Råd og vink kapitel 33. Fra side 340.     Fra side 420 i den engelske utgave.tilbake

TE OG KAFFE

De stimulerende virkningene av te og kaffe
R. & H., 21. feb.. 1888
732. Pirrende mat og drikke som er så alminnelig i vår tid, er ikke godt for helsen. Te, kaffe og tobakk påvirker nervene, og de inneholder giftstoffer. Disse stoffene er ikke hare unødvendige, men også skadelige. Hvis vi vil bevare helsen, må vi forkaste dem.

(1868) 2T 64, 65
733. Te forgifter organismen. Kristne mennesker bør derfor ikke drikke te. Virkningene av kaffe er de samme som av te, bare med den forskjell at kaffe er verre enn te. Kaffe har en opphissende og stimulerende virkning. Men i samme grad som den virker oppkvikkende mens man drikker den, vil den en tid etterpå skape depresjon. De som er blitt avhengige av kaffe og te, bærer preg av dette i ansiktet. Huden blir gusten og mister sin naturlige friskhet. Sunnhetens farge og glød lyser ikke i ansiktet deres.

MS 22, 1887
734. Sykdommer av alle former og nyanser er kommet over menneskene fordi de har brukt te, kaffe, tobakk og andre narkotika. Disse skadelige stoffene må vi sky, ikke bare en av dem, men alle sammen. De er endog meget skadelige. De ruinerer og ødelegger både de fysiske, mentale og moralske evner og krefter i menneskene. Det er helt forkastelig å bruke dem.

R. & H., 29. juli 1884
735. Drikk aldri te, kaffe, øl, vin eller andre sterke drikker. Vann er det aller bestemiddel som finnes til å rense vevene i kroppen.

(1890) C.T.B.H. 34-36 .
736. Te, kaffe, tobakk og alkoholholdige drikker representerVirkningene av kaffe og te, som vi før har nevnt, ligner virkningene av vin, gjæret sider, brennevin og tobakk. . . .

Å drikke kaffe er skadelig. Den opphisser midlertidig hjernens. krefter til ualminnelig aktivitet, men ettervirkningene er utmattelse, depresjon og lammelse av de intellektuelle, moralske og fysiske kreftene i kroppen. Hjernens krefter blir etter hvert svekket, og hvis man ikke ved bestemte og alvorlige anstrengelser gjør seg fri fra vanens makt, vil hjernens aktivitet bli varig svekket.

Alle disse stimulansene som irriterer nervene og tærer på livets krefter, skaper nervøsitet, utålmodighet og intellektuell sløvhet, og motvirker all åndelig vekst. Burde ikke vi som helsereformens. talsmenn vllie opp og kjempe mot de onde virkningene av disse skadelige drikkevarene? I noen tilfelle er det like vanskelig å slutte med å drikke kaffe og te som det er for drankeren å venne seg av med å bruke alkohol. De pengene som brukes til kaffe og te, er dårligere anvendt enn om de ble kastet bort. Kaffe og te gjør bare skade og ingen nytte, og de fortsetter å gjøre skade så lenge som man fortsetter å bruke dem. De som er avhengige av te, kaffe, alkohol og narkotika, kan somme tider leve til de blir temmelig gamle, men dette er ikke noe argument for å bruke disse skadelige stimulansene. Hva disse menneskene kunne ha utrettet om de ikke hadde ødelagt seg med stimulanser, vil ikke bli åpenbart før på Herrens store dag.

De som tyr til kaffe og te for å bli oppkvikket til større aktivitet i sitt arbeid, vil merke følgene i form av dårlige nerver og mangel på selvkontroll. Trette nerver trenger hvile og ro. Kroppen trenger tid for å kunne gjenvinne tapt energi. Men hvis kroppens krefter blir pisket opp til større aktivitet ved hjelp av stimulanser, kommer det alltid en reaksjon i form av svekkelse og mindre kraft. For en tid kan man nok utrette mer under påvirkningen av unaturlige stimulanser, men etter hvert blir det mer og mer vanskelig å oppnå den ønskede virkningen, og til sist er kroppens krefter fullstendig uttømt.

Skadevirkningene tilskrives andre årsaker
Skadevirkningene av å drikke kaffe og te er ofte større enn vi aner. Mange av dem som har vennet seg til å drikke kaffe og te, plages av hodepine og nervøs depresjon, og taper mye tid på grunn av sykdom. De innbiller seg at de ikke kan eksistere uten å bruke stimulanser. De er uvitende om skadevirkningene av disse stoffene. Det som gjør situasjonen enda verre, er at skadevirkningene som oftest tilskrives andre årsaker.

Skadevirkninger på sinnet og moralen
Hele organismen lider under følgene av å bruke stimulanser. Nervene blir rastløse, leveren fungerer ikke normalt, blodsirkulasjonen hindres, blodkvaliteten forringes, og huden blir uvirksom og gusten. Også sinnet blir skadet. Under innflytelsen av stimulansene blir hjernen pisket opp til en overdreven aktivitet, men når opphisselsen er forbi, blir hjernen mindre i stand til å tåle anstrengelser. Ettervirkningene er depresjon og svekkelse, ikke bare mentalt, men også fysisk og moralsk. Som en følge av dette misbruket ser vi nervøse menn og kvinner med en ulogisk dømmekraft og et ubalansert sinn. De viser ofte et hissig, utåhnodig og anklagende sinnelag. De ser på andres feil gjennom et forstørrelsesglass, og de er ikke i stand til å se sine egne feil og mangler.

Når personer som er avhengige av kaffe og te, kommer sammen til selskapelig samvær, er det ikke vanskelig å se virkningene av de stimulansene som de nyter. Alle forsyner seg fritt og rikelig av sine yndlingsdrikker, og virkningene viser seg i at tungen slippes løs. Og så begynner de å baktale og sladre om andre som ikke har anledning til å forsvare seg. Ordene deres er hverken få eller velvalgte. Sladderens godbiter, som ofte er både giftige og skandaløse, serveres til alle. Disse tankeløse sladderhankene glemmer at det finnes vitner som hører det de sier. En usynlig vekter skriver deres ord i himmelens bøker. All denne uvennlige kritikken, disså overdrevne skandalene, disse utbrudd av bitterhet og misunnelse, som serveres sammen med te eller kaffe, vil Jesus regne som rettet mot seg personlig. "Hva I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot meg." Matt. 25, 40.

Vi lider på grunn av våre forfedres feilaktige vaner, og mange binder seg til langt verre uvaner enn våre foreldre gjorde. Te, kaffe, tobakk, alkohol og narkotika vil snart slokke den livsgnisten som ennå er tilbake i menneskeslekten. Hvert eneste år blir millioner av liter berusende drikk konsumert, og millioner av dollar blir brukt til tobakk. Store skarer av appetittens slaver bruker sine penger til sanselige nytelser, mens barna deres mangler både mat og klær, og får heller ikke noen utdannelse. Det kan aldri bli gode sosiale forhold i landet så lenge menneskene ligger under for slike laster.

Ikke styrke, men nervøs opphisselse
(1879) 4T 365
737. Du er meget nervøs og opprevet. Te opphisser nervene, og kaffe lammer hjernen. Begge deler er meget skadelig. Du må være varsom med kosten. Du må spise sunn og nærende mat, og du må unngå sterke sinnsbevegelser. Du må aldri bli så opphisset at du blir rasende.

(1905) M.H. 326, 327
738. Te er stimulerende, og til en viss grad virker den også berusende. Kaffe og andre populære drikkevarer har lignende virkninger. Til å begynne med virker de oppkvikkende. Nervene i maven blir først opphisset. Irritasjonen overføres så til hjernen, og hjernen vekker hjertet til større aktivitet. Men denne energiøkningen er av kort varighet i organismen. Så lenge stimulansen virker, synes energien å øke, og trettheten forsvinner. Åndsevnene vekkes, og fantasien blir levende.

På grunn av disse virkningene tror mange at kaffe og te bare gjør dem godt. Men dette er en stor feiltagelse. Hverken te eller kaffe gir kroppen næring. Virkningene av disse giftene kommer før fordøyelsesorganene har fått tid til å gjøre sin gjerning. Det som synes å være ny kraft og energi, er i virkeligheten bare opphisselse av nervene. Når virkningene av stimulansen er over, avtar kreftene, og det blir en tilsvarende følelse av svakhet og kraflløshet.

Ettervirkningene av en stadig bruk av slike nervepirrende stimulanser er hodepine, søvnløshet, hjertebank, dårlig fordøyelse og mange andre plager. Disse giftene tærer bort livskraften. De trette nervene trenger hvile og ro i stedet for å bli tvunget til å gjøre ekstra anstrengelser. Kroppen trenger tid for å kunne gjenvinne tapt energi. Når kroppens krefter blir pisket til større aktivitet ved hjelp av stimulanser, vil vi nok kunne utrette mer enn alminnelig for en tid. Men når man bruker disse stimulansene ofte, vil kroppens krefter svekkes, og det blir etter hvert vanskeligere å oppnåden virkningen som man ønsker. Kravet etter sterkere stimulanser stiger, inntil viljen og fornuften ikke lenger makter å holde igjen. Og snart finnes det ingen makt som kan stanse det unaturlige begjæret. Kravet til stimulanser øker inntil kroppens krefter er uttømt.

Ingen næringsverdi
Brev 69, 1896
739. Vi styrker ikke helsen ved å bruke stimulanser, som bare virker for en kort tid, og etterpå gir en reaksjon som setter kroppen i en uslere tilstand enn den var før. Te og kaffe pisker opp den slappe energien for en stund, men når stimulansen ebber ut, kommer en ttykkende slapphetsfølelse. Disse drikkevarene inneholder absolutt ingen næringsstoffer. Men melken og sukkeret som ofte følger med en kopp te eller kaffe, gir naturligvis en del næring.

Den åndelige fatteevne sløves
(1864) Sp. Gifts IV, 128, 129
740. Te og kaffe er stimulanser. De virker på en lignende måte som tobakk. Men virkningene er svakere. De som bruker disse giftene, som virker langsomt, synes ikke at de kan leve uten å få dem. Det er tilfelle med dem som bruker tobakk. De føler seg rent elendige når de ikke har sine avguder. . . . De som følger en fordervet appetitt, skader både helsen og intelligensen. De er ikke i stand til å sette pris på åndelige verdier. Deres følsomhet blir sløvet. De synes ikke at synden er svært syndig, og de synes ikke at sannheten er av større verdi enn jordiske skatter.

Brev 14, 1896
741. Det er synd å drikke kaffe og te. De er skadelige nytelsesmidler, og i likhet med andre onde ting skader de også sjelen. Disse kjære avgudene virker oppkvikkende på sinnet, men det skjer ved å pirre nervesystemet til en unaturlig og sykelig aktivitet. Og når den midlertidige virkningen er forbi, kommer en depresjon som trykker humøret like langt under det normale, som stimulansen hevet det over det normale.

(1861) 1T 222
742. De som bruker tobakk, te og kaffe, bør fjerne disse avgudene, og de pengene som de har brukt til dyrkelsen av dem, bør de gi til Herrens skattkammer. Noen har aldri gjort et virkelig offer for Guds sak, og de er uvitende om hva Gud krever av dem. Noen av de fattigste vil kanskje få den største kamp for å frigjøre seg fra disse vanedannende stimulansene. Men det offeret som den enkelte burde gi, skal ikke bringes fordi Guds sak trenger midler. Gud prøver alles hjerter, og enhvers karakter må utvikles. Guds folk må handle etter bestemte prinsipper. Det levende prinsipp må komme til syne i vårt liv.

Stimulanser hemmer Åndens virkning
R. & H., 25. jan. 1881
743. Te, kaffe og tobakk øver en skadelig virkning på hele organismen. Te er også beruserde. Den gir lignende virkninger som brennevin, men meget svakere. Kaffe har en sterkere tendens enn te til å omtåke hjernen og svekke energien. Den virker på lignende måte som tobakk, men tobakkens virkninger er meget sterkere. De argumentene som brukes mot tobakken, kan like godt brukes mot både te og kaffe.

De som er vant til å bruke te, kaffe, tobakk, alkohol eller narkotika, føler at de ikke kan tilbe Gud uten de stimulansene som de er vant til å få. Hvis disse stimulansenes slaver skulle ta del i en gudstjeneste uten å ha fått sine vante oppkvikkere, ville Guds nåde og kraft ikke gjøre inntrykk på dem. De ville føle at Guds Ånd ikke inspirerte deres bønner og vitnesbyrd. Disse bekjennende kristne som nyter stimulanser, burde tenke alvorlig over hvilke midler de bruker for å skaffe seg glede. Men kommer denne gleden ovenfra, eller kommer den nedenfra?

Bedøvelse ingen unnskyldning for overtredelse
(1890) C.T.B.H. 79, 80
744. Satan vet at han ikke får så stor makt over menneskenes sinn når de holder appetitten i tømme, som når de gir den frie tøyler. Derfor prøver han alltid å lede menneskene til å føye appetitten. Under innflytelsen av usunn mat blir samvittigbeten sløvet og sinnet blir formørket, slik at hjernens mottakelighet for inntrykk blir skadet. Men overtrederens skyld blir ikke mindre fordi han har mishandlet samvittigheten inntil den har mistet føleevnen.

Når vi nå vet at sinnets helse er avhengig av legemet, og livets krefter virker normalt, hvor omhyggelig burde vi så ikke passe på at hverken stimulanser eller narkotiske gifter får anledning til å forstyrre organismen? Vi ser at svært mange av dem som bekjenner seg til å være kristne, bruker tobakk. De beklager de onde følgene av alkoholmisbruk. Men de samme menneskene som taler imot alkoholen, sprøyter ut stråler av tobakkssaus. Det må bli en annen innstilling i folkets bevissthet om tobakken før vi kan få tak i roten til det onde. Men det er mer å si om dette emnet. Te og kaffe vekker trangen til sterkere stimulanser. Og så kommer vi til spørsmålet om å tilberede maten på en hygienisk måte. Vi kan da spørre: Praktiserer vi måtehold i alle ting? Har vi i alle disse viktige ting gjennomført helsereformens prinsipper, som er så viktige for helse og livslykke?

Alle oppriktige kristne må lære å holde appetitten og lidenskapene i tømme. Den som ikke har frigjort seg fra appetittens slaveri, kan ikke være Kristi lydige og trofaste tjener. Den som føyer appetitten og lidenskapene, svekker virkningene av sannheten både i sinn og hjerte.

Ettergivenhet overfor appetitten
(1875) 3T 487, 488
745. Umåtehold begynner med å servere usunn mat i hjemmene. Etter å ha føyd appetitten en tid, blir fordøyelsesorganene svekket, og maten synes ikke lenger å tilfredsstille appetittens krav. Det oppstår en sykelig tilstand i organismen, og trangen til stimulerende mat vekkes. Te, kaffe og kjøtt gir en øyeblikkelig virkning. Under innflytelsen av disse giftene blir nervene opphisset. De intellektuelle evnene synes å bli styrket, og fantasien blir levende.

Fordi disse stimulansene gir slike gunstige resultater for en stund, tror folk at de trenger dem, og derfor fortsetter de å bruke dem. Men det kommer alltid en reaksjon. Nervesystemet som blir opphisset uten grunn, låner kraft fra organismens reservefond. Men alle disse midlertidige opphisselsene og lån av nervekraft blir etterfulgt av en depresjon. Og graden av depresjonen står i forhold til graden av opphisselsen under påvirkning av stimulansene. Appetitten blir oppdratt til å kreve stadig sterkere ting, som både kan vedlikeholde og øke de behagelige virkningene av stimulansene. Og appetittens makt vokser. Kravet etter sterkere stimulanser øker, og så tar man til å bruke tobakk, vin og andre berusende drikker. Jo mer man føyer appetitten, desto oftere og sterkere vil dens krav bli, inntil det blir ytterst vanskelig å holde den i tømme.

Jo mer organismen blir svekket, og jo mindre den kan unnvære stimulansene, desto sterkere vil kravene etter tilfredsstillelse bli. Og snart blir viljen og fornuften overmannet. Til sist synes det ikke å være noen makt som kan stanse det unaturlige begjæret.

Det eneste trygge standpunkt
Det eneste trygge, sikre og riktige standpunkt er: Rør ikke, smak ikke og prøv ikke te, kaffe, tobakk, alkohol og narkotika. Det er nødvendig for denne slekt å styrke viljekraften ved Guds nåde for å kunne stå imot Satans fristelser. Det er dobbelt så vanskelig å kunne motstå lysten til å føye en fordervet appetitt i vår tid, som det var i tidligere generasjoner.

Konflikten mellom sannheten og selvet
(1864) Sp. Gifts IV, 36, 37 746. Beretningen om Korah og hans tilhengere som gjorde opprør mot Moses og Aron og mot Jehova, er skrevet ned til advarsel for Guds folk, og spesielt for dem som lever ved slutten av denne verdens historie. Satan har ledet visse personer til å følge Korah, Datan og Abriam i å gjøre opprør blant Guds folk. De som tillater seg å vekke motstand mot de klare vitnesbyrdene som de har fått, bedrar seg selv. De mener at de personer som Gud har pålagt byrdene og ansvaret for sitt verk, har opphøyet seg over folket. De synes at deres råd og formaninger er unødvendige. Men disse personene har protestert mot de klare vitnesbyrdene som Gud har pålagt oss å gi for å rette på de forkjærte ting som skjer blant Guds folk. De vitnesbyrdene som vi har gitt mot bruken av te, kaffe og tobakk, har irritert mange, fordi de ville ødelegge de kjære avgudene deres.

Det var en tid da mange var usikre på hva de skulle gjøre. Skulle de gi avkall på disse skadelige stimulansene, eller skulle de forkaste vitnesbyrdene og følge sine egne lyster? For dem var det et åpent spørsmål. Det ble en konflikt mellom overbevisning om sannheren og lysten til å føye appetitten. Ubesluttsomheten gjorde dem svake, og mange fulgte appetittens krav. Men deres evne til å vurdere hellige ting ble fordervet ved bruken av disse giftstoffene, som virker langsomt, men sikkert. Endelig tok de sin beslutning. De ville ikke fornekte selvet, koste hva det koste ville.

Denne fryktelige avgjørelsen reiste straks en skillemur mellom dem og de andre som ifølge Guds befaling ville rense seg selv "fra all urenhet på kjød og ånd og fullende sin helliggjørelse i Guds frykt". De likefremme vitnesbyrdene sto i veien for disse oppviglerne, og de ble urolige. Men de fant en viss tilfredsstillelse i å kjempe imot vitnesbyrdene. De prøvde å få både seg selv og andre til å tro at vitnesbyrdene var falske. De sa at folket var uten skyld, men at det var vitnesbyrdene med sine irettesettelser som laget vanskelighetene. Og da oppviglerne foldet ut sitt banner, samlet alle de utilfredse seg om det - alle de åndelig uføre, halte, lamme og blinde - og de forente sine anstrengelser for å splitte og så uenighet.

Roten til umåtehold
(1905) M.H. 335
747. Det blir gjort store anstrengelser for å bekjempe misbruk. Men angrepene blir ikke alltid rettet mot det riktige mål. Helsereformens talsmenn burde rette sin oppmerksomhet mot de onde følgene av usunn mat, krydderier, te og kaffe. Vi ønsker at alle som virker for helse og avhold, må ha hell og lykke med seg i arbeidet. Men vi ber dem om å se dypere etter årsakene til det onde som de kjemper mot. De må være sikre på at de retter sine angrep på de rette stedene.

De må undervise folk om at den rette balansen mellom de intellektuelle og moralske evnene i høy grad er avhengig av en sunn tilstand i vår fysiske organisme. Alle narkotiske gifter og unaturlige stimulanser, som svekker og skader kroppen, vil også virke deprimerende både på intelligensen og moralen. Umåtehold og nytelsessyke er hovedårsaken til den moralske fordervelsen i verden. Ved å føye en fordervet appetitt, mister menneskene evnen til å motstå fristelsene.

De som arbeider for helsesaken, har en stor og viktig oppgave i å undervise folk om dette. Undervis dem om at helse, karakter og endog livet settes på spill ved bruken av stimulanser, som opphisser og utnytter energien på en unaturlig måte.

Gi naturen selv en sjanse
Når det gjelder te, kaffe, tobakk og alkohol, er det bare ett trygt og sikkert prinsipp som duger, og det er dette: Rør ikke, smak ikke, prøv ikke. Te, kaffe og lignende drikkevarer virker i samme retning som alkohol og tobakk. I noen tilfelle er det like vanskelig for dem som er avhengige av kaffe og te å bryte med vanens makt, som det er for drankeren å holde opp med å bruke alkohol. De som prøver å slutte med kaffe og te, vil for en tid føle seg meget uvel. Men hvis de holder ut, vil de seire over vanens makt, og de vil ikke lenger føle seg slappe. Organismen trenger tid for å komme seg etter de misbruk den har vært utsatt for. Gi kroppen en sjanse til å samle sine krefter, så den kan gjøre sitt arbeid på en forsvarlig og tilfredsstillende måte.

(1875) 3T 569
748. Satan forderver sinnet og ødelegger sjelen ved sine snedige tillokkelser. Vil vårt folk se og føle at det er synd å føye appetitten? Vil menighetens medlemmer holde opp med å bruke te, kaffe, kjøtt og all slags stimulerende mat, og heller gi pengene til Guds verk? Hvillren kraft har den som er avhengig av tobakk, til å stå imot fristelsen? Det må bli en verdensrevolusjon mot tobakken, før øksen blir lagt ved roten av treet. Men vi går et skritt videre. Te og kaffe baner veien for lysten til sterkere stimulanser, som tobakk og brennevin.

Brev 135, 1902
749. Når det gjelder kjøtt, kan vi alle si: "La det være!" Alle burde gi et klart vitnesbyrd imot kaffe og te, og aldri bruke disse ting. De har narkotiske virkninger, og de er skadelige både for hjernen og alle andre organer i kroppen. . . .

Medlemmene i våre menigheter må fornekte alle former for selvisk appetitt. De pengene som brukes til te, kaffe og kjøtt, er dårligere anvendt enn om' de ble kastet vekk. Disse stimulansene hindrer utviklingen av de fysiske, mentale og åndelige kreftene i oss.

En av Satans fristelser
(1867) 1T 548, 549
750. Noen mener at de ikke kan forandre sine vaner. De mener at de vil miste helsen om de skulle prøve å slutte med te, tobakk og kjøtt. Men det er en av Satans fristelser. Det er de skadelige stimulansene som underminerer helsen og bereder veien for akutte sykdommer. Det er dette som ødelegger organismens vidunderlige mekanisme og bryter ned naturens festningsverker mot sykdom og en for tidlig død. . . .

Bruken av unaturlige stimulanser ødelegger helsen. Stimulansene øver en sløvende virkning på hjernen, og hindrer den i å verdsette de evige verdier. De som dyrker disse avguder, kan ikke fatte verdien av den frelse som Jesus vant for oss ved sitt selvoppofrende liv, De kan ikke fatte betydningen av de lidelser og den skam og skjensel som han måtte tåle. De fatter ikke betydningen av at han til sist ga sitt eget fullkomne liv for å frelse menneskene fra døden.

KORNSORTER I STEDET FOR TE OG KAFFE
Brev 200, 1902
751. Vi bør hverken servere te eller kaffe. Kaffe som er laget av forskjellige kornsorter, bør tilberedes så omhyggelig som mulig, og serveres i stedet for disse helseødeleggende drikkene.

(1905) MR 321
752. Under visse forhold kan noen kreve å få et tredje måltid. Men hvis de i det hele tatt skulle spise et tredje måltid, da må det bestå av meget lettfordøyelig mat. Skonrokker, tvebakker, kavringer, frukt og kornkaffe er de matvarene som passer best til aftensmat.

brev 73 1896
753. Jeg bruker litt kokt melk i min enkle, hjemmelagede kaffe.

Varme og skadelige drikker
Brev 14, 1901
754. Varme drikker er ikke nødvendige, unntatt når de blir brukt som medisin. Store mengder av varm mat og varme drikker er meget skadelige for maven. På denne måten blir svelget og fordøyelsesorganene irritert, og gjennom dem blir også andre av kroppens organer hindret i sin virksomhet.

EPLEVIN
(1885) 5T 354-361
755. Vår tid er preget av mangel på måtehold. Å imøtekomme sidernyterens begjær er en fornærmelse mot Gud. Sammen med andre har du gjort deg skyld i dette. Du har ikke fulgt lyset. Hvis du hadde vandret i lyset, hadde du hverken villet eller kunnet gjøre det du har gjort. Alle som på noen måte har tatt del i slikt vil komme inn under Guds fordømmelse, med mindre de gjør er: fullstendig forandring i sin handlemåte. Du må vise større alvor og straks ta fatt på den viktige gjerningen å frigjøre sinnet for alt som er forkastelig.

Etter at du så avgjort og bestemt hadde avslått å ta aktiv del i avholdsarbeidet, kunne du fremdeles ha hatt en god innflytelse over andre, om du hadde levd i overensstemmelse med den tro som du bekjenner deg til. Men siden du begynte å produsere eplevin, har du skadet din anseelse og din innflytelse meget. Og det som er enda verre, er at du har brakt skam over sannheten og du har skadet din egen sjel. Du har bygd en mur mellom deg selv og avholdsarbeidet. Din handlemåte har ledet de vantro til å tvile på dine prinsipper. Du har ikke laget rette stier for dine føtter, og de lamme og halte snubler over deg til sin egen fordervelse.

I lyset av Guds lov kan jeg ileke se at kristne med god samvittighet kan dyrke humle og lage vin og sider som skal selges på markedet. Disse produktene kan brukes på en fornuftig måte og bli til velsignelse. Men de kan også brukes på en forkjært måte og bli til en stor fristelse og en forbannelse for andre. Sider og vin kan hermetiseres i ugjæret tilstand, og kan holde seg frisk i lang tid. Hvis sider og vin blir brukt i frisk og ugjæret tilstand, vil de ikke forstyrre fornuften. . . .

Drukkenskap begynner med måtehold
Det er mulig å bli beruset av vin og sider som av andre, sterkere drikker. Det er de såkalte alkoholsvake drikkevarene som skaper den verste form for drukkenskap. Under innflytelsen av disse mildere rusdrikkene blir lidenskapene unaturlige, og karakterforandringen merkes tydeligere enn ved bruken av andre sorter rusdrikk. Noen få glass vin eller sider vekker trangen til sterkere drikker. På denne måten blir grunnvollen lagt til avhengighet av alkohol. For manges vedkommende er det absolutt ikke tilrådelig å ha hverken vin eller sider i huset. De har kanskje arvet en viss svakhet for stimulanser, og Satan forsøker stadig å friste dem til å prøve alkoholens virkninger. Og hvis de så gir etter for fristelsen, blir det vanskelig for dem å kunne si nei. Trangen krever å bli tilfredsstilt, og de føyer den til sin egen fordervelse. Hjernen blir sløvet og omtåket. Det er ikke lenger fornuften som rår, og lysten får frie tøyler. Utskeielser, usedelighet og alle slags later er ofte en direkte følge av å nyte vin og gjæret sider.

En kristen som er glad i stimulanser, og venner seg til å bruke dem, vokser aldri i nåde. Han fortsetter å være sanselig og upåvirker av det som er edelt og godt. De dyriske lidenskapene hersker over sinnets høyere egenskaper. Dyd og renhet blir forsømt. Måteholdsdrikking er den skolen som utdanner drankere. Gradvis leder Satan dem bort fra måteholdets festning. Vin og sider virker på en så underfundig og besnærende måte at de som drikker, ikke har noen anelse om at de er kommet inn på hovedveien til drankerens slaveri. Smaken for sterkere stimulanser oppøves litt etter litt. Nervesystemet kommer i ulage. Satan holder sinnet i en feberlignende uro, og den som er fanget i drikkens garn, innbiller seg at han er fri og kan styre seg selv. Og han fortsetter å drikke inntil aUe hemninger er brutt ned og alle gode forsetter er kastet vekk. De sterkeste og ærligste beslutningene blir underminert, og de evige interessene er ikke sterke nok til å holde lidenskapene under fornuftens kontroll.

Noen av dem som stadig drikker vin og sider; er sjelden synlig beruset, men de er likevel stadig påvirker av stimulansen. De er i en feberlignende tilstand, selv om de ikke er direkte beruser. Men de er i en tilstand som er like farlig som beruselse. Sinnets edlere følelser og evner er blitt fordervet av alkoholen. De som venner seg til å drikke sur sider, har lett for å få forskjellige plager som vattersott, forstyrrelser i leveren, dårlige nerver og blodstigning til hode.t. Mange pådrar seg kroniske sykdommer som en følge av vanemljslg misbruk av alkoholsvake drikkevarer. Noen dør av tuberktIlose eller av hjerneblødning, andre får kronisk mavesår. Alle livsviktige funksjoner blir hemmet og svekket i sin virksomhet. Legene kan fortelle disse vanedrankerne at de lider av alvorlige leversykdommer. Men hvis de vil slå spunsten ut av siderkaggene og aldri fylle dem igjen og aldri drikke sider mer, villivers krefter samle seg igjen, og de vil bli friske.

Sider vekker tørsten etter sterkere drikker. På grunn av langvarig mishandling mister maven sin naturlige kraft. Slimhinnene blir irritert, og den må ha en sterkere stimulans for å kunne gjøre sin gjerning. . . . Overalt kan vi se den forferdelige makten som de sterke drikkene har over menneskene. Vi kan se personer i alle samfunnslag og yrker - menn i høye embeter og ansvarsfulle stillinger - berømre menn og store begavelser - mennesker med edle følelser og sterke nerver, med intelligens og sunn fornuft som ofrer alt bare for å føye appetitten. Og disse verdifulle og dyktige menneskene kan under alkoholens makt bli redusert til dyrenes nivå. I mange tilfelle begynte de på sin vei nedover ved å drikke vin og sider.

Vi må representere heisereformen
Jeg blir bedrøvet når jeg hører at intelligente menn og kvinner som bekjenner seg til å være kristne, sier at det ikke er galt å lage ugjæret vin og sider, for så lenge som den er ugjæret, blir folk ikke beruset av den. Men jeg vet at det finnes en annen side av saken, og denne siden vil de ikke se. De har lukket øynene for de fryktelige følgene av å bruke disse stimulansene. . . .

Vi som et folk bekjenner oss til å være reformvennlige lysbærere i verden. Vi skal være Guds trofaste vektere som skal passe på at Satan ikke får anledning til å forderve appetitten. Vi må stille oss selv med vårt eksempel og vår innflytelse på helsereformens side. Vi må avstå fra alt som kan sløve samvittigheten eller utsette oss for fristelser. Vi må ikke åpne noen dør for Satan. Han må ikke få makt over mennesker som er skapt i Guds bilde. Hvis alle var årvåkne og voktet nøye på de såkalte milde og uskyldige typer vin og sider, ville hovedveien til drukkenskapens last bli stengt. Det som er nødvendig for alle, er en fast vilje og beslutning om ikke å røre eller smake disse tilsynelatende uskyldige produktene. Da vil avholdsreformen bli sterk, varig og grundig. . . .

Verdens forløser som visste nøyaktig hvordan samfunnsforholdene skulle bli i de siste dager, sa at fråtseri og drukkenskap ville bli de mest alminnelige synder i denne tiden. Han sa at slik som det var i Noahs dager, skal det også bli i tiden før Menneskesønnen kommer igjen.

"For liksom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme være." Matt. 24, 38. 39. Ja, slik skal altså forholdene være i de siste dager. De som tror på Jesu ord og advarsler, vil vise den største forsiktighet for ikke å komme inn under fordømmelsen.

Brødre! La oss se på dette spørsmålet i lyset av Guds ord. Vi må stille vårt eksempel og vår innflytelse helt på avholdsreformens side. Epler og druer er Guds gaver. De kommer vel med som sunne og gode næringsmidler. Men de kan også misbrukes. Gud har allerede sendt sykdommer både på druene og eplene på grunn av menneskenes syndige misbruk av dem. Men vi står overfor verden som helsereformatorer. Vi må ikke gi de vantro den minste anledning til å klandre vår tro. Jesus sa: "I er verdens salt!" "I er verdens lys!" La oss vise at vårt hjerte og vår samvittighet et under den guddommelige nådes forvandlende innflytelse. Vi må vise at vårt liv er ledet av de hellige prinsippene i Guds lov, og at vi følger dem selv om de krever at vi skal gi avkall på timelige fordeler.

Under mikroskopet
(1905) M.H. 332, 333
756. Mennesker som har arvet en viss tendens til å like stimulanser, burde hverken smake eller se vin, øl eller sider. Slike drikkevarer burde aldri finnes innenfor deres rekkevidde. De blir fristet bare ved synet av dem. Mange har ingen betenkeligheter ved å kjøpe ugjæret sider. Den synes å være helt uskadelig. Men den holdet seg søt og frisk bate i en forholdsvis kort tid, og så begynner gjæringen. Mange synes at den skarpe smaken som den får når den gjærer, er god, og de nøler med å innrømme at den er gjæret og sterk.

Det er farlig for helsen å drikke endog den søte sideren som lages i alminnelighet. Hvis folk kunne se i mikroskopet hva sideren inneholder, ville bare få av dem bry seg om å drikke den. Mange ... dem som lager sider, er ikke nøye med hva slags frukt de får til å presse saft av. De bruker både ormspiste og halvråtne epler. Folk som aldri ville tenke på å spise giftige, råtne epler, drikker sider som er laget av den slags frukt. Og de kallet det for en delikatesse.

Men mikroskopet viser at endog med det samme saften kommer fra pressen, er den uskikket som drikk. Man oppnår å bli beruset både av vin, øl og sider, og denne beruselsen er like ekte som den man får av sterkere drikkevater. De svakere vinet, sidet og øl vekker lysten til sterkere stimulanser, og på den måten blir man vanedranker. Måteholdsdrikkingen er den skolen som utdanner drankere. Men disse milde stimulansene virker på en så snedig måte at de som nyter dem, ikke aner noen fare, og de vet ikke om at de er kommet inn på hovedveien til drukkenskapens slaveri.

FRUKTSAFT
Søt druesaft

MS 126, 1903
757. Den rene, friske, ugjærete druesaften er en sunn drikk. Men mange av de alkoholholdige drlkkevarene som nå nytes i store mengder, inneholder dødelig gift. De som drikker dem, mister fornuften og blir ustyrlige. Under innflytelsen av sterke drikker blir menneskene ledet til å gjøre alle slags ugjerninger, ja, endog mord.

Frukt gir helse
Brev 72, 1896
758. Sett rikelig med frukt på bordet, og frukt bør alltid finnes på spiseseddelen. Fruktsaft sammen med brød er en deilig rett. God frukt som er moden og uskadd, er en gave som vi bør takke Gud for. Det er mat som gir helse og kraft.

neste kapitel