Råd og vink kapitel 9. Fra side 80.     Fra side 101 i den engelske utgave.tilbake

Fordøyelsens fysiologi

Lønnen for å respektere naturens lover
Brev 274,1908
153. Respekten for den rette behandlingen av maven resulterer i klare tanker og fred i sinnet, og fordøyelsesorganene vil ikke bli utslitt før tiden, og dermed stå som anklagere mot oss. Vi skal vise at vi setter pris på en gudgitt intelligens ved at vi spiser, studerer og arbeider på en fornuftig måte. En hellig plikt hviler på oss i å holde kroppen i en slik tilstand at vi alltid har en frisk og ren ånde. Vi skal verdsette det lyset Gud har gitt oss i helsereformen, og i ord og handling skal vi reflektere dette klare lyset til andre.

Følgen av å spise for meget
(1870) 2T 364
154. Hvilken virkning vil det ha på maven om vi spiser for meget? Den blir svekket. Fordøyelsesorganene blir utmåttet, og sykdom med hele dens følge av plager blir resultatet. Hvis en person er syk i forveien, og så spiser for meget, vil plagene øke, og kreftene vil avta så lenge han lever. De som spiser til overmål, btuker sine reservekrefter til unødig ekstraarbeid med å ta seg av de store mengder av mar som de har belastet maven med.

Brev 73a, 1896
155. Følgene av å ha spist for meget melder seg ofte i form av hodepine, mavesmerter og kolikk. Maven er blitt overbelastet, og det oppstår en følelse av trykk. Hodet blir tungt, og maven kommer i opprør. Men det er ikke alltid at maven reagerer på denne måten. I noen tilfelle blir den ilkefrem lammet som følge av forspisning. Da er det ingen følelse av smerter, men fordøyelsesorganene mister sine vitale krefter. Selve grunnlaget for det menneskelige maskineri blir gradvis underminert, og livet blir formørket av ubehag.

Brev 142, 1906
156. Jeg råder deg til å praktisere sttengt måtehold i mat. Som en forstandig vaktmann må du vokte mavens dør og ikke tillate at noe får komme innenfor dine lepper, som vil skade liv og helse. Gud holder deg ansvarlig for det lyset han har gitt deg om helsereformen. Blodstigningen til hodet må du overvinne. Det finnes store blodårer i alle lemmene, og deres oppgave er å lede blodets livgivende strøm til alle deler av kroppen. Den ild som du tenner i maven, oppheter hjernen som en smelteovn. Du må spise meget mindre og spise enkel mat som ikke trenger sterke krydderier. Dine dyriske drifter må svekkes - ikke mettes og fetes. Blodkonsentrasjonen i hjernen styrker de dyriske driftene og svekker dine åndeligeevner....

Det du trenger, er mindre fysisk mat og meget mer åndelig mat - mer av livets brød. Jo enklere maten er, desto bedre er det for deg.

Unødvendig belastning
(1870) 2T 412, 413
157. Min bror, du har meget å lære. Du føyer appetitten, og du spiser mer enn organismen kan omdanne til godt blod. Det er synd å spise for meget, selv om maten er av god kvalitet. Mange mener at når de ikke spiser kjøtt og de fleste øvrige matsorter, kan de spIse alt de orker av enkel, sunn mat. Men dette er en misforståelse. Mange som bekjenner seg til å være helsereformens talsmenn, er ikke noe annet enn fråtsere. De legger så store byrder på fordøyelsesorganene at kroppens energi blir uttømt bare for å kunne ta seg av overflødig mat. Forspisning har en deprimerende innflytelse på tankevirksomheten. Hjernens nerveenergi må settes inn for å hjelpe maven i dens arbeid. Å spise for meget, endog av den enkleste mat, avstumper hjernens følsomme nerver, og derved svekkes hjernens vitalitet. Å spise for meget er en større belastning på organismen enn å arbeide for meget. Sinnets energi svekkes mer ved åspise for meget.

Fordøyelsesorganene må aldri bli tynget hverken av matens kvalitet eller mengde. Organismen blir overanstrengt når den må ta seg av overflødig mat. All mat som organismen ikke trenger for å danne godt blod, er overflødig og blir bare en byrde for kroppen. Denne overflødige maten kan ikke omdannes hverken til kjøtt eller blod, men den blir en byrde for leveren, og den setter hele organismen i en sykelig tilstand. Maven blir overanstrengt i sitt forsøk på å bli kvitt den. Men derved oppstår det en følelse av matthet, som lett blir forvekslet med sult. Uten å gi fordøyelsesorganene tid til å hvile ut etter et anstrengende arbeid, legges det igjen beslag på deres energi for å ta seg av et nytt overdådig måltid, og fordøyelsesapparatet settes i gang igjen. Kroppen får mindre næring fra store måltider, selv om de består av sunn mat, enn fra passende måltider som inntas til bestemte tider.

Mosjon stimulerer fordøyelsen
Min bror, hjernen din er sløv. En mann som spiser så meget som du gjør, bør være opptatt med fysisk arbeid. Mosjon er meget viktig for fordøyelsen og for å holde både kropp og sinn i god form. Du trenger hardt fysisk arbeid. Du beveger deg og bruker kroppen din som om den var laget av tre, og som om det ikke fantes elastisitet i den. Sunn, aktiv mosjon er det du trenger. Mosjon vil gi ditt sinn ny kraft. Men du må passe på ikke å drive for kraftig mosjon og heller ikke for intense studier like etter et tungt måltid. Å gjøre dette er å krenke helsens lover. Med det samme vi har spist, stilles det store krav til nerveenergien. Hjernens energi settes i aktivitet for å hjelpe maven. Fordøyelsesprosessen blir hindret hvis hjernen eller kroppen blir satt i tungt arbeid like etter et måltid. Organismens energi som trenges til et bestemt arbeid, blir på denne måten omdirigert til å ta seg av en annen oppgave.

(1890) GT.B.H. 101
158. Kroppsarbeid har en heldig virkning på fordøyelsesorganene, og derfor er mosjon en god hjelp for den som lider av dårlig fordøyelse. A ta fatt på krevende ånds arbeid eller voldsom mosjon like etter et måltid, hindrer fordøyelsesprosessen. Den energi som er nødvendig for fordøyelsen, blir på denne måten brnkt til noe annet. Men å gå en kort tur etter måltidene er utmerket. Da skal en gå med løftet hode og skuldrene trukket bakover, og så drive moderat gymnastikk. Tankene blir på denne måten ledet bort fra selvet til skjønnheten i naturen. Jo mindre oppmerksomheten er vendt mot maven, desto bedre er det. Hvis du går i stadig frykt for at du Hr vondt av maten, vil du ganske sikkert få vondt av den. Glem dine plager og tenk i stedet på noe oppmuntrende.

Ren luft
(1868) 1T 702
159. Ren, frisk luft får blodet til å sirkulere normalt i hele kroppen. Den friske luften oppliver kroppen og gjør den sterkere og sunnere, og på samme tid øver den en avgjort god innflytelse på sinnets likevekt og renhet. Den friske luften skjerper appetitten, påskynder fordøyelsen og gjør søvnen sunn og søt.

(1905) M.H. 272, 273
160. Lungene må få lov til å arbeide så fritt som mulig. Deres kapasitet øker ved en fri virksomhet, og den minker hvis de blir utsatt for press eller trykk. Det er alminnelig, spesielt ved stillesittende arbeid, at man bøyer seg over arbeidet, og derved blir lungene presset sammen. I denne stillingen er det umulig å puste dypt og naturlig. Et unaturlig åndedrett blir snart en vane, og lungene mister sin evne til å utvide seg. En lignende virkning har stramtsittende klær. . . .

På denne måten får kroppen for lite oksygen. Blodsirkulasjonen går langsomt. De giftige avfallsstoffene som skulle fjernes fra lungene ved utåndingen, blir holdt tilbake, og blodet blir urent. Det er ikke bare lungene som må lide for dette, men også maven, leveren og hjernen blir påvirket. Huden blir gusten, og fordøyelsen blir forstyrret. Hjertevirksomheten går tungt, og hjernen blir omtåket. Tankene arbeider tregt, og sinnet blir formørket. Hele organismen blir nedtrykt og ubalansert, og kroppen blir meget mottakelig for sykdommer.

Problemer med flytende kost
(1872) 3T 74
161. Hvis din fysiske helse hadde vært usvekket, ville du ha vært en meget dyktig og nyttig kvinne. Men du har vært sykelig nokså lenge, og dette har virket på din fantasi i den grad at dine tanker har konsentrert seg om deg selv. Og din fantasi har virket på kroppen. Dine vaner har på mange måter ikke vært gode. Maten har ikke vært tilfredsstillende hverken i kvalitet eller kvantitet. Du har spist for meget, og det av dårlig mat, som ikke kunne omdannes til godt blod. Men du har vent maven til denne slags kost. Du har ment at denne maten var best for deg, fordi du syntes at den gjorde deg godt. Men dette var ikke riktig. Maven fikk ikke den nødvendige kraften. Du har forsøkt å leve på flytende kost, som ikke var kraftig nok til å gi organismen den nødvendige energi. Men når du forandrer på denne vanen og spiser mer fast føde og mindre flytende, vil maven naturligvis reagere. Til tross for dette må du ikke føye maven i dens krav. Du må venne den til å tåle fast føde.

Brev 9, 1887
162. Jeg fortalte dem at de levde på en helt forkjært måte. Å leve hovedsakelig av suppe, kaffe og brød er ikke helsereform. Så meget flytende mat er ikke godt for maven. De som forsøker å leve på denne måten, belaster nyrene altfor meget, samtidig som denne vannholdige kosten svekker maven.

Jeg ble grundig overbevist om at mange i vedkommende institusjon led av dårlig fordøyelse, nettopp fordi de levde på denne ensformige kosten. Fordøyelsesorganene var svekket, og blodet var dårlig. Frokosten deres besto av kaffe og brød med plommesyltetøy. Dette var selvsagt ikke sunn kost. Maven var bedre i stand til å ta seg av et kraftig måltid når den var uthvilt etter nattens søvn, enn når den var trett etter tungt arbeid. Middagsmaten besto vanligvis av suppe, og noen ganger litt kjøtt. Mavesekken er forholdsvis liten, men når appetitten ikke blir tilfredsstilt, krever den for meget av denne flytende maten, og følgen er at den blir overbelastet.

Maten skal være passende varm
(1870) 2T 603
163. Jeg vil råde alle til å spise noe varm mat, især om morgenen. Dere kan lett ordne dette uten særlig besvær.

Brev 14, 1901
164. Varm drikke er ikke nødvendig, unntatt som medisin. Maven tar alvorlig skade av å få store mengder av varm mat og drikke. Ved å nyte slike glovarme ting lider både halsen og fordøyelsesorganene stor skade, og en svekket fordøyelse virker på alle andre organer og svekker dem.

Kald mat tapper energien
(1905) M.H.305
165. Maten må ikke være for varm eller for kald. Hvis maten er iskald, må maven avgi energi for å varme den opp før fordøyelsen kan begynne. Kald drikke er skadelig av samme årsak. Varm drikke virker svekkende.

[C.T.E.H.51] (1890) C.H. 119, 120
166. Mange gjør den store feilen å drikke kaldt vann til måltidene, men maten skal ikke skylles ned. Ved å drikke til maten minsker utskillelsen av spytt, og jo kaldere vannet er, desto større skade gjør det i maven. Isvann eller iskald leskedrikk til måltidene bindrer fordøyelsen, inntil kroppen har avgitt så meget varme at maven igjen kan oppta arbeidet med fordøyelsen. Tygg maten langsomt og bland den godt med spytt.

Jo mer væske som konsumeres ved måltidene, desto vanskeligere blir det for maven å fordøye maten, fordi væsken først må suges opp.

Et varsko til travle mennesker
Brev 274, 1908
167. Jeg er blitt pålagt å si til arbeiderne ved våre sanatorier og til lærerne og elevene ved våre skoler at det er nødvendig å være på vakt når det gjelder appetitten. Det er stor fare ved å slappe av i denne saken. Vi må ikke tillate at våre personlige plikter og ansvar legger så stort beslag på vår tid at vi ikke får anledning til å spise slik vi skulle og burde. Mitt budskap til dere er følgende: Ta god tid til å spise, men fyll ikke maven med mange forskjelllge sorter mat til samme måltid. Å spise fort og forsyne seg med en mengde sorter mat til samme måltid er en alvorlig feil.

Spis langsomt og tygg grundig
[C.T.B.H. 51, 52] (1890) C.H. 120
168. For å kunne vedlikeholde en sunn fordøyelse må man spise langsomt. De som ønsker å unngå dårlig fordøyelse, og de som innser sin plikt til å bevare alle sine evner og krefter i en slik tilstand at de kan gi Gud den beste tjeneste, gjør vel i å huske dette. Hvis du bare har begrenset tid til å spise i, så sluk ikke maten, men spis heller mindre og tygg den grundig. Den nytten man får av maten, beror ikke så meget på mengden man spiser, men derimot på hvor grundig maten blir fordøyet. Heller ikke beror den så meget på tilfredsstillelsen av smaken eller på den mengde mat vi svelger, men derimot i høy grad på hvor lenge den får være i munnen. De som er opphisset, engstelige eller har hastverk, ville ha fordel av om de ikke spiste før de var falt til ro eller fikk bedre tid. Når de vitale organene allerede et hardt belastet, kan de ikke klare å levere de nødvendige mengdene av fordøyelsesvæsker.

(1905) M.H. 305
169. Maten må spises langsomt, og den må tygges grundig. Dette er nødvendig forat spyttet kan blandes rilstrekkelig med maten, slik at fordøyelsesvæskene kan begynne å virke.

En lekse som må repeteres
Brev 27, 1905
170. Hvis vi skal arbeide for å gjenvinne helsen, må vi legge bånd på appetitten, spise langsomt og bare et begrenset antall retter til hvert måltid. Dette må man stadig undervise om. Det er ikke i harmoni med helsereformens prinsipper å ha så mange forskjellige retter til hvert måltid.

MS 3, 1897
171. Når man går over fra kjøtt til vegetarisk kost, må man være meget omhyggelig med å dekke bordet med smakfulle og vellagede retter. Det er en stor feil å servere grøt for ofte. Tørr mat som krever grundig tygging er langt bedre. En god tilberedelse av helsekosten er en stor velsignelse. Godt, mørkt brød og rundstykker som er omhyggelig laget, er sunn mat. De bør aldri ha den minste snev av surhet. De bør stekes grundig, slik at de ikke blir klebrige eller for bløte.

For dem som tåler grønnsaker, er de langt bedre enn grøt eller velling, når de er tilberedt på en fornuftig måte. Frukt sammen med velstekt brød er både velsmakende og sunt. Brød som er to eller tre dager gammelt, er sunnere enn ferskt brød. Grønnsaker, frukt og godt brød, som tygges godt og spises langsomt, gir all den næringen som kroppen trenger.

R. & H., 8. mai 1883
172. Når man skal lage rundstykker, bør man bruke bløtt vann og melk eller litt fløte. Lag en fast deig, kna den godt, og stek rundstykkene på rist. Da blir de sprø og velsmakende. De må tygges grundig, og dette er bare en fordel. Det er til gagn både for tennene og maven. De gir både styrke og godt blod.

Unngå unødig engstelse
Brev 142, 1900
173. Det er umulig å angi noen bestemt vekt på hvor meget den enkelte bør spise. Det er ikke tilrådelig å følge en slik fremgangsmåte, for det vil føre til selvopptatthet. Mat og drikke vil på den måten legge for stort beslag på våre tanker. . . . Mange har pålagt seg en stor byrde av ansvar for mengden og kvaliteten av den maten som kan gi kroppen den beste næring. Noen har tenkt så meget på selve spiseseddelen at de ikke har fått tilstrekkelig næring. Dette har spesielt vært tilfelle med mange som lider av dårlig fordøyelse. Men de som har gjort dette, har i virkeligheten skadet seg selv, kanskje for resten av livet.

(1905) M.H.321
174. Noen er alltid engstelige for at de skal få vondt av maten, selv om den er aldri så enkel og sunn. Til dem vil jeg gjerne si: Dere må ikke tenke så meget på at dere kanskje vil få vondt av maten. Dere gjør best i å glemme det. Dere skal spise etter deres beste skjønn. Når dere har bedt Herren om å velsigne maten til næring og kraft for kroppen, skal dere tro at han vil høre deres bønner, og så skal dere være rolige.

(1905) M.H. 306
175. Et annet alvorlig onde er å spise til upassende tider, som f. eks. etter ualminnelig hardt arbeid eller kraftig mosjon, når kroppen er opphetet og utmattet. Like etter et måltid stilles det store krav til nerveenergien. Og når kroppen eller hjernen er overanstrengt like før eller like etter et måltid, blir fordøyelsen hindret. Den som er opphisset, engstelig eller har knapt om tid, gjør best i å vente med å spise til sinnet er falt til ro og kroppen har fått hvile.

Maven står i nøye kontakt med hjernen. Hvis maven er syk, blir nervekraften trukket fra hjernen til de svekkede fordøyelsesorganene. Når dette skjer for ofte, blir hjernen overanstrengt. Når den til stadighet blir utmattet, samtidig som det blir mangel på fysisk energi, er det nødvendig å spise lite, endog av enkel mat. Under måltidet må man legge bort alle slags bekymringer og urolige tanker. Vi må ikke ha hastverk ved bordet. Vi bør spise langsomt og med godt humør, og hjettet bør være fylt av takknemlighet til Gud for alle hans velsignelser.

Sammensetning av maten
Brev 213, 1902
176. Kunnskap om riktig sammensetning av de forskjellige matemner er av den største verdi, og vi bør ta imot den som visdom fra Gud.

R. & H., 29. juli, 1884
177. Man bør ikke ha for stor variasjon av matemner til samme måltid. Tre eller fire er fullstendig nok. Ved neste måltid kan man variere rettene. Husmoren som lager maten, må bruke sin oppfinnsomhet til å variere rettene, slik at maven ikke blir tvunget til å ta imot den samme maten i det ene måltidet etter det andre.

(1868) 2T 63
178. Det må ikke serveres mange forskjellige retter til noe mål tid. Men vi må passe på at vi ikke får den samme maten til alle måltidene. Vi må ha variasjon i kosten. Maten bør tilberedes på en enkel måte, men samtidig slik at den er appetittvekkende.

Brev 73a 1896
179. Det er meget bedre å spise bare to eller tre forskjellige retter til hvert måltid enn å overlesse maven med en mengde forskjellige sorter mat.

M.S. 86, 1897
180. Mange er blitt syke fordi de har føyd appetitten. . . . De fyller maven med altfor mange slags retter, og følgen blir at det oppstår en uheldig gjæringsprosess. Dette fører igjen til akutte sykdommer, som ofte ender med døden.

Brev 54, 1896
181. Den som spiser mange forskjellige sorter mat til samme måltid, vil snart føle ubehag. Hvis de gode rettene ble spist hver for seg, ville organismen nyte godt av matens gode egenskaper. Men når de spises sammen, vil de tape sin verdi. Denne uskikken er en kilde til stadige lidelser, og ikke sjelden er den en direkte årsak til dødsfall.

(1902) 7T 257
183. Forstyrrelse i organismen skyldes ofte en upassende og uheldig sammensetning av maten. Det oppstår gjæring i maven. Blodet blir urent, og hjernen blir omtåket.

Uvanen med å spise for meget eller å spise for mange sorter mat til samme måltid, er ofte årsaken til dårlig fordøyelse. På denne måten vil de fine fordøyelsesorganene lide stor skade. Maven protesterer forgjeves. Den appellerer til hjernen om å legge merke til årsak og virkning. Følgene av å spise for meget og av en uheldig sammensetning av maten er ikke til å unngå. Forgjeves gir maven ubehagelige varsler om fare. Og når disse varslene ikke hjelper, kommer smertene. I stedet for en god helse kommer så en sykelig tilstand.

Uro i maven
(1892) G.W. 174 (eldre utgave)
184. En annen årsak både til dårlig helse og udyktighet i arbeidet, er dårlig fordøyelse. Det er umulig for hjernen å yte sitt beste når fordøyelsen er i uorden. Mange spiser for fort og for mange slags retter, og dette skaper uro i maven og forstyrrelse i hjernen.

MS 3, 1897
185. Det er ikke bra å spise mange forskjellige retter til samme måltid. Når vi fyller maven med frukt og brød sammen med en hel del andre ting som ikke passer sammen, kan vi da vente annet enn at det må oppstå alvorlige forstyrrelser?

MS 93, 1901
186. Mange spiser for fort. Andre spiser til samme måltid forskjellige sorter mat som ikke passer sammen. Hvis menn og kvinner bare ville huske på hvilke kvaler sjelen må lide når de skader maven, og hvor dypt Kristus blir vanæret, ville de være tapre og selv fornektende, og de ville gi maven anledning til å gjenvinne sin normale funksjon. Mens vi sitter ved bordet, kan vi gjøre helsemisjonsarbeid ved å spise og drikke til Guds ære.

Ro i maven og ro i sinnet
MS 41, 1908
187. Vi må ha omsorg for fordøyelsesorganene, og vi må ikke tvinge dem til å ta imot en stor variasjon av retter på samme tid, Den som sluker mange retter til samme måltid, gjør seg selv stor skade, Det er meget bedre å spise bare slik mat som vi av erfaring vet at vi kan tåle, enn å smake på alle rettene som står på bordet. Maven har ingen dør som vi kan lukke opp for å se hva som foregår. Derfor blir vi nødt til å bruke vår forstand og resonnere fra årsak til virkning. Hvis du føler deg oppbrakt, og alt synes å gå galt, er det kanskje fordi du har spist for mange sorter mat.

Fordøyelsesorganene spiller en stor rolle for vår livslykke. Gud har gitt oss forstand, og det er mulig for oss å finne ut hva vi bør spise. Bør vi ikke som forstandige menn og kvinner studere matspørsmålet og finne ut om vi tåler den maten vi spiser, eller om den skaper vanskeligheter? Folk med sur mave, har meget ofte også et surt vesen. Alt synes å gå dem imot, og de er tilbøyelige til å være gretne og irritable. Hvis vi vil ha fred med hverandre, må vi tenke mer på hva vi kan gjøre for å ha en fredelig mave.

Frukt og grønnsaker
(1905) M.H. 299, 300
188. Det burde aldri forekomme en rik oppdekning av mange retter på bordet, for dette frister til fråtseri og leder til dårlig fordøyelse.

Det er ikke bra å spise frukt og grønnsaker til samme målrid. Hvis fordøyelsen er meget følsom, vil frukt og grønnsaker sammen ofte gi store smerter og svekke vår mentale styrke. Det er bedre å spise frukten til ett målrid og grønnsakene til et annet. Men maten må varieres. De samme rettene tilberedt på samme måte må ikke settes på bordet måltid etter måltid og dag etter dag. Måltidene blir mer velsmakende, og organismen kan nyttiggjøre seg næringsemnene på en bedre måte når vi varierer kosten.

Tunge desserter og grønnsaker
Brev 142, 1900
189. Puddinger, eggekrem, søte kaker og grønnsaker til samme måltid vil lage forstyrrelser i maven.

Brev 31912, 1908
190. Dere trenger å få den beste hjelpen som dere kan oppdrive, til å lage mat. I mine nattlige syner så jeg at forstander. . . var syk, og at en erfaren lege sa til ham: "Jeg har lagt merke til kostholdet ditt. Du spiser altfor mange sorter mat til hvert måltid. Frukt og grønnsaker sammen er syredannende. Resultatet av dette er at blodet blir urent, og hjernen kan ikke yte sitt beste, fordi fordøyelsen er i uorden." Dere må forstå at alle kroppens organer må behandles varsomt. Når det gjelder kostspørsmålet, må dere resonnere fra årsak til virkning.

Sukker og melk
(1905) M.H.302
191. Vi bruker i alminnelighet altfor meget sukker i maten. Kaker, søte buddinger, butterdeigskaker, geleer og syltetøy er vesentlige årsaker til dårlig mave. Og særskilt skadelig er eggekrem og buddinger som er laget av melk, egg og sukker. Vi bør unngå å bruke melk og sukker sammen.

[C.T.B.H.57] (1890) C.H. 154
192. Noen øser melk og store mengder sukker på grøten, og så tror de at de praktiserer helsereformen. Men sukker og melk har en tendens til å gjære i maven, og av denne grunn er det uheldig å spise disse to ting sammen.

Uheldige blandinger
Brev 72, 1896
193. Jo mindre krydderier og desserter vi setter på bordet, desto bedre er det for alle som sitter ved bordet. Alle sammenblandinger og kompliserte retter er skadelige for helsen. Stumme dyr ville aldri smake på slike blandingsretter som vi mennesker ofte fyller maven med. . .

De konsentrerte, tunge blandinger av næringsrike retter ødelegger helsen.

neste kapitel