Ungdomsår i Nasaret

(40)Jesus tilbrakte sin barndom og ungdom i en liten landsby mellom fjellene. Det var ikke noe sted på jorden som ikke ville vært æret ved at han var der. Det ville ha vært en forrett for kongelige slott å ta imot ham som gjest. Men han gikk forbi rikfolks hjem, kongelige saler og navngjetne læresentra for å bo i det uanselige og foraktede Nasaret. rett

(40)Den kortfattede skildringen av hans oppvekst er uhyre betydningsfull: «Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.» I lyset fra Faderen gikk Jesus «fram i alder og visdom og var til glede for Gud og mennesker».1 Hans tankeliv var aktivt og utforskende, med en dømmekraft og klokskap som var langt forut for hans alder. Hans karakter var edel og harmonisk. Sinnets og kroppens krefter utviklet seg gradvis som hos barn flest. rett

(40)Som barn la Jesus for dagen et særlig elskelig sinnelag. Han var alltid beredt til å hjelpe andre. Han viste en tålmodighet som ikke lot seg forstyrre av noe, og en hederlighet som aldri gikk på akkord med det som var rett. Samtidig som han stod fast på sine prinsipper, var hans liv preget av uselvisk vennlighet. rett

(40)Oppdratt og undervist etter bibelsk modell
Med dypt alvor fulgte Jesu mor med i utviklingen av hans evner og krefter, og merket seg fullkommenhetens preg i hans karakter. Med glede søkte hun å stimulere hans oppvakte, mottagelige sinn. Den Hellige Ånd gav henne visdom til å samarbeide med de himmelske krefter for å utvikle dette barnet som kunne gjøre krav på at ingen annen enn Gud var hans far. rett

(41)Fra de tidligste tider hadde de trofaste i Israel vist stor omsorg for de unges oppdragelse og utdanning. Herren hadde påbudt at barna helt fra de var ganske små skulle bli undervist om hans godhet og storhet, i første rekke slik dette var åpenbart i hans lov og i Israels historie. Sang, bønn og undervisning fra Den hellige skrift skulle tilpasses den enkeltes modenhet. Fedre og mødre skulle lære barna at Guds lover et uttrykk for hans natur, og når de tok imot lovens prinsipper, ble Guds bilde preget i sjel og sinn. Mye av undervisningen var muntlig, men de unge lærte også å lese de hebraiske skrifter, for de gammeltestamentlige pergamentrullene kunne de studere uhindret. rett

(41)På Kristi tid ble en bygd eller by som ikke sørget for den religiøse utdanning av de unge, ansett for å være under Guds forbannelse. Likevel var undervisningen blitt mye av en formsak, for tradisjonen hadde i høy grad fortrengt Den hellige skrift. Sann utdanning ville lede de unge til å «søke Gud, om de kanskje kunne føle og finne ham».2 rett

(41)Men de jødiske lærere var bare opptatt av seremonielle spørsmål. Sinnet ble fylt med stoff som var verdiløst for eleven, og som ikke ville passe inn i himmelsk sammenheng. Den erfaring som oppnås ved personlig å ta imot Guds ord, hadde ingen plass i undervisningssystemet. Opptatt som elevene var av dagligdagse ting, fikk de ingen stille stunder til samfunn med Gud. De hørte ikke hans stemme som talte til hjertet. Mens de søkte kunnskap, vendte de seg bort fra ham som er kilden til visdom. De store og vesentlige ting i tjenesten for Gud ble forsømt. Grunnsetningene i loven ble fordunklet. Det som ble betraktet som fremragende utdanning, var den største hindring for virkelig utvikling. Rabbinernes undervisning virket hemmende på de unges evner, og de ble hemmet og innskrenket i sin tankegang. rett

(41)Med Bibelen og naturen som lærebøker
Som barn fikk Jesus ikke undervisning i synagogeskolen. Moren var hans første menneskelige lærer. Fra henne og fra profetenes bokruller lærte han om himmelske ting. På morens fang ble han nå undervist om det samme som han selv hadde talt gjennom Moses til Israel. Da han gikk fra barndommen og over i ungdomsalderen, søkte han ikke til rabbinernes skoler. Han behøvde ikke den utdanning han kunne få på slike steder, for Gud var hans lærer. rett

(41)Under Jesu virksomhet var det noen som spurte: «Hvor har han sin lærdom fra, han som selv ikke har fått noen opplæring?»3 Dette betyr ikke at han manglet lesekyndighet, men bare at han ikke var blitt undervist av rabbinerne. Han tilegnet seg kunnskap på samme måten som vi gjør. Hans inngående kjennskap til Guds ord viser hvor flittig han hadde brukt sine unge år til å granske det. Og foran ham lå det store biblioteket bredt ut: Guds skaperverk. Han som hadde skapt alle ting, lærte av det han selv hadde skrevet på jord, hav og himmel. Borte fra verdens vanhellige liv samlet han et forråd av kunnskap fra naturen. Han studerte livet hos planter, dyr og mennesker. rett

(42)Fra sine tidligste år var han opptatt av en eneste ting: Han levde for å velsigne andre. Til dette fant han hjelpemidler i naturen. Nye tanker om midler og metoder slo plutselig ned i hans sinn når han studerte plante- og dyrelivet. Fra de ting han hadde sett, hentet han stadig illustrasjoner som han kunne gjøre bruk av når han fremholdt Guds levende ord. De lignelsene han gjerne benyttet når han underviste om sannheten, viser hvor åpent hans sinn var for påvirkning fra naturen, og hvordan han hadde samlet åndelig kunnskap fra omgivelsene i det daglige liv. rett

(42)Slik ble betydningen av Guds ord og gjerninger åpenbart for Jesus, idet han forsøkte å forstå sammenhengen i alt. Himmelske vesener var med ham, og hans sinn var preget av hellige tanker og betraktninger. Fra den første stund forstanden begynte å gry, vokste han stadig i åndelig modenhet og i kunnskap om det som er sant og rett. rett

(42)Hvert barn kan tilegne seg kunnskap slik som Jesus gjorde. Når vi ønsker å bli kjent med vår himmelske Far gjennom hans ord, vil engler komme nær til oss, sinnet vil bli styrket, og karakteren vil bli høynet og foredlet. Vi blir mer lik vår frelser. Når vi betrakter det skjønne og herlige i naturen, vil vi elske Gud høyere. Mens sinnet blir fylt med ærefrykt, blir sjelen styrket ved å komme i kontakt med Gud gjennom hans skaperverk. Samfunn med Gud i bønn utvikler de sjelelige og moralske evner. De åndelige krefter blir styrket når vi vender oss til å tenke på åndelige ting. rett

(42)Jesus levde hele tiden i harmoni med Gud. Mens han var barn, tenkte og snakket han som et barn. Men ikke noe spor av synd skjemte Guds bilde i ham. Likevel var han ikke fritatt for fristelser. Folk i Nasaret var kjent for sin ugudelighet. Hvor dårlig et rykte de hadde, kommer frem i spørsmålet fra Natanael: «Kan det komme noe godt fra Nasaret? »4 Jesus måtte leve på et sted hvor hans karakter ville bli satt på prøve. Det var nødvendig for ham stadig å være på vakt for å kunne bevare sin renhet. Han var utsatt for alle de konflikter vi møter, for at han kunne være et eksempel for oss både i barndommen, ungdommen og i voksen alder. rett

(42)Satan var utrettelig i sine anstrengelser for å vinne seier over barnet fra Nasaret. Fra sine tidligste år ble Jesus beskyttet av himmelske engler. Likevel var hans liv en eneste langvarig kamp mot mørkets makter. At det på jorden skulle finnes et eneste menneske som ikke var påvirket av det onde, var en forargelse og en plage for mørkets fyrste. Han lot ikke noe middel være uprøvd for å fange Jesus i sine snarer. Ikke noe menneske vil noen gang bli kalt til å leve et hellig liv under en så hard kamp mot fristelse som vår frelser ble. rett

(42)Jesu foreldre var fattige mennesker som var avhengige av sitt daglige slit. Han var fortrolig med fattigdom, selvfornektelse og savn. Dette ble til beskyttelse for ham. I hans virksomme liv var det ingen ledige øyeblikk som innbød til fristelse. Ingen formålsløse timer åpnet veien for dårlig selskap. Så langt det var mulig, stengte han døren for fristeren. Hverken vinning eller fornøyelse, bifall eller klander kunne bevege ham til å samtykke i en uriktig handling. Han var klok nok til å oppdage det som var ondt, og sterk nok til å stå imot det onde. rett

(43)Jesus var den eneste syndfrie som noen gang har levd på jorden. Likevel oppholdt han seg nesten tretti år blant de ugudelige innbyggerne i Nasaret. Dette er en irettesettelse til dem som mener at de er avhengige av omgivelser, hell eller gode kår for å kunne leve et ulastelig liv. Fristelse, fattigdom og motgang er nettopp den skolen som er nødvendig for å utvikle renhet og fasthet. rett

(43)Jesus verdsatte praktisk arbeid
Jesus tilhørte en fattig landsens familie der han trofast og med glede utførte sin del av arbeidet. Han hadde vært himmelens hersker, og engler hadde med fryd utført hans ønsker. Nå var han en villig tjener, en kjærlig og lydig sønn. Han lærte et yrke, og han arbeidet som tømmermann sammen med Josef. I vanlige arbeidsklær gikk han gjennom gatene i den lille landsbyen på vei til og fra arbeidsplassen. Han gjorde ikke bruk av sin guddommelige makt for å minske sine byrder eller lette sitt strev. rett

(43)Mens Jesus arbeidet som barn og ung mann, ble sinnet og kroppen utviklet. Han brukte ikke sine fysiske krefter på en hensynsløs måte, men slik at han holdt seg sunn og frisk for å kunne yte sitt beste på ethvert område. Han ville ikke gjøre noe på en mangelfull måte, heller ikke når han håndterte verktøyet. Han var fullkommen som arbeidsmann, som han var fullkommen i karakter. Ved sitt eget eksempel har han lært oss at det er vår plikt å være flittige, at vi bør utføre vårt arbeid nøyaktig og grundig, og at slikt arbeid er ære verd. rett

(43)At unge mennesker lærer seg til å gjøre nyttig kroppsarbeid, og at de blir oppdratt til å bære sin del av livets byrder, gir fysisk styrke og utvikler hver evne. Alle bør finne noe å gjøre som vil bli til gagn for dem selv og til hjelp for andre. Gud gav arbeidet som en velsignelse, og bare den som er flittig, opplever den sanne skjønnhet og glede i livet. Guds bifall hviler med kjærlig forsikring over barn og unge som med et glad sinn tar sin del i familiens plikter, og som letter fars og mors byrder. Slike barn vil senere bli nyttige samfunnsborgere. rett

(43)Gjennom hele sitt liv på jorden var Jesus samvittighetsfull og utholdende i sitt arbeid. Han forventet mye, derfor tok han fatt på mye. Etter at han hadde begynt sin tjeneste, sa han: «Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt, da ingen kan arbeide. »5 rett

(43)Jesus vek ikke tilbake for å vise omsorg og ansvar slik som mange gjør, også slike som gir seg ut for å være hans etterfølgere. Mange er svake og udugelige fordi de prøver å unndra seg denne disiplinen. De er kanskje i besittelse av kostelige og tiltalende karaktertrekk, men de er svake og nesten ubrukelige når de må møte vanskeligheter eller overvinne hindringer. Den handlekraft og energi, den karakterens fasthet og styrke som så klart kom frem hos Kristus, må utvikles i oss gjennom den samme disiplin som han underordnet seg. Den nåde han fikk, kan vi også få. rett

(44)Så lenge vår frelser levde blant menneskene, delte han de fattiges kår. Av erfaring kjente han deres bekymringer og vanskeligheter, og han kunne trøste og oppmuntre alle som arbeidet under fattige kår. De som har en riktig oppfatning av hva hans liv skal lære oss, vil aldri godta klasseforskjell, at de rike skal hedres fremfor de fattige. rett

(44)Han spredte glede og oppmuntring
Jesus utførte sitt arbeid på en hensynsfull måte og med glede i sinnet. Det krever mye tålmod og åndelighet å bringe bibelsk gudsfrykt inn i hjemmet og på arbeidsplassen, å tåle yrkeslivets mange påkjenninger, og likevel bare ha Guds ære for øye. Her er det at Kristus kan hjelpe oss. Han var aldri så opptatt av materielle bekymringer at han ikke hadde tid eller tanke for himmelske ting. rett

(44)Ofte gav han uttrykk for den gleden han hadde i sitt sinn, ved å synge salmer og åndelige sanger. Folk i Nasaret hørte ham ofte når han stemte i med pris og takk til Gud. Han hadde samfunn med himmelen i sang. Når arbeidskameratene klaget over at arbeidet var slitsomt, ble de oppmuntret av den melodiske sangen. Det var som om hans lovsang drev bort de onde englene, likesom røkelse som fylte stedet med vellukt. Tilhørernes tanker ble ledet bort fra pilegrimsvandringen her på jorden til det himmelske hjem. rett

(44)Jesus var kilden til legedom for verden, og i alle disse år i tilbaketrukkethet i Nasaret gav hans liv seg utslag i medfølelse og omsorg. De gamle, de som sørget, de som var tynget av synd, barna i sin uskyldige lek, de levende skapninger i skogholtene og de tålmodige arbeidsdyrene - alle følte seg gladere når han var til stede. Han som oppholder verdener med kraften av sitt ord, bøyde seg gjerne ned for å hjelpe en såret fugl. Ikke noe var så ubetydelig at han ikke la merke til det. Ikke noe var så lite at han ikke brydde seg om det. rett

(44)Idet Jesus på denne måten vokste og gikk frem i visdom, var han til glede for Gud og mennesker. Han vant alles sympati, for han var selv i stand til å sympatisere med alle. Den atmosfære av håp og mot som omgav ham, gjorde ham til en velsignelse i ethvert hjem. I synagogen på sabbaten ble han ofte oppfordret til å lese tekstordet fra profetene, og tilhørerne ble grepet idet nytt lys strålte ut fra de kjente ordene i den hellige teksten. rett

(44)Men Jesus unngikk å vise seg frem. Hele tiden mens han oppholdt seg i Nasaret, prøvde han ikke å vise sin makt ved å utføre mirakler. Han søkte ingen høy stilling og tilla seg ingen tittel. Han levde et stille og enkelt liv. Til og med Bibelens taushet om hans tidlige år rommer en viktig lærdom. Jo roligere og enklere barnets liv er, jo mer fritt det er for kunstig spenning, og jo mer det er i harmoni med naturen, desto gunstigere er det for den legemlige og mentale kraft og den åndelige styrke. rett

(44)Jesus er vårt eksempel. Mange viser interesse for hans offentlige virksomhet. Men de forbigår hans tidlige år uten å merke seg hva disse årene har å lære oss. Det er i sitt liv i hjemmet han er forbildet for alle barn og unge. rett

(45)Jesus levde i fattigdom for å vise oss at vi kan leve nær Gud under fattige kår. Han levde slik hans Far ønsket det, og for å ære og herliggjøre ham i dagliglivet. Han begynte sin gjerning med å hellige kroppsarbeidernes gjerning når de strever for sitt daglige brød. Han utførte en tjeneste for Gud like så mye når han arbeidet i snekkerverkstedet som når han gjorde mirakler i folkemengden. rett

(45)Hvert ungt menneske som følger Jesu eksempel i troskap og lydighet i hans enkle hjem, kan påberope seg det som Faderen ved Den Hellige Ånd uttalte om Jesus: «Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte som jeg har behag i.» Luk 2,39.40 rett

neste kapitel