Råd og vink kapitel 31. Fra side 298.     Fra side 373 i den engelske utgave.tilbake

Kjøtt (proteiner forts.)

Kjøtt som mat - en av syndens følger
(1864) Sp. Gifts IV, 120, 121
639. Gud ga våre første foreldre den kosten som han hadde bestemt at menneskene skulle ha. Etter hans plan skulle ikke en eneste av Guds skapninger late livet. Døden. skulle ikke få adgang til Eden. Frukten på trærne i hagen skulle dekke menneskenes behov til livets opphold. Først etter vannflommen ga Gud menneskene lov til å spise animalsk mat. Under flommen var alt som kunne tjene som mat for menneskene, blitt ødelagt. Derfor ga Gud Noah lov til å spise kjøtt av de rene dyrene som var i arken. Men animalsk mat var ikke den sunneste kosten for dem.

De menneskene som levde før vannflommen, spiste animalsk mat og tilfredsstilte sine lyster, inntil deres syndebeger ble fullt, og Gud måtte rense jorden fra dens moralske fordervelse ved en flom. Vannflommen var den tredje forbannelsen som rammet jorden. Den første forbannelsen kom over Adams slekt og over hele jorden som en følge av menneskenes ulydighet mot Gud. Den andre forbannelsen ble uttalt over selve jordsmonnet da Kain hadde slått sin bror Abel i hjel. Den tredje kom over jorden ved syndflommen.

Etter flommen spiste menneskene hovedsakelig animalsk mat. Gud så at menneskenes tanker og interesser var onde, og at de ville opphøye seg i stolt ulydighet mot sin skaper. Han så at de ville følge sine onde lyster og tilbøyeligheter. Men han tillot denne livskraftige slekten å spise kjøtt for å forkorte deres syndige liv. Etter vannflommen begynte menneskene å gå hurtig nedover både i legemsstørrelse og i levetid.

Menneskenes fordervelse før syndflommen
(1865) H. til L. kap. 1, s. 52
640. Innbyggerne i den gamle verden var umåteholdne i mat og drikke. De krevde å få animalsk mat til tross-for at Gud ikke hadde gitt dem lov til å spise kjøtt. De spiste og drakk til overmål, og deres fordervede appetitt kjente ingen grenser. De ga seg hen til avskyelig avgudsdyrkelse. De ble voldsomme og grusomme, og til sist ble de så fordervet at Gud ikke lenger kunne bære over med dem. Deres syndebeger var fylt til randen, og Gud måtte rense jorden fra dens umoralske besmittelse ved en flom. Etter vannflommen da menneskene ble mange og spredte seg utover jorden, glemte de Gud og gikk sine egne veier. Alle former for umåtehold tok overhånd blant menneskene.

Israels feil og tap av åndelige verdier
(1905)M.H. 311,312
641. Den maten som Gud ga menneskene i begynnelsen, innbefattet ikke kjøtt. Først etter vannflommen da alle grønne planter var ødelagt, fikk menneskene lov til å spise kjøtt.

Da Gud bestemte hva slags mat menneskene i Eden skulle få, visste han hva som var best for dem. Da han ga Israels folk mat i ørkenen, fikk de den samme undervisningen. Han førte Israel ut av Egypt, og han påtok seg å være deres lærer for å gjøre dem til sitt eiendomsfolk. Gjennom dem ønsket han å velsigne og undervise verden. Han forsynte dem med den maten som passet best for å oppnå denne hensikten. Han ga dem ikke kjøtt, men manna "himmelbrød". Det var bare på grunn av deres klager over maten og deres sterke lengsler etter Egypts kjøttgryter at han ga dem kjøtt, men det fikk de bare for en kortere tid. Kjøttspisingen førte sykdom og død over tusener av dem. Men den kjøttløse kosten ble aldri populær blant dem. Kosten fortsatte å være gjenstand for stadige ldager og misnøye, både åpenlyst og i det skjulte. Den kjøttløse kosten ble aldri gjennomført permanent hos dem. Da Israels folk slo seg ned i Kanaan, fikk de lov til å spise animalsk mat. Men det måtte skje etter meget omhyggelige forsiktighetsregler for å minske de onde følgene av kjøttspisingen. De måtte ikke spise svinekjøtt og heller ikke kjøtt av dyr, fugler og fisker som ble erklært for å være urene. Det var strengt forbudt å spise fett og blod av de rene dyrene som de hadde lov til å spise.

Bare rene dyr som var friske og uten noen slags skader, kunne de bruke til mat. De måtte ikke spise dyr som var blitt såret eller opprevet, og heller ikke selvdøde dyr. Hvis et dyr som ble slaktet, ikke ble fullstendig tømt for blod, skulle kjøttet ikke brukes til mat.

Når Israels folk gikk utenom den kostplan som Gud hadde gitt dem, påførte de seg selv store lidelser. De krevde å få kjøtt, og de måtte høste det de hadde sådd. De oppfylte ikke Guds hensikter med dem, og de dannet ikke en karakter etter hans mønster. "Da ga han dem det de ville ha, men sendte tærende sykdom over deres liv." Sal. 106, 15. De verdsatte de verdslige ting høyere enn de åndelige, og den hellige forrang som Gud hadde tiltenkt dem, oppnådde de ikke.

Kjøttfri kost demper gemyttene
MS 38, 1898
642. Herren underviste sitt folk grundig om at de skulle tårnange store velsignelser om de ville holde hans bud og være et særpreget folk. Mens Israel var i ørkenen, underviste han dem gjennom sin tjener Moses om at lønnen for lydighet skulle være en god helse. Sinnets tilstand er i høy grad avhengig av legemets helse og især av fordøyelsesorganenes sunnhet.

I alminnelighet nektet Herren å gi sitt folk kjøtt mens de var i ørkenen. Han visste at kjøttmat ville gjøre dem sykelige og opprørske. For å kunne mildne gemyttene og gi sinnets høyere og edlere krefter kontroll over lidenskapene, nektet ham å gi dem animalsk mat. Han ga dem i stedet englemat - manna fra himmelen.

Straffen for opprør
(1864) Sp. Gifts IV, 15-18
643. Gud fortsatte å gi hebreerne mat som regnet fra himmelen. Men de var ikke tilfreds. Deres fordervede appetitt krevde å få kjøtt, som Gud i sin visdom i alminnelighet hadde nektet dem. . . . Men Satan, som er opphavet til sykdom og elendighet, vil angripe Guds folk på de svakeste stedene. Helt fra den tiden da det lyktes for Satan å lede Eva til å spise av den forbudte frukten, har han i høy grad kontrollert menneskenes appetitt. Satan kom først til de troende egyptere som hadde blandet seg med Guds folk ved utgangen fra Egypt, og han egget dem til knurring og opprør. De var slett ikke tilfreds med den sunne maten som Gud hadde gitt dem. Deres fordervede appetitt krevde større variasjon i kosten og især ville de ha kjøtt.

Denne knurringen smittet snart over på hele folket. Til å begynne med nektet Gud å føye deres grådige appetitt. Han lot sin straffedom komme over dem, og de som hadde mest skyld i opprøret, ble rammet av et lyn fra himmelen. Men i stedet for at denne straffen burde ha gjort resten av folket ydmykt, ble klagene og murringen stadig verre. Da Moses hørte folkets gråt og klage, og da han så hvordan familiene satt foran teltdørene og knurret, ble han meget ille til mote. Han gikk til Herren med sine bekymringer og vanskeligheter. Han talte med Gud om Israels opprørske ånd og om den vanskelige stillingen som Gud hadde satt ham i at han liksom en kjærlig far skulle bære folkets lidelser. . .

Herren befalte Moses å samle sytti eldste av folket. Det skulle være respektable og hederlige menn. De behøvde ikke nødvendigvis å være gamle av år. Men det skulle være ærverdige menn med sunn dømmekraft og erfaring. De sknlle være folkets dommere og tilsynsmenn.

"Da sa Herren til Moses: Kall meg sammen sytti menn av Israels eldste, de som du vet er folkets eldste og dets tilsynsmenn, og du skal ta dem med deg til sammenkomstens telt, og la dem stille seg opp der sammen med deg. Så vil jeg komme ned og tale med deg der, og jeg vil ta av den ånd som er over deg, og legge på dem, så de kan bære byrden av folket sammen med deg, og du ikke skal bære den alene.

Og til folket skal du si: Hellige eder til i morgen, så skal I få kjøtt å ete, siden I har grått for Herren og sagt: A, om vi hadde kjøtt å ete, for i Egypt hadde vi det godt. Nå vil Herren gi eder kjøtt, så I kan ete. Ikke bare en dag skal I ete av det, og ikke to dager og ikke fem dager og ikke tyve dager, men en hel måned, til I ikke lenger tåler lukten av det, og det byr eder imot, fordi I foraktet Herren, som er midt iblant eder, og gråt for hans åsyn og sa: Hvorfor dra vi da ut av Egypt?

Og Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots teller det folk som jeg følges med, og du sier: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan ete en hel måned! Skal det da slaktes så meget småfe og storfe til dem at det blir nok for dem? Eller skal alle fiskene i havet sankes sammen til dem, så det blir nok for dem? Da sa Herren til Moses: Er Herrens arm for kort? Nå skal du få se om det vil gå deg som jeg har sagt, eller ikke."

"Da brøt det løs en storm fra Herren, og den førte vaktler inn fra havet og strødde dem over leiren, omkring en dagsreise på den ene kant og omkring en dagsreise på den andre kant rundt om leiren og omkring to alen over jordens overflate. Da sto folket opp og gikk hele den dag og hele natten og hele den neste dag og sanket vaktlene; den som hadde samlet minst, hadde sanket ti homer. Og de bredte dem ut rundt om leiren.

Men mens kjøttet ennå var mellom deres tenner, før det var helt fortært, opptentes Herrens vrede mot folket, og Herren lot det bli et meget stort mannefall blant folket." 4 Mos. 11, 16-23; 31-33.

I dette tilfellet ga Gud dem mat som de ikke hadde godt av. De fikk den fordi de absolutt ville ha den. De ville ikke føye seg og ta imot den maten som Herren sendte til dem, og som de ville ha godt av å spise. De knurret og klaget både mot Moses og Herren, fordi de ikke fikk den maten som ville vise seg å være skadelig for dem. De lot seg lede av en fordervet appetitt, og Gud ga dem kjøtt etter deres eget ønske. Men de måtte ta følgene av å ha tilfredsstilt en fordervet appetitt. En brennende feber drepte en stor del av folket. De som var mest skyldig i knurringen og klagene, gikk til grunne straks etter at de hadde smakt det kjøttet som de hadde forlangt. Hvis de hadde føyet seg og hadde latt Herren velge mat for dem, og hvis de hadde vært tilfredse og takknemlige for den sunne maten som de kunne spise fritt av, ville de ha unngått Guds vrede, og de ville ha sluppet å bli straffet på grunn av misnøye og opprør. Og en stor del av folket kunne ha unngått å bli slått i hjel.

Guds hensikt med Israel
(1890) C.TB.H. 118, 119 .
644. Da Gud førte Israels barn ut av Egypt, var det hans hensikt å gjøre dem til et rent, lykkelig og sunt folk. La oss se på de midlene Herren ville bruke for å nå dette målet. Han innførte en streng disiplin som ville ha vært til den største velsignelse både for dem selv og deres etterkommere, om de bare hadde underkastet seg disiplinen godvillig og med glede. Herren nektet i alminnelighet å gi dem kjøtt. Like før de nådde Sinai, ga han dem kjøtt som svar på deres knurr og klage, men de fikk kjøtt bare for en dag. Gud kunne ha skaffet dem kjøtt like lett som manna. Men han nektet dem kjøtt fordi det var til deres eget beste. Det var hans hensikt å gi dem en kost som passet bedre til deres behov enn den stimulerende maten som mange av dem hadde vært vant til å få i Egypt. Folkets fordervede appetitt skulle forandres til en naturlig og sunn tilstand, slik at de kunne lære å sette pris på den maten Gud hadde gitt menneskene i begynnelsen - ordens frukter - som han ga Adam og Eva i Eden.

Hvis Israels folk hadde vært villige til å fornekte appetitten i lydighet mot Herrens befalinger, ville svakhet og sykelighet ha vært ukjent for dem. Og deres etterkommere kunne ha gledet seg over å eie både fysisk og intellektuell kraft. De kunne ha eid en klar forståelse av sannhet og plikt, en skarp evne til å skjelne mellom godt og ondt, og en sunn dømmekraft. Men Israels folk var ikke villig å føye seg etter Guds krav. Følgen var at de ikke nådde det mål som Gud ønsket at de skulle nå, og de fikk ikke de velsignelsene som de kunne ha fått. De knurret over de innskrenkningene som Gud hadde pålagt dem, og de lengtet etter kjøttgrytene i Egypt. Gud lot dem til sist få kjøtt, men det viste seg å være en forbannelse for dem.

Et eksempel for oss
1 Kor. 10, 6.11
645. "Men disse ting skjedde som forbilder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, liksom de hadde lyst til det." "Dette hendte dem som forbilder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet."

(1873) 3T 171, 172
646. Menigheten i Battle Creek har i alminnelighet ikke støttet helseinstituttet med sitt eksempel. De enkelte medlemmer har ikke satt pris på helsereformens prinsipper, og de har ikke gjennomført dem i sine familier. De sykdommer som har rammet mange familier i Battle Creek, kunne ha vært unngått, om de hadde fulgt det lyset som Gud har gitt dem. Liksom det gamle Israel har de foraktet lyset, og de har ikke forstått hvor nødvendig det er å holde appetitten i tømme. Israels folk ville ha kjøtt, og de sa akkurat det samme som mange sier i dag, at de vil dø hvis de ikke får kjøtt.

Gud ga det opprørske Israel kjøtt, men hans forbannelse fulgte med det. Tusener av Israels barn døde mens de ennå hadde det ettertraktede kjøttet mellom tennene. Vi har det gamle Israel som et eksempel til skrekk og advarsel om ar vi ikke må gjøre de samme feil som de gjorde. Historien om deres vantro og opprør er skrevet ned som en spesiell advarsel til oss. Vi må ikke følge deres eksempel i å knurre mot Guds krav. Hvordan kan vi vise en slik likegyldighet og fortsette å gå våre egne veier? Skal vi følge våre egne øynes lyst og gå lenger og lenger bort fra Gud akkurat som hebreerne gjorde? Gud kan ikke gjøre store ting for sitt folk i dag på grunn av deres harde hjerte og syndige vantro.

Gud gjør ikke forskjell på folk. Men i alle generasjoner tar han seg av dem. som frykter Herren og gjør det som er rett. De som i vantro knurrer og gjør opprør, kan ikke nyte Guds velbehag, og de kan ikke få de spesielle velsignelsene som han har lovt dem som elsker sannheten og vandrer i den. De som har lyset, men forakter Guds krav, vil finne at velsignelsene blir forvandlet til forbannelser for dem, og nåden vil bli forvandlet til straffedommer. Gud vil at vi skal lære ydmykhet og lydighet når vi leser historien om det gamle Israel. Dette fortæt som var Guds spesielle og særpregede folk, ødela seg selv ved å gå sine egne veier.

(1900) 6T 372
647. Våre spise- og drikkevaner viser om vi er verdslige, eller om Herrens skarpe sannhet har skilt oss fra verden. De som er utskilt, er hans særpregede folk som er nidkjært til gode gjerninger. Gud har talt i sitt ord. I historien om Daniel og hans medbrødre finnes det prekener om helsereformen. Gud har talt i historien om Israels folk, som ikke fikk kjøtt, fordi han så at dette var det beste for dem. Gud ga dem brød fra himmelen. "Englebrød åt enhver." Sal. 78, 25. Men de oppelsket sin jordiske appetitt. Og jo mer delt samlet sine tanker om kjøttgrytene i Egypt, desto mer hatet de den maten som Gud hadde gitt dem for at de skulle holde seg friske både fysisk, moralsk og mentalt. De lengtet etter kjøttgrytene, akkurat som mange i våre dager gjør.

Tilbake til den opprinnelige kost
[G.T.B.H. 119] (1890) G.H. 450
648. Igjen og igjen har jeg sett at Gud prøver å lede oss skritt for skritt etter sin opprinnelige plan - at menneskene skulle leve av jordens naturlige produkter.

MS 115, 1903
649, Grønnsaker, frukt og kornsorter er de næringsmidlene som kosten vår skal bestå av. Ikke en smule kjøtt må komme ned i maven. Det er unaturlig å spise kjøtt. Vi må vende tilbake til Guds opprinnelige plan da han skapte menneskene.

(1905) M.H. 317
650. Er det ikke nå på tide at alle slutter med å spise kjøtt? Hvordan kan de som ønsker å bli rene, lutret og hellige, for å kunne være sammen med himmelske engler, fortsette å spise mat som er skadelig både for kropp og sjel? Hvordan kan de ta livet av Guds skapninger for å spise deres kjøtt som en delikatesse? De bør heller vende tilbake til den sunne, deilige maten som menneskene fikk i begynnelsen. Vi bør selv lære å vise barmhjertighet mot våre stumme medskapninger som Gud har skapt og stilt under vårt herredømme. Vi bør lære våre barn å vise den samme skånsel mot dyrene.

Forberedelse til forvandlingen
(1890) G.T.B.H. 119
651. De som venter på Herrens komme, vil holde opp med å spise kjøtt. Kjøtt vil ikke lenger være en del av deres kosthold. Vi må alltid ha dette målet for øye, og vi må stadig streve for å nå det. Jeg tror ikke at kjøttspisingen er i harmoni med det lyset som Gud har gitt oss. Især de som er knyttet til våre helseinstitusjoner, bør øve seg opp til å leve på frukt, kornsotter og grønnsaker. Hvis vi handler etter faste prinsipper i denne saken, og hvis vi som kristne helsearbeidere forsøker å oppelske vår egen naturlige smak og samtidig praktiserer et kosthold som er i harmoni med Guds plan, vil vi øve en viss innflytelse over andre i den riktige retningen. En slik innflytelse vil Gud ha behag i.

[C.T.B.H.48] (1890) C.H. 116
652. Det viktigste er ikke at menneskene skal tilfredsstille appetitten. Det finnes naturligvis fysiske behov som må tilfredsstilles. Men er det derfor nødvendig at menneskene skal beherskes av appetitten? Skal det folk som ønsker å bli rent, lutret og hellig for å få en plass i de himmelske englers selskap, fortsette å ta livet av Guds skapninger og nyte deres kjøtt som en delikatesse? Etter hva Gud har vist meg, vil det bli en forandring i dette. Guds særpregede folk vil øve måtehold og avhold i alle ting.

(1909)9T 153,154
653. De som har fått undervisning om farene ved å bruke kjøtt, te, kaffe og tunge, konsentrerte retter, og som har besluttet å gjøre en pakt med Gud om offer, vil ikke fortsette å føye sin appetitt. De vil ikke spise mat som de vet er skadelig. Gud krever at appetitten skal bli renset, og at vi skal vise selvfornektelse når det gjelder slike ting som ikke gagner oss. Dette er en gjerning som må gjøres før Guds folk kan stå frem for Gud som et fullkomment folk.

654. Det er til vårt eget beste at Gud har rådet den siste menighet til å avstå fra kjøtt, te, kaffe og andre skadelige ting. Det finnes nok av andre sunne og gode matvarer som vi kan leve av.

Å fullende vår helliggjørelse
(R. & H., 27. mai 1902) C.H. 575, 576
655. Blant det folk som bekjenner seg til å vente på Kristi snare gjenkomst, burde vi se langt større reformer enn vi gjør. Helsereformen skal utføre et verk som ennå ikke er fullført blant vårt folk. Vi har iblant oss noen som burde våkne opp og se farene ved å spise kjøtt. Fremdeles er det noen som spiser animalsk mat og derved utsetter både sin fysiske, mentale og åndelige helse for store farer. Mange av dem som nå bare er halvt omvendt i spørsmålet om å spise kjøtt, vil vende seg bort fra Guds folk og gå sine egne veier.

I alt som vi gjør, må vi respektere de lovene som Gud har gitt. Når vi gjør det, vil både de fysiske og de åndelige kreftene arbeide sammen i full enighet. Men mange har bare et ytre skinn av gudfryktighet. De kan endog være opptatt med å forkynne evangeliet, og likevel være urene og vanhellige. Predikantene må være meget måteholdne i mat og drikke. De må ikke gå på krokete stier. De må ikke lede de halte og uføre - de som er svake i troen - på avveier. Hvis de samtidig som de forkynner det mest høytidelige og alvorsfulle budskapet som Gud noen gang har gitt, fortsetter å motarbeide sannheten ved sine forkjærte spise- og drikkevaner, tar de selve kraften ut av det budskap som de forkynner.

De som spiser kjøtt og drikker te, og som hengir seg til fråtseri, sår en sæd som vil gi en høst av smerte og død. Den usunne maten de spiser, styrker en grådig appetitt, som strider mot sjelen og styrker de dårlige tilbøyelighetene. Animalsk kost har en viss tendens til å utvikle dyriske egenskaper i menneskene. Men en utvikling av dyriske trekk hindrer den åndelige vekst, og sinnet blir uskikket til å forstå sannheten. Guds ord sier tydelig og klart at hvis vi ikke avstår fra de kjødelige lystene, vil den fysiske natur komme i konflikt med den åndelige natur. Madlysten fører krig både mot kroppens helse og sinnets fred. Det blir krig mellom de høyere og lavere tendenser i oss. De lavere tilbøyelighetene, som er både sterke og aktive, underttykker sjelen. De høyere interesser blir truet av en appetitt som ikke er helliget fra himmelen.

Brev 48, 1902
656. De som bekjenner seg til å tro sannheten, må vokte nøye på både kroppens og sinnets krefter, så de hverken ved ord eller handlinger kommer i skade for å vanære Gud og hans sak. Både skikker og vaner må innordnes under Guds vilje. Vi må gi nøye akt på vårt kosthold. Det er blitt vist meg tydelig og klart at hans folk må innta en fast og bestemt holdning mot kjøttspisingen. I tretti år har Gud gitt sitt folk et bestemt budskap om at hvis de ønsker å ha rent blod og en klar hjerne, må de slutte med å spise kjøtt. Ville Gud ha gitt et slikt budskap hvis han ikke ønsket at de skulle gi akt på det og følge det? Ved å spise kjøtt blir den dyriske naturen i menneskene styrket, og den åndelige naturen blir svekket.

(1905) M.H. 315
657. De moralske skadene er ikke mindre enn de fysiske onder som vi pådrar oss ved å spise kjøtt. Animalsk mat er skadelig for helsen. Det som virker på legemer, har en lignende virkning på sinnet og sjelen. Tenk på hvor grusomme menneskene er mot dyrene, og at kjøttspisingen er den egentlige årsaken til den. Tenk på virkningene av slaktingen både på dem som utfører handlingen, og på dem som ser på den. Denne grusomheten ødelegger de ømme følelsene som vi burde ha overfor disse Guds skapninger.

MS 22, 1887
658. Den alminnelige skikken å spise kjøtt skader både menneskenes moral og deres fysiske organisme. Hvis resultatet kunne føres tilbake til årsaken, ville vi se at de mange forskjellige utslag av dårlig helse er en direkte følge av kjøttspisingen.

Pacific Union Reoder, 9. okt. 1902
659. De som spiser kjøtt, forakter alle de advarslene som Gud har gitt om dette emnet. De har ikke noe bevis for at de går på trygge stier. De har ikke den minste unnskyldning for å spise kjøtt. Guds forbannelse hviler over dyreverdenen. Det hender ofte at når man spiser kjøtt, blir det liggende i maven inntil det går i oppløsning og fremkal1er sykdommer. Både kreft, svulster og lunge sykdommer skyldes for en meget stor del kjøttspising.

MS 3, 1897
660. A, om hver enkelt av dere kunne se disse tingene slik som de er blitt fremstilt for meg! Om dere som nå er så uvørne og likegyldige med deres karakterdannelse, kunne se dette, og om de som forsvarer kjøttmat, aldri mer ville åpne sin munn til rettferdiggjørelse av lysten til å spise kjøtt! Animalsk kost besmitter blodet, og den stimulerer de lavere, dyriske lidenskapene. Kjøttspisingen svekker den klare fatteevnen og tankevirksomheten, slik at det blir vanskelig å forstå Gud og sannheten, Den hindrer menneskene i å kunne lære seg selv å kjenne.

Kjøttspisingen spesielt farlig nå
(1905) M.H. 313
661. Kjøtt har aldri vært den beste maten for oss. Men å spise kjøtt nå er dobbelt så risikabelt som før, fordi sykdommene hos dyrene øker i et hurtig tempo.

(1902) 7T 124
662. Dyrene blir mer og mer befengt med sykdommer, og det vil ikke vare lenge før animalsk mat også blir forkastet av mange andre enn syvendedags-adventistene. Det skal nå lages matvarer som er både sunne og næringsrike, slik at ingen skal være nødt til å spise kjøtt.

MS 133, 1902
663. Når skal de som kjenner sannheten, ta standpunkt for de rette prinsippene for tiden og evigheten? Når skal de bli trofaste mot helsereformens prinsipper? Når skal de lære å forstå at det er farlig å spise kjøtt? Jeg er blitt pålagt å si at hvis det noen gang har vært trygt å spise kjøtt, så er det i alle fall ikke trygt å spise kjøtt nå.

Union Conference Rec., 28. juli 1899
664. Ifølge det lys som er gitt meg, vil det ikke bli lenge før vi må slutte helt med å spise animalsk mat. Endog melk må vi avstit fra. Sykdommene hoper seg opp hurtig. Guds forbannelse hviler over jorden, fordi menneskene har forbannet den. Menneskenes vaner og skikker har fordervet jorden på en slik måte at vi må finne andre matvarer som kan gi menneskene erstatning for animalsk mat. Vi trenger slett ikke kjøtt for å leve. Gud kan gi oss noe annet.

(1870) 2T 404, 405
665. Hvis dere kunne se kjøttets virkelige tilstand, og hvis dere kunne se de levende dyrene som kjøttet kommer fra, ville dere vende dere bort i avsky og aldri spise kjøtt mer. Kjøttet som dere spiser, kommer kanskje fra dyr som har vært så syke at de ville ha dødd av seg selv, om de ikke var blitt slaktet. Men mens det ennå er livspust i dem, blir de slaktet og solgt til mat. Ved å spise kjøtt fører dere direkte inn i organismen væsker og gifter av verste sort, og likevel legger dere ikke merke til det.

Virkningen av dyrenes lidelser
(1905) M.H. 314
666. Ofte blir dyr som er så syke at eieren er redd for å miste dem, slaktet og solgt som mat. Noen av de metodene som brukes for å gjøre dyrene fete, gjør dem syke. Dyrene blir ofte innestengt fra lys og ren luft, og de må puste i en atmosfære som er mettet av stank fra skitne fjøs. De blir kanskje foret med mat som er mer eller mindre råtten, og kjøttet blir snart fullstendig forurenset.

Dyrene blir ofte transportert over lange avstander, og de blir utsatt for store lidelser underveis før de når målet. De blir hentet fra de grønne beitene, og de må løpe i mange tunge mil over støvete og varme landeveier. Eller de blir stuet inn i skitne lastevogner. Der står de svette og utmattet i timevis uten mat eller vann, og så blir de stakkars dyrene ført til slaktehuset. De må late livet forat menneskene kan lage mat av deres døde kropper.

(1864) Sp. Gifts IV, 147, 148
667. Mange dør av sykdommer som utelukkende skyldes kjøttspisingen. Men verdens mennesker synes ikke å bli klokere. Dyrene blir ofte drevet over meget lange avstander før de blir slaktet, og blodet bli r overopphetet. De er tykke og fete, og de har fått liten eller ingen mosjon. Men plutselig blir de jaget lange veier. De blir utmattet og utslitt, og i denne tilstanden blir de slaktet. Blodet deres er opphisset og betent. De som spiser av kjøttet, spiser gift. Noen blir ikke straks påvirket av giften. Men andre blir syke og får sterke smerter. De dør av feber, kolera eller av ukjente sykdommer.

Svært mange dyr som åpenlyst er syke, blir solgt på kvegmarkedet. De som selger dem, er ikke alltid uvitende om det. Denne handelen med syke dyr foregår i stor utstrekning, spesielt i de større byene. De som spiser kjøttet, aner ikke at de spiser kjøtt av syke dyr.

Noen av dyrene som føres til slaktehuset, synes å ha en viss anelse om hva som vil skje med dem. Et instinkt synes å fortelle dem det. De blir rasende og helt fra seg selv. Og i denne tilstanden blir de slaktet, og kjøttet blir solgt i butikkene. Dette kjøddet er forgiftet, og noen av dem som spiser det, får kan hende krampe, krampetrekninger og apoplektiske anfall, og noen får en brå og uventet død. Men årsaken til all denne lidelsen blir i alminnelighet ikke tilskrevet det farlige kjøttet.

Noen dyr blir behandlet på en rå og umenneskelig måte under transporten til slaktehuset. De blir bokstavelig talt torturert, og etter å ha utstått mange timers lidelser, blir de til sist slaktet. Griser har somme tider blitt sendt til markedet mens de var syke av pest. Det syke kjøttet er blitt solgt og har spredt smittsomme sykdommer til mange. Dødeligheten etter å ha spist sykdomsbefengt kjøtt har ofte vært meget stor.

Animalsk mat øker mulighetene for sykdom og plutselig død
(1868) 2T 64
668. Mulighetene for å bli syk øker til det tidobbelte for dem som spiser kjøtt.

Brev 83, 1901
669. Verdslige leger kan ikke forklare årsaken til den hurtige økningen av sykdommer blant menneskene. Men vi vet at årsaken til all denne lidelsen for en stor del skyldes kjøttspising.

(1896) E. fra U.T., side 8
670. Dyrene er syke, og ved å spise kjøttet, planter vi sykdomsspirene i vårt eget blod og muskelvev. Når vi så blir utsatt for forandringene i en usunn atmosfære, får sykdommen overtaket. Og når vi blir utsatt for epidemier og smittsomme sykdommer, er organismen ikke i stand til å forsvare seg mot angrepene.

(1868) 2T 61
671. Dere er ganske tykke, men dere er ikke bygd opp av gode materialer. Dette er bare til skade for dere. Hvis dere ville spise noe mindre, kunne gere gå ned ca. 10-15 kg i vekt. Hvis dere gjorde dette, ville dere bli mindre utsatt for sykdommer. Dere spiser kjøtt, og det har gitt dere både dårlig blod og dårlige muskler. Organismen er betent, og disponert for all slags sykdom. Dere er mottagelige for akutte angrep av sykdommer, og dere er utsatt for å kunne rammes av en plutselig død, fordi dere ikke har motstandskraft i organismen til å kunne kjempe mot sykdommene. Det vil komme en tid da den styrken som dere har skrytt av, vil vise seg å være svakhet.

Sykt blod
(1896) E. fra U.T., side 4
672. Jeg har følt meg drevet av Guds Ånd til å si til mange at den virkelige årsaken til deres lidelser og skrøpelige helse er at de har foraktet det lyset som de har fått gjennom helsereformen. Jeg har vist dem at kjøtttnaten, som de mente var så viktig for dem, slett ikke er nødvendig. Da et menneske består av de stoffene det spiser, blir både hjerne, knokler og muskler av dårlig kvalitet, når de lever av kjøtt. På grunn av denne usunne og upassende kosten blir også blodet fordervet. Kjøttet som de spiser, er befengt med sykdom, og følgen av en slik kost må bli at hele organismen blir sykelig og fordervet.

(1870) 2T 368
673. Kjøtt gir dårlig blod. Hvis vi tilbereder maten med sterke krydderier, og hvis vi spiser tunge, fete kaker og paier, vil vi få dårlig blod. Organismen klarer ikke å gjøre bruk av disse stoffene. De krydrede kjøttpuddingene og matvarene som er syltet i eddiklake, burde aldri bli tilført kroppen. Slik mat gir elendig blod. Mat som er av dårlig kvalitet, som er dårlig tillaget, og kanskje også utålstrekkelig i mengde, kan ikke annet enn å gi dårlig blod. En utilstrekkelig kost som består av kjøtt og tunge, sammensatte retter, vil gi det samme dårlige resultat.

(1896) E. fra U.T., side 7
674. Kreft, svulster og betennelser skyldes for en stor del kjøtt spisnigen. Ifølge det lys som Gud har gitt meg, skyldes den alminnelige utbredelsen av kreft og svulster for en meget stor del en kost som vesentlig består av kjøtt.

Kreft, tuberkulose og svulster
MS 3, 1897
675. Animalsk kost er et meget alvorlig problem. Skal menneskene leve av kjøttet fra døde dyr? Det svar som lyset fra Gud har ått, er nei - et avgjort nei. Helseinstitusjonene bør gi undervisning om dette. Leger som mener at de forstår den menneskelige organisme, bør ikke oppmuntre sine pasienter til å leve på kjøtt avdøde dyr. Legene bør gjøre sine pasienter oppmerksomme på økningen av sykdommer i dyreriket. De som har undersøkt dyrene, kan bevltue at det bare er få dyr som er helt friske, og at de som lever på kjøttmat, pådrar seg sykdommer av alle slag - kreft, svulster, skrofulose, tuberkulose og en rekke andre lignende sykdommer.

(1905) M.H. 313
676. De som spiser kjøtt, vet lite om hva de spiser. Hvis de kunne se dyrene før de ble slaktet, og hvis de kjente til kvaliteten av det kjøttet som de får, ville de med vemmelse vende seg bort fra det. Folk spiser daglig kjøtt som er fylt med tuberkulose og spirer til kreft. På denne måten overføres tuberkulose, kreft og andre fatale sykdommer.

(1875) 3T 563
677. Mange kvinner som bekjenner seg til å være kristne dekker daglig bordet med retter som irriterer mavens slimhinner og skaper en feberlignende tilstand i hele organismen. I mange familier er hovedretten som regel kjøtt. Og de spiser kjøtt inntil blodet er fylt av væsker som inneholder spirer til kreft og skrofulose. Men kroppen deres består av det de spiser. Når lidelser og sykdommer rammer dem, mener de at det er prøvelser som forsynet eller skjebnen har pålagt dem.

Svekker åndskraften
[C.T.B.H.47] (1890) C.H. 115
678. De som i alminnelighet spiser kjøtt, har ikke alltid en klar hjerne og et aktivt tankeliv, Kjøtt har en viss evne til å gjøre kroppen tung og svær, samtidig som det sløver sinnets fineste følelser.

Generel Conferense Bulletin, 12. april 1901
679. Gud ønsker at hans folk skal ha skarp fatteevne og klar hjerne, slik at de kan være i stand til å gjøre hardt arbeid. Men hvis dere lever på kjøttmat, kan dere ikke vente å ha en særlig produktiv hjerne. Tankene må renses, og da vil Guds velsignelse hvile over dere.

(1868) 2T 62,63
680. Det er umulig for dem som i alminnelighet spiser kjøtt, å kunne ha en klarhjerne og en aktiv intelligens.
(1896) E. fra U.T., side 4

681. Folk i alminnelighet viser en alarmerende likegyldighet overfor den ubevisste sanseligheten. Det er skikk og bruk å spise kjøtt, men denne maten stimulerer de lavere lidenskapene i den menneskelige organisme.

E, fra U.T., side 7
682. Kjøttkost forandrer menneskenes naturlige anlegg og styrker de dyriske tilbøyelighetene. Vi er bygd opp av det vi spiser, og ved å spise meget kjøtt vil den intellektuelle aktiviteten avta. Studenter vil kunne utrette meget mer i sitt studiearbeid når de ikke smaker kjøtt. Når den dyriske delen av mennesket blir styrket ved at man spiser kjøtt, vil den intellektuelle delen svekkes tilsvarende. Det religiøse liv kan vekkes og pleies på en bedre måte når vi avstår fra å spise kjøtt, fordi kjøtt stimulerer de sanselige driftene til en intens aktivitet, og svekker menneskenes moralske og åndelige natur. "For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet." Gal. 5, 17.

Styrker de lavere lidenskapene
(1869) 2T 352
683. Hvis det noen gang har vært en tid da kosten burde være så enkel som mulig, da må det være i vår tid, Vi må ikke gi barna kjøtt. Kjøtt opphisser og styrker de lavere lidenskapene, og svekker og ødelegger moralbegrepene.

MS 50, 1904
684. Jeg er blitt undervist om at kjøtt har en tendens til å gjøre menneskenes natur dyrisk. Det berøver menneskene den kjærlighet og sympati som vi skulle føle for alle mennesker. Vi er bygd opp av det vi spiser. De som lever på en kost som for det meste består av kjøtt, har lett for å la de lavere lidenskapene herske over de edlere og høyere evner og krefter i legemet. . . .

Når det gjelder kostholdet, vil vi ikke peke ut en bestemt linje som alle skal følge. Det finnes mange slags sunn mat. Men vi må si at kjøtt ikke er den rette maten for Guds folk. Kjøtt gjør menneskene dyriske. Hvordan kan noen mene at det er nødvendig for oss å spise kjøtt, som bor i et land hvor det finnes frukt, komsorter og nøtter i overflod.

Brev 200, 1903
685. Hvis kostholdet i hjemmene i våre menigheter var slik som det burde være, kunne vi utrette dobbelt så meget for Herren som vi nå gjør. Ifølge det lyset som Gud har gitt meg, skal vi forkynne et meget bestemt budskap om helsereformen. De som spiser kjøtt, styrker de lavere tilbøyelighetene og forbereder veien for sykdommer.

(1868) 2T 60, 61
686. Din familie har levd for det meste på kjøtt, og de dyriske tilbøyelighetene er blitt styrket, samtidig som åndsevnene er blitt svekket. Vi er bygd opp av det vi spiser, og hvis vi lever hovedsakelig på kjøtt, vil vi etter hvert få del i dyrenes natur. Du har næret de lavere og grovere deler av kroppen, mens de finere og edlere deler er blitt forsømt og svekket.

Geneal Confernse Bulletin, 12. april 1901
687. Vi ønsker at Guds ords gjennomtrengende sannhet skal gripe hver enkelt av oss før denne konferensen er slutt. Vi ønsker at dere alle skal forstå at animalsk mat ikke er passende mat for oss. Kjøtt styrker de dyriske lidenskapene både hos voksne og barn. Gud ønsker at vi skal oppdra våre barn til sunne vaner så vel i mat og drikke som i arbeid og klesdrakt. Han ønsker at vi skal gjøre alt som er mulig for å reparere det maskineriet som er blitt mishandlet og vanskjøttet.

Den tryggeste veien
(1868) 2T 64
688. De intellektuelle, moralske og fysiske evner og krefter blir svekket ved vanemessig kjøttspising. Ved å spise kjøtt blir hele organismen forstyrret, sinnet blir omtåket, og moralbegrepene blir sløvet. Derfor sier vi til dere, kjære bror og søster: Det tryggeste er å unngå kjøtt.

Årsaken til lidelser
(1905) M,H.315
689. Virkningene av kjøttmat kommer ikke alltid til syne så snart. Men dette er ikke noe bevis for at det ikke er skadelig. Det er bare få som vil erkjenne at det er kjøttmaten som er skyld i at blodet deres er blitt forgiftet, og at de har så mange lidelser og plager.

(1896) Ee fra U.T., side 8
690. Denne saken er blitt fremstilt for meg på flere forskjellige måter. Folk i alminnelighet er ikke klar over at kjøttspisingen kan ha dødelige følger. Hvis folk hadde forstått dette, ville de ikke komme med argumenter i favør av å spise kjøtt. Vi har rikelig av gode ting som kan stille vår hunger, uten å sette døde skrotter på bordet for å fylle spiseseddelen.

[C.T.B.H.48J (1890) C.H. 115
691. Mange dør av sykdommer som uten tvil bare skyldes kjøttspising. Den virkelige årsaken til sykdommene aner hverken de syke selv eller andre. Noen mennesker føler ikke straks virkningene av å spise kjøtt, men dette er ikke noe bevis for at kjøtt ikke er skadelig. Det er nemlig mulig at kjøttspisingen virker på organismen, selv om den som spiser kjøtt, ikke merker det.

(1868) 2T 61
692. Du har gjentatte ganger sagt til forsvar for din lyst til å spise kjøtt: "Selv om kjøtt er aldri så skadelig, så vil det i alle fall ikke skade meg, for jeg har spist kjøtt i hele mitt liv." Men du vet jo ikke hvor frisk du kunne ha vært, om du ikke hadde spist kjøtt.

Svinekjøtt spesielt forkastelig
(1868) 2T 96
693. Gud har gitt deg lys og kunnskap om å fornekte appetitten. Du har selv sagt at denne kunnskapen er kommet fra Gud. Du vet at det er i strid med Guds uttrykkelige befaling å spise svinekjøtt. Gud har ikke gitt dette forbudet bare for å vise sin autoritet, men fordi det er usunt å bruke svinekjøtt til mat. Svinekjøtt gjør blodet urent, og det er en av årsakene til skrofulose og urene væsker som forstyrrer hele organismen, som derfor må lide. Ved å spise svinekjøtt vil de sarte, følsomme nervene i hjernen bli avstumpet, og den vil bli så omtåket at den ikke kan skjelne mellom det som er hellig og det som er alminnelig.

(1905) M.H. 313, 314
694. I svinets muskelvever det ofte svermer av parasitter. Gud sa om dette dyret: "Svinet. . . skal være urent for eder. Av disse dyrs kjøtt skal I ikke ete, og ved deres døde kropper skal I ikke røre." Denne befalingen ga Gud fordi svinekjøtt er uskikket til mat for mennesker. Svinet er en åtseleter, og dens egentlige oppgave i naturen er å fjerne åtsler og avfall. Svinekjøtt skulle ikke under noen omstendighet spises av mennesker.

(1865) H. til L., kap.1, s. 58
695. Svinekjøtt, som er en av de mest alminnelige matvarene i dag, er også noe av det farligste vi kan spise. Gud nektet ikke hebreerne å spise svinekjøtt bare for å vise sin autoritet. Han gjorde det fordi det er risikabelt for menneskene å spise det, De som spiser svinekjøtt, kan risikere å bli smittet av skrofulose. I varme land kan svinekjøtt overføre spedalskhet og forskjellige andre farlige sykdommer. Virkningene av svinekjøtt er langt farligere i varmt klima enn i kaldt. Men Gud har forbudt oss å spise svinekjøtt under alle klimatiske forhold, Hedningefolkene har i alminnelighet brukt svinekjøtt til mat. Og amerikanerne betrakter flesk for å være en meget viktig matvare. Men svinekjøtt i sin naturlige tilstand er ikke særlig velsmakende. Det må saltes og krydres for å tilfredsstille appetitten. Men krydderiene gjør galt verre. Fremfor alle andre kjøttsorter danner svinekjøtt dårlig blod. De som i alminnelighet spiser svinekjøtt, kan vanskelig unngå å bli syke. De som arbeider ute i det fri, merker ikke så meget til de uheldige følgene av å spise svinekjøtt, men det gjør åndsarbeiderne som sitter stille innendørs.

Det er ikke bare den fysiske helsen som blir skadet ved å spise svinekjøtt. Også sinnet blir påvirket. De edleste og fineste følelsene blir avstumpet og sløvet ved å spise denne grove maten. Det er umulig at dyr som liker seg i søle og søppel, og som spiser alle slags avskyelige ting, kan holde seg friske og ha et sunt kjøtt. Kjøttet er sammensatt av den maten som grisen spiser. Når menneskene spiser svinekjøtt, vil deres blod og muskler bli fordervet av de urene og skadelige ting som finnes i griseskratten.

Folk som har spist svinekjøtt, har pådratt seg skrofulose, spedalskhet og kreft. Svinekjøtt er fremdeles en viktig årsak til store lidelser blant menneskene.

Blod og animalsk fett
(1868) 2T 61
696. Dere som en familie er slett ikke fri for sykdommer. Dere har spist animalsk fett som Gud uttrykkelig har forbudt i sitt ord. "Det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt, hvor I så hor. Intet fett og intet blod skal I ete," 3 Mos. 3, 17. "Og blod skal I ikke ete, hverken av fugl eller fe, hvor I så bort Enhver som noensinne eter blod, han skal utryddes av sitt folk." 3 Mos. 7, 26. 27.

Brev 102, 1896
697. Kjøttet som serveres, damper av fett, og folk spiser det fordi det behager en fordervet smak. Både blodet og fettet spises som en delikatesse. Men Herren har gitt spesielle forbud mot å spise fett og blod. Hvorfor? Fordi fett og blod vil danne et sykelig blod i menneskekroppen. Menneskene har pådratt seg en rekke sykdommer og plager fordi de har ringeaktet og overtrådt Guds spesielle forbud mot å spise fett og blod. . . . De som spiser slike ting som ikke kan danne gode muskler og godt blod, må naturligvis bære følgene av sin ringeakt for Guds ord.

Fisk er ofte farlig
(1905) M.H. 314, 315
698. På mange steder er fisken så besmittet av de ubumskbetene som den spiser, at den fører sykdommer med seg. Det er spesielt tilfelle med fisk som kommer inn i kloakkvannet fra de store byene. Men fisk som har levd i kloakkvann, kan siden fare ut i havet, og kan bli fanget på steder der vannet er rent. Når så fisken brukes ril mat, bringer den sykdom og død over dem som ikke aner noen fare.

Forholdsregler i krisesitoasjoner
(1890) C.T.B.H. 117, 118
699. På steder hvor det er nok av god melk og frukt, er det neppe noen unnskyldning for å spise animalsk mat. Det er ikke nødvendig å ta livet av noen av Guds skapninger for å skaffe oss mat til livets opphold. I visse tilfelle av sykdom eller utmattelse kan det kanskje være tilrådelig å spise kjøtt. Men en må da passe nøye på å få kjøtt fra friske dyr. Men det er et meget alvorlig spørsmål om det i det hele tatt er trygt å spise kjøtt i denne tiden. Det er tryggere å avstå helt fra å spise kjøtt enn å spise kjøtt som kanskje kommer fra syke dyr. Når det ikke har vært mulig for meg å finne den maten som jeg trenger, har jeg somme tider spist litt kjøtt. Men jeg er etter hvert blitt mer og mer redd for det.

Y.I., 31. mai 1894
700. Noen mener for alvor ar et riktig kosthold skal bestå hovedsakelig av grøt. Men dette er ikke heldig for fordøyelsesorganene. Grøt er så å si flytende kost. Vi må heller anbefale frukt, grønnsaker og brød. Kjøtt er ikke den sunneste maten, og likevel vil jeg ikke påstå at alle må avstå helt fra å spise kjøtt. De som har meget ømfintlige fordøyelsesorganer, og som ikke tåler grønnsaker, frukt eller grøt, tåler ofte kjøtt. Hvis vi vil ta godt vare på helsen, bør vi ikke spise grønnsaker og frukt til samme måltid. Personer med svak mave tåler ikke denne sammenblandingen. Maven reagerer med sterke smerter. Hjernen blir omtåket og kan ikke gjøre sitt arbeid tilfredsstillende. Spis heller frukt til ett måltid og grønnsaker til det neste.

Søte kaker og søte puddinger og eggemelksretter skaper forstyrrelse i fordøyelsesorganene. Og hvorfor skal vi friste dem som sitter til bords sammen med oss, ved å by dem slike ting? Jo mer kjøtt det finnes i kosten, desto vanskeligere blir det både for lærere og elever å kunne fatte åndelige ting. De dyriske tilbøyelighetene blir styrket, og sinnets finere følelser blir sløvet. Flittig studium er ikke den viktigste årsaken til nervesammenbrudd i studietiden. Hovedårsaken er usunn mat, uregelmessige måltider og mangel på fysisk mosjon. Uregelmessige tider for mat og søvn svekker hjernekraften.

Fullverdig kjøttfri kost
R. & H., 8.mai 1883
701. Kjøtt er ikke nødvendig for helse eller styrke. Hvis det var tilfellet, ville Herren ikke ha gitt Adam og Eva mat av ren frukt før fallet. Men alle næringsstoffene som kroppen trenger, finnes i frukt, grønnsaker og komsorter.

(1905) M.H. 316
702. Det er ikke riktig å tro at vi må ha animalsk mat for å få sterke muskler. Kroppen kan lettere få det den trenger, og helsen kan lettere bevares uten animalsk mat. Kornsorter, frukt, nøtter og grønnsaker inneholder alle de næringsstoffene som er nødvendig for å danne godt blod. Disse næringsemnene er ikke så fullverdige og heller ikke så rikelige i kjøtt som i vegetarisk mat. Hvis kjøtt hadde vært nødvendig for vår helse og styrke, ville Gud ha sørget for å gi menneskene kjøtt i begynnelsen.

Hvorfor bruke annenrangs mat?
Brev 72, 1896
703. Dyrenes mat består av grønnsaker og korn. Er det da nødvendig at grønnsakene må gå gjennom dyrene først før vi kan spise dem? Er vi nødr ril å få vårt behov av grønnsaker dekket ved å spise kjøtt fra døde dyr? Gud ga våre første foreldre en kost som besto av frukt i sin naturlige tilstand. Gud satte Adam til å vokte og dyrke Edens have. Og Gud sa til ham: "Du må fritt ete av alle trærne i haven." 1 Mos. 2,15.16.

(1905) M.H.313
704. De som spiser kjøtt, får grønnsakene som dyrene først har spist. Dyrene får sin næring til vekst og livets opphold ved å spise disse naturproduktene. Livet som var i grønnsakene og kornet, ble overført til dyrene gjennom maten. Dernest får vi det ved å spise dyrenes kjøtt. Hvor meget bedre er det ikke å få livet direkte fra den maten som Gud har bestemt for oss!

Kjøtt er stimulerende mat
(1905) M.H. 316
705. Når vi slutter med å spise kjøtt, får vi ofte en følelse av svakhet og mangel på energi. Mange mener at dette er et godt bevis for at vi må ha animalsk mat for å leve. Men årsaken til at vi får slike fornemmelser, er at kjøtt er stimulerende. Det opphisser nervene og skaper feberlignende tilstand i blodet. For noen er det like vanskelig å venne seg av med å spise kjøtt, som det er for drankeren å unnvære alkohol. Men det er best for begge å være avholdende.

(1903) Ed. 203
706. Kjøttmat er skadelig. Det faktum at den er stimulerende, burde være grunn nok til å forkaste den. Og den alminnelige utbredelsen av sykdom blant dyrene gjør det enda mer nødvendig å holde opp med å spise kjøtt. Kjøtt irriterer nervene og opphisser lidenskapene. Men derved overtar de lavere tilbøyelighetene i menneskene ledelsen i deres liv.

Brev 73a 1896
707. Jeg ble forbauset over dine argumenter, som skulle bevise at kjøttmat holder dine krefter ved like. H vis du holder deg utenfor diskusjonen, vil din fornuft snart fortelle deg at kjøtt ikke har så mange fortrinn som du har trodd. Du vet hva du ville si ril en mann som bruker tobakk, og som vil forsvare tobakken. Men dine argumener for å spise kjøtt er ikke bedre enn argumentene for å bruke tobakk.

Den svakheten som du følte da du sluttet å spise kjøtt, er ett av de sterkeste argumentene for å råde deg til å gå over til en annen kost. De som spiser kjøtt, føler en stimulerende virkning, og derfor tror de at de er blitt sterkere. Den som slutter med å spise kjøtt, synes til å begynne med at han er blitt svakere, men når kroppen er blitt renset for virkningene av kjøttmat, vil denne svakheten forsvinne. Etter dette vil han ikke lengte mer etter den maten som han før mente var så nødvendig for ham.

Sørg for å finne erstatninger
(1905) M.H. 316, 317
708. Når vi holder opp med å spise kjøtt, må vi i stedet sørge for å få tilstrekkelig av kornsorter, nøtter, grønnsaker og frukt. Dette er mat som både er nærende og appetittvekkende. Det er spesielt nødvendig. for dem som er svake eller som har tungt arbeid, å få fullgod og næringsrik mat. I noen land der fattigdommen er alminnelig, er kjøtt den billigste maten. Under slike forhold vil overgangen ril vegetarisk kost bli vanskelig. Men disse vanskelighetene kan overvinnes. Vi må imidlertid sette oss inn i de forhold som folket lever under. Og vi må tenke på vanens sterke makt eller skikk og bruk gjennom et langt liv. Vi må vokte oss for å tvinge endog rette prinsipper inn på noen. Vi må erstatte kjøttet med sunne og billige næringsmidler. Men denne siden av saken er i høy grad avhengig av den som lager maten. Det går an å lage sunne vegetariske retter som både er nærende og velsmakende. Og de kan i høy grad erstatte kjøttrettene.

Men i alle tilfelle bør vi opplyse samvittigheten, påvirke viljen og skaffe god og sunn vegetarisk mat. Når dette er gjort, vil det bli lett å gå over til en sunnere kost, og snart vil kravet om å få kjøtt forsvinne.

Brev 60a 1896
709. Å kunne tilberede maten på en passende og smakfull måte er en stor og viktig kunst. På steder der kjøtt ikke er den viktigste matvaren, er det spesielt nødvendig å kunne lage god vegetarisk mat. Vi må skaffe noe som kan erstatte kjøttmat. Og erstatningene må tilberedes på en slik måte at ingen vil ønske kjøtt.

Ulogiske unnskyldninger
(1870) 2T 486, 487
710. Når Satan får makt over sinnet, hvor hurtig blir ikke da det lyset og den undervisningen som Gud i sin nåde har gitt oss, feid vekk og gjort til ingenting! Hvor mange tomme unnskyldninger og hvor mange innbilte vanskeligheter er Ikke ført I marken bare for å skyve lyset til side og trampe det under føttene! Jeg taler av erfaring. Den største hindringen for helsereformen er at vart folk ikke lever etter den. De sier i fullt alvor at de ikke kan leve etter helsereformen uten å miste sin kraft og energi.

Men i alle slike tilfelle kan vi se at det er gode grunner for at ikke kan leve etter helsereformen. De praktiserer den ikke, og har aldri vært nøye med dens prinsipper. Og derfor har de ikke, fått noen velsignelse av den. Noen har gjort den store fellen at når de har sluttet med å spise kjøtt, så har de ikke forstatt at de må erstatte kjøttet med den beste frukt og de fleste grønnsaker som de kan få tak i. Den vegetariske maten må tilberedes på den mest naturlige måten uten fett og krydderier. Hvis du bare ville gjøre fornuftig bruk av de rike gavene som Gud hår gitt oss: ville bade foreldre og barn ta fatt med iver på helsearbeidet. Da ville de sette pris på enkel og sunn mat, og da ville de også omtale helsereformen på en fornuftig og saklig måte. De som ikke er blitt omvendt til helsereformen, og som aldri har praktisert åen skikkelig, kan heller ikke tale om dens fordeler. De som av og til skeler ut og spiser en fet kalkunstek eller andre kjøttretter, kan ikke dømme om helsereformens velsignelser. De lar seg lede av smaken og ikke av prinsippene.

En alvorlig appell om reform
MS 133, 1902
711. Mange foreldre handler som om de hadde mistet fornuften. De er i en tilstand av døsighet og likegyldighet. De er bedøvet av en fordervet appetitt og av nedverdigende lidenskaper. Våre predikanter, som kjenner sannheten, burde vekke folket opp fra dets dvalelignende tilstand. De burde lede vårt folk til å avstå fra alt man egger appetitten og vekker lysten til å spise kjøtt. Hvis predikantene forsømmer å arbeide for helsereformen, vil de snart miste sin åndelige kraft, og de vil bli mer og mer fornedret av syndige vaner.

I mange hjem praktiseres uvaner som vekker avsky i det himmelske univers, og som degraderer menneskene lavere enn dyrene. Alle som kjenner sannheten, bør si: "Avhold dere fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen."

Ingen av våre predikanter må vise et dårlig eksempel ved å spise kjøtt. Predikantene og deres familier må leve opp til helsereformens lys. Predikantene må ikke fornedre sin egen og sine barns natur ved å spise kjøtt. Barn som ikke har lært å temme sine lyster, blir fristet til ikke bare å følge de alminnelige skikker i umåtehold, men også til å gi etter for sine lavere lidenskaper og ringeakte renhet og dyd. Slike barn lar seg lede av Satan til ikke bare å forderve sitt eget legeme, men også til å påvirke andre. Hvis foreldrene er blindet av synd, vil de ikke legge merke til slike ting.

Herren har sendt følgende varselsrop til foreldrene som bor i de store byene: "Kall barna sammen i deres eget hjem. Hold dem borte fra dem som ringeakter Guds bud, og som lærer og praktiserer det som er ondt. Flytt ut av byene så hurtig som mulig!"323

Foreldrene kan skaffe seg et lite hjem ute på landet, og de kan kjøpe et stykke jord, som de kan dyrke opp og plante en liten frukt have på. Der kan de dyrke både grønnsaker og frukt til erstatning for kjøtt, som bare forderver blodstrømmen som flyter gjennom årene.

Kraft gjennom bønn og faste
Brev 73, 1896
712. Hvis appetitten krever kjøtt, er det nødvendig å faste og be. Da må vi rope til Herren om nåde til å fornekte de kjødelige lyster som strider mot sjelen.

Når det er unyttig å be om helbredelse
Brev 200, 1903
713. Det finnes noen syvendedags-adventister som ikke vil gi akt på det lyset som vi har fått om helsereformen. De bruker kjøtt som en del av kostholdet. Så blir de rammet av sykdom, Lidelser og sykelighet er en følge av deres forkjærte livsførsel. Så kommer de til Guds tjenere og ber om forbønn. Men hvordan kan Gud hjelpe dem når de nekter å gjøre hans vilje, og når de avslår å lytte til hans undervisning om helsereformen?

I tretti år har helsereformens lys strømmet ut over Guds folk, men mange har bate gjort narr av det. De har fortsatt med å bruke te, kaffe, krydderier og animalsk kost, og de et fulle av sykdom. Hvordan kan vi så komme frem for Gud og be ham om å helbrede dem?

(Skrevet 1884) E. fra U.T., side 2
714. Å spise varme rundstykker med kjøtt er i direkte strid med helsereformens prinsipper. Hvis vi ville fornuften råde i stedet for å bli ledet av innskytelser og lave, sanselige tilbøyeligheter, bør vi ikke smake kjøtt av døde dyr. Finnes det noe som er mer motbydelig for luktesansen enn en bod der det selges kjøtt? Lukten av rått kjøtt er utålelig for alle som ikke har fått sansene fordervet ved å oppelske en unaturlig appetitt. Finnes det et tristere syn enn dyr som blir slaktet for å bli spist av mennesker? Hvis det lyset Gud har gitt oss om helsereformen blir forkastet, vil Gud ikke gjøre et mirakel for å helbrede dem som selv er skyld i sine lidelser.

Helsereformens ledere
Brev 48, 1902
715. Vi setter ikke som betingelse for medlemskap i menigheten at man skal avstå fra å spise kjøtt. Vi ønsker ikke å tvinge noen til å gå over til en kjøttfri kost. Men det er vår plikt å kreve at distriktets predikanter ikke må gjøre narr av helsereformen eller tale imot den. Hvis dere til tross for det lyset Gud har sendt oss om virkningene av å spise kjøtt, likevel velger å spise kjøtt, da må dere selv bære følgene. Men dere må ikke si offentlig noe som får til hørerne til å tenke at det ikke er så helt nødvendig å holde opp med å spise kjøtt. Dere må ikke gjøre dette, fordi Herren krever en kostteform. Herren har gitt oss i oppdrag å forkynne helsereformens budskap. Og hvis dere ikke kan stille dere opp i rekket av dem som forkynner dette budskapet, da er det fordi dere mener at det ikke er så viktig. Men når dere motarbeider dem som trofast underviser folk om helsereforrnen, da er dere gått ut av rekken, og dere arbeider på den gale siden.

Pacific Union Recorder, 9. okt. 1902
716. Skal vi ikke som Guds budbærere gi et tydelig og klart vitnesbyrd om følgene av å føye en fordervet appetitt? Gud har gitt oss store mengder av frukt og korn, og disse matvarene kan vi tilberede på en sunn måte og i passende sammensetninger. Hvorfor skal menneskene da fortsette å spise kjøtt? Er det mulig å ha tillit til predikanter som sammen med andre sitter til bords og spiser kjøtt som blir servert? "å skal ta vare på Herrens, eders Guds bud og hans vitnesbyrd og hans forskrifter, som han har gitt deg." 5 Mos. 6, 17. Alle som overtrer helsens lover, vil sikkert bli hjemsøkt av Guds straffedommer. Hvor meget av Den Hellige Ånds kraft kunne vi ikke ha hatt dag for dag om vi hadde vandret varsomt, fornektet selvet og praktisert de kristelige plikter og dyder!

MS 113, 1901
717. Våre predikanter og litteraturevangelister må stille seg under helsereformens banner. Dere må aldri skamme dere for å si: "Nei, takk, jeg spiser ikke kjøtt. Jeg har ikke samvittighet til å spise kjøtt av døde dyr." Hvis dere blir budt på kaffe eller te, må dere avslå; og dere bør si litt om hvorfor dere må si nei. Dere bør fortelle at kaffe og te inneholder gifter som er skadelige. De gir en viss stimulans en stund, men når stimulansen er forbi, kommer en tilsvarende depresjon.

Brev 135, 1902
718. Når det gjelder kjøtt, kan vi alle si: La det være! Og vi bør alle gi et klart og bestemt vitnesbyrd mot kaffe og te. Vi må aldri bruke disse ting. De har narkotiske virkninger. De er skadelige både for hjernen og alle andre organer i kroppen. Men tiden er ennå ikke kommet da jeg kan si at vi må slutte med å bruke melk og egg. Vi bør ikke stille melk og egg i samme klasse som kjøtt. I visse tilfelle av sykdom kan det være nødvendig å spise egg.

Våre menighetsmedlemmer må fornekte en selvisk appetitt. De pengene som blir brukt til kaffe, te og kjøtt er verre brukt enn om de ble kastet bort. For disse tingene hindrer utviklingen av våre fysiske, mentale og åndelige evner og krefter.

Et kort sammendrag
(1909) 9T 156-160
719. Hvis det kunne gagne oss å spise kjøtt, ville jeg ikke komme med denne appellen til dere. Men jeg vet at kjøtt ikke gagner oss. Det er skadelig for vår fysiske helse og vårt velvære. Vi må venne oss til å unnvære kjøtt. De som er i en slik stilling åt det er mulig for dem å kunne skaffe seg en fullverdi vegetarisk kost, og likevel velger å følge sine egne lyster - å spise og drikke som det behager dem - vil litt etter litt bli likeglade med de befalninger som Gud har gitt om andre sider av sannheten for vår tid. Og til sist vil de være i tvil om hva som er sannhet. De vil sikkert høste det de har sådd.

Jeg er blitt undervist om at elevene ved våre skoler ikke skal ha kjøtt eller andre ting som vi vet er skadelige. vi må ikke servere noe som kan vekke lysten til stimulanser. Jeg henstiller til alle, både unge, middelaldrende og gamle: Fornekt appetitten! Stå imot alt som er skadelig! Tjen Herren med offer!

Barna må også ta del i helsereformen. Vi er alle medlemmer av Herrens familie. Og Herren ønsker at hans barn, både unge og gamle, skal bestemme seg for å fornekte appetitten. De bør spare sine penger for å gi dem til misjonen og til å bygge kirker for.

Jeg har fått befaling om å si til foreldrene: Still dere selvom sjel og ånd på Herrens side I denne saken. Vi må alle huske på åt disse dagene av vår prøvetid blir vår sak behandlet ved den himmelske domstol hos universets herre. Vil dere ikke slutte med alle nytelser som bare gjør skade? Ord som uttrykker et løfte eller en bekjennelse er billige. Men handlinger og selvfornektelse må vitne om at dere vil følge de krav som Gud har sult til sitt særskilte folk. En del av pengene som dere sparer med sjevfornektelse, åør der legge i Herrens skattkammer. Da vil vi ikke mangle midler til Guds verk.

Det finnes mange som sier at de ikke kan leve uten å spise kjøtt. Men hvis de vil stille seg helt på Herrens side, og hvis de vil ta en bestemt beslutning om å gå den veien som Gud viser dem, da vil de få både styrke og visdom, slik som Daniel og hans medbrødre fikk erfare. Da vil de se at Herren vil gi dem en sunn dømmekraft. Mange ville da bli overrasket over å se hvor mange penger som kommer til Guds verk ved selvfornektelse. De små summene som blir spart ved selvfornektende handlinger, kan gjøre mer for Guds verk enn de store summene som ikke er et virkelig offer.

Syvendedags-adventistene forvalter skjebnesvangre sannheter. For over førti år siden ga Gud oss spesielt lys om helsereformen. Men hvordan har vi vandret i dette lyset? Hvor mange har ikke nektet å leve i overensstemmelse med Guds råd og veiledning? Som et folk burde vi gå videre etter hvert som vi får mer lys. Det er vår plikt å forstå helsereformens prinsipper og respektere dem. Når det gjelder måtehold, burde vi gå foran alle andre. Det finnes medlemmer iblant oss som har fått en god undervisning, og endog predikanter som forkynner evangeliet, men som likevel bare har liten respekt for det lyset som Gud har sendt om helsereformen. De spiser det de har lyst på, og de arbeider slik som de selv vil. . . .

I matspørsmålet har vi ikke pekt ut noen bestemt linje som alle bør følge. Men vi må si at i land der det finnes frukt og korn i overflod, er kjøtt ikke den riktige maten for Guds folk. Jeg har fått undervisning om at kjøtt har en tendens til å gjøre vår menneskelige natur dyrisk. Det berøver menneskene den kjærlighet og sympati som de burde vise alle mennesker, og det gir de lavere lidenskapene kontroll over menneskenes høyere evner og krefter. Om det noen gang har vært trygt å spise kjøtt, så er det i alle fall ikke trygt å spise kjøtt nå. Slike lidelser som kreft, svulster og lungesykdommer skyldes for en meget stor del kjøttspisingen.

Vi vil ikke si at en kjøttfri kost skal være en betingelse for medlemskap i menigheten. Men når våre troende medlemmer spiser kjøtt, da må vi tenke på innflytelsen av deres eksempel på andre mennesker. Skal vi ikke som Guds budbærere si til folket: "Enten I altså eter eller drikker, eller hva I gjør, så gjør alt til Guds ære!" 1 Kor. 10,31. Skal vi ikke gi en klar og tydelig advarsel mot å føye en fordervet appetitt? Vil de som er predikanter, og som forkynner de mest alvorlige sannheter som noen gang er gitt til dødelige mennesker, sette et dårlig eksempel og vise veien tilbake til kjøttgrytene i Egypt? Vil de som får sin lønn fra tienden i Guds skattkammer, tillate seg å forgifte den livgivende strøm som flyter gjennom årene i kroppen deres? Vil de forakte lyset og advarselen som Gud har gitt dem?

Kroppens helse er av den største betydning for å kunne vokse i nåden og utvikle et jevnt og vel avbalansert sinnelag. Hvis vi ikke er forsiktige med maven, vil det bli vanskelig å kunne danne en rettskaffen og moralsk karakter. Hjernen og nervene sdr i nøye forbindelse med maven. Dårlige spise- og drikkevaner resulterer i feilaktig tankegang og uriktige handlinger.

Alle blir nå stilt på prøve. Vi er blitt døpt til Kristus, og hvis vi gjør alt vi kan for å skille oss fra det som kan trekke oss nedover, vil Gud gi oss kraft til å vokse opp til Kristus, som er vårt levende hode. Da vil vi få se Guds frelse.

Appell om kjøttfri diett i våre helseinstitusjoner (1884)
Brev 3,1884
720. I dag sto jeg opp klokken fire for å skrive noen få linjer.

Jeg har i den senere tid tenkt meget på den instirusjonen som du er leder for. Hvordan kan den bli det som Gud ønsker ar den skal være? Jeg har noen forslag.

Vi som har gått inn for helsereformen, forsøker å komme så nær som mulig opp til Herrens opprinnelige plan for menneskenes kost. Guds plan om avhold omfatter ikke bare berusende drikker og tobakk. Den strekker seg meget lenger. Helsereformen skal regulere vårt kosthold.

Dere er alle sammen vel kjent med helsereformen. Men da jeg besøkte helsehjemmet, la jeg merke til en meget markert avvikelse fra helsereformens prinsipper. Det ble servert kjøttretter. Jeg er overbevist om at dere må gjøre en forandring i kostholdet, og det må skje snart. Den maten som dere bruker, består for en stor del av kjøtt. Men Gud har ikke ledet oss i denne retningen. Fienden forsøker å tolke matspørsmålet etter forkjærte grunnsetninger. Han forsøker å bevege institusjonens ledelse til å tilpasse dietten etter pasientenes appetitt.

Da Herren føtte Israels folk ut fra Egypt, ønsket han å gjøre det til et rent, lykkelig og sunt folk. La oss studere Guds plan og se hva Gud gjorde for å oppnå dette. Han regulerte kosten for dem. I alminnelighet nektet han å gi dem kjøtt. Men de lengtet etter kjøttgrytene i Egypt. Gud ga dem kjøtt, og de måtte ta konsekvensene.

Helsehjemmet ble opprettet med store omkostninger for å kunne behandle pasientene uten å bruke medisiner. Det skulle ledes etter hygieniske prinsipper. Planen var at vi skulle avvikle bruken av medisiner så snart som mulig, og til sist unnlate helt å bruke dem. Vi skulle undervise pasientene om sunn mat, hensiktsmessige klær og mosjon. Vi skulle ikke bare undervise våre egne, men også andre som ikke hadde kjennskap til helsereformen. De skulle lære å leve sunt etter Guds plan. Men hvorfor skal vi opprette kostbare helseinstitusjoner hvis vi ikke selv lever etter helsereformens prinsipper? Hvor blir det da av helsereformen?

Jeg kan ikke se at vi følger Guds plan og ledelse. Vi må enten gjøre visse nødvendige forandringer, eller også må vi gi institusjonen et annet navn. Slik som helsehjemmet drives nå, er navnet helt misvisende. Herren har vist meg at denne helseinstitusjonen ikke skal tjene til å føye folks appetitt og heller ikke til å gjennomføre en enkelt persons ideer. Jeg er klar over at grunnen til at dere serverer kjøtt her i institusjonen,er at gjestene ikke vil være tilfredse uten at de får kjøtt. La dem da gå til andre steder der de kan få den maten som de ønsker å få. Hvis demle institusjonen ikke kan drives til gjestenes tilfredshet etter våre helseprinsipper, er det best å gi den et annet navn. Men hvis det er av hensyn til gjestene at dere serverer kjøtt, så er det en unnskyldning uten gyldig grunn, for dere har svært få gjester for tiden.

Den som gjør det til en vane å spise kjøtt, gjør stor skade på sin egen kropp. Det finnes ingen annen unnskyldning for dette enn en fordervet appetitt. Dere vil kanskje spørre om jeg ville anbefale å slutte helt med å servere kjøtt. Jeg vil svare: Det vil til sist bli nødvendig. Men vi er ikke forberedt til å ta et slikt skritt akkurat nå. Vi må komme så langt at vi slutter helt med å spise kjøtt. Vi kan ikke fortsette å bruke kjøtt som en del av vårt kosthold. Vi vil til sist føle vemmelse bare ved å se en slakterforretning. . . .

Vi er bygd opp av det vi spiser. Skal vi styrke de dyriske lidenskapene ved å spise animalsk mat? I stedet for å venne oss til å like denne usunne, grove kosten, er det nå på tide at vi venner oss til å leve på frukt, kornsorter og grønnsaker. Alle som er knyttet til våre institusjoner, må gjøre dette. Dere skal bruke mindre og mindre kjøtt, inntil dere utelater det fullstendig. Hvis vi slutter med å spise kjøtt, hvis vi ikke venner oss til å like kjøtt, og hvis vi oppelsker smaken for frukt og kornsorter, vil vi snart leve på den kosten som Gud bestemte for menneskene i begynnelsen. Guds folk skal ikke spise kjøtt.

Når dere ikke lenger bruker kjøtt, slik som dere har gjort hittil, vil dere lære å lage bedre vegetarisk mat, og dere vil finne forskjellige retter som kan erstatte kjøtt. Det er mulig å lage mange sunne og gode retter uten å bruke fett eller kjøtt. Vi kan nå lage en ganske stor variasjon av meget sunne, nærende og velsmakende retter uten kjøtt. Sunne, kraftige menn må ha rikelig med grønnsaker, frukt og kornsorter. Av og til kan det være nødvendig å servere litt kjøtt til utenforstående som mener at de ikke kan klare seg uten. Men ved å leve på en kjøttfri kost ville de sikkert få større kraft og utholdenhet enn ved å leve på en kost som hovedsakelig består av kjøtt.

Den viktigste hindringen for at leger og andre helsearbeidere ved institusjonen kan gå over til en kjøttfri kost, er at de liker kjøtt, og at de forlanger å få det. Men Gud vil ikke at pasientene ved våre helseinstitusjoner skal bli oppmuntret til å spise kjøtt. Ved å holde foredrag for gjestene og ved eget, eksempel skal dere lede dem inn på en bedre vei. Men for å kunne gjøre dette må dere utvikle en større dyktighet i å lage god, sunn vegetarisk mat. Dette vil kreve mer arbeid, men vi må likevel gradvis gå over til en kjøttfri kost. Bruk mindre kjøtt. De som bærer ansvaret for institusjonen, og de som lager maten, må oppdra sin egen smak og sine spisevaner i overensstemmelse med helseprinsippene.

Vi har gått i retning av Egypt i stedet for å gå til Kanaan. Skal vi ikke vende om? Skal vi ikke sette enkel, sunn mat på bordet vårt? Skal vi ikke holde opp med å spise varme kjeks og rundstykker som bare ødelegger fordøyelsen? De som lever så nøye som de kan etter Guds befaling og etter det lys som Gud har gitt dem gjennom sitt ord og sin Ånds vitnesbyrd, vil ikke forandre sitt sunne levesett for å føye sine venner og slektninger. Enten det nå er en eller to eller mange som lever i strid med Guds vise orden, og som vil forsøke å påvirke dem, vil de trofaste stå urokkelig fast på prinsippene. Hvis vi handler etter bestemte prinsipper i denne saken, hvis vi har faste regler for kostholdet, og hvis vi som kristne oppelsker smaken og appetitten etter Guds plan, vil vi øve en innflytelse som er etter hans sinn. Men la oss stille oss selv dette spørsmålet: Er vi villige til å være sanne forkjempere for helsereformen?

Det er av den største betydning at vi unngår å leve på en kjedelig og ensformig kost. Appetitten vil være bedre når man sørger for avveksling i kosten. Vær regelmessig. Server ikke mange retter til ett måltid og bare en rett til et annet. Dere må ha visse retningslinjer. La folk klage hvis de vil. La dem bare finne feil, hvis de ikke kan nøye seg med sunn vegetarisk mat. Israelitten" klaget alltid både til Moses og til Gud. Men nå er det din plikt å lede institusjonen etter helsereformens prinsipper. Vi kan utrette mer for de syke ved å regulere kosten deres enn ved å gi dem alle slags bad.

Kjøp frukt for de pengene som dere nå bruker til kjøtt. Lær pasientene å leve rett. Hvis dette var blitt gjort fra begynnelsen av i -, ville Herren ha vært tilfreds med institusjonen, og han ville ha velsignet dens virksomhet. ....

Det krever både dyktighet og omtanke å kunne lage god mat. Jeg håper at dr. - vil ta imot stillingen som er tilbudt henne, og jeg håper at hun vil samarbeide med kjøkkensjefen, slik at den maten som settes på bordet her i helsebjemmet, kan være i overensstemmelse med helsereformen. Den som er tilbøyelig til å føye appetitten, må ikke agitere og si at hans måte å leve på er den riktige. Han må ikke forsøke å forme hele institusjonen etter sin personlige smak og praksis. De som bærer ansvaret for institusjonen, bør ofte komme sammen til rådslagningsmøter, og de må arbeide sammen i full harmoni.

Jeg ber dere om ikke å argumentere og si at det må være rett å spise kjøtt, fordi denne eller hin, som selv er en slave av appetitten, har sagt at han ikke kunne leve på en kjøttfri kost her ved helsehjemmet. A ernære seg av kjøtt er en grov måte å leve på. Som et folk bør vi gjøre en forandring - en reform i kosten. Vi må undervise folk om at det nå finnes sunne og gode vegetariske matvarer som kan gi større styrke og bevare helsen bedre enn kjøttmaten kan.

Fråtseri og drukkenskap er markerte synder i vår tid. Appetitten er den gud som mange mennesker dyrker. Men dere som arbeider her ved helseinstitusjonen, må leve samvittighetsfullt etter Guds vilje, og dere må ikke føye en fordervet appetitt. Dere bør ha et grundig kjennskap til helsereformens prinsipper, og under alle forhold må dere stå under dens banner.

Dr. -, jeg håper at du stadig undersøker hva som kan gjøres for å lage sunn og velsmakende mat. Og dere må sørge for å ha rikelig av virkelig god mat. Dere må ikke spare på maten. Men dere skal spare på kjøttrettene. Kjøp i stedet masser av god frukt og friske grønnsaker. Da vil dere se at gjestene liker maten og spiser med god appetitt. Dere må aldri mene at de pengene som dere bruker til å kjøpe god og sunn mat for, er bortkastet. Den sunne maten skal omdannes til blod og muskler, og den skal gi oss styrke til å utføre våre daglige plikter.

Brev 2, 1884
721. Jeg har tenkt meget på helseinstituttet i -. Tankene hoper seg opp i mitt sinn, og nå ønsker jeg å forme dem i ord til deg.

Jeg har tenkt på det lyset som Gud har gitt meg om helsereformen, og som jeg har gitt videre til deg. Men har du under bønn og omhyggelig ettertanke forsøkt å forstå Guds vilje i kostspørsmålet? Dere har brukt som unnskyldning for å servere kjøttretter at gjestene vil ha kjøtt. Men selv om det kanskje har vært nødvendig å gi dem noe kjøtt, så er det jo mulig ved dyktighet og omtanke å lage vegetariske retter som i stor utstrekning kan erstatte kjøttet. Etter hvert kunne dere så undervise gjestene om nødvendigheten av å slutte med å spise kjøtt. Men hvis kjøkkensjefen selv lever på kjøtt, så vil hun naturligvis anbefale andre å gjøre det samme.-Den fordervede appetitten vil finne på alle slags unnskyldninger for å få kjøtt.

Da jeg så meg om, la jeg merke til at hvis - ikke hadde kjøtt til å lage mat av, sto hun helt fast og visste ikke hva hun skulle bruke i stedet. Jeg la merke til at kosten hovedsakelig besto av kjøtt. Da følte jeg at det måtte gjøres en forandring i kostholdet straks. Hvis dere har tuberkulosepasienter ved helseinstitusjonen, og de krever å få kjøtt, da kan dere servere kjøtt til dem på værelsene deres. Men dere må ikke friste dem som allerede har en fordervet appetitt, og som ikke burde spise kjøtt. . . . Dere tror kanskje at dere ikke kan arheide uten å få kjøtt. Jeg trodde også det en tid. Men jeg vet nå at Gud i sin opprinnelige plan for menneskenes kost ikke ga dem kjøtt av døde dyr. Det er bare en fordervet og forkludret appetitt som synes om slik mat. Når vi så tenker på at kjøttet ofte er befengt med sykdom, så skulle det være grunn nok til å gjøre de største anstrengelser for å slutte helt med å spise kjøtt. Mitt standpunkt nå er å avstå fullstendig fra kjøtt. Det vil bli vanskelig for mange å gjøre dette. For noen vil det bli like vanskelig å la være å spise kjøtt, som det er for drankeren å unnvære sin dram. Men det vil likevel være det beste for dem å holde opp med å spise kjøtt.

Møt problemet på en fornuftig måte
Brev 59,1898
722. Sanatoriet gjør et godt arbeid. Men nå er vi kommet til det ømtålige matspørsmålet. Burde ikke gjestene som kommer til sanatoriet, få kjøtt til å begynne med, og så gradvis venne seg av med å spise kjøtt etter hvert som de får undervisning? ... For mange år siden fikk jeg det lyset at vi ikke burde fjerne kjøttet helt fra bordet. For i mange tilfelle ville kjøtt være bedre enn desserter og retter som for det meste består av søte ting. Disse dessertene skaper forstyrrelser i maven. Det er den stadige variasjon, og sammenblandingen av kjøtt, grønnsaker, frukt, vin, te, kaffe, søte kaker og tunge paier som ødelegger maven og gjør menneskene til invalider. Og med dårlig fordøyelse følger alle de ubehagelige og sykelige virkningene. . .

Jeg vil minne om den undervisningen som Herren, Israels Gud, ga sitt folk. På grunn av menneskenes synd og overtredelse er Guds forbannelse kommet over jorden selv og over kveget og alt kjøtt. Menneskene lider som en følge av sine egne overtredelser av Guds bud. Også dyrene lider under forbannelsen.

Leger som forstår dette, burde aldri anbefale sine pasienter å spise kjøtt. Det er farlig å spise kjøtt, fordi dyrene ofte er syke. Herrens forbannelse hviler over jorden, menneskene, dyrene og fiskene i sjøen. Da overtredelsen nå er blitt alminnelig overalt, vil forbannelsen bli like omfattende og dyp som overtredelsen. Vi pådrar oss sykdom ved å spise kjøtt. Kjøtt fra syke dyr blir solgt i forretningene, og følgen av dette er at de som spiser det, blir syke.

Herren vil at hans folk hverken skal røre eller smake kjøtt. Derfor må leger som kjenner sannheten for vår tid, ikke anbefale sine pasienter kjøtt. Det er ikke trygt å spise kjøtt. Snart vil også melk fra kuene bli utelukket fra kosten til Guds lovlydige folk. Om kort tid er det ikke lenger trygt å spise noe som kommer fra dyreriket. De som tar imot Guds ord og lyder hans bud av hele sitt hjerte, vil bli velsignet. Gud vil være deres skjold og vern. Men Herren ønsker at vi skal ta hans undervisning alvorlig. Hvis en synder viser vantro, mistillit og ulydighet mot Gud, og hvis han viker av fra Guds vilje og vei, kan han ikke gi ham sin velsignelse... .

Jeg kommer igjen inn på kostspørsmålet. Vi kan ikke lenger stille oss slik som vi har gjort til spørsmålet om å spise kjøtt. Kjøtt har alltid vært en forbannelse for menneskene. Men dette er især tilfelle nå, fordi Guds forbannelse har rammet feet ute på markene. Og dette er en følge av menneskenes overtredelse og synd. Sykdom er blitt mer og mer alminnelig blant dyrene. Det er derfor tryggest for oss å slutte helt med å spise kjøtt. De verste sykdommene griper nå om seg. Derfor bør en opplyst og kyndig lege ikke råde sine pasienter til å spise kjøtt. Her i landet spiser folk meget kjøtt. Dette er en av årsakene til at folk blir demoraliserte. Blodet blir usunt, og hele organismen blir befengt med sykdommer. Mange dør av kjøttspisingen, og de skjønner ikke årsaken. Hvis sannheten ble åpenbart, ville folk se at det var kjøttspisingen som var den egentlige dødsårsaken. Selve tanken på å leve av døde dyrs kjøtt er frastøtende, men det er noe som er verre. Ved å spise kjøtt risikerer vi å bli smittet av sykdommer som sår fordervelse i hele organismen.

Jeg skriver til deg, min bror, for å si at vi ikke må oppmuntre pasientene ved sanatoriet til å spise kjøtt. Det finnes ingen unnskyldning for dette. Vi har ingen sikkerhet mot ettervirkningene og skadene det kan ha på sinnet. La oss være forkjempere for helsereformen i ordets videste betydning. Vi må kunngjøre i våre institusjoner at vi ikke lenger serverer kjøtt ved bordene, ikke engang for de faste gjestene. Da vil undervisningen om nødvendigheten av å avstå fra å spise kjøtt ikke bare være en teori, men også praksis. Hvis søkningen til sanatoriet blir mindre av denne grunn, såla den bli mindre. Selve prinsippet vil bli av langt større verdi når folk forstår at vi ikke må ta livet av andre av Guds skapninger for å underholde vårt eget liv.

Et annet brev om samme sak
Brev 84, 1898
723. Jeg har mottatt ditt brev, og jeg vil svare på spørsmålet om kjøttspisingen så godt jeg kan. Den uttalelsen du etterlyser, ble skrevet i et brev til- og til noen andre i den tiden da str. - var ansatt i helsehjemmet. [720] Jeg har nå funnet disse brevene. Noen av dem er kopier, og noen er originale brev. Jeg ba dem om å angi tiden da denne uttalelsen ble gitt. På den tiden var det meget alminnelig at legene ved sanaroriet ga pasientene kjøtt, som ofte ble servert. Etter det lys som jeg hadde fått, skulle vi ikke plutselig holde opp med å servere kjøtt, men sørge for å få kjøtt fra friske dyr. Så skulle legene holde foredrag for pasientene om faren ved å spise kjøtt i vår tid. Jeg sa at frukt, kornsorter og grønnsaker som var godt tilberedt, inneholder alt som kroppen trenger for å holde seg frisk. Vi skulle først vise gjestene at det ikke er nødvendig å spise kjøtt på et sted som California, der det finnes en overflod av frukt. Men i helsehjemmet var de ikke ferdige til å handle raskt. De hadde vært vant til å spise kjøtt etter behag. Det var nødvendig for dem å innskrenke bruken av kjøtt litt etter litt, inntil de til slutt kunne gå over til en fullstendig kjøttfri kost. Men de skulle ha bare ett bord som de kalte for pasientenes kjøttbord. Ved de andre bordene ble det ikke servert kjøtt. . . .

Jeg arbeidet energisk for å fjerne kjøttmaten, men et slikt vanskelig spørsmål måtte behandles forsiktig, og vi måtte ikke handle for raskt. De hadde vært vant til å spise kjøtt tre ganger daglig. Det var nødvendig å undervise pasientene om kostens betydning for helsen.

Dette er alt jeg kan huske om denne saken. Siden dette hendte har vi fått mer lys som vi må gi akt på. Dyreverdenen er plaget av sykdommer, og det er vanskelig å si hvor meget sykdom menneskene får ved å spise kjøtt. Vi leste daglig i avisene om kjøttkontrollens virksomhet. Slakterforretninger måtte gjøre grundig rent i sine lokaler. Kjøttet som skulle selges, ble ofte erklært for å være uskikket til mat.

Ifølge det lys som ble gitt meg for mange år siden, er det ikke heldig for helsen eller for moralen å spise kjøtt. Jeg synes det er litt merkelig at jeg skal møte dette kjøttspørsmålet igjen og igjen. Jeg hadde en meget fortrolig og givende samtale med legene i helsehjemmet. De hadde drøftet kostproblemet, og bro og str. - kom i en vanskelig situasjon. De hadde servert kjøtt for pasientene. .. . På sabbaten under unionskonferensen for Den australske union som ble holdt i Stanmore, følte jeg at jeg ble drevet av Herrens Ånd til å tale om helsehjemmet ved Summer Hill, som ligger hare noen få stasjoner fra Stanmore.

Jeg talte om de fordeler og forbedringer som det var mulig å oppnå ved dette sanatoriet. Jeg sa at kjøttretter aldri burde settes på bordet som mat for mennesker. Jeg viste dem at tusener av menneskers liv og helse ble ofret på et alter hvor kjøtt ble servert som mat. Jeg har aldri holdt en mer alvorlig og bestemt tale. Jeg sa blant annet: "Vi er takknemlige for at vi har en institusjon hvor legene ikke gir pasientene kjøtt. Vi må ikke servere en smule kjøtt hverken til leger, styremedlemmer, betjening eller pasienter. Vi stoler på at legene våre vil behandle dette spørsmålet som en helsesak. Vi må betrakte kjøtt for å være helt uskikket til mat for kristne mennesker."

Jeg brukte ingen ferniss for å pynte på saken. Jeg sa til dem at hvis de som hadde ansvaret for institusjonen, satte kjøtt på bordet, ville de gjøre seg fortjent til Guds mishag. Da ville de skjende Guds tempel, og de kunne trenge å bli minnet om apostelens ord: "Om noen ødelegger Guds tempel, ham skal Gud ødelegge." 1 Kor. 3,17. Ifølge det lyset som Gud har gitt meg, hviler Guds forbannelse over jorden og sjøen, feet og alle dyrene. Snart vil det ikke være noen økonomisk trygghet ved å eie kveghjorder. Jorden er i oppløsning under Guds forbanneise.

Vær trofast mot prinsippene
MS 3a 1903
724. For kort tid siden gikk tallet på gjester og pasienter ved sanatoriet sterkt ned. Det skyldtes årsaker som ingen kunne hindre. Men en av grunnene til denne nedgangen er sikkert den faste beslutningen som sanatoriets ledere tok om ikke å servere kjøtt til pasientene. Helt siden sanatoriet ble åpnet, har det vært alminnelig å servere kjøtt i spisesalen. Men vi følte at nå var tiden kommet til å innta en fast holdning mot denne skikken. Vi visste at det ikke behaget Gud å servere kjøtt til pasientene.

Og nå serveres det hverken te, kaffe eller kjøtt i denne institusjonen. Vi har bestemt oss for å gjennomføre helsereformens prinsipper og vandre på sannhetens og rettferdighetens stier. Vi må ikke av frykt for å miste gjestene gjøre oss selv til lunkne venner av helsereformen. Vi har tatt vårt standpunkt, og ved Guds hjelp skal vi stå fast på det. Maten som vi nå serverer for gjestene, er sunn og velsmakende. Kosten som vi nå bruker, består av frukt, kornsortet og nøtter. Her i California er det en overflod av all slags frukt.

Hvis vi får pasienter som er så avhengige av kjøtt at de ikke kan greie seg uten, skal vi prøve å få dem til å se på saken fra et logisk og fornuftig synspunkt. Og hvis de avslår dette, og de fortsatt vil spise mat som ødelegger helsen, så skal vi ikke nekte dem å gjøre det. Vi må gi dem kjøtt, men de skal spise det på sine egne rom, og de må selv bære ansvatet og følgene. Vi må ikke samtykke i deres beslutninger. Vi våger ikke å være utro tjenere, og vi kan ikke godkjenne mat som gjør blodet urent og fører sykdom med seg. Vi må ikke vise utroskap mot vår herre og mester ved å gjøre noe som vi vet at han ikke vil godkjenne.

Dette er det standpunkt vi har tatt. Vi har bestemt oss for å være trofaste mot helsereformens prinsipper, og må Gud hjelpe oss til å gjøre dette. Det er min bønn.

Men vi må gjøre noe for å få flere gjester. Kan det være riktig av oss å gå tilbake til kjøttmat bare for å få flere pasientet? Skal vi gi pasientene den maten som har gjort dem syke? Skal vi gi dem en kost som fortsatt vil gjøre dem syke? Skal vi ikke heller ta en fast beslutning om å gjennomføre helsereformens prinsipper?

MS 73, 1908
725. Det finnes i våre institusjoner noen som bekjenner seg til å følge helsereformens prinsipper, men som likevel spiser kjøtt og andre ting som de vet er skadelige for helsen. Til disse sier jeg i Herrens navn: Når dere nekter å leve etter de prinsippene som våre helseinstitusjoner står for, kan dere ikke ha stillinger i disse institusjonene. Dere legger store hindtinger i veien for det arbeidet som institusjonens lærere og ledere forsøker å gjøre. De strever for å lede virksomheten etter de rette prinsippene. Men dere gjør det dobbelt vanskelig for dem. Rydd Kongens vei. Fjern alt som stenger veien for hans budskap.

Det er blitt vist meg at de prinsippene som ble gitt i budskapets første tid, skal betraktes for å være like viktige i dag som de var den gangen. Det finnes noen som aldri har fulgt det lyset som vi har fått om kostspørsmålet. Det et nå på tide å fjerne skjeppen og la lyset skinne med klare stråler.

neste kapitel