Råd og vink kapitel 27. Fra side 264.     Fra side 327 i den engelske utgave.tilbake

Desserter

Sukker
MS 93, 1901
525. Sukker er ikke godt for maven. Det gjærer lett, og det gjør at hjernen blir omtåket. Den som spiser meget sukker, har lett for å bli sur og gretten.

(1905) M.H. 302
526. Det blir i alminnelighet brukt altfor meget sukker i maten. Søte kaker, puddinger, butterdeigskaker, gele og syltetøy er aktive årsaker til dårlig fordøyelse. Spesielt skadelig er eggekrem og puddinger, som for det meste består bare av melk, egg og sukker. Vi må unngå å bruke så mange retter som er laget av melk og sukker.

(1870) 2T369,370
527. Sukker hindrer organismens funksjoner. Det skaper uorden i kroppens levende maskineri.

Jeg husker et tilfelle i Montcalm, Michigan. Det var en voksen mann som var alvorlig syk. Det var en kjekk, pen mann, og han var over 180 cm høy. Jeg ble bedt om å se til ham. Jeg hadde snakket før med ham om hans måte å leve på. Nå sa jeg til ham: "Jeg ser på øynene dine at du ikke har det godt." Jeg fikk vite at han spiste en mengde sukker. Jeg spurte hvorfor han gjorde det. Jo, han hadde sluttet å spise kjøtt, og han visste ikke om noe annet som kunne erstatte kjøttet så godt som sukker. Men han hadde ingen matlyst av den gode grunn at hans kone ikke kunne lage mat.

Noen av dere som har halvvoksne døtre, sender dem til høyere skoler for at de skal lære forskjellige fag, før de har lært å lage mat. Men de burde ha lært å lage mat først, fordi dette er av livsviktig betydning.

I dette hjemmet som jeg besøkte, var det en husmor som ikke kunne lage mat. Hun visste ikke hvordan man skal lage sunn mat. Denne mor og husmor var ukyndig i denne meget viktige gren av en kvinnes utdannelse. Følgen var at den dårlige maten som hun laget, ikke kunne tilfredsstille kroppens behov. Mannen hennes prøvde å spise sukker for å få den næringen han trengte. Men hele hans organisme kom i ulage, og han ble alvorlig syk. Denne mannens liv ble et offer for dårlig matlaging.

Da jeg besøkte denne syke mannen, prøvde jeg å fortelle dem så godt som jeg kunne, hva de burde gjøre. Og snart begynte mannen å bli bedre. Men han var uforsiktig og overanstrengte sine svake krefter. Han spiste litt, men det var dessverre ikke mat som passet for syke, derfor gikk det snart nedover med ham. Denne gangen var det ingen redning for ham. Hele organismen var fullstendig forstyrret og ødelagt. Han døde som offer for dårlig matlaging. Han forsøkte å erstatte dårlig matlaging med sukker. Meu det gikk ikke. Sukkeret gjorde bare galt verre.

Jeg sitter ofte til bords hos våre brødre og søstre, og har lagt merke til at de bruker en mengde melk og sukker. Men disse matvarene hindrer organismens funksjoner, irriterer fordøyelsesorganene og påvirker hjernen. Alt som hindrer funksjonell i kroppens levende maskineri, virker direkte på hjernen. Ifølge det lys som er gitt meg, er et stort sukkerforbruk mer skadelig enn kjøtt. Forandringene i kostholdet må gjøres forsiktig. Vi må undervise om dette emnet på eu forstandig måte. De mennesker som vi forsøker å undervise og hjelpe, må ikke bli mismodige og skuffet.

R. & H., 7. jan. 1902
528. Vi må ikke bli forledet til å putte i munneu noe som kan skade kroppen, selv om det er mat vi liker aldri så godt. Hvorfor det? Fordi vi er Guds eiendom. Vi har en krone å vinne, en himmel å nå og et helvete å unnfly. Da spør jeg dere, for Kristi skyld: "Vil dere at lyset skal skinne for dere med klare, tydelige stråler, og deretter vende dere bort fra lyset og si: "Jeg liker det ene, og jeg liker det andre"? Gud kaller på den enkelte av dere. Han ber dere om å begynne å samarbeide med ham. I sin store kjærlighet og nåde vil han gjerne høyne, foredle og helliggjøre sjel, legeme og ånd, slik at vi kan bli hans medarbeidere. . . .

Det er best ikke å røre de søte godbitene. Rør ikke de søte dessertene som blir satt på bordet. Dere trenger dem ikke. Det dere behøver, er en klar hjerne som kan tenke i retning av Guds befalinger.

Salg av slikkerier ved leirmøtene
Brev 250, 1889
529. For noen år siden fikk jeg et irettesettende vitnesbyrd til dem som hadde ansvaret for teltmøtene. Grunnen var at de hadde tatt med seg forskjellige ting som de solgte til dem som var kommet til møtene. De solgte ost og andre skadelige ting. Mens jeg strevde med å undervise både unge og eldre om at de burde gi pengene til misjonen i stedet for å kjøpe slikkerier for dem, drev de med å selge sukkertøy. Dette gjorde de mens jeg rådet foreldrene til å lære barna selvfornektelse.

MS 87, 1908
530. Jeg har mottatt undervisning om maten ved leirmøtene våre. Somme tider ser vi at matvarer som ikke stemmer med helsereformen, selges i leiren.

Hvis vi skal vandre i det lyset som Gud har gitt oss, må vi undervise både eldre og yngre iblant oss om å avstå fra å spise slikkerier som bare tjener til å egge appetitten. Barna våre burde lære å fornekte seg slike unødvendige ting som sukkertøy, tyggegummi, iskrem og andre slikkerier. I stedet burde de legge sine spareskillinger i "selvfornektelsens kasse". En slike kasse burde finnes i hvert eneste hjem. På den måten kunne både store og små beløp bli ofret til Guds verk.

Mange av våre medlemmer trenger å få undervisning om helsereformens prinsipper. Det finnes nå forskjellige lekre ting som våre produsenter av helsemat har funnet på, og som de anbefaler på det beste. De sier at det er helt uskadelige og gode ting. Men jeg har noe helt annet å si om disse produktene. De er ikke sunne, og vi bør ikke reklamere for dem. Vi må holde oss strengt til en enkel kost som består av frukt, nøtter, kornsorter og grønnsaker.

Ved våre leirrnøter må vi ikke selge eller omsette matvarer og slikkerier som er i strid med det lyset som Gud har gitt oss om helsereformen. Vi må ikke forsøke å glatte over fristelsene til å føye appetitten ved å unnskylde oss med at de pengene som vi tjener ved salget av slikkerier, går til å dekke utgiftene ved en god sak. Alle slike fristelser til å føye selvet må fjernes med fast hånd. Vi må vokte oss vel for å gjøre noe som ikke gagner våre medmennesker, under påskudd av at det vil komme noe godt ut av det. Hver enkelt av oss trenger å gå i selvfornektelsens skole og samtidig vise at vi er friske og aktive misjonsarbeidere.

Sukker i Ellen Whites kosthold
Brev 5, 1870
531. Hos oss bruker vi bare enkel mat, men den er likevel sunn, fordi den ikke er rørt sammen på en tilfeldig og planløs måte. Vi setter aldri sukker på bordet. Fruktkompotten som vi bruker, er laget av epler som er bakt eller kokt. Den er tilsatt det nødvendige sukker før den settes på bordet.

Brev 1, 1873
532. Vi har alltid brukt litt melk og noe sukker. Dette har vi aldri lagt skjul på hverken skriftlig eller muntlig. Men vi tror at dyrene vil bli så befengt med forskjellige sykdommer, at vi ikke kan spise kjøtt. Men tiden er ennå ikke kommet da sukker og melk må fjernes fullstendig fra vårt bord.

MELK OG SUKKER
(1870) 2T 368, 369
533. Så vil jeg si litt om melk og sukker: Jeg kjenner noen som er blitt redd helsereformen. De sier at de ikke vil ha noe med den å gjøre, fordi den forbyr å bruke melk og sukker. Men forandringene i kostholdet må gjøres med stor forsiktighet. Vi må gå frem på en vis og forstandig måte. Vi ønsker å bruke arbeidsmetoder som anbefaler seg selv til forstandige kvinner og menn i vårt land. A bruke en mengde melk og sukker er skadelig. Disse to ting sammen fører urenheter inn i organismen. Dyrene som melken kommer fra, er ikke alltid friske. De kan være befengt med sykdom. Det hender at en ku tilsynelatende er frisk om morgenen, og når kvelden kommer, er den død. Altså var den syk om morgenen, og melken var smittet uten at noen visste om det. Hele dyrebestanden er plaget av sykdommer, og kjøttet er sykt. Hvis vi bare visste at dyrene var fullstendig friske, ville jeg heller anbefale folk å spise kjøtt enn å spise store porsjoner av melk og sukker. Kjøttet ville ikke gjøre så stor skade som melk og sukker gjør. Sukker er uheldig for kroppens levende maskineri.

(1870) 2T 370
534. Det hender ofte at jeg sitter til bords hos våre brødre og søstre, og jeg har sett at de bruker store mengder av melk og sukker. Men disse tingene legger hindringer i veien for organismens funksjoner. De irriterer fordøyelsesorganene og påvirker hjernen.

[C.T.B.H.57] (1890) C.H. 154
535. Noen bruker melk og en mengde sukker på grøten, og så tror de at de lever etter helsereformen. Men sukker og melk sammen er tilbøyelig til å gjære i maven, og det er ikke bra.

(1905) M.H. 302
536. Spesielt skadelig er eggekrem, eggemelk og puddinger som hovedsakelig består av melk, egg og sukker. Vi må unngå å bruke snkker og melk sammen.

KAKER, BUTTERDEIG OG PUDDINGER
(1893) P.E. 227
537. Mange av de dessertene som vi bruker så lang tid på å lage, er skadelige for helsen.

En fristelse til å spise for meget
Brev 73a 1896
538. I altfor mange hjem er det alminnelig skikk at når alle har spist seg mett og fått all den næringen som kroppen trenger, blir det satt en ny rett på bordet. Det er en dessert som består av paier eller puddinger med sterke sauser. . . . Mange som vet at de allerede har spist nok, blir fristet til å gå over streken. Så spiser de den deilige desserten, som dessverre viser seg å være alt annet enn god for dem. . . . Hvis alle de ekstra gode tingene som brukes til dessertene, ble fullstendig fjernet, ville det være en velsignelse.

(1864) Sp. Gifts IV, 130
539. Fordi det er en motesak, og fordi det smaker godt for en sykelig appetitt, blir maven fylt med tunge kaker, puddinger, paier og en rekke andre skadelige ting. Bordet må helst bugne av en mengde forskjellige retter, ellers er den fordervede appetitten ikke tilfreds. Om morgenen viser det seg at appetittens slaver har en belagt tunge og dårlig ånde. De er ikke friske, og de undrer seg på hvorfor de har smerter, hodepine og andre plager.

(1865) H. til L kap. 1, s. 53
540. Menneskene har utviklet en stadig økende trang til fettrike, delikate retter. Det er blitt skikk og bruk å sette til livs så mange delikatesser som mulig. Spesielt i selskapelige sammenkomster får appetitten fritt løp. Det blir store middager og sene aftensmåltider. Gjestene spiser sterkt krydrede kjøttretter med fete sauser, tunge kaker, paier, iskrem og lignende ting.

(1865)H.til L.kap. 1, s.54
541. Fordi det er skikk og bruk må også fattige folk, som er avhengige av sitt daglige arbeid for å eksistere, påta seg ekstra utgifter for å kunne traktere gjestene med fine retter. Som alle andre må de lage tunge kaker, syltetøy, paier og mange andre slags motebetonte retter, som bare skader de stakkars gjestene som spiser dem. Men de fatttige vertsfolkene kunne ha trengt de pengene som ble brukt til selskapsmat. De kunne trenge å kjøpe gode klær og sunn mat både til seg selv og barna. Og den kostbare tiden som husmoren brukte til å lage mat som ødelegger maven, burde hun ha brukt på en bedre måte. Hun burde i stedet ha gitt barna religiøs og moralsk undervisning.

Retter som hverken er sunne eller nærende
Y.I., 31. mai 1894
542. Mange bar lært seg kunsten å lage forskjellige søte kaker. Men kaker er ikke den beste maten vi kan sette på bordet. Søte kaker, puddinger og eggekrem vil bare skape forstyrrelser i fordøyelsesorganene. Hvorfor skal vi friste dem som sitter ved bordet, med slike usunne retter?

(1870) 2T 400
543. Kjøttmat, tunge kaker og paier som er tilberedt med forskjellige slags krydderier, er ikke den sunneste og mest nærende kosten.

Brev 91, 1898
544. Desserter i form av eggekrem kan gjøre mer skade enn gagn. Hvis man kan skaffe frukt, så er den absolutt å foretrekke.

(1905) M.H.302
545. I alminnelighet bruker vi altfor meget sukker. Kaker, søte puddinger, butterdeigsretter, geleer og syltetøy er viktige årsaker til dårlig fordøyelse. Spesielt skadelig er eggemelksretter og puddinger som for det meste er laget av egg, meik og sukker. Vi må unngå å bruke melk og sukker sammen.

Brev 135, 1902
546. De som bekjenner seg til å tro på helsereformen, må streve alvorlig for å gjøre den til det de sier at den er. De må legge bort alt som skader helsen. De må venne seg til å leve på enkel og sunn mat. Frukt er ypperlig mat, og den er lett å tilberede. Vi må unngå fete butterdeigskaker, runge kaker, desserter og andre retter som lages bare for å degge for appetitten. Spis færre sorter mat til hvert måltid, og nyt maten med et takknemlig sinn.

Enkle desserter
Brev 17, 1895
547. Enkle, lette paier kan naturligvis brukes som dessert. Men når man spiser både to og tre stykker bare for å tilfredsstille en glupende appetitt, gjør man seg uskikket til å tjene Gud. Mange forsyner seg godt med dessert etter å ha spist mer enn nok av andre retter. De spiser ikke fordi de trenger mer mat, men bare fordi desserten smaker godt. Hvis noen frister dem til å ta et stykke pai til, blir fristelsen straks for stor for dem, og de spiser både to og tre stykker. Og maven som allerede er overbelastet, blir tvunget til å ta imot mer. Men de som gjør dette, har aldri lært seg ril å praktisere selvfomektelse. Appetittens slaver er lenket så grundig til sine vaner, at de ikke makter å rive seg løs. De forstår ikke at de skader seg selv.

(1870) 2T 383,384
548. Når hun trengte ekstra varme klær og virkelig god næring, fikk hun hverken det ene eller det annet. Kroppen trengte næringsmidier som kunne omdannes til godt blod. Men mannen nektet å gi henne det hun trengte. Hun burde ha fått mat som bun hadde lyst på. Hvis hun hadde fått litt melk og sukker og fint brød som var hevet med gjær, ville det ha gjort henne godt. Hun ville ha likt å få forskjellige retter av grahammel, og kaker som hun ikke hadde laget selv. Det ville ha vært en god forandring for henne å få enkle kaker med rosiner, rispuddinger med svisker, rosiner og fikenerog mange andre gode og sunne retter.

Brev 127, 1904
549. Maten som settes på bordet til pasientene, bør virke innbydende på dem. Egg kan tilberedes på mange forskjellige måter. Sitronpaier er gode, og dem kan vi anbefale.

Brev 53, 1898
550. Dessertene bør settes på bordet sammen med de andre rettene. I alminnelighet er det slik at når man har spist seg mett på hovedretten, så kommer en fristende dessert, og da kan man lett spise mer enn man har godt av.

Klar hjerne og sterk kropp
Brev 10, 1891
551. Jeg skulle ønske at vi alle sammen kunne praktisere helsereformen. Det er uheldig å spise wienerbrød, konditorkaker og terter. De er ikke sunne. Ingen kan ha en klar hjerne eller friske fordøyelsesorganer hvis de forsyner seg godt av søte kaker, bløtkaker med krem og alle slags paier. Det samme er tilfelle hvis man spiser mange forskjellige retter til samme måltid. Hvis vi gjør det, og deretter blir smittet av forkjølelse, er hele organismen så svekket og medtatt at den ikke er i stand til å forsvare seg mot sykdommen. Jeg ville foretrekke kjøtt fremfor de søte kakene og paiene som så ofte blir servert.

Brev 142, 1900
552, De som bekjenner seg til helsereformen, må passe på at de ikke anbefaler oppskrifter som ikke er i harmoni med helseprinsippene, Spesielt forsiktig må de være med å gi oppskrifter på eggekrem og butterdeigskaker, Hvis desserten består av slike søte kaker med krem, vil det oppstå gjæring i maven, og da vil de svake delene i organismen lide overlast, Hjernen blir påvirket av forstyrrelser i maven. Men slike plager kan vi unngå ved å resonnere fra årsak til virkning. Vi må utelate fra kosten alt som skader fordøyelsesorganene og medfører hodepine. Ved å spise uforsiktig og uforstandig blir vi uskikket til å gjøre det viktige arbeidet som vi kunne ha gjort, om vi bare hadde vært litt mer forsiktige med maten.

(1871) 2T 602
553. Jeg er overbevist om at ingen behøver å bli syke under forberedelsene tilleirmøtene, hvis de bare ville følge helsens lover i arbeidet med å lage mat. Hvis de ville unnlate å bake søte kaker og paier, og hvis de kunne nøye seg med alminnelig grahambrød og frukt - tørket eller hermetisert - ville de neppe bli syke hverken under forberedelsen til møtene eller så lenge som møtene varer.

R. & H. 7. jan. 1902
554. Det er best å unngå alle søte saker. Rør ikke de søte dessertene som settes på bordet. Dere trenger dem ikke. Dere trenger en klar bjerne som kan tenke i retning av Guds befalinger. Vi må innrette oss etter helsereformens prinsipper.

neste kapitel