Råd og vink kapitel 34. Fra side 356.     Fra side 441 i den engelske utgave.tilbake

Undervisning om helseprinsippene

INNFØRING I HELSELÆRE
(1905) M.H. 125, 126
759. Behovet for undervisning i helseprinsippene har aldri vært så stort som nå. Til tross for den vidunderlige vekst og utvikling som har skjedd i den senere tid, både i livets alminnelige bekvemmelighet til hygge og trivsel, og i de sanitære forhold - spesielt i en bedre ocr mer hygienisk behandling av sykdommer - så er det likevel en alarmerende nedgang i menneskenes fysiske kraft og utholdenhet. Alle som har menneskenes velferd for øye, kan ikke unngå å legge merke til denne sørgelige tilstand.

Vår kunstige sivilisasjon tillater nedbrytende krefter å ødelegge sunne og gode prinsipper. Moter og skikker er i strid med naturens behov. Seder og skikker, smak og behag arbeider sammen for å legge veldige byrder på menneskene. Overalt ser vi forbrytelser, sykdom og elendighet.

Mange overtrer helsens lover på grunn av uvitenhet, og de trenger å få undervisning. Men det store flertallet vet bedre enn det de viser i praksis. Disse menneskene trenger å få undervisning om hvor viktig det er å gjøre helseprinsippene til en rettesnor for livet.

(1905) M.H. 146
760. Det finnes et meget stort behov for undervisning i helsereformens prinsipper. Forkjærte spisevaner og et usunt kosthold er i høy grad årsaken til den umåtehold, forbrytelse og elendighet som hersker i verden i vår tid.

[Medica1 Missionary 1892) C.H. 505
761. Hvis vi ønsker å heve den moralske standard blant menneskene i de landene som vi blir kalt til å virke i, må vi begynne med å forandre deres fysiske vaner. Karakteregenskapene er avhengige av at kroppens og sinnets krefter arbeider sammen normalt.

Mange vil ta imot lyset
(1900) 6T 378, 379
762. Herren har vist meg at mange, mange mennesker vil bli reddet fra fysisk, mental og moralsk fordervelse gjennom en praktisk opplysning om helsereformen. Vi må ha offentlige foredrag om helsesaken, og våre helsetidsskrifter må få en langt større lesekrets. Helsereformens prinsipper vil bli mottatt med glede, og mange vil ta imot lyset. Innflytelsen av helsereformen vil påvirke alle som har en sunn dømmekraft, og som ønsker å få større opplysning. Disse menneskene vil litt etter litt ta imot de spesielle sannhetene for vår tid. På denne måten vil sannhet og rettferdighet møte hverandre. . . .

Evangelisk virksomhet og helsemisjonsarbeidet må gå hånd i hånd. Evangeliet må knyttes sammen med helsereformens prinsipper. Kristendommen må veves inn i det praktiske liv. Et grundig og alvorlig reformarbeid må gjøres. Sann bibelsk religion har sitt utspring i Guds kjærlighet til den falne menneskeslekt. Guds folk må gå fremover etter en fast kurs. De må bruke sin innflytelse til åvinne dem som søker etter sannheten, og som ønsker å gjøre det som er rett i denne ytterst alvorlige tiden. Vi må undervise menneskene om helsereformens prinsipper, og vi må gjøre alt som står i vår makt for å lede menneskene til å se nødvendigheten av å praktisere disse prinsippene.

Pionerenes helsevirksomhet
MS 27, 1906
763. Under utstillingen som ble holdt i Battle Creek i 1864, tok noen av våre folk med seg tre-fire kokeovner, og de demonstrerte hvordan man kunne lage deilige retter uten å bruke kjøtt. Det ble sagt den gangen at vi dekket det peneste og beste bordet under hele utstillingen. Overalt hvor det holdes store sammenkomster, er det vår forrett å kunne forsyne folk med sunn og god vegetarisk mat. Vi kan benytte slike anledninger til å gi folk undervisning i sunn matlaging.

Ved utstillingen ga Herren oss en rik anledning til å vise hva helsereformen kan gjøre for å hjelpe syke til å gjenvinne helsen, og endog hjelpe i tilsynelatende håpløse tilfelle. . . .

Ved leirmøter og fra hus til hus
Vi må gjøre større anstrengelser for å undervise folk om helsereformens sannheter. Ved våre leirmøter kan vi demonstrere hvordan det er mulig å lage sunne og velsmakende retter av kornsorter, frukt, nøtter og grønnsaker. På alle steder hvor nye grupper har tatt imot sannheten, bør vi holde kurser og gi undervisning i kunsten å lage sunn og god mat. Vi må velge noen av våre dyktigste helsearbeidere til å gi undervisning fra hus til hus i en kampanje for bedre matlaging.

Helseundervisning ved våre leirmøter
(1900) 6T 112, 1l3
764. Etter hvert som vi nærmer oss tidens slutt, må vi legge større og større vekt på helsereformen og kristelig avhold. Vi må undervise på en klar, bestemt og positiv måte, og vi bør alltid anstrenge oss for å undervise menneskene, ikke bare med ord, men også i praksis. Når teori og praksis går hånd i hånd, øver de en sterk innflytelse.

Ved våre leirmøter bør vi holde offentlige foredrag om helsesaken. I Australia hadde vi foredrag om helsespørsmålet hver dag i forbindelse med våre leirmøter, og det vakte stor interesse. Vi hadde et spesielt telt hvor leger og sykepleiersker var opptatt med å gi råd og veiledning gratis. Det var alltid stor søkning til dette teltet. Tusener av mennesker hørte på foredragene, og når møtene sluttet, var tilhørerne ikke tilfreds bare med det de hadde hørt. I flere byer der vi holdt virksomhet, kom ledende menn og ba oss inntrengende om å opprette sanatorier, og de lovte å samarbeide med oss.

Ved teori og praksis
(1900) 6T 112
765. De store sammenkomstene er ypperlige anledninger til å demonstrere helsereformens prinsipper. For noen år siden ble det ved slike sammenkomster sagt meget om helsereformen og om fordelene ved et vegetarisk kosthold. Men på samme tid ble det servert kjøtt ved bordene i spiseteltet, og forskjellige usunne matvarer ble solgt i matbutikken. Men tro uten gjerninger er død og ingenting verd. Undervisningen som ble gitt om helsereformen, gjorde ikke særlig inntrykk på forsamlingen. Men i den senere tid er undervisningen blitt støttet ved eksempel og praksis. Nå serverer vi ikke kjøtt i spiseteltet. Bordene bugner av frukt, kornsorter og grønnsaker. Når noen av gjestene spurte hvorfor vi ikke serverte kjøtt, har vi svart at kjøtt ikke er den sunneste maten.

I våre sanatorier
Brev 79, 1905
766. Ifølge det lyset som Gud har gitt meg, burde vi opprette et sanatorium hvor medisiner ikke skulle brukes. Vi skulle i stedet bruke enkle, rasjonelle behandlingsmetoder. I denne institusjonen skulle folk lære å kle seg fornuftig, puste riktig og spise med måte. De skulle få opplysning om hvordan de kunne forebygge sykdom ved å praktisere enkle og fornuftige livsvaner.

Brev 233, 1905
767. De som kommer til våre sanatorier for å få behandling, skal også få undervisning om helseprinsippene. Pasientene skal lære at det går an å leve på en kost som er laget av kornsorter, frukt, nøtter og andre av jordens produkter. Jeg har fått undervisning om at det bør holdes regelmessige forelesninger om helsespørsmålet ved våre sanatorier. Vi må undervise folk om nødvendigheten av å forkaste matvarer som svekker helsen og livskraften hos mennesker som Kristus har ofret sitt liv for å frelse. De må høre om de skadelige virkningene av te og kaffe. Pasientene må få opplysning om hvordan de kan unnvære matvarer som skader fordøyelsesorganene. ...

Pasientene må lære å praktisere helsereformens prinsipper, hvis de vil gjenvinne helsen. De syke må forstå hvor viktig det er å ta regelmessig mosjon i frisk luft, og hvor viktig det er å praktisere måtehold i mat og drikke. Ved våre sanatorier skal de syke finne lindring og ny kraft. Folk trenger opplysning om hvordan de ved å være forsiktige med mar og drikke kan holde seg friske. . . . De som slutter med å såise kjøtt, vil finne at kostforandringen er gagnlig for dem. Matspørsmålet er av vital betydning. . . . Våre sanatorier er opprettet i en spesiell hensikt. Folk skal lære at vi ikke lever for å spise, men at vi spiser for å leve.

Undervis de syke i hjemmepleie
Brev 204. 1906
768. La pasientene være mest mulig ute i frisk luft. Hold oppmuntrende og inspirerende møter for dem i salongen, og også enkle bibellesninger om emner som er lette å forstå. Gi dem noe som kan trøste og styrke sjelen. Tal til dem om helsereformen. Og du, min bror, må ikke påta deg så mange byrder og plikter at du ikke får tid til å gi undervisning i helsereformen. De som forlater sanatoriet, bør være så godt kjent med våre helseprinsipper og behandlingsmetoder at de kan undervise og behandle medlemmene i sin egen familie.

Det er en viss fare ved å bruke for mange penger til redskaper og utstyr som pasientene aldri kan bruke til undervisningen i sine hjem. Den beste undervisningen de kan få, er å lære dem å regulere kosten slik at kroppens levende mekanisme kan virke normalt og harmonisk.

Gi undervisning i måtehold
Brev 145, 1904
769. I våre helseinstitusjoner bør vi gi en grundig undervisning om skadevirkningene av å nyte alkohol. Pasientene må få en klar forståelse av de sørgelige følgene av å nyte berusende drikker, og de velsignelsene som følger med å være totalt avholdende. Vi må be pasientene om å slutte med de ting som har ruinertl]elsen deres. De må lære å erstatte de skadelige tingene med alle slags deilige fruktsorter. Appelsiner, sitroner, plommer, pærer og mange andre sorter frukt kan vi nå få på de fleste stedene. Jorden er fremdeles produktiv, om vi bare dyrker den omhyggelig.

(1905) M.H. 176, 177
770. De som kjemper mot appetittens makt, trenger å få opplysning om helseprinsippene. De må lære at ulydighet mot helsens lover ved å føye en sykelig og unaturlig appetitt, legger grunnvollen til drukkenskapens fryktelige last. Bare ved å leve i lydlghet mot helsens lover kan de befries for trangen til unaturlige stimulanser.

Samtidig som de må stole på guddommelig ktaft til å kunne bryte appetittens sterke bånd, må de samarbeide med Gud i lydighet mot hans lover, både de moralske og de fysiske.

Omfattende opplysning om helsereform
MS å, 1888
771. Hva er det spesielle arbeid som vi bør gjøre i våre helseinstitusjoner? I stedet for å lære pasientene både ved eksempel og ptaksis å føye en fordervet appetitt, skal vi undervise dem i å temme og fornekte appetitten. Vi må løfte helsereformens standard overalt. Apostelen Paulus har gitt oss følgende formaning:

"Jeg formaner eder altså, brødre, ved Guds miskunn at I fremstiller eders legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer - dette er eders åndelige gudstjeneste - og skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!" Rom. 12, 1. 2.

Våre helseinstitusjoner er opprettet for å undervise pasientene om helsekostens rene og livsviktige prinsipper. Kunnskapen om helsekostens betydning må lillyttes sammen med undervisningen om å øve seg i selvfornektelse og selvkontroll. Jesus som både har skapt og gjenløst menneskene, må stilles opp som det store eksempel for alle som kommer til våre institusjoner. Kunnskapen om veien til livet og om fred og helse, må gis linje for linje og bud på bud, slik at alle kan se at det virkelig er nødvendig med en helsereform. Menneskene må lære å avstå fra de nedverdlgende handlinger som innbyggerne i Sodoma gjotde seg skyldige i, og som var alminnelig blant menneskene som levde før vannflommen. Gud ødela disse menneskene på grunn av deres misgjerninger. . . . (Matt. 2,37,-39.)

Alle som besøker våre helseinstitusjoner, skal ha anledning til å lære sannheten å kjenne. Alle mennesker butde få undervisning om frelsens vidunderlige plan. Vi må forberede omhyggelig en passende undervisning for pasientene. Vi må vise dem at umåtehold i mat og drikke, som er så alminnelig ifølge skikk og bruk, er viktige årsaker til sykdom og lidelse. Stygge uvaner er også en følge av å føye appetitten.

Blad fra livets tre
(1909) 9T 168
772. Jeg har fått undervisning om at vi ikke må utsette arheidet med å gjennomføre de planer som er nødvendige i helsearbeidet. Gjennom helsevirksomheten vil vi nå alle slags mennesker fra forskjellige samfunnslag. Jeg har fått særskilt lys om at mange vil lære sannheten å kjenne ved våre sanatorier, og at de vil ta imot den og følge den. Ved våre helseinstitusjoner skal pasientene lære å ta vare på sin helse, og samtidig lære å bli sunne i troen. De må lære hva det vil si å spise Menneskesønnens kjøtt og drikke hans blod. Kristus sa: "De ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv." Joh. 6,63.

Våre sanatorier skal være skoler som gir undervisning etter helsemisjonens retningslinjer. De skal gi blader fra livets tre til dem som lider av syndens sykdom. Disse bladene vil gi dem fred og håp og tro på Jesus Kristus.

Bønn om helbredelse
(1905) M.H. 227, 228
773. Hvis de syke ikke lærer å legge bort sine usunne og skadelige vaner, er det nytteløst å undervise dem om at Gud kan helbrede dem for alle slags skrøpeligheter. Hvis de skal vente å få Guds velsignelser som svar på bønn, må de holde opp med å gjøre ondt, og lære å gjøre godt. De må øve seg i sunne og korrekte livsvaner, og de må sørge for renslighet og sunne omgivelser. De må leve i harmoni med Guds lover - både de naturlige og de åndelige.

Legenes plikt til å gi undervisning
MS 22, 1887
774. Våre helseinstitusjoner er de stedene som er best skikket til å gi de syke undervisning om å leve etter naturens lover. De syke må være villige til å holde opp med sine helseødeleggende skikker og forkjærte spisevaner. De må lære å kle seg sunt og fornuftig og ikke etter verdens moter og skikker, som ofte er i strid med naturens lover. Våre sanatorier gjør et godt arbeid med å spre opplysning om disse viktige prinsippene. . . .

Endog blant legene, som arbeider med nye hehandlingsmetoder, er det et stort behov for større iver og interesse for helseprinsippene. Pasientene ser opp til legene, og venter at de skal fortelle dem om årsakene til deres plager. Legene burde lede pasientenes oppmerksomhet til de lovene som Gud har gitt, og som ingen kan overtre uten å bli straffet.

Legene taler gjerne om sykdommens karakter og forløp, men som oftest leder de ikke pasientenes oppmerksomhet til naturens lover, som vi må respektere og lyde på en samvittighetsfull måte for å kunne bevare helsen. Spesielt er dette tilfelle hvis legen selv ikke pralrtiserer korrekte spisevaner, hvis han spiser kjøtt og ikke har innskrenket sitt kosthold til enkel og sunn vegetarisk mat. Han har i stedet vennet seg til å like usunn mat. En slik lege følger sine egne ideer. Han vil sannsynligvis lære sine pasienter å like den samme maten som han selv liker. Og han vil neppe gi dem noen undervisning i helseprinsippene. Han vil kanskje gi pasientene kjøtt, selv om dette er meget uheldig for dem. Kjøttmat stimulerer, men den gir ikke styrke. Slike leger spør ikke etter pasientenes spise- og drikkevaner, og de tar ingen hensyn til de skadelige livsvanene som har undergravd helsen gjennom mange år.

Samvittighetsfulle leger må være i stand til å undervise dem som. trenger opplysning. De må være omhyggelige og forsiktige med sine resepter og sine råd, og ikke la pasientene få en kost som de vet er uheldig for dem. De bør advare pasientene mot de ting som ifølge helsens lover er skadelige. De syke må lære å gjøre alt som står i deres makt for å bevare helsen, og de må lære å stille seg på den riktige siden av livets og helsens lover.

En alvorlig anklage
(1902) 7T 74, 75
775. Hvis legen ser at en pasient lider av en sykdom som skyldes forkjærte spise- og drikkevaner, og han likevel unnlater å fortelle pasienten om årsaken til sykdommen, da gjør legen en stor feil. Drankere, avsindige og alle som har gitt seg hen til lettsindighet og løssloppenhet, er en utfordring til legen om å si tydelig og klart at deres lidelser er en direkte følge av synd. Gud har gitt oss et stort lys i helsereformen. Hvorfor viser vi så ikke større iver og interesse for å fjerne årsakene til sykdommene? Hvordan kan våre leger, som stadig arheider for å lindre menneskenes lidelser, og som daglig er vitne til kampen mot sykdom og smerte, unnlate å fortelle de syke om årsakene til plagene? Hvordan kan de la være å gi advarsler? Er disse legene godgjørende og barmhjertige når de unnlater å undervise pasientene om at strengt måtehold og sunne spisevaner er det middel som kan helbrede dem?

Kostreformen krever moralsk mot
[C.T.B.H. 121] (1890) C.H.151, 452
776. Vi kan utrette meget godt ved å undervise alle som vi kommer i kontakt med, om de beste og enkleste midlene til å helbrede lidelser og forebygge sykdom. Den legen som forsøker å gi pasienrene opplysning om den virkelige årsaken til deres lidelser og hvordan de kan helbredes, vil kanskje møte atskillig motstand. Men hvis han er en samvittighetsfull lege, vil han likevel si tydelig og klart til dem at det er deres uheldige spise- og drikkevaner, uhensiktsmessige klær og alminnelig overanstrengelse av kroppens livsviktige krefter, som er skyld i deres lidelser. Han vil ikke øke byrden ved å gi medisiner som kanskje knekker orgamsmens motstandskraft. Han vil i stedet lære pasientene å danne enkle livsvaner, og han vil vise dem hvordan de kan gjenvinne helsen ved å bruke naturens egne, enkle legemidler.

I alle våre helseanstalter burde vi gi spesiell undervisning om betydningen av å innrette livet etter helsens lover. Både pasientene og betjeningen må få en grundig innføring i helsereformens prinsipper. Men et slikt arbeid krever atskillig moralsk mot. Ved en slik undervisning vil noen bli begeistret, og andre vil bli fornærmet. Men en sann Jesu disippel som har Jesu sinnelag, vil hele tiden ta imot undervisning, samtidig som han villede andre bort fra verdens villfarelser.

Samarbeid mellom sanatorier og skoler
BRY 82, 1908
777. Jeg har fått klart lys om at våre skoler og sanatorier bør arbeide sammen alle steder der det er mulig å gjøre det. De to institusjonenes virksomheter skal blandes. Jeg er takknemlig fordi vi har en skole i Loma Linda. Dyktige leger med pedagogisk talent er absolutt nødvendig på en skole som skal utdanne evangeliske helsemisjonærer. Elevene ved denne skolen blir opplært til å være strenge med å gjennomføre helsereformens prinsipper. Den undervisningen som blir gitt ved denne skolen om sykdommene og deres årsaker, om hvordan man kan forebygge sykdom og hvordan sykdommene skal behandles, er av den aller største verdi. Det er en slik utdannelse elevene i alle våre skoler burde ha.

Denne blandingen av skole og sanatorium vil vise seg å være en stor fordel på mange måter. I sanatoriet får elevene undervisning om hvordan de kan unngå å danne uheldige og skadelige spisevaner.

Evangelisk arbeid i byene
(1909) 9T 112
778. Som et folk har vi fått som oppgave å kunngjøre helsereformens prinsipper. Noen mener at matspørsmålet ikke er viktig nok til å kobles sammen med evangelisk virksomhet. Men de som mener dette, tar feil. Guds ord sier: "Enten I altså eter eller drikker, eller hva I gjør, så gjør alt til Guds ære!" 1 Kor. 10, 31. Emnet om avholdenhet i ordets sanne betydning har en viktig plass i frelsens verk.

I forbindelse med våre virksomheter i byene burde vi finne passende lokaler hvor de interesserte kan samles for å få videre undervisning. Dette er et meget viktig arbeid. Denne undervisningen må ikke være så overfladisk at de som hører på, får et ugunstig inntrykk. Alt som vi gjør, skal vitne om ham som er sannhetens opphav. Og all vår virksomhet skal vitne om den hellighet og det alvor som preger sannheten i den tredje engels budskap.

[C.T.B.H. 117] (1890) C.H. 449, 450
779. I alle våre virksomhetsgrener burde dyktige og forstandige kvinner gi undervisning i husstell og matlaging. Disse kvinnene må være i stand til å lage mat som både er velsmakende, sunn og appetittvekkende. De skal dekke bord med mat av aller beste kvalitet. Hvis noen av dem som har en fordervet appetitt, krever å få te, kaffe, krydderier eller andre skadelige ting, må de få mer opplysning. Forsøk å vekke deres samvittighet. Henvis dem til Bibelens helseprinsipper. . . .

Predikantenes ansvar i helsearbeidet
[C.T.E.H. 117] (1890) C. H. 449
780. Det er ikke nok bare å øve oss selv opp til å leve i harmoni med heisens lover. Vi må også undervise andre om en bedre måte å leve på. Mange av dem som bekjenner seg til å tro de spesielle sannherene for vår tid, er beklagelig uvirende om helseprinsippene. Der er nødvendig å gi dem undervisning - linje for linje og bud på bud. De må stadig få ny undervisning om dette emnet. Vi må ikke gå hurtig over det, som om det skulle være av mindre betydning. Nesten alle familier trenger å bli vekket ved nye påminnelser. Samvittigheten må våkne opp og erkjenne at det er en plikt å praktisere helsereform. Gud krever at hans folk skal være avholdende i alle ting. De som ikke praktiserer sant avhold, vil ikke og kan ikke være motrakelige for sannherens helliggjørende innflytelse.

Våre predikanter må bli levende interessert i dette spørsmålet. De må ikke ignorere det, og må ikke la seg skyve til side av slike som beskylder dem for å være ekstremister. La disse ytterliggående personer få lære hva sann helsereform er. Undervis dem om helsereformens sanne prinsipper både i teori og praksis på en rolig og bestemt måte. Ved våre store sammenkomster bør det gis undervisning i sunnhet og avhold. Forsøk å vekke samvittigheten og fornuften. Gjør bruk av alle de talenter som står til rådighet. Og etter den muntlige undervisning bør dere dele ut trykksaker om emnet. Undervis! Undervis! Dette er det budskapet som jeg har mottatt.

(1900) 6T 112
781. Etter hvert som vi nærmer oss tidens slutt, må vi gå stadig videre med helsereformen og det kristelige avhold. Vi må undervise i disse emnene på en mer positiv og bestemt måte. Vi må stadig anstrenge oss for å opplyse folket, ikke bare med ord, men også i praksis. Samspillet mellom teori og praksis øver en sterk innflytelse.

En appell til predikanter, distriktsformenn og andre ledere
(1900) 6T 376-378
782. Våre predikanter må være interessert i helsereformen. De må studere fysiologi og hygiene. De må forstå de lovene som styrer menneskenes fysiske liv, og de må granske disse lovenes betydning både for den fysiske og den åndelige helse.

Tusener av mennesker vet svært lite om det vidunderlige legemet som Gud har gitt oss, og de kjenner ikke stort til den behandling og pleie som legemet må ha. Menneskene synes å mene at det er viktigere å studere emnet som i virkeligheten er av langt mindre betydning. Predikantene har en stor oppgave på dette feltet. Hvis de tar det riktige standpunktet til dette emnet, vil meget være vunnet. De må lyde livets og heisens lover og praktisere de rette prinsippene i sitt eget liv og gjennomføre dem i sine hjem. Da vil de kunne tale på en overbevisende måte om helsesaken. Da vil de bli i stand til å lede folket høyere og stadig høyere i kunnskap om helsereformen. Når de selv lever i lyset, kan de lettere bringe dette verdifulle budskapet til andre som trenger å høre det.

Hvis predikantene vil kombinere helsebudskapet med arbeidet i menighetene, vil de høste rike erfaringer og store velsignelser. Folket trenger helsereformens lys. Men dette arbeidet har vært forsømt, og mange er i ferd med å dø fordi de ikke har fått det lyset som de burde ha fått, og som de må ha for å kunne slutte med sine selviske og skadelige nytelser.

Formennene for våre distrikter trenger å innse at det nå er på tide å stille seg på den rette siden av helsereformen. Predikanter og lærere må gi andre det lyset som de selv har fått. Deres innsats er viktig i alle grener av verket, og Gud vil hjelpe dem. Han vil styrke sine tjenere som står urokkelige på sannhetens faste grunn, og som ikke bøyer av fra sannhet og rettferdighet for å føye selviske interesser.

En utdannelse som følger helsemisjonens retningslinjer, er et skritt i den riktige retningen. Den er av den største betydning for å vekke menneskene ril å se sitt moralske ansvar. Hvis predikantene hadde tatt fatt på dette opplysningsarbeidet og fulgt det lyset som Gud har gitt oss, ville vi ha sett en tydelig og bestemt reformasjon i vårt folks vaner med mat og drikke og klær. Men noen av predikantene har avgjort stått i veien for helsereformens arbeid. De har holdt folket tilbake med sin lunkenhet, sine fordømmende bemerkninger og sine spøkefulle morsomheter. Men både predikanter og en stor skare av andre er døde fordi de ikke fulgte lyset. Likevel er det noen som ennå ikke har lært visdom.

Det er bare med den største kamp og pågåenhet at det har lykkes å få fremgang. Guds folk har ikke vært villige til å fornekte selvet: De har ikke bøyd sin vilje og sitt sinn under Guds vilje. Men både de lidelser som de selv har hatt, og i den innflytelsen som de har øvd over andre, har de sett de sikre følgene av sin gjenstridighet.

Menigheten er i en historisk epoke. Hver dag er den i kamp og på marsj. På alle kanter er vi omringet av usynlige fiender. vi vil enten seire ved den nåde og kraft som vi har fått fra Gud, eller vi vil bli beseiret. Jeg ber inntrengende om at de som har inntatt en nøytral holdning til helsereformen, må omvende seg. Dette lyset er dyrebart. Herren har gitt meg dette budskapet, og jeg henstiller til alle som bærer ansvar i en eller annen gren av Guds verk, at de må gi akt på sannheten og la den råde i hjerte og liv. Bare på denne måten kan vi møte de fristelsene som vi sikkert vil møte her i verden.

De som ikke praktiserer belsereformen, er ikke skikket til å være predikanter.

Hva er grunnen til at noen av våre predikanter viser så liten interesse for helsereformen? Årsaken til dette er at budskapet om å vise måtehold i alle ting, går imot deres selviske vaner og skikker. På noen steder har dette vært den store snublestenen som har hindret våre medlemmer i å studere helsereformen og leve etter den. En person som ved sin egen lære eller ved sitt eksempel motsier det vitnesbyrdet som Gud har gitt sine tjenere, må ikke settes til side som en lærer for folket. En slik lærer ville bare skape forvirring. Hans forakt for helsereformen gjør ham uskikket til å være Herrens budbringer.

Det lyset som Gud har gitt i sitt ord om dette emnet, er tydelig. Og menneskene vil bli prøvd på mange forskjellige måter for å vise om de vil gi akt på lyset. Hver eneste menighet og hver eneste familie trenger å få undervisning om kristelig avhold. Alle bør vite hvordan de skal spise og drikke for å bevare helsen. Vi er kommet til de siste begivenhetene i verdens historie. Det må være enighet og harmoni i rekken av sabbatsholdere. De som stiller seg "reservert til opplysningsarbeidet om helsereformen, følger ikke den store leges eksempel og ledelse. Jesus sa: "Vil noen komme etter meg, da må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg." Matt. 16,24.

Helseundervisning i hjemmet
(190;) M.H. 386
783. Foreldrene burde leve mer for barna og mindre for verdens interesser. Foreldrene burde studere helselære og omsette sine kunnskaper i praksis. De må lære barna til å resonnere fra årsak til virkning. Vis dem at hvis de ønsker å eie helse og lykke, da må de lyde naturens lover. Om dere ikke får så gode resultater som dere kunne ønske av denne undervisningen, så må dere ikke tape motet. Dere må vise tålmodighet og utholdenhet i dette arbeidet.

Barna må lære å praktisere selvfornektelse og selvkontroll helt fra de er ganske små. Lær dem å sette pris på naturens skjønnhet. Lær dem å bruke både kroppens og sinnets krefter på en fornuftig måte i nyttig arbeid. Gi dem anledning til å utvikle en sunn kropp og en god moral. Oppelsk i dem et vennlig sinnelag og et behagelig vesen. Innprent i deres sinn at det ikke er Guds hensikt at vi skal leve bare for vår egen fornøyelses skyld, men for å utrette mest mulig godt. En slik undervisning er som såkorn som legges i fruktbar jord, og som vil bære frukt som bringer glede.

Guds verk blir hindret ved selviske nytelser
(1900) 6T 370, 371
784. Budskapet om helsereformen må forkynnes i alle våre menigheter. Dette arbeidet må utføres i alle våre skoler. Hverken bestyrer eller lærere burde bli betrodd ansvaret med å utdanne vår ungdom før de har vist at de har praktiske kunnskaper om helsereformens betydning. Noen har tatt seg den frihet å kritisere helsereformens prinsipper og finne feil ved dem. Men de har selv liten eller ingen erfaring i å praktisere dem. De burde heller stå skulder ved skulder, og hjerte til hjerte, sammen med dem som arbeider ttofast for saken.

Vi har gitt undervisning om helsereformen i våre menigheter. Men dette lyset er ikke blitt mottatt på en hjertelig måte. Den selviske, helseødeleggende lysten til nytelser har motvirket innflytelsen av det budskapet som skal berede et folk for Guds store dag. Hvis menighetene ønsker å få styrke, da må de leve etter den sannheten som Gud har gitt dem. Hvis våre menigheter forakter lyser om helsereformen, vil de høste de sikre følgene i form av åndelig og fysisk svekkelse. Og innflytelsen fra de eldre medlemmene i menigheten vil påvirke de nye som nettopp har tatt imot sannheten. Herren virker ikke nå for å bringe mange sjeler inn i sannheten, fordi så mange av menighetens medlemmer aldri har vært omvendt. Og de som engang var omvendt, er falt fra. Hvilken innflytelse ville disse vanhellige medlemmene ha på de nyomvendte? Ville de ikke ødelegge virkningene av det Gud-gitte budskapet som Guds folk skulle forkynne?

Alle medlemmer må bli helseevangelister
(1902) 7T 62
785. Vi er kommet til en tid da alle medlemmene i menigheten burde ta del i helsevirksomheten. Verden er blitt et sykehus som er fylt med pasienter, som lider både av fysiske og sjelelige sykdommer. Overalt ser vi mennesker som omkommer, fordi de mangler kunnskap om de sannhetene som er blitt betrodd oss. Menighetens medlemmer trenger å våkne opp til å se at det er deres plikt å gi disse sannhetene videre til andre. De som er blitt opplyst av sannheten, skal være lysbærere her i verden. A skjule lyset i denne tiden er en fryktelig feil. Herrens budskap til sitt folk i dag er: "Stå opp, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går opp over deg." Es. 60, 1.

Overalt kan vi se noen som har sett lyset, og som har store kunnskaper, men som likevel velger å gjøre det som er galt i stedet for å gjøre det som er rett. De gjør ikke noe forsøk på å bli annerledes. De går fra galt til verre. Men Guds barn skal ikke vandre i mørket. De skal vandre i lyset, for de er reformens folk.

Opprett nye sentra
(1904) 8T 148
786. Det er Guds folks forrett og plikt å gå ut i all verden. Sett arbeidere i gang med å rydde ny jord og opprette nye sentrer alle steder der det er mulig å finne en åpning. Finn arbeidere som har sann misjonsiver. De bør reise ut for å spre lys og kunnskap overalt både fjernt og nært. De må ta helsereformens levende prinsipper med seg til steder der folk er mer eller mindre uvitende om disse prinsippene. Opprett srudiegrupper. Gi undervisning om behandling av sykdommer.

787. Det finnes en stor arbeidsmark både for menn og kvinner. Vi trenger mange arbeidere. Vi har bruk for dyktige kokker, sydamer og sykepleiere. Fattige familier må lære å lage mat, lappe sine klær, pleie de syke og holde sine hjem pene og rene. Endog barna bør lære å gjøre et eller annet for dem som trenger hjelp.

De som skal undervise i helsereformen
(1909) 9T 112, 113
788'1 Helsereformen er Guds redskap til å lindre lidelsen i verden og til å rense sin menighet. Undervis menneskene om at de kan være Guds hjelpende hånd, og at de kan samarbeide med den store mester i å hjelpe' de syke til å gjenvinne både fysisk og åndelig helse. Dette arbeidet bærer himmelens stempel, og det åpner hjertedørene for andre dyrebare sannheter. I denne gren av verket er det nok å gjøre for alle som vil arbeide på en fornuftig måte.

La helsereformens virksomhet komme i forgrunnen! Dette er det budskapet som jeg har fått i oppdrag å bære frem. Gjør helsereformens verdi så tydelig at det blir behov for den i vide kretser. Totalt avhold fra alle skadelige ting er en frukt av sann kristendom. Den som er virkelig omvendt, vil legge bort alle skadelige vaner og holde appetitten i tømme. Ved totalt avhold vil han seire over helseødeleggende nytelser.

Jeg har fått i oppdrag å si til helsereformens talsmenn: "Gå frem! Verden trenger hver eneste smule av innflytelse som dere kan prestere for å holde tilbake bølgen av umoral. De som forkynner den tredje engeIs budskap, må være tro mot sitt flagg.

PRESENTASJON AV HELSEREFORMEN
Ha helsereformens store mål for øye

(1905) M.H. 146, 147
789. Det er et stort behov for undervisning i helsereformens prinsipper. Uheldige spisevaner og usunn mat er i høy grad årsaken til umåtehold, forbrytelse og all elendighet i verden.

Når vi underviser i helseprinsippene, må vi alltid ha helsereformens store mål for øye. Målet er å oppnå den høyest mulige utvikling både for kropp og sjel. Vi må vise menneskene at naturens lover er Guds lover, og at Gud har gitt disse lovene til vårt beste. Vi må vise dem at lydighet mot naturens lover gir helse og lykke her i livet, og hjelper oss til å bli skikket for det evige liv.

Få menneskene til å studere naturens åpenbatinger av Guds kjærlighet og visdom. Led dem til å studere menneskekroppens vidunderlige organisme og de lovene som styrer den. De som ser bevisene på Guds kjærlighet og forstår noe av hans visdom og barmhjertighet i disse lovene, og samtidig tenker over velsignelsen ved å lyde dem, vil se på sitt ansvar og sine forpliktelser fra en helt annen synsvinkel. I stedet for å se på lydigheten mot heisens lover som et offer eller en selvforsakelse, vil de se på lydigheten slik som den i virkeligheten er - en uvurderlig velsignelse.

Alle misjonsarbeidere burde føle at det er en del av deres obligatoriske arbeid å undervise i helseptinsippene. Det er et stort behov for dette arbeidet, og hele verden står åpen for det.

(1905) M.H. 130
790. Guds krav må bli en samvittighets sak. Menn og kvinner må våkne opp og se at det er deres plikt å øve selvbeherskelse. De må se at de trenger renhet, og at de må gjøre seg fri fra en fordervet appetitt og fra nedverdigende vaner. De behøver å dvele ved det faktum at både kroppens og sinnets evner og krefter er en gave fra Gud, og at de må bevares og holdes i den best mulige stand for å kunne brukes i Guds tjeneste.

Følg Frelserens metode
(1905) MR 143, 144
791. Bare den metoden som Kristus brukte, kan gi oss hell i arbeidet med å komme i kontakt med menneskene. Vår frelser gikk omkring blant menneskene og lot dem forstå at han ønsket å gjøre noe godt for dem. Han viste dem sympati og hjalp dem når de trengte hjelp. På denne måten vant han deres tillit. Og da kunne han si til dem: "Følg meg!"

Det er nødvendig å bli personlig kjent med menneskene. Hvis vi brukte mindre tid til å holde prekener og mer tid til å besøke foke, ville vi oppnå bedre resultater av vårt arbeid. Vi må hjelpe de fattige, pleie de syke, trøste de sørgende, undervise de uvitende og gi råd til de uerfarne. Vi skal gråte med dem som gråter, og glede oss sammen med de glade. Hvis vi er utrustet med overtalelsens makt, bønnens kraft og Guds kjærlighets styrke, så hverken vil eller kan dette arbeidet bli uten frukter.

Vi må alltid huske på at hensikten med helsearbeidet er å vise menn og kvinner som lider av syndens sykdom, hen til mannen fra Golgata, han som bærer verdens synd. Ved å betrakte ham, vil de komme til å ligne ham. Vi må oppmuntre de syke og lidende til å betrakte Jesus for å motta liv. Når vi møter mennesker som er blitt motløse og nedbrutte på grunn av legemlige og sjelelige sykdommer, må vi alltid vise dem hen til Kristus, den store legen. Vi målede disse mismodige hen til ham som kan helbrede både fysiske og psykiske lidelser. Fortell dem om ham som har medynk med våre skrøpeligheter. Vi må oppmuntre dem til å overlate seg til ham som ga sitt liv for å kunne gjøre det mulig for oss å få evig liv. Tal om hans kjærlighet. Fortell om hans makt til å frelse.

Vis takt og vennlighet
(1905) M.H. 156, 157
792. I all vår virksomhet må vi alltid huske på at vi hører Kristus til, og at vi er en del av frelsens store plan. Kristi kjærlighet må flyte som en helbredende og livgivende strøm gjennom vårt liv. Når vi forsøker å lede menneskene inn i kretsen av hans kjærlighet, må vårt rene språk og vår uselviske tjeneste vitne om hans nådes makt. Vi må representere Kristus på en så ren og verdig måte at menneskene kan se hans skjønnhet.

Når vi skal forsøke å gjøre andre mennesker interessert i helsereformen, er det til liten eller ingen nytte å angripe det som vi kaller for uvaner. En slik metode gjør ofte mer skade enn gagn. Da Jesus talte med den samaritanske kvinnen, begynte han ikke å tale nedsettende om Jakobs brønn. Han hadde en bedre metode. Han sa til henne: "Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann." Joh. 4, 10. Jesus ledet samtalen til de skattene som han kunne gi henne. Han tilbød henne noe som var bedre enn det hun eide. 'Han ville gi henne levende vann - evangeliets håp og glede.

Dette er et godt eksempel på den takt og forsiktighet som vi må vise i arbeidet. Vi må tilby menneskene noe som er hedre enn det de har. Vi må tilby dem Guds fred som overgår all forstand. Vi må fortelle dem om Guds hellige lov, som er en avskrift av Guds karakter og et uttrykk for det som han ønsker at de skal bli. . . .

Av alle mennesker som finnes i denne verden, må de som skal forbedre og omforme verden, være de mest uselviske. De må være de vennligste og høfligste av alle mennesker. De må vise sann godhet og uselviskhet i liv og gjerning. De arbeidere som er uhøflige, og som viser utålmodighet overfor de villfarne og uvitende, og som taler hastig og taukeløst, vil lukke hjertedørene, og vil aldri vinne dem de arbeider for.

Kostrefomen må gjennomføres trinnvis
(1902) 7T 132-136
793. Helt siden helsereformens første begynnelse har vi funnet at det er nødvendig å undervise, undervise og stadig undervise. Gud ønsker at vi skal fortsette å undervise folket. . . .

Når vi skal undervise om helsereformen, må vi gjøre det slik søm vi pleier å gjøre i alle andre grener av evangelisk virksomhet. Vi må møte menneskene der de er. Vi må ikke undervise folk om de strengeste former for helsekost, så lenge vi ikke er i stand til å vise dem hvordan de kan lage god, nærende og velsmakende helsemat som også er billig.

Kostreformen må gjennomføres skritt for skritt. Vi må lære folk å lage mat uten å bruke melk eller smør. Fortell dem at tiden vil snart komme da det ikke lenger vil være trygt å bruke egg, melk, fløte eller smør, fordi sykdommene blant dyrene vil tilta i forhold til økingen av synd og ondskap blant menneskene. Tiden er nær da hele dyreverdenen vil stønne av smerte på grunn av de sykdom mene som er kommet over jorden på grunn av menneskenes ondskap.

Gud vil gi sitt folk dyktighet og oppfinnsomhet til å lage sunn mat uten å bruke egg, melk, fløte og smør. Guds folk må avvise alle oppskriftene på usunn mat. De må lære å leve sunt, og de må lære andre det som de selv har lært. De må undervise andre om helseprinsippene på samme måten som de underviser i andre bibelske emner. De må vise menneskene hva de må gjøre for å bevare helsen og samle nye krefter. Det er nødvendig å forkaste den srore mengden av kunstige og usunne retter som har fylt;verden med invalider. Ved teori og praksis må vi gjøre det klart at den maten som Gud ga Adam i hans syndfrie tilstand, er den beste for dem som ønsker å gjenvinne den syndfrie tilstand.

De som underviser andre om helsereformens prinsipper, må kjenne til sykdommene og deres årsaker, og de må ha en klar forståelse av hvor nødvendig det er for menneskene å leve etter livets lover. Det lyset som Gud har gitt oss om helseteformen, skal tjene til vår egen frelse og til verdens frelse. Vi må undervise menneskene om at Skaperens plan er å gjøre menneskelegemet til sin bolig, og han ønsker at vi skal være trofaste tjenere som forvalter hans eiendom forsvarlig. "Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblant dem og ferdes iblant dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk." 2 Kor. 6, 16. Vi må holde helsereformens prinsipper høyt, og Herren villede de oppriktige. La folk få se de mest tiltalende former for måtehold. Sørg for at våre bøker og blad som gir undervisning i sunt levevis, blir spredt så vidt som mulig.

Innflytelsen av vår helselitteratur
Menneskene trenger sårt det lyset som skinner fra våre helsebøker og sunnhetsblad. Gud ønsker å bruke denne litteraruren til å fange menneskenes oppmerksomhet og lede dem til å gi akt på advarslene i den tredje engels budskap. Våre helsetidsskrifter er redskaper som skal utføre en spesiell gjerning blant menneskene.

De skal spre det lyset som menneskene må ha i denne forberedelsens tid før Guds dag opprinner. Disse bladene øver en stille innflytelse for helse, avhold og alminnelig hygiene. De utfører en stor og god gjerning med å gi helsebudskapet den rette formen og samtidig stille det i det rette lyset for folket.

Traktater om helsereformen
R. & H., 4. nov. 1875
794. Vi må gjøre ,tørre og alvorligere anstrengelser for å opplyse menneskene om helsereformens store mål. Traktater på fire, åtte, tolv eller flere sider med velskrevne og aktuelle artikler om dette viktige emnet må spres overalt liksom løvet om høsten.

Matspørsmålet må behandles med varsomhet
Brev 102, 1896
795. I dette landet [Australia] finnes det en organisert forening av vegetarer. Men den har ennå forholdsvis få medlemmer. Folk i alminnelighet lever hovedsakelig av kjøtt. Det er den billigste maten her i landet. Selv de fattigste familier har kjøtt på bordet. Det er derfor nødvendig å behandle kjøttspørsmålet på en forsiktig og fornuftig måte. Vi må ikke handle for raskt i denne saken, men tenke på den situasjonen som folket er i. Vi må ta hensyn til vanens makt eller skikk og bruk i en lang rekke år, og ikke forsøke å tvinge våre ideer inn på andre. Vi må ikke gjøre kjøttspørsmålet til en prøve på medlemskap i menigheten, og heller ikke betrakte kjøttspiserne som de største syndere.

Alle bør naturligvis få undervisning om kjøttspørsmålet. Men vi må undervise på en forsiktig måte. Spisevaner som i lange tider har vært betraktet for å være riktige, kan ikke forandres på et øyeblikk. Vi må undervise om dette emnet ved våre leirmøter og ved andre store sammenkomster. Når vi underviser om helsere formen, må vi sørge for at teorien blir understøttet av praksis. Vi som underviser, må vise et godt eksempel. Det må ikke finnes kjøtt i våre restauranter eller i spiseteltene. Bordene må være vel forsynt med frukt, kornsorter og grønnsaker. Vi må praktisere det vi lærer. Hvis vi sitter ved et bord hvor det servetes kjøtt, må vi ikke straks angripe dem som spiser det. Men vi må ikke spise det selv. Hvis noen spør Om årsaken til at vi ikke spiser kjøtt, må vi på en vennlig pg fornuftig måte forklare vårt standpunkt til animalsk kost.

En tid til å tie
Brev 76, 1895
796. Jeg har aldri følt at det var min plikt å si at ingen må smake kjøtt under noen som helst omstendighet. Hvis vi skulle si noe slikt til mennesker som har vært vant til å leve hovedsakelig på kjøtt, ville vi gå for langt. Jeg har aldri følt at vi skulle komme med slike overfladiske påstander. Det jeg har sagt, har jeg følt at det var min plikt å si. Men jeg har vært forsiktig med mine uttalelser, fordi jeg ikke ønsker at en person skal være samvittighet for en annen!. . .

Jeg har i dette landet [Australia] hatt en lignende erfaring som den jeg hadde på nye steder i Amerika. Jeg har sett familier som levde under så vanskelige forhold at de ikke kunne skaffe seg sunn mat. Verdslige naboer sendte dem kjøtt fra dyr som de nylig hadde slaktet. Husmoren laget kjøttsuppe, og hele den store barneflokken spiste brød og kjøttsuppe. Jeg følte at det ikke var min plikt eller noen annens plikt å holde foredrag for denne familien om farene ved å spise kjøtt.

Jeg føler oppriktig medlidenhet med familier som nylig er kommet med i sannheten, og som er så fattige at de ikke vet hvordan de skal få tak i mat til sitt neste måltid. Det er ikke min plikt å tale til slike mennesker om helse1mst. Det er en tid til å tale og en tid til å tie. Under slike forhold må vi vokte oss for å komme med kritiske eller fordømmende ord. Vi må heller si noe som kan være til oppmuntring og velsignelse for dem. De som har levd hovedsakelig påkjøtt i hele sitt liv, kan ikke se noe galt i å fortsette med det. Men vi må behandle dem på en vennlig måte.

(1909) 9T 163
797. På samme tid som vi kjemper mot fråtseri og drukkenskap, må vi ta hensyn til de forhold som menneskene lever under. Gud har sørget for mat til mennesker som bor under forskjellige forhold i de forskjellige land. De som ønsker å være Guds medarbeidere, må tenke seg grundig om før de sier noe om hvilke sorter mat folk bør spise, og hvilke ikke. Vi må komme i kontakt med det brede lag av folket. Hvis vi skulle undervise fattige folk om de strengeste former for helsekost, ville vi gjøre mer skade enn gagn. Når jeg forkynner evangeliet for de fattige, sier jeg til dem, slik som Gud har vist meg, at de skal spise den maten som er mest nærende. Jeg kan ikke si til dem: "Dere må hverken spise egg, melk eller fløte, og dere må ikke bruke smør til matlagingen." Evangeliet må forkynnes for de fattige, men tiden er ennå ikke kommet da vi må gå over til det strengeste kosthold.

En forkjært arbeidsmetode
(1890) C.T.B.H. 119, 120
798. Dere må ikke gripe fatt i spesielle ideer og gjøre dem til en samvittighetssak. Dere må ikke kritisere andre som ikke er enige med dere. Dere må studere emnet grundig, og sørge for at deres private ideer og meninger er i full harmoni med prinsippene i sann, kristelighelserelorm. Mange prøver å reformere andre ved å angripe det de mener er feilaktige vaner. De oppsøker dem som etter deres mening er feilende, og peker på forskjellige mangler. Men de forsøker ikke å lede oppmerksomheten til de sanne og viktige helseprinsippene. Men ved en slik arbeidsmetode oppnår de ingenting.

Når vi viser at vi gjerne vil rette på andres feil, vekker vi ofte deres kamplyst, og da gjør vi som regel mer skade enn gagn. Det er også en stor fare ved å irettesette andre. Den som føler seg kalt til å rette på andres feil, har lett for å spesialisere seg i å finne feil.

Hele hans interesse vil snart dreie seg om å se etter lyter, feil og svakheter. Vær forsiktige med å våke over andre for å pirke ved deres mangler eller avsløre deres villfarelser. Undervis dem heller ved å vise dem et godt eksempel.

Vi må aldri glemme at helsereformens viktigste mål er å oppnå den høyest mulige utvikling av både kropp, sjel og ånd. Alle naturlovene - som er Guds lover - er gitt av hensyn til vårt beste. Lydighet mot disse lovene vil gi oss lykke her i livet, og hjelpe oss til å forberede oss for det evige liv. Det finnes andre og viktigere ting å snakke om enn andre menneskers svakheter. Tal heller om Gud og hans underfulle gjerninger. Studer naturens vitnesbyrd om Guds kjærlighet og visdom.

Undervisning ved ditt eksempel
(1900) 6T 336
799. Når dere ferdes blant vantro mennesker, må dere passe nøye på at dere ikke viker av fra de rette prinsippene. Hvis dere blir innbudt til å spise hos dem, må dere vise måtehold og bare spise mat som ikke vil virke forstyrrende på sinnet. Vær på vakt mot umåtehold. Dere har ikke råd til å svekke hverken de mentale eller de fysiske kreftene. Hvis dere gjør det, vil dere ikke bli i stand til å fatte de åndelige ting. Hold sinnet i en slik tilstand at Gud kan gjøre inntrykk på det med sin dyrebare sannhet. . . . Dere må ikke våke over andre for å peke på deres feil og villfarelser. Undervis ved å vise et godt eksempel. La deres egen selvfornektelse og seier over appetitten være et godt eksempel på lydighet mot helseprinsippene. La livet være et vitnesbyrd om sannheten.

Fremhold helseprinsippene på en tiltalende måte
Brev 135, 1902
800. Herren ønsker at alle predikanter, leger og menighetsmedlemmer må være forsiktige, og ikke overtale dem som ikke kjenner sannheten, til å foreta en plutselig kostreform. Ved å gjøre det kan vi komme til å sette dem på en alvorlig prøve før de er modne til å ta den. Undervis om helsereformens prinsipper, og overlat til Herren å lede dem som er oppriktige. De vil høre, og de vil tro. Herren ønsker ikke at hans budbringere skal fremstille helsereformens opphøyde sannheter på en slik måte at andre skal bli skeptisk innstilt overfor dem. Ingen må legge hindringer i veien for dem som vandrer i uvitenhetens mørke. Selv når man skal rose en god ting, er det klokt ikke å være altfor ivrig, forat ikke noen skal mene at det bare er overdrivelse. Ta frem de mest tiltalende sider ved helseprinsippene.

Vi må ikke gå frem på en uvøren og overmodig måte. Arbeidere som reiser til nye steder for å opprette menigheter, må ikke lage vanskeligheter ved å gjøre kostspørsmålet til en hovedsak. De må være forsiktige så de ikke trekker opp altfor trange grenser. På den måten kan vi komme til å legge hindringer i veien for andre. Vi må ikke jage eller drive menneskene. Vi må lede dem. Forkynn Ordet slik som det er i Jesus Kristus. . . . Arbeiderne må være utholdende og energiske i arbeidet. De må huske på at ingen kan lære alt på en gang. De må være fast bestemt på å undetvise sine tilhørere på en tålmodig og overbevisende måte.

MS 1a, 1890
801. Du må ikke glemme at hver enkelt av oss har et personlig ansvar. Vi må ikke gjøre
ostspørsmålet til en prøve. Men vi forsøker å opplyse fornuften og vekke de moralske følelsene til å ta imot helsereformen på en forstandig måte, slik som Paulus har omtalt den i Rom. 13,8-14; 1 Kor. 9,24-27; 1 Tim. 3, 8-12.

Møt menneskene der de er
Brev 363, 1907
802. En gang ble Sara [McEnterfer] kalt til å besøke en familie i Dora Creek. Alle i familien var syke. Faren hørte til en meget respektabel familie, men han var alkoholiker. Konen og barna var i stor nød, og de var syke alle sammen. Det fantes ikke i hele huset noe som gikk an å spise, og de nektet å spise den sunne maten som vi hadde tatt med til dem. De hadde vært vant til å spise kjøtt. Vi forsto at vi måtte finne en utvei. Jeg sa da til Sara: "Ta noen av våre kyllinger og lag en god hønsekjøttsuppe." Sara laget kjøttsuppe, og den spiste de. Hun ga dem også visse behandlinger, og snart ble de friske.

Dette er den riktige måten å gjøre det på. Vi sa ikke til disse syke menneskene: "Dere må ikke spise kjøtt!" Til tross for at vi ikke spiste kjøtt selv da vi besøkte denne syke familien, ga vi dem den maten som vi mente de trengte. Det finnes situasjoner da vi må møte menneskene der de står.

Faren i denne familien var en intelligent mann. Da de var blitt friske alle sammen, åpnet vi Bibelen og leste for dem. Og denne mannen ble omvendt og tok imot sannheten. Han kastet pipen og sluttet å drikke. Fra den stunden av og så lenge han levde, rørte han hverken pipen eller flasken. En kort tid etter sin omvendelse tok vi ham over til oss og lot ham arbeide på gården. Men mens vi overvar noen møter i Newcastle, døde han. Noen av våre arbeidere besøkte ham før han døde. De ga ham forskjellige behandlinger, men hans legeme som hadde vært mishandlet i så lang tid, var for svakt til å kunne komme til krefter igjen. Han døde som en kristen som holdt Guds bud.

Når vi møter fanatisme - et historisk vitnesbyrd
(1870) 3T 18-21
803. Da vi kom tilbake fra Kansas høsten 1870, var bro B hjemme. Han var syk og hadde feber. .. . Han var i en kritisk situasjon.

Vi fikk ingen tid til å hvile, til tross for at vi var trette og trengte ro. Vi måtte ta fatt på redigeringen av "Review", "The Reformen" og "Youth's Instruetor". [Alle redaktørene var syke.] ...

Min mann tok fatt på arbeidet, og jeg hjalp ham så godt jeg kunne....

Bladet "The Reformen> var i ferd med å dø. Br. B hadde gått inn for dr. Tralls ytterliggående ideer. Dette var åtsaken til at dr. Tralls strenge kostreform hadde fått så bred plass i bladet. Dr. Trall forkastet fullstendig både melk, sukker og salt. Det er riktig at vi når tiden kommer, må avstå helt fra slike ting. Men tiden var ikke ennå kommet til å ta et alminnelig standpunkt til dette. De som hadde tatt sin beslutning og agiterte for å slutte med både melk, smør og sukker, skulle naturligvis ha fjernet disse tingene fra sine egne bord. Men endog br. B som hadde stilt seg helt på dr. Tralls side i "The Reformer", og hadde sktevet om skadevirkningene av salt, melk og sukker, praktiserte ikke selv det han lærte. På hans bord kunne man stadig finne disse tingene som han selv advarte mot.

På grunn av dette hadde mange mistet interessen for bladet. Daglig kom det brev fra misfornøyde abonnenter som skrev: "Stryk mitt navn på abonnentlisten." . . . I hele Vesten var det ikke lenger mulig å vekke interesse for dette bladet. Vi forsto at de som skrev i bladet, hadde fjernet seg et godt stykke fra folket. De var gått for langt. Hvis vi går inn for ideer. som er så radikale at endog oppriktige kristne, som er helsereformens venner, ikke kan godta dem, hvordan kan vi så vente å kunne gjøre noe for de vantro, som vi bare kan nå gjennom helsebudskapet?

Tålmodighet, varsomhet og oppriktighet
Vi må ikke gå raskere enn at vi kan få med oss de oppriktige, som både i forstand og samvittighet er helt overbevist om den sannheten som vi forkynner. Vi må møte folket der de er. Noen av oss har brukt mange år for å nå vårt nåværende standpunkt i helsereformen. Det tar atskillig tid for å kunne tilpasse seg etter en reformkost. Vi har en appetitt som vi må bli herre over. Verden er henfallen til fråtseri. Hvis vi skulle innrømme andre like lang tid som vi selv måtte ha for å nå vårt nåværende standpunkt i helsereformen, da må vi være meget tåhnodige med dem. Vi må la dem gåforsiktig skritt for skritt, slik som vi selv har gjort, inntil de står støtt og sikkert på helsereformens plattform. Men vi må være meget forsiktige så vi ikke går for fort. Gjør vi det, må vi kanskje gå tilbake på et og annet. I helsereformen er det bedre å mangle et skritt på å nå målet, enn å gå et skritt over målet. Hvis vi skulle komme til å gjøre en feil, er det best om feilen legger så nær folkets mening som mulig. .

Men fremfor alt må vi vokte oss for å anbefale i våre skrifter slike radikale standpunkter og ideer som vi ikke har prøvd eller praktisert i våre egne familier og på våre egne bord. Dette er ikke ærlig spill. Det er en slags hykleri. I Michigan kan vi klare oss bedre uten å bruke salt, sukker og melk, enn de som bor langt mot vest eller langt mot øst. Der kan det være sparsomt med frukt, mens vi har overflod av frukt i Michigan. ... Vi vet at det er absolutt skadelig for helsen å bruke meget av disse tingene, og vi har ofte vært inne på tanken om helt å slutte med dem. Da ville vi ha hatt en langt bedre helse.

Men for tiden har vi ingen byrde for å gjennomføte slike krav. Folket ligger allerede så" langt etter at de ikke kan klare mer. Vi har strukket grensene så langt som vi kan for bruken av skadelige nytelser og stimuletende midler. Vi advarer bestemt mot tobakk, berusende drikker, te, kaffe, kjøtt, smør, krydderier, samt tunge, søte kaker og krydrede kjøttpaier. Vi anbefaler å være forsiktig med koksalt. Vi advarer også mot alle slags matvarer som virker stimulerende.

Hvis vi kommer til personer som er interessert i helsereformen, og vi så underviser dem i våre strengeste prinsipper, er det fare for at de vil bli motløse på grunn av alle de tingene de må gi avkall på. Og så vil de kanskje miste all interesse for helsereformen. Vi må lede folk tålmodig skritt for skritt, idet vi husker våre egne bitre erfaringer.

neste kapitel