Kristendom i hverdagen

(483)«Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre.» Mens Jesus og disiplene satt på Oljeberget, skildret han på denne måten det som skulle skje på den store dommens dag. Han fremholdt at avgjørelsen da kommer til å avhenge av ett punkt. Når folkeslagene samles for ham, vil det bare være to grupper. Det som avgjør deres evige skjebne, vil være hva de har gjort eller forsømt å gjøre for ham, personifisert i de fattige og dem som lider. rett

(483)«Kom hit!»
Det som Kristus på den dagen fremholder for menneskene, er ikke det han har utført for dem ved å gi sitt liv for deres frelse. Han fremholder den trofaste gjerning de har gjort for ham. Til dem som står ved hans høyre side, vil han si: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det riket i eie som er gjort i stand til dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten; og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var uten klær, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.» Men dem som Kristus roser, vet ikke at de har ytt ham noen tjeneste. På deres undrende spørsmål svarer han: «Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.» rett

(483)Jesus hadde fortalt disiplene at de skulle bli hatet av alle mennesker, at de ville bli forfulgt og plaget. Mange ville bli jaget bort fra sine hjem og oppleve fattigdom. De ville komme i nød på grunn av sykdom og savn. Mange ville bli kastet i fengsel. Til alle som forlot venner og hjem for hans skyld, hadde han lovt hundre foll igjen i dette livet. Nå lovte han en spesiell velsignelse til dem som hjalp sine medmennesker. I alle som lider for mitt navns skyld, sa Jesus, skal dere gjenkjenne meg. Slik som dere vil tjene meg, skal dere tjene dem. Dette viser at dere er mine disipler. rett

(483)Alle som er blitt født inn i den himmelske familie, er på en særlig måte Jesu brødre og søstre. Kristi kjærlighet knytter hans familie sammen, og hvor som helst denne kjærlighet er virksom, åpenbares det guddommelige slektskap. «Den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud.» rett

(484)De som Kristus taler rosende om i dommen, har kanskje hatt lite kjennskap til teologi, men de har levd etter hans prinsipper. Under påvirkning av Den Hellige Ånd har de vært til velsignelse for sine omgivelser. Også blant hedningene finnes det mennesker med dette vennlige sinnelag. Før de fikk høre livets ord, har de vist vennlighet mot misjonærene, og har endog hjulpet dem med fare for sitt eget liv. Blant hedningene er det noen som tilber Gud uten å vite det. De har aldri fått lyset gjennom noe menneskelig redskap. Likevel vil de ikke gå fortapt. Selv om de ikke kjenner Guds skrevne lov, har de hørt hans røst tale til dem i naturen, og de har gjort det som loven krever. Deres gjerninger vitner om at Den Hellige Ånd har rørt ved dem, og Gud anerkjenner dem som sine. rett

(484)Hvor overrasket og glade vil ikke de upåaktede blant folkene og blant hedningene bli når de får høre Kristus si: «Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg!» Hvilken glede vil ikke han føle som er den evige kjærlighet, når hans etterfølgere ser opp med forbauselse og fryd over hans anerkjennende ord! rett

(484)Kristi kjærlighet er ikke begrenset til noen bestemt gruppe. Han identifiserer seg med hvert enkelt menneske. Han ble et medlem av den menneskelige familie for at vi skulle bli medlemmer av den himmelske. Han er Menneskesønnen, og slik er han blitt en bror til enhver av Adams sønner og døtre. Hans etterfølgere må ikke isolere seg fra de mange menneskene omkring dem som holder på å gå fortapt. De er en del av menneskehetens store vev, og himmelen ser på dem som brødre og søstre til så vel syndere som troende. Kristi kjærlighet omfatter både de falne, de feilende og de syndige. Hver vennlig handling som blir utført for å løfte opp et menneske som har falt, og enhver barmhjertighetsgjerning som blir gjort, blir godtatt som gjort mot ham. rett

(484)Himmelens engler blir sendt ut for å være til hjelp for dem som skal arve frelsen. Vi vet ikke nå hvem de er. Det er ennå ikke åpenbart hvem som skal seire og få del i de helliges arvelodd i lyset. Men himmelens engler ferdes på kryss og tvers over hele jorden mens de prøver å trøste dem som sørger, beskytte dem som er i fare, og vinne menneskene for Kristus. Ingen blir forsømt eller forbigått. Gud gjør ikke forskjell på folk. Han har samme omsorg for alle de menneskene han har skapt. rett

(484)Når du åpner døren for dem som lider og har nød, byr du usynlige engler velkommen. Du innbyr himmelske vesener til å være dine gjester. De fører med seg en hellig atmosfære av glede og fred. De kommer med lovprisning på sine lepper, og i himmelen lyder en tilsvarende tone. Enhver barmhjertighetshandling får musikken til å klinge der. Faderen regner de uselviske tjenere blant sine mest dyrebare skatter. rett

(484)«Gå fra meg!»
De som står på Kristi venstre side, var ikke klar over sin skyld. De hadde forsømt ham ved å forsømme de fattige og dem som led. Satan hadde forblindet dem, og de hadde ikke innsett hva de skyldte sine med mennesker. rett

(485)De hadde vært opptatt av seg selv og brydde seg ikke om andres behov. rett

(485)Gud har gitt de rike deres midler for at de skal kunne hjelpe og lindre nøden hos dem som lider savn. Men altfor ofte er de likegyldige overfor andres trang. De føler seg overlegne overfor de fattige og setter seg ikke inn i deres situasjon. De forstår ikke den fattiges fristelser og kamper, og barmhjertigheten dør i deres hjerte. I kostbare boliger og storslagne kirker lukker de rike seg inne, borte fra de fattige. De midler Gud har gitt dem til velsignelse for dem som lider nød, blir brukt til å tilfredsstille hovmod og selviskhet. rett

(485)De fattige blir daglig berøvet den undervisning de skulle ha om Guds velgjerninger. Gud har lagt forholdene til rette for at de skulle bli tilgodesett med det som er nødvendig for livets opphold. De blir tvunget til å føle den fattigdom som gjør livet tungt, og ofte blir de fristet til misunnelse og ond mistanke. De som ikke selv har følt trykket av savn og nød, behandler altfor ofte de fattige på en nedlatende måte, og lar dem føle at de blir betraktet som mindreverdige. rett

(485)Men Kristus ser alt sammen, og han sier: «Det var jeg som var sulten og tørst. Det var jeg som var en fremmed. Det var jeg som var syk. Det var jeg som var i fengsel. Mens dere gjorde dere til gode ved deres rikt dekkede bord, holdt jeg på å sulte i hjel i en elendig rønne eller i en folketom gate. Mens dere hadde det godt i deres overdådige hjem, hadde jeg ikke noe sted hvor jeg kunne hvile. Mens dere fylte deres garderobe med flotte klær, var jeg uten. Mens dere moret dere, vansmektet jeg i fengsel. rett

(485)Det var sparsomt det dere delte ut av brødsmuler til de stakkars menneskene som sultet. Det var tynne og usle plagg dere gav bort til vern mot den bitende kulden. Tenkte dere da på at dere gav det til herlighetens Herre? Hver eneste dag i deres liv var jeg hos dere i skikkelse av disse ulykkelige menneskene. Men dere oppsøkte meg ikke. Dere ville ikke ha noe med meg å gjøre. Jeg kjenner dere ikke. rett

(485)I Jesu fotspor
For mange ville det være et stort privilegium å besøke de steder hvor Jesus var mens han levde på jorden, å kunne gå der han gikk, betrakte den sjøen og områdene omkring hvor han underviste folket, og se de høyder og daler som hans blikk så ofte hadde stanset ved. Men vi behøver ikke dra til Nasaret, Kapernaum eller Betania for å gå i Jesu fotspor. Vi finner hans fotspor ved sykesengen, i de fattiges hytter, i slumstrøkene i de store byene og alle steder hvor det finnes mennesker som trenger hjelp. Vi går i Jesu fotspor ved å gjøre det Jesus gjorde da han var på jorden. rett

(486)Alle kan finne noe å gjøre. «De fattige har dere alltid hos dere,» sa Jesus. Ingen behøver føle at det ikke er noe sted hvor de kan virke for ham. Millioner på millioner av mennesker holder på å omkomme, og de er bundet i lenker av uvitenhet og synd. De har ikke engang hørt at Jesus elsker dem. Hvis vi var i deres sted, hva ville vi da ønske at de skulle gjøre for oss? Alt dette er vi alvorlig forpliktet til å gjøre mot dem, så langt det står i vår makt. Hver av oss vil stå eller falle i dommen i samsvar med Kristi leveregel: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.»2 rett

(486)Jesus har gitt sitt liv for å opprette en menighet som er i stand til å ha omsorg for mennesker som er nedtrykt av sorg og fristelser. Mange troende kan være fattige, ulærde og ukjente. Men i Kristus kan de gjøre en gjerning i hjemmet, i nabolaget, i menigheten og endog på fjernere felter. Resultatene av dette vil bli like vidtrekkende som evigheten. rett

(486)Det er fordi dette arbeidet blir forsømt, at så mange unge kristne aldri kommer lenger enn til barnestadiet i sin åndelige erfaring. Lyset som var begynt å skinne i deres egne hjerter da Jesus talte til dem og sa: «Dine synder er deg forlatt,» kunne de fortsatt ha holdt levende ved å hjelpe dem som var i nød. Den rastløse energi som ofte er en fare for de unge, kunne ledes inn i kanaler hvor den ville bli til strømmer av velsignelse. Selvet ville bli glemt i arbeidet til beste for andre. rett

(486)De som hjelper andre, vil selv bli hjulpet av overhyrden. De vil selv drikke av det levende vann og få slokket tørsten. De vil ikke trakte etter spennende fornøyelser eller å oppleve stadig nye ting. Deres hovedinteresse vil være å frelse mennesker som holder på å gå fortapt. Sosialt fellesskap kan være gagnlig. Kristi kjærlighet vil knytte hjerter sammen i enhet. rett

(486)Når det går opp for oss at vi samarbeider med Gud, vil hans løfter ikke bli fremholdt på en likegyldig måte. De vil brenne i vårt hjerte og gløde på våre lepper. Da Moses ble kalt til å tjene et uvitende, udisiplinert og opprørsk folk, gav Gud ham dette løfte: «Jeg selv skal gå med, og jeg vil føre deg til ro.» Og han sa: «Jeg vil være med deg!»3 Dette løfte er til alle som arbeider i Kristi sted for dem som er hjemsøkt og som lider. rett

(486)Guds kjærlighet gir seg til kjenne her på jorden ved kjærlighet til mennesker. Det var for å innpode denne kjærlighet i oss og gjøre oss til barn av en familie at herlighetens konge ble ett med oss. Når hans avskjedsord blir oppfylt: «Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere,»4 da har han oppnådd sin hensikt med oss. Da er vi skikket for himmelen, for vi har himmelen i vårt hjerte . rett

(486)«Berg dem som blir hentet for å drepes, redd dem som vakler til retterstedet. Om du sier: «Vi visste det ikke», skjønner han det likevel, han som prøver hjertene.»5 På dommens store dag skal de som ikke har arbeidet for Kristus, de som har latt seg drive med strømmen, som bare har tenkt på seg selv og sørget for egne behov, av hele jordens dommer bli plassert sammen med dem som gjorde urett. De får den samme dom. rett

(486)Ethvert menneske har fått en oppgave. Overhyrden vil spørre hver enkelt: «Hvor er nå den flokken du fikk, de fine sauene dine?» Matt 25,31-46 rett

neste kapitel