| Slektenes Håp kapitel 6. Fra side 33. Fra side 59 i den engelske utgave. |
(33)Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tid Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi så hans stjerne da den gikk opp ved morgengry, og er kommet for å hylle ham.» rett (33)Vismennene fra Østen var filosofer. De hørte til en stor og innflytelsesrik gruppe menn av edel byrd som satt inne med en stor del av sitt lands rikdom og kunnskap. Blant dem var det mange som benyttet seg av folks godtroenhet. Andre var rettskafne mennesker som hadde gransket forsynets fingerpek i naturen, og som var høyaktet for sin redelighet og visdom. Det var disse karakteregenskapene som preget vismennene som kom til Jesus. rett (33)Lyset fra Gud skinner alltid midt i hedenskapets mørke. Da disse stjernetyderne studerte himmelhvelvingen, og prøvde å fatte det mysterium som lå skjult i stjernenes lysende baner, så de også Skaperens herlighet. I sin søking etter klarere kunnskap begynte de å granske de hebraiske skrifter. I deres eget land fantes det profetiske skrifter som forutsa at en guddommelig lærer skulle komme. rett (33)Bileam hørte til spåmennene, selv om han en gang hadde vært en Guds profet. Ved Den Hellige Ånd hadde han forutsagt fremgang og lykke for Israel, og at Messias skulle komme. Ved overlevering var hans profetier blitt nedarvet fra slekt til slekt. Men i Det gamle testamente var Kristi komme tydeligere åpenbart. Til sin glede fant vismennene at hans komme var nær, og at hele verden skulle bli fylt med kunnskap om Herrens herlighet. rett (34)«Vi så hans stjerne» (34)I Bileams profeti var det uttalt: «En stjerne stiger opp fra Jakob, en kongsstav løfter seg fra Israel.»1 Kunne denne merkelige stjernen være sendt som budbærer om ham som var lovt? Vismennene hadde med glede tatt imot sannhetens lys fra himmelen, og nå strålte det for dem med enda sterkere glans. Gjennom drømmer ble de bedt om å dra av sted og søke etter den nyfødte fyrsten. rett (34)Likesom Abraham i tro fulgte Guds kall «uten å vite hvor han kom hen»,2 og likesom Israel fulgte skystøtten til det landet de hadde fått løfte om, drog disse hedningene ut for å finne Messias som var lovt. Landene i øst var rike på kostbare ting, og vismennene drog derfor ikke tomhendt. Det var skikk og bruk å ha med gaver som tegn på hyllest til fyrster eller andre rangspersoner. De rikeste gaver som kunne skaffes i landet, ble derfor båret frem som et offer til ham som skulle være en velsignelse for alle jordens slekter. rett (34)De var nødt til å reise om natten så de hele tiden kunne se stjernen. Underveis samtalte de om overleverte utsagn og forutsigelser om ham de søkte etter. Hver gang de stanset for å hvile, studerte de profetiene, og de fikk en stadig sterkere overbevisning om at de var under guddommelig ledelse. Samtidig som de hadde stjernen foran seg som et ytre tegn, hadde de i sitt indre Den Hellige Ånds vitnesbyrd som gjorde inntrykk på deres sinn og inspirerte dem med håp. Selv om reisen var lang, var den fylt av glede. rett (34)Endelig har de nådd frem til Israels land. Nå er de på vei ned Oljeberget med Jerusalem like foran seg. Stjernen som har ledet dem på hele den besværlige reisen, stanser over templet. Men litt etter litt blir den borte for deres blikk. Ivrig skynder de seg videre i tillitsfull forventning om at Messias' fødsel vil være den gledelige begivenheten alle snakker om. Men deres forespørsler er forgjeves. Når de kommer inn i den hellige byen, drar de direkte til templet. Til sin forbauselse finner de ingen som syntes å vite noe om kongen som nylig er født. Det fremkaller ingen glede, snarere overraskelse og frykt som endog er blandet med forakt. rett (34)Oppstyr i Jerusalem (35)Snart ble det kunngjort i Jerusalem at vismennene var kommet. Blant innbyggerne skapte deres merkelige ærend et røre som trengte gjennom til slottet hvor Herodes var. Den listige edomitten ble urolig ved antydningen om en mulig rival. Utallige drap hadde besudlet hans vei til tronen. Fordi han var av utenlandsk herkomst, var han hatet av det folket han hersket over. Hans eneste sikkerhet var Romerrikets støtte. Men denne nye fyrsten hadde høyere krav. Han var født til kongedømmet. rett (35)Herodes mistenkte prestene for sammensvergelse med de fremmede for å lage opprør og fjerne ham fra tronen. Men han skjulte sin mistro og bestemte seg for å forpurre deres planer ved å opptre med overlegen sluhet. Derfor kalte han sammen øversteprestene og de skriftlærde og spurte dem ut om hva de hellige bøkene deres sa om stedet hvor Messias skulle fødes. rett (35)Dette spørsmålet fra ham som hadde tilranet seg tronen, og som utlendinger hadde gjort ham oppmerksom på, stakk de jødiske læreres stolthet som en brodd. Den likegyldighet de viste når de henviste til de profetiske skriftene, gjorde den mistenksomme tyrannen rasende. Han mente at de forsøkte å skjule sitt kjennskap til saken. Med en myndighet som de ikke våget å overse, gav han dem ordre om å undersøke saken nøye, og så påvise fødestedet for den kongen de ventet på. «I Betlehem i Judea,» svarte de, «for slik er det skrevet hos profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en høvding, som skal være hyrde for Israel, mitt folk.» rett (35)Herodes innbød nå vismennene til en privat samtale. Det raste en storm av sinne og frykt i hans indre, men han bevarte et rolig ytre og tok høflig imot de fremmede. Han spurte om tidspunktet da stjernen hadde vist seg, og lot som om han hilste antydningen om Kristi fødsel med glede. Han sa til dem: «Dra av sted og forhør dere nøye om dette barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» Dermed lot han dem fortsette reisen til Betlehem. rett (35)Prestene og de eldste i Jerusalem var ikke så uvitende om Kristi fødsel som de gav seg ut for. Ryktet om englenes besøk hos gjeterne hadde nådd Jerusalem, men rabbinerne hadde latt være å ta hensyn til det. De kunne selv ha funnet Jesus, og vært i stand til å føre vismennene til stedet hvor han var født. I stedet var det vismennene som gjorde dem oppmerksom på at Messias var født. «Hvor er jødenes konge som nå er født?» spurte de. «Vi så hans stjerne da den gikk opp i Østen, og er kommet for å tilbe ham.» rett (36)Stolthet og misunnelse stengte døren for lyset. Hvis det som gjeterne og vismennene fortalte, vant tiltro, ville prestene og rabbinerne komme i en meget pinlig situasjon som ville motbevise deres krav på å være fortolkere av Guds sannhet. Disse lærde menn ville ikke nedlate seg til å ta imot undervisning fra slike som de kalte hedninger. Det kunne ikke skje, sa de, at Gud hadde gått forbi dem for å meddele seg til uvitende gjetere eller uomskårne hedninger. Derfor bestemte de seg for å vise sin forakt for de ryktene som uroet kong Herodes og hele Jerusalem. De ville ikke engang dra til Betlehem for å se om ryktene talte sant. Og de fikk også folket til å betrakte interessen for Jesus som et fanatisk oppstyr. rett (36)Dette var begynnelsen til at prestene og rabbinerne forkastet ham. Fra da av vokste deres hovmod og stivsinn til et avgjort hat mot Kristus. Mens Gud var i ferd med å åpne døren for hedningene, stengte de jødiske lederne døren for seg selv. rett (36)Vismennene hyller Jesus (36)I Betlehem så de ingen kongelige vaktmenn på post for å beskytte den nyfødte kongen, og ingen av verdens stormenn var der. Vuggen Jesus ble lagt i, var en krybbe. Foreldrene, som var ulærde landsens folk, var de eneste som beskyttet ham. Var dette virkelig ham som det var skrevet om: Han skal «reise opp igjen Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til et lys for folkeslag, så min frelse kan nå til jordens ende».3 rett (36)De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet det. I Jesu uanselige skikkelse erkjente de Guddommens nærvær. De overgav seg til ham som sin frelser, og så kom de frem med gavene - «gull, røkelse og myrra». For en tro de hadde! Det kunne vært sagt om vismennene fra Østen, det som senere ble sagt om den romerske offiseren: «En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel.»4 rett (36)Vismennene hadde ikke gjennomskuet planen Herodes hadde når det gjaldt Jesus. Da de hadde oppnådd det som var hensikten med reisen, gjorde de seg klar til å dra tilbake til Jerusalem for å informere ham om det heldige resultatet. Men i en drøm fikk de et guddommelig budskap om ikke å ta kontakt med Herodes. De unngikk da Jerusalem og tok en annen vei tilbake til sitt hjemland. rett (36)Flukten til Egypt (38)Gjennom vismennene hadde Gud gjort jødefolket oppmerksom på at hans Sønn var født. Deres forespørsel i Jerusalem, den alminnelige interessen dette vakte, og den misunnelsen Herodes la for dagen, vakte prestenes og rabbinernes oppmerksomhet. Det fikk noen til å tenke på profetiene om Messias og den begivenheten som nettopp hadde funnet sted. rett (38)Satan var oppsatt på å stenge det guddommelige lyset ute fra verden, og han brukte all sin list for å tilintetgjøre Kristus. Men han som aldri slumrer eller sover, våket over sin Sønn. Han som hadde latt manna regne fra himmelen til Israel, som hadde skaffet Elia mat da det var hungersnød, sørget for at Maria og barnet fikk et tilfluktssted i et hedensk land. Ved de gavene som de fremmede vismennene brakte med seg, gjorde Herren det mulig for dem å reise til Egypt og til å oppholde seg i det fremmede landet. rett (38)Vismennene hadde vært blant de første til å by Kristus velkommen. Deres gaver var de første han mottok. Hvilken tjenestegjerning fikk de ikke anledning til å utføre gjennom denne gaven! Gud fryder seg over det offer som kommer fra et hjerte som elsker. Han sørger for at det blir et middel til mest mulig godt i tjenesten for ham. Hvis vi har gitt Jesus vårt hjerte, vil vi også bringe våre gaver til ham. Vårt gull og sølv, våre kosteligste eiendeler, våre beste sjelelige og åndelige evner bør vi hellige til ham som elsket oss og gav seg selv for oss. rett (38)I Jerusalem ventet Herodes utålmodig på at vismennene skulle komme tilbake. Da tiden gikk uten at de viste seg, ble han mistenksom. Rabbinernes uvillighet til å peke ut stedet hvor Messias skulle bli født, og at vismennene med hensikt hadde unngått ham, syntes å tyde på at de hadde gjennomskuet hans plan. Dette gjorde ham rasende. Hans list hadde slått feil, men enda var det anledning til å bruke makt. Han ville statuere et eksempel når det gjaldt denne barnekongen. Disse stolte jødene skulle få se hva de kunne vente seg hvis de prøvde å sette en annen konge på tronen. rett (38)Soldater ble øyeblikkelig sendt til Betlehem med ordre om å drepe alle guttebarn på opptil to år. De fredfulle hjemmene i Davids by ble vitne til de redselsscener som seks hundre år tidligere var blitt åpenbart for profeten. «Rop ble hørt i Rama, gråt og høylytt klage: Rakel gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste. For de er ikke mer.» rett (38)Denne ulykken hadde jødene påført seg selv. Hvis de hadde levd for Gud i troskap og ydmykhet, ville han på en underfull måte sørget for at kongens raseri ikke hadde kunnet skade dem. Men deres synder hadde skilt dem fra Gud, og de hadde avvist Den Hellige Ånd, deres eneste vern. De hadde ikke studert Den hellige skrift med et ønske om å rette seg etter Guds vilje. I stedet hadde de søkt etter profetier som de kunne tolke til sin egen opphøyelse, og til å påvise hvordan Gud foraktet alle andre nasjoner. rett (38)I sin stolthet skrøt de av at Messias skulle komme som konge, seire over sine fiender, og i sin vrede tråkke hedningene ned. På den måten hadde de gjort seg forhatt hos sine herskere. Gjennom deres uriktige fremstilling av Kristi misjon hadde Satan til hensikt å utrydde ham, men i stedet falt det tilbake på dem selv. rett (39)Denne grusomme handlingen var en av de siste som formørket Herodes' regjeringstid. Kort etter blodbadet på de uskyldige barna ble han selv tvunget til å møte den dommen som ingen kan avverge. Han fikk en fryktelig død. rett (39)Josef, som enda var i Egypt, fikk av en Guds engel beskjed om å vende tilbake til Israels land. Ettersom han betraktet Jesus som arving til Davids trone, ønsket han å bosette seg i Betlehem. Men da han fikk vite at Arkelaus regjerte i Judea i sin fars sted, fryktet han for at han kunne komme til å gjennomføre de planene mot Jesus som hans far hadde hatt. Av alle sønnene til Herodes var Arkelaus den som lignet faren mest av natur. Hans overtagelse av makten var alt blitt markert ved et opprør i Jerusalem, og tusener av jøder var blitt drept av romerske soldater. rett (39)Igjen ble Josef ledet til et sikkert sted. Han vendte tilbake til Nasaret, sitt tidligere hjem, og her bodde Jesus i nesten tretti år. «Slik skulle det bli oppfylt som profetene hadde sagt, at han skulle kalles en nasareer.» Galilea ble også regjert av en sønn av Herodes, men befolkningen der var langt mer blandet med utlendinger enn tilfellet var i Judea. Derfor var det mindre interesse for saker som særlig angikk jødene. Det var også mindre sannsynlig at de krav som man tenkte seg at Jesus ville komme med, skulle vekke misunnelse hos dem som hadde makten. rett (39)Slik ble Guds Sønn mottatt da han kom til jorden. Det syntes ikke å være noe sted hvor den nyfødte frelser kunne leve trygt og sikkert. Gud kunne ikke betro sin Sønn til menneskene, ikke engang mens han utførte sin frelsergjerning for dem. Han sendte engler som skulle være med ham og beskytte ham inntil hans misjon på jorden var fullført, og, til han ble drept av dem han kom for å frelse. Matt 2 rett |