Overtolleren Sakkeus

(412)På veien til Jerusalem kom Jesus til Jeriko og drog gjennom byen. Noen kilometer fra Jordan, på vestsiden av dalen som her utvider seg til en slette, lå denne byen midt i den vakreste frodighet og omgitt av tropisk vegetasjon. Palmene og de frodige hagene fikk vann fra rennende kilder. Jeriko glimtet som en smaragd mot en bakgrunn av høydedrag av kalkstein og øde kløfter som lå mellom Jerusalem og denne byen på sletten. rett

(412)Mange karavaner underveis til høytidene reiste gjennom Jeriko. Det var alltid festlig i byen når karavanene kom. Men det som nå opptok folk, var av dypere art. Det var blitt kjent at i den store mengden av mennesker var også læreren fra Galilea som nylig hadde brakt Lasarus tilbake til livet. Selv om man hvisket fritt om prestenes renkespill, var folkemengden ivrig etter å få hylle ham. rett

(412)Jeriko var blant de byene som fra gammel tid var skilt ut og gitt til prestene, og på denne tiden bodde det mange prester der. Men byen hadde også en mangeartet befolkning. Den var et viktig trafikknutepunkt der romerske embetsmenn og soldater blandet seg med fremmede fra ulike steder. Innkrevingen av toll gjorde at det fantes mange tollere der. rett

(412)Han ønsker å leve hederlig
Overtolleren Sakkeus var jøde, og han ble avskydd av sine landsmenn. Hans rang og rikdom skyldtes et yrke som de følte den største forakt for, og som ble sett på som et uttrykk for urettferdighet og utpressing. Men den rike tollembetsmannen var likevel ikke helt igjennom det forherdede verdensmenneske som han så ut til å være. Under den tilsynelatende verdslighet og stolthet var det et hjerte som var mottagelig for guddommelig innflytelse. rett

(412)Sakkeus hadde hørt om Jesus. Ryktet om ham som var vennlig og høflig mot de utstøtte, var blitt kjent vidt og bredt. Hos denne overtolleren var det vakt en lengsel etter et bedre liv. rett

(413)Bare et kort stykke fra Jeriko hadde døperen Johannes forkynt ved Jordan-elven, og Sakkeus hadde hørt kallet til omvendelse. Formaningen til tollerne: «Krev ikke inn mer enn det dere har rett til», I hadde gjort inntrykk på ham, selv om han i det ytre ikke hadde rettet seg etter det. Han kjente Den hellige skrift og var overbevist om at hans handlemåte var uriktig. Når han nå hørte om hva denne store læreren hadde sagt, følte han seg som en synder i Guds øyne. Men det han hadde hørt om Jesus, tente likevel håp hos ham. Selv for ham var det altså mulig å vende om og endre livsførsel. Hadde ikke denne nye læreren en toller blant sine mest betrodde disipler? Sakkeus begynte straks å følge den overbevisningen som hadde grepet ham, og yte erstatning til dem han hadde bedratt. rett

(413)På denne måten hadde han alt begynt å gjøre opp for urett han tidligere hadde begått, da nyheten hørtes overalt i Jeriko at Jesus var på vei inn i byen. Sakkeus bestemte seg for at han ville se ham. Han var begynt å bli klar over hvor bitre syndens frukter er, og hvor vanskelig det er for den som forsøker å vende om fra urette stier. Når han prøvde å rette på de feil han hadde gjort, var det tungt å bli møtt med misforståelse, mistenksomhet og mangel på tillit. Overtolleren lengtet etter å se inn i ansiktet til ham som med sine ord hadde gitt ham håp. rett

(413)Gatene var fulle av folk, og Sakkeus var liten av vekst. Han kunne ikke se noe over hodene på andre mennesker, og ingen ville la ham slippe forbi. Derfor løp han et stykke foran folkemengden til et sted hvor et fikentre strakte de store grenene ut over veien. Den rike tolleren klatret opp i treet og fant seg en plass mellom grenene. Herfra kunne han ha overblikk over prosesjonen når den kom forbi nedenfor. Folkemengden nærmer seg og passerer, og Sakkeus speider med ivrige øyne etter ham som han lengter etter å se. rett

(413)Møtet med Jesus
Overtollerens lengsel ble aldri uttalt med ord. Men den talte til Jesu hjerte og overdøvet prestenes og rabbinernes høylytte protester og folkemengdens velkomstrop. Plutselig er det en gruppe som stanser like under fikentreet. De som går foran og bak, blir stående stille. Det er en som ser opp med et blikk som syntes å kunne lese sjelens tanker. Nesten uten å kunne tro sine egne sanser hører mannen i treet disse ordene: «Sakkeus, skynd deg ned! For i dag vil jeg ta inn hos deg.» rett

(413)Folkemengden viker til side. Sakkeus, som beveger seg som i drømme, går foran bortover mot huset der han bor. Rabbinerne ser på dette med truende blikk. De mumler forarget og sier hånlig: «Han tar inn hos en syndig mann!» rett

(413)Sakkeus var blitt overveldet, forundret og målløs på grunn av den kjærlighet og medfølelse Jesus viste, at han ville ha noe å gjøre med ham som var så uverdig. Kjærlighet og troskap mot den Herre som han har funnet, får ham igjen til å snakke. Han vil gi offentlig uttrykk for sin omvendelse. rett

(414)Mens hele folkemengden hørte på, stod Sakkeus frem og sa: «Herre, halvdelen av alt jeg eier, vil jeg gi til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal han få firedobbelt igjen.» Da sa Jesus: «I dag er frelse kommet til dette hus. For også han er en Abrahams sønn.» rett

(414)Sakkeus gjør opp
Da den rike, unge rådsherren snudde seg bort fra Jesus, hadde disiplene undret seg over Jesu ord: «Hvor vanskelig det vil være for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike!» Forskrekket hadde de sagt til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?» Men her hadde de et levende eksempel på sannheten i Kristi ord: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»2 De så hvordan en rik mann ved Guds nåde kunne komme inn i Guds rike. rett

(414)Før Sakkeus så Jesu ansikt, hadde han begynt å gjøre det som viste at han virkelig angret. Før han ble anklaget av mennesker, hadde han bekjent sin synd. Han hadde gitt etter for Den Hellige Ånds overbevisning og hadde begynt å etterleve undervisningen i de ord som var skrevet både for det gamle Israel og for oss. Herren hadde sagt lang tid i forveien: «Når din bror kommer i vanskeligheter, så han ikke kan greie seg lenger, skal du ta deg av ham som du gjør med en innflytter og en fremmed, så han kan livberge seg hos deg. Du må ikke ta rente av ham eller kreve en større sum tilbake; du skal frykte din Gud, så din bror kan leve hos deg.» «Dere skal ikke gjøre urett mot hverandre; men du skal frykte din Gud.» 3 Dette hadde Kristus selv uttalt da han var innhyllet i skystøtten. Den aller første reaksjon Sakkeus viste på Kristi kjærlighet, var medfølelse med de fattige og dem som hadde det vondt. rett

(414)Tollerne hadde sluttet seg sammen slik at de kunne undertrykke folket og støtte hverandre i sin svikefulle praksis. Når de presset penger av folk, gjorde de bare det som nesten var blitt vanlig skikk overalt. Til og med prestene og rabbinerne, som foraktet tollerne, beriket seg ved uhederlige handlinger under dekke av sitt hellige kall. Men så snart Sakkeus hadde gitt etter for Den Hellige Ånds innflytelse, tok han avstand fra enhver handlemåte som var uforenlig med det som var rett. rett

(414)Ingen omvendelse er ekte hvis den ikke fører til reformasjon. Kristi rettferdighet er ikke en kappe som kan dekke over synd som ikke er bekjent og avstått fra. Den er et livsprinsipp som forvandler karakteren og behersker oppførselen. Hellighet er å være helt for Gud. Det er en full overgivelse av hjerte og liv så himmelske prinsipper kan bo der. rett

(414)I sitt yrkesliv skal en kristen opptre slik vår Herre ville gjøre det. I enhver transaksjon må den kristne vise klart at Gud er hans veileder. «Helliget Herren» skal være skrevet på regnskapsbøker, dokumenter, kvitteringer og veksler. De som bekjenner seg til å følge Kristus, og som er uhederlige, bærer falskt vitnesbyrd om en hellig, rettferdig og barmhjertig Gud. rett

(415)Hver omvendt person vil i likhet med Sakkeus vise at Kristus er kommet inn i hans hjerte. Han vil frasi seg de uriktige handlinger som før kjennetegnet hans liv. Likesom overtolleren vil han gi bevis på sin oppriktighet ved å yte erstatning. Herren sier om den ugudelige som har vendt om: «Han gir tilbake et pant han har tatt, erstatter det han har røvet, og følger de forskrifter som gjelder for livet, så han ikke gjør noen urett .... Ingen av de syndene han gjorde, skal legges ham til last. Når han gjør det som er rett og rettferdig, skal han leve.»4 rett

(415)Hvis vi har skadet andre ved en eller annen uhederlig handling, narret noen i handel eller bedratt et annet menneske, selv om det skulle være innenfor lovens rammer, bør vi bekjenne vår feil og gi erstatning så langt det står i vår makt. Det er riktig å gi tilbake ikke bare det vi har tilegnet oss, men også den avkastning det ville gitt hvis det var blitt brukt på en riktig og klok måte mens det var i vår besittelse. rett

(415)Jesus sa til Sakkeus: «I dag er frelse kommet til dette hus.» Det var ikke bare Sakkeus selv som ble velsignet, men hele hans husstand. Jesus gikk hjem til ham for å undervise ham om sannheten og også for å la hans husstand få del i det som hører hans rike til. De hadde vært utelukket fra synagogen på grunn av den forakt de møtte hos rabbinerne og dem som kom for å tilbe. Men nå var de den mest privilegerte familien i hele Jeriko. Der i hjemmet var de samlet omkring den guddommelige læreren og fikk selv høre livets ord. rett

(415)Det er når Kristus blir mottatt som en personlig frelser, at et menneske blir frelst. Sakkeus hadde tatt imot Jesus, ikke som en tilfeldig gjest i hjemmet, men for at han skulle bo i sjelens tempel. De skriftlærde og fariseerne beskyldte ham for å være en synder. De murret mot Jesus fordi han hadde tatt inn hos ham. Men Herren anerkjente Sakkeus som en Abrahams sønn. «Det er de som tror, som er Abrahams barn.» Luk 19,1-10 rett

neste kapitel