Hyrden

(358)«leg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene.» «Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene.» rett

(358)Igjen fant Jesus vei til sine tilhøreres sinn ved å få dem til å tenke på forhold de var kjent med. Han hadde sammenlignet Åndens virkning med kjølig, forfriskende vann. Han hadde omtalt seg selv som lyset, kilden til liv og glede for naturen og menneskene. Ved hjelp av et vakkert hyrdebilde fremstiller han nå sitt forhold til dem som tror på ham. For tilhørerne var dette det mest talende symbol, og det fikk dem alltid til å tenke på ham. rett

(358)Hyrdesymbolet i bibelsk profeti
Hver gang disiplene så hyrder som gjette saueflokken, ville de huske Jesu undervisning. De ville se Kristus i enhver trofast hyrde, og i enhver hjelpeløs og avhengig saueflokk ville de se seg selv. rett

(358)I disse trøsterike ordene hadde profeten Jesaja anvendt dette samme bilde på Messias' misjon: «Stig opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Rop høyt med kraftig røst, Jerusalems gledesbud! Rop høyt, og vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, der er deres Gud!» ... Som hyrden skal han gjete sin hjord og samle lammene i sine armer. Han skal bære dem ved barmen.» David hadde sunget: «Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting.» Og gjennom Esekiel hadde Den Hellige Ånd kunngjort: «Jeg vil sette en hyrde over dem, ... som skal gjete dem.» «De bortkomne vil jeg lete etter, og de som er drevet fra hverandre, vil jeg føre tilbake. De som er skadet, vil jeg forbinde, og de syke vil jeg styrke.» «Så slutter jeg en fredspakt med dem.» «De skal ikke lenger bli et bytte for folkene.» «Trygt skal de bo, og ingen skal skremme dem.»1 rett

(359)Kristus er hyrden
Kristus anvendte disse profetiene på seg selv, og han påviste motsetningen mellom seg selv og Israels ledere. Fariseerne hadde nettopp ekskludert en person fordi han våget å vitne om Kristi makt. De hadde lukket ute et menneske som den sanne hyrden drog til seg. På den måten viste de at de var uvitende om den gjerning de var betrodd, og uverdige til sitt ansvar som hyrder for hjorden. Jesus fremholdt nå motsetningen mellom dem og den gode hyrden, og han henviste til seg selv som den virkelige vokter av Herrens hjord. Men før han gjorde det, omtalte han seg selv ved hjelp av et annet bilde. rett

(359)Han sa: «Den som ikke går inn til sauene gjennom døren, men klyver over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som kommer inn gjennom døren, er hyrde for sauene.» Fariseerne oppfattet ikke at dette var talt mot dem. Mens de grunnet på hva meningen kunne være, sa Jesus rett ut: «Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han skal gå inn og ut og finne beite. Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.» rett

(359)Kristus er døren til Guds hjord. Gjennom denne døren har alle hans barn fra de tidligste tider funnet adgang. I Jesus, slik som han ble fremstilt i forbilder, forutsagt i symboler, kunngjort gjennom profetene, åpenbart i den undervisning disiplene fikk og i de mirakler som ble utført, hadde de sett «Guds lam, som bærer verdens synd».2 Gjennom ham er de ført inn i hans nådes fold. Mange er kommet og har fremholdt andre ting som verden har trodd på. Mennesker har tenkt ut seremonier og systemer i håp om å bli rettferdiggjort og få fred med Gud, og dermed komme inn i hans fold. Men Kristus er den eneste døren. Alle som har innført noe som tar Kristi plass, og alle som har forsøkt å komme inn i folden på annen måte, er tyver og røvere. rett

(359)Skadevirkningen av vranglære
Fariseerne hadde ikke gått inn gjennom døren. De hadde kommet seg inn i folden på en annen måte enn gjennom Kristus, og de utførte ikke den sanne hyrdens gjerning. Prestene og rådsherrene, de skriftlærde og fariseerne ødela de livgivende beitemarkene, og de forurenset brønnene som hadde levende vann. Det inspirerte ord gir en sann beskrivelse av disse falske hyrdene: «Dere har ikke styrket de svake, ikke leget de syke og ikke forbundet de som er skadet. De som er drevet fra hverandre, har dere ikke ført tilbake, ... de sterke har dere kuet med vold og makt.» 3 rett

(359)Til alle tider har filosofer og lærere fremholdt teorier for å tilfredsstille sjelens trang. Alle hedenske nasjoner har hatt sine store lærere og religionssystemer som har tilbudt en annen mulighet for frelse enn Kristus. De har vendt menneskenes blikk bort fra Faderens ansikt og fylt deres sinn med frykt for ham som har gitt dem bare velsignelser. Deres gjerning går ut på å ta fra Gud det som er hans eget i kraft av både skapelsen og gjenløsningen. rett

(360)Disse falske lærerne røver også fra menneskene. Millioner holdes nede under falske religioner. De er bundet av slavisk frykt og sløv likegyldighet. De må slite som trekkdyr og bli fratatt håp, glede og noe å strebe etter her i verden, bare med en uklar frykt for det som skal komme. Det eneste som kan løfte sinnet, er evangeliet om Guds nåde. Å betrakte Guds kjærlighet slik den ble åpenbart i hans Sønn, vil røre hjertet og vekke sjelens krefter på en måte som ikke noe annet kan. Kristus kom for å gjenskape Guds bilde i mennesket. De som vender menneskene bort fra Kristus, fjerner dem fra kilden til sann utvikling. De blir frarøvet livets håp, dets hensikt og glede. De er tyver og røvere. rett

(360)Hyrden og sauene
«Den som kommer inn gjennom døren, er hyrde for sauene.» Kristus er både døren og hyrden. Han går inn gjennom seg selv. Det er ved sitt eget offer han blir hyrde for sauene. «Vaktmannen åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner hans stemme.» rett

(360)Sauene er noen av de mest fryktsomme og hjelpeløse av alle skapninger. I Østen må hyrden vise en utrettelig og uopphørlig omsorg for saueflokken. I gammel tid likesom nå var det liten trygghet utenfor bymurene. Røverbander fra omflakkende stammer, eller rovdyr som hadde gjemt seg i fjellterrenget, lå på lur for å overfalle saueflokken. Hyrden holdt vakt over dyrene han hadde ansvar for, fullt klar over at han risikerte sitt eget liv. Jakob, som gjette Labans kveg på beitemarkene ved Karan, beskriver sitt eget utrettelige arbeid på denne måten: «Om dagen ble jeg plaget av hete og om natten av kulde; jeg fikk ikke søvn på mine øyne.»4 Det var mens David gjette farens sauer at han helt alene gikk til kamp mot en løve og en bjørn og reddet lammet ut av gapet på dem. rett

(360)Hyrden leder flokken over fjell og høyder, gjennom skog og ville kløfter og bort til gressmarker langs elven. I ensomme nattetimer på fjellet våker han over den. Han verner den mot røvere og tar seg varsomt av de dyrene som er syke og svake. Slik blir hans liv knyttet til hjordens. En sterk og øm hengivenhet binder ham til dem han har omsorg for. Uansett hvor tallrik flokken er, kjenner hyrden hver enkelt sau. Hver av dem har sitt navn og svarer når hyrden roper. rett

(360)Jesu omsorg for den enkelte
Som en jordisk hyrde kjenner sine sauer, kjenner den guddommelige hyrden sin hjord som er spredt ut over verden. «Dere, sauene mine, hjorden som jeg gjeter, dere er bare mennesker, men jeg er deres Gud, lyder ordet fra Herren Gud.» Jesus sier: «Jeg har kalt deg ved navn, du er min.» «Jeg har tegnet deg i mine hender.»5 rett

(362)Jesus kjenner hver enkelt av oss personlig, og han føler med oss i våre svakheter. Han kjenner oss alle ved navn. Han vet om nettopp det huset vi bor i, og navnet på hver enkelt som bor der. Til tider har han pålagt sine tjenere å gå til en bestemt gate i en bestemt by og til et bestemt hus for å finne et av hans får. rett

(362)Jesus kjenner hvert menneske like godt som om det var det eneste menneske han døde for. Den enkeltes nød rører hans hjerte. Ropet om hjelp når hans øre. Han kom for å dra alle mennesker til seg. Han sier til dem: «Følg meg!» Hans Ånd virker på dem for å bevege dem til å komme til ham, men mange nekter å la seg påvirke. Jesus vet hvem de er. Han vet også hvem som med glede hører hans kall og er rede til å komme inn under hans hyrdeomsorg. Han sier: «Mine sauer hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.» Han tar seg av den enkelte som om det ikke fantes noe annet menneske på jorden. rett

(362)«Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut .... Og sauene følger ham, for de kjenner hans stemme.» Den østerlandske hyrden driver ikke sauene foran seg. Han gjør ikke bruk av makt eller frykt, men han går foran og kaller på dem. De kjenner stemmen hans og er lydige når han kaller. Slik gjør frelser-hyrden med sine får. Guds ord sier: «Du førte ditt folk som en hjord ved Mose og Arons hånd.» Ved profeten erklærer Jesus: «Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn mot deg vare.» Han tvinger ingen til å følge seg. «Jeg drog dem med milde bånd, ja, med kjærlighetens tømmer.»6 rett

(362)Det er ikke frykten for straff eller håpet om evig lønn som får Kristi disipler til å følge ham. De ser Kristi uforlignelige kjærlighet som ble åpenbart under hans vandring på jorden, fra krybben i Betlehem til korset på Golgata. Den som ser ham, blir tiltrukket av ham. Det bløtgjør hjertet og gjør det ydmykt og rolig. De som ser ham, merker at kjærligheten blir vakt til live. De hører hans røst, og de følger ham. rett

(362)Likesom hyrden går foran sauene og selv er den første til å møte farene på veien, slik gjør Jesus med sitt folk. «Når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham.» Veien til himmelen er helliget ved Kristi fotspor. Stien kan være bratt og ujevn, men han har gått den veien. Han har trådt ned de grusomme tornene for å gjøre stien lettere for oss. Hver byrde vi må bære, har han selv båret. rett

(362)Selv om Jesus nå har faret opp til Gud og deler universets trone med ham, har han ikke mistet noe av sin medfølende natur. Det samme kjærlige, følsomme hjerte tar del i alle menneskeslektens sorger. Den hånden som ble gjennomboret, er i dag rakt ut for i enda større grad å velsigne hans folk som er i verden. «De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.» Den som har overgitt seg til Kristus, er mer dyrebar for ham enn hele verden. Jesus ville ha tålt Golgatas kvaler for at en eneste kunne bli frelst i hans rike. Han vil aldri svikte en av dem han døde for. Hvis ikke hans etterfølgere velger å forlate ham, vil han holde dem fast. rett

(363)I alle våre prøver har vi en hjelper som aldri svikter. Han lar oss ikke være alene om å kjempe mot fristelser, stride mot det onde og til sist bli knust under byrder og sorg. Selv om han nå er skjult for dødelige menneskers blikk, kan vi med troens øre høre hans stemme som sier: Frykt ikke, jeg er med dere. Jeg er den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet. Jeg har holdt ut dine sorger, opplevd dine kamper og møtt dine fristelser. Jeg vet om dine tårer, jeg har også grått. De sorger som er for dype til å kunne hviskes inn i noe menneskes øre, kjenner jeg. Tro ikke at du er ensom og forlatt. Selv om din smerte ikke rører noen streng i noe hjerte på jorden, så se på meg, og lev! «For om fjellene viker og haugene vakler, skal min miskunn aldri vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, som er barmhjertig mot deg.» 7 rett

(363)Hvor mye hyrden enn kan holde av sine sauer, så elsker han sine sønner og døtre høyere. Jesus er ikke bare vår hyrde, han er en «Evig Far» for oss. Han sier: «Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen.» For et vitnesbyrd dette er! Den enbårne Sønn, han som er i Faderens favn, han som Gud kaller «mannen som står meg nær»8 - viser fellesskapet mellom ham og den evige Gud og blir benyttet som en fremstilling av samfunnet mellom Kristus og hans barn på jorden. rett

(363)Jesus elsker oss fordi vi er en gave fra hans Far og en lønn for den gjerning han utførte. Han elsker oss som sine barn. Han elsker også deg! Himmelen selv kan ikke gi noe større eller noe bedre. Vær derfor tillitsfull! rett

(363)Jesus tenkte på de menneskene overalt i verden som var blitt ledet på villspor av falske hyrder. De som han lengtet etter å samle på sine egne grønne enger, var spredt omkring blant ulver. Han sa: «Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli en hjord og en hyrde.» rett

(363)«Faderen elsker meg fordi jeg gir mitt liv for siden å ta det tilbake.» Det vil si: Min Far elsket dere så høyt at han elsker meg enda mer, fordi jeg gav mitt liv for å gjenløse dere. Ved å bli deres stedfortreder og borgsmann, ved å gi mitt liv og ved å påta meg deres skyld, deres overtredelser, er jeg blitt enda mer kjær for min Far. rett

(363)«Jeg gir mitt liv for siden å ta det tilbake. Ingen har tatt mitt liv; jeg gir det frivillig, for jeg har makt til å gi mitt liv og makt til å ta det igjen.» Mens han som medlem av menneskefamilien var dødelig, var han som Gud kilden til liv for verden. Han kunne ha motstått døden som nærmet seg, og nektet å komme inn under dens herredømme. Men frivillig la han ned sitt liv for å bringe liv og udødelighet frem for lyset. Han bar verdens synd, utholdt dens forbannelse og gav sitt liv som et offer for at menneskene skulle kunne unngå evig død. «Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han .... Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.» Joh 10,1-30 rett

neste kapitel