
501. Varme rundstykker med smør blir ofte regnet for en delikatesse. Men svake fordøyelsesorganer kan ikke tåle dem.

Brev 3, 1884
502. Vi har gått tilbake til Egypt i stedet for å gå til Kanaan. Skal vi ikke vende om? Skal vi ikke nå sette enkel, sunn mat på bordet? Skal vi ikke slutte med å servere varme rundstykker, som bare gir dårlig fordøyelse?

Rundstykker og boller bevet med bakepulver
R. & H., 8. mai 1883
503. Rundstykker og boller som er hevet med natron eller bakepulver, skulle aldri settes på bordet. Slikt bakverk må ikke komme ned i maven. Yarmt, gjæret brød er alltid tungt fordøyelig. Boller som er laget av sammalt mel, er både sunne og velsmakende. Deigen kan eltes med kaldt vann eller melk. Men det er vanskelig å lære folk til å lage enkel og sunn mat. Når vi anbefaler våre venner å lage boller av sammalt hvete, sier de: "Joda, vi kan da saktens lage boller!" Men vi blir meget skuffet når vi får se bollene deres. De er i alminnelighet hevet med bakepulver eller med sur melk og natron. Nei, slike boller vitner ikke om helsereform. Boller som er laget av sammalt mel og eltet med rent vann og god melk, er de beste boller man kan tenke seg. Hvis vannet ikke er bløtt, hjelper det å blande det med melk, eller man kan ha et egg i deigen. Bollene må stekes grundig i en godt oppvarmet ovn, og ilden må stadig holdes ved like.

Bruk bløtt vann og melk eller litt fløte i bolledeigen. Deigen må være fast, og den bør knaes omhyggelig. Legg bollene på en rist i ovnen. Slike boller er søte og deilige. Men de må tygges grundig. Det er bare en fordel både for tennene og maven. Av slike boller blir det godt blod, og de gir kroppen styrke. Når vi har godt brød og rikelig med frukt, grønnsaker og forskjellige kornsorter, som vårt land er så rikt på, kan vi ikke ønske oss noen bedre mat.

Mørkt brød bedre enn hvitt
(1868) 2T 68
504. Brød som er laget av fint, siktet mel, kan ikke gi kroppen den næring som finnes i brød av sammalt hvete. Det alminnelige brødet som er laget av siktet mel, er ikke fullverdig og kan ikke holde kroppen i god form. Dere har begge to en uvirksom lever. Det fine melet som dere bruker, gjør bare situasjonen verre for dere.

(1905) M.H.300
505. Til alminnelig brødbaking er det ekstra fine, hvite melet ikke det beste. Det er hverken sunt eller økonomisk. Brød av dette fine melet mangler mange av de næringsemnene som finnes i brød som er laget av sammalt hvete. Det fine melet er ofte årsak til forstoppelse og andre usunne tilstander.

Brød av forskjellige kornsorter
Brev 91, 1898
506. Bare hvetemel er ikke det beste for oss i det lange løp. En blanding av hvete, havre og rug er mer nærende enn hvetemel, som er siktet og har mistet en stor del av næringsverdien.

Brev 363, 1907
507. Vi har sjelden søtt brød eller søte kaker på vårt bord. Jo mindre søte saker vi spiser, desto bedre er det. Den søte maten skaper forstyrrelse i maven. De som venner seg til å spise søte saker, blir gjerne utålmodige og irritable.

Brev 37, 1901
508. Det er best ikke å bruke sukker i de tørre kjeksene som dere baker. Noen liker de søte kjeksene best, men de skader fordøyelsesorganene.

neste kapitel