Jesu store endetidsprofeti

(475)Jesu store endetidsprofeti
Jesu ord til prestene og rådsherrene: «Huset deres blir forlatt!» 1 hadde skremt dem. De lot som om de var likegyldige, men spørsmålet om betydningen av denne uttalelsen fortsatte å uroe dem. En usynlig fare syntes å true. Var det mulig at dette praktfulle templet som var nasjonens stolthet, snart skulle bli en ruinhaug? Også disiplene følte denne forutanelsen av noe ondt, og de ventet spent og engstelig på en mer bestemt uttalelse av Jesus. Da de gikk ut av templet sammen med ham, gjorde de ham oppmerksom på hvor vakkert og solid det var. Steinene var av det reneste marmor, blendende hvite, og noen var av en nesten fabelaktig størrelse. En del av muren hadde holdt stand under beleiringen av Nebukadnesars hær. Det fullkomne murverket så ut som en eneste massiv steinblokk som var hogd hel ut fra steinbruddet. Disiplene var ikke i stand til å fatte hvordan slike mektige murer kunne legges i grus. rett

(475)Hvilke usagte tanker kan i dette øyeblikket ha rørt seg i sinnet hos ham som folket forkastet? Det var virkelig et imponerende syn han hadde foran seg. Men med sorg sa han: Jeg ser det alt sammen. Bygningene er praktfulle. Dere peker på disse murene som syntes å være uforgjengelige. Men hør hva jeg sier: Det vil komme en dag da det ikke skal bli «stein tilbake på stein; alt skal rives ned». rett

(475)Jerusalems ødeleggelse og Kristi gjenkomst
Dette sa Jesus i påhør av mange mennesker. Men da han var blitt alene, kom Peter, Johannes, Jakob og Andreas til ham mens han satt på Oljeberget. «Si oss,» sa de, «når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?» rett

(476)I sitt svar skilte ikke Jesus mellom Jerusalems ødeleggelse og den store dagen når han kommer igjen. Han lot omtalen av disse to begivenhetene flyte sammen. Hadde han åpenbart de fremtidige begivenheter slik han så dem, ville disiplene ha vært ute av stand til å tåle det. I barmhjertighet mot dem blandet han sammen beskrivelsen av de to store krisesituasjoner og overlot til dem selv å utforske meningen. Når han henviste til Jerusalems ødeleggelse, strakte hans profetiske tale seg lenger enn til denne begivenheten. Den nådde helt ned til den siste verdensbrann på den dagen da Herren skal reise seg fra sitt sted for å straffe verden for dens misgjerninger, og jorden skal åpenbare sin blodskyld og ikke lenger dekke sine drepte. Hele denne fremstilling ble ikke bare gitt for disiplene, men for dem som skulle komme til å oppleve de avsluttende scener av denne verdens historie. rett

(476)Jesus sa til disiplene: «Pass på at ikke noen fører dere vill! For mange skal komme i mitt navn og si: «Jeg er Messias.» «Og de skal villede mange.» Falske messiaser vil stå frem og påstå at de utfører mirakler. De erklærer at tiden for jødefolkets utfrielse er kommet, og de skal villede mange. Kristi ord ble oppfylt. I tiden mellom hans død og beleiringen av Jerusalem fremstod det mange falske messiaser. Men denne advarselen gjelder også dem som lever i vår tid. De samme bedrag som fant sted forut for Jerusalems ødeleggelse, har gjentatt seg ned gjennom tidene, og vil gjøre det på ny. rett

(476)«Dere skal høre om kriger, og det skal gå rykter om krig. Se da til at dere ikke lar dere skremme! For dette må skje, men ennå er ikke enden kommet.» Før Jerusalems ødeleggelse var det kamp om herredømmet. Keisere ble myrdet. De som man mente stod tronen nærmest, ble drept. Det var krig og rykter om krig. «Dette må skje,» sa Jesus, «men ennå er ikke enden kommet. Folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder. Men alt dette er bare begynnelsen på fødselsveene.» rett

(476)Med andre ord: Når rabbinerne ser disse tegnene, vil de erklære dem for å være Guds straffedommer over nasjonene fordi de holder hans utvalgte folk i trelldom. De vil si at disse varsler er tegn på at Messias er i ferd med å komme. Men la dere ikke villede! Dette er begynnelsen til Guds straffedommer. Folk har vært opptatt med seg selv. De har ikke angret og vendt om så jeg kunne lege dem. De varsler de påpeker som tegn på utfrielse fra trelldommen, er varsler om deres undergang. rett

(476)Kristi etterfølgere forfulgt
«Da skal dere bli utlevert, lide trengsel og bli drept; ja, dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. På denne tiden skal mange falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre.» De kristne måtte lide alt dette. Fedre og mødre forrådte sine barn. Barn forrådte sine foreldre. Venner overgav venner til Det høye råd. Forfølgerne gjennomførte sin hensikt ved å drepe Stefanus, Jakob og andre kristne. rett

(477)Gjennom sine tjenere gav Gud det jødiske folk en siste anledning til å vende om. Han åpenbarte seg gjennom sine vitner når de ble pågrepet, under forhør og når de ble fengslet. Likevel ble det avsagt dødsdom over dem. De var slike som verden ikke var verd. Ved å drepe dem korsfestet jødene Guds Sønn på ny. Slik vil det bli igjen. Myndighetene vil gi lover for å begrense religionsfriheten. De vil tilvende seg en rett som ingen andre enn Gud har. De vil mene at de kan tvinge samvittigheten, som Gud alene bør herske over. Alt nå er de i ferd med å gjøre en begynnelse. Dette vil de fortsette med til de når en grense som de ikke kan overskride. Gud vil gripe inn på vegne av sitt trofaste folk som retter seg etter hans lov. rett

(477)Hver gang forfølgelse finner sted, vil de som er vitne til den, ta standpunkt enten for Kristus eller mot ham. De som viser medfølelse med dem som blir urettferdig dømt, viser sin hengivenhet for Kristus. Andre tar anstøt fordi sannhetens prinsipper går på tvers av det de selv praktiserer. Mange snubler og faller og forlater den tro som de engang forfektet. De som svikter i prøvens stund, vil for sin egen sikkerhets skyld vitne falskt og forråde sine trosfeller. Kristus har advart oss mot dette for at vi ikke skal bli overrasket over den unaturlige og grusomme handlemåten hos dem som forkaster lyset. rett

(477)Jerusalem kringsatt
Kristus gav disiplene et tegn på den ødeleggelse som skulle ramme Jerusalem, og fortalte hvordan de skulle komme unna: «Når dere ser Jerusalem kringsatt av hærer, da skal dere vite at byen snart skal bli ødelagt. Da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene, de som er i byen, må komme seg ut, og de som er ute på landet, må ikke dra inn i byen. For straffens tid er kommet, da alt som står skrevet, skal bli oppfylt.» Denne advarselen skulle de gi akt på førti år senere da Jerusalem ble ødelagt. De kristne rettet seg etter advarselen, og ikke en eneste av dem omkom da byen falt. rett

(477)«Men be om at dere slipper å flykte om vinteren eller på sabbaten,» sa Jesus. Han som innstiftet sabbaten, avskaffet den ikke ved å nagle den til korset. Sabbaten ble ikke gjort ugyldig og satt ut av kraft ved hans død. Førti år etter korsfestelsen skulle den fremdeles holdes hellig. I førti år skulle disiplene be om at deres flukt ikke måtte skje på en sabbat. rett

(477)Middelalderens lange forfølgelsesperiode
Fra Jerusalems ødeleggelse gikk Jesus raskt over til en enda større begivenhet, det siste ledd i den historiske kjeden - Guds Sønns komme i kraft og herlighet. Mellom disse to begivenhetene lå lange, mørke århundrer åpent for hans blikk. Det var århundrer som for hans menighet var merket av blod, tårer og sjelekval. Disse fremtidsbilder kunne disiplene den gangen ikke tåle å se på, og Jesus gikk fort forbi dem bare med en kort omtale. «For da skal det bli trengsler så store som det aldri har vært fra verdens begynnelse til i dag, og som det heller aldri mer vil bli. Om den tiden ikke ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal den tiden forkortes.» rett

(478)I mer enn tusen år skulle en forfølgelse som verden aldri hadde sett maken til, komme over Kristi etterfølgere. Millioner på millioner av hans trofaste vitner skulle bli drept. Hvis Gud ikke hadde bevart sitt folk, ville alle ha omkommet. «Men for de utvalgtes skyld skal den tiden forkortes.» rett

(478)Tegn på Jesu gjenkomst
Med ord som ikke er til å ta feil av, taler Jesus så om sitt annet komme, og han gir varsel om de farer som vil gå forut for hans gjenkomst til verden. «Om noen da sier til dere: «Se her er Messias», eller: «Der er han», så tro det ikke! For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre vill selv de utvalgte. Hør, jeg har sagt dere det på forhånd! Om de altså sier til dere: «Han er ute i ødemarken», så gå ikke dit ut, eller: «Han er inne i huset», så tro det ikke. For som lynet begynner i øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.» rett

(478)Som et av tegnene på Jerusalems ødeleggelse hadde Kristus sagt: «Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill.» Falske profeter oppstod da også. De førte folket vill og ledet mange ut i ødemarken. Trollmenn og besvergere som påstod at de var i besittelse av mirakuløs kraft, trakk folk etter seg ut i fjellenes ensomhet. rett

(478)Men denne profetien gjaldt også de siste dager og er gitt som et tegn på Kristi annet komme. Allerede nå gjør falske kristus-skikkelser og falske profeter tegn og under for å villede hans disipler. Hører vi ikke ropet: Han er ute i ødemarken? Har ikke tusener gått dit ut i håp om å finne Kristus? Og fra de mange som hevder at de har kontakt med avdødes ånder, lyder dette ropet: Han er inne i de hemmelige kamrene! Det er nettopp dette spiritismen hevder og forkynner. Men hva sier Kristus? «Tro det ikke. For som lynet begynner i øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.» rett

(478)Kristus har gitt oss tegn på sin gjenkomst, og mer enn det: han angir tiden når det første av disse tegnene skal vise seg. «Så snart denne trengselstiden er over, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes. Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet. Når basunen lyder, skal han sende ut sine engler, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelens ene ende til den andre.» rett

(478)Ved slutten av pavemaktens store forfølgelse skulle solen bli formørket og månen ikke skinne. Deretter skulle stjernene falle ned fra himmelen. Og han sier: «Lær en lignelse av fikentreet: Når det får sevje i grenene og skyter blad, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser alt dette skje, vite at han er nær og står for døren.» rett

(479)Kristus har gitt oss tegn på sitt komme. Han sier at vi kan vite når han er nær, ja, til og med at han står for døren. Han sier om dem som ser disse tegnene: «Denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer.» Disse tegnene har vist seg. Nå vet vi med sikkerhet at Herrens komme er nær. «Himmel og jord skal forgå,» sier han, «men mine ord skal aldri forgå.» rett

(479)Kristus kommer med stor herlighet. En hærskare av skinnende engler vil være med ham. Han kommer for å vekke opp de døde og for å forvandle de hellige som lever, fra herlighet til herlighet. Han kommer for å ære dem som har elsket ham og holdt hans bud, og for å ta dem til seg. Han har ikke glemt dem og heller ikke sitt løfte. Familiebåndene vil igjen bli knyttet. Når vi er vitne til døden, kan vi tenke på den morgenen da Guds basun skal lyde, når «de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet». Bare en liten stund, så skal vi se kongen i hans storhet. Bare en liten stund, så skal han tørke bort alle tårer fra våre øyne. Bare en liten stund, så vil han føre oss «fram for sin herlighet, feilfrie og jublende». 2 Da han gav tegnene på sitt komme, sa han derfor: «Når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær.» rett

(479)Men dagen og timen for sitt komme har Kristus ikke åpenbart. Han sa rett ut til disiplene at det ikke var hans sak å kunngjøre dagen og timen for sin gjenkomst. Hadde det stått ham fritt å gjøre dette, hvorfor hadde han da behøvd å formane dem til å leve i stadig forventning? Noen påstår at de vet selve dagen og timen for Kristi gjenkomst. Med stort alvor kartlegger de fremtiden. Men Herren har advart mot slike holdninger. Det nøyaktige tidspunktet for Menneskesønnens annet komme er Guds egen hemmelighet. rett

(479)Når Menneskesønnen kommer
Kristus sier videre idet han peker på tilstanden i verden når han kommer: «Som det var i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det også være når Menneskesønnen kommer.» Jesus stiller ikke her i utsikt at det blir et jordisk «tusenårsrike», en periode på tusen år da alle kan forberede seg for evigheten. Han sier at som det var i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer igjen. rett

(479)Hvordan var det i Noahs dager? «Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden. Alle tanker som rørte seg i deres hjerter, var onde dagen lang.»3 De som levde før syndfloden, vendte seg bort fra Herren og nektet å gjøre hans vilje. De fulgte sine egne gudløse forestillinger og fordervede begreper. De ble utryddet på grunn av sin ondskap. I dag følger verden den samme kurs. Den viser ikke noen smigrende tegn på en tusenårig herlighet. De som overtrer Guds lov, fyller verden med ondskap. Deres spillegalskap, løsslupne livsførsel og utemmede lidenskaper er i ferd med å fylle verden med vold. rett

(480)I forutsigelsen om Jerusalems ødeleggelse sa Jesus: «Fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holder ut helt til slutt, han skal bli frelst. Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» Denne profetien vil bli oppfylt på ny. Ugudeligheten som florerte på den tiden, finner sitt motstykke i vår generasjon. Slik er det også med forutsigelsen om forkynnelsen av evangeliet. Før Jerusalems fall erklærte Paulus, som skrev under innflytelse av Den Hellige Ånd, at evangeliet var blitt forkynt «for alle skapninger under himmelen». Slik skal det evige evangelium også nå, før Menneskesønnen kommer, bli forkynt «for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk».4 rett

(480)Gud har «fastsatt en dag da han skal dømme verden». Kristus forteller oss når den dagen vil bli innvarslet. Han sier ikke at hele verden vil vende om, men at «evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme». Ved å gi verden evangeliet står det i vår makt å fremskynde vår Herres gjenkomst. Vi skal ikke bare vente på, men også fremskynde Guds dags komme.5 Hadde Kristi menighet gjort den gjerning som Herren hadde planlagt for den, ville hele verden allerede vært advart, og Jesus ville ha kommet til vår jord med kraft og stor herlighet. rett

(480)«Vær på vakt og våk!»
Etter at Kristus hadde omtalt tegnene på sitt komme, sa han: «Slik skal dere også, når dere ser alt dette skje, vite at han er nær og står for døren.» «Vær på vakt og våk!» Gud har alltid varslet menneskene om forestående straffedommer. De trodde hans budskap for deres tid, og de som handlet etter det i lydighet mot hans påbud, unngikk de straffedommer som rammet de ulydige og vantro. Til Noah ble det sagt: «Gå inn i arken, du og hele din husstand! For jeg har funnet at bare du er rettferdig for meg i denne slekt.» Noah var lydig og ble reddet. Lot fikk dette budskapet: «Stå opp og kom dere bort fra dette stedet, ... for nå vil Herren ødelegge byen!»6 Lot stilte seg under de himmelske sendebudenes beskyttelse og ble reddet. rett

(480)På samme vis fikk også Kristi disipler varsel om Jerusalems ødeleggelse. De som gav akt på tegnet på den kommende ulykke og flyktet fra byen, unngikk ødeleggelsen. Slik er vi nå blitt varslet om Kristi annet komme og den ødeleggelsen som skal ramme verden. De som gir akt på advarselen, vil bli frelst. rett

(480)Fordi vi ikke kjenner det nøyaktige tidspunktet for Kristi gjenkomst, har vi fått pålegg om å våke. «Lykkelige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer!»? De som våker og venter på Herrens komme, hengir seg ikke til ørkesløs forventning. rett

(481)Å vente på Kristi komme vil si å få mennesker til å vise ærefrykt for Herren og frykte hans straffedom for synd. Det er å vekke dem til forståelse av den store synd det er å forkaste hans tilbud om nåde. De som venter på Herren, renser seg ved lydighet mot sannheten. De forener alvorlig innsats med årvåken vaktsomhet. Fordi de vet at Herren er nær for døren, anspores de til å virke sammen med de guddommelige redskaper i arbeidet for å frelse mennesker. Dette er de tro og kloke forvalterne «som Herren betror oppsynet med de andre tjenerne», så de «skal gi dem mat i rette tid».8 De fremholder den sannhet som i særlig grad er aktuell nå. Enok, Noah, Abraham og Moses forkynte sannheten for sin tid. Kristi tjenere vil nå komme med en spesiell advarsel for vår generasjon. rett

(481)«Dag og time kjenner ingen»
Men Kristus omtaler også en annen gruppe: «Sett at denne tjeneren sier til seg selv: Det varer lenge før min herre kommer, og så gir seg til å slå tjenesteguttene og pikene og ete og drikke og fylle seg. Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter.» rett

(481)Den onde tjeneren sier til seg selv: «Det varer lenge før min herre kommer.» Han sier ikke at Kristus ikke vil komme. Han latterliggjør ikke tanken om hans gjenkomst. Men i sitt hjerte og ved sine handlinger og ord erklærer han at det tar tid før Herren kommer. Han får andre til å oppgi sin overbevisning om at Herren kommer snart. Hans innflytelse leder dem til en formastelig og likegyldig utsettelse, og de blir befestet i sin verdslighet og sløvhet. Verdslige lidenskaper og fordervede tanker får makt over sinnet. Den onde tjeneren eter og drikker og forener seg med verden når det gjelder å søke fornøyelser. Han slår sine medtjenere og anklager og fordømmer dem som er tro mot sin Herre. Han gjør felles sak med verden. Like søker like, og de vokser sammen i overtredelser. En slik allianse får fryktelige følger. Sammen med verden blir han fanget i fellen. «Da skal tjenerens herre komme ... en time han ikke kjenner, og hogge ham ned. Han skal dele skjebne med hyklerne.» rett

(481)«Men hvis du ikke våker, skal jeg komme som en tyv, og du skal ikke vite timen når jeg kommer over deg.» Kristi gjenkomst vil overraske de falske lærerne. De sier: «Fred og ingen fare.» På samme måte som prestene og lærerne før Jerusalems fall, ser de frem til at menigheten skal glede seg over jordisk velstand og storhet. De tolker tidenes tegn som et varsel om dette. Men hva sier Guds ord? «Da kommer plutselig undergangen over dem.»9 Over alle som bor på jorden og over alle som gjør denne verden til sitt hjem, vil Guds dag komme som en snare. Den kommer over dem som en snikende tyv. rett

(481)Verden som lever i sus og dus, og som er oppslukt av gudløse forlystelser, sover i falsk trygghet. Menneskene skyver Herrens komme ut i en fjern fremtid. De ler av advarslene. Med stolt hovmod sier de: «Alt er som det har vært fra skapelsen av.» «Og morgendagen skal bli som denne, en stor og herlig dag.» Vi vil ha enda mer forlystelse. Men Kristus sier: «Se, jeg kommer som en tyv.»10 rett

(482)Nettopp på den tiden da verden hånlig spør: «Hva med løftet om hans gjenkomst?» går tegnene i oppfyllelse. Når de roper: «Fred og ingen fare!» kommer det en brå undergang. Når spotteren og de som forkaster sannheten, er blitt overmodige, når rutinene på de forskjellige områder utelukkende går ut på å tjene penger uten hensyn til prinsippene for hederlighet, og mens de som studerer, ivrig søker kunnskap om alt annet enn Bibelen - da kommer Kristus som en tyv. rett

(482)Alt i verden er i opprør. Tidenes tegn er illevarslende. Kommende begivenheter kaster skygger foran seg. Guds Ånd trekker seg tilbake fra jorden, og den ene ulykken følger den andre på sjø og land. Storm og jordskjelv, brann og oversvømmelse, vold og drap følger slag i slag. Hvem kan lese fremtiden? Hvor finnes det trygghet? Det er ikke sikkerhet i noe som er menneskelig og jordisk. Hurtig stiller menneskene seg under den fanen de har valgt. Urolig følger de med i det deres ledere foretar seg. Det er også noen som venter, våker og virker for at Herren skal komme. En annen gruppe stiller seg under lederskap av ham som var den første som falt fra. Bare få tror med sinn og sjel at vi har en fortapelse å unnfly og en himmel å vinne. rett

(482)Krisen stjeler seg gradvis inn på oss. Solen skinner på himmelhvelvingen, den går sin vanlige gang, og himlene forteller fremdeles Guds ære. Menneskene er opptatt med å spise og drikke, plante og bygge, gifte seg og bli bortgiftet. Forretningsfolk kjøper og selger fremdeles. Folk skyver hverandre til side i kampen om den fremste plassen. Forlystelsessyke mennesker fyller fremdeles teatre, veddeløpsbaner og spillebuler, og de er ivrig opptatt med seg selv og sitt eget, selv om prøvetiden hurtig nærmer seg sin avslutning, og hvert menneskes sak er i ferd med å bli avgjort for evig. rett

(482)Som en advarsel fra Kristus på Oljeberget kommer disse alvorlige ordene til oss gjennom århundrene: «Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk eller av livets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden. Våk hver tid og stund, og be om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.» Matt 24; Mark 13; Luk 21,5-38 rett

neste kapitel