Nattverden - et minnemåltid

(495)«I den natt Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det og sa: «Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!» Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om meg!» For så ofte som dere spiser dette brødet og drikker av kalken, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer.1 rett

(495)Kristus levde i overgangen mellom to systemer og de to store høytider som var knyttet til dem. Han - det plettfrie Guds lam - var i ferd med å fremstille seg selv som et syndoffer. Dermed ville han gjøre slutt på det system med forbilder og seremonier som i fire tusen år hadde pekt frem til hans død. Da han spiste påskelammet sammen med disiplene, innstiftet han i stedet den tjenesten som skulle være et minne om hans store offer. Jødenes nasjonale høytid skulle forsvinne for alltid. Den tjenesten Kristus innstiftet, skulle overholdes av hans etterfølgere i alle land og gjennom alle tider. rett

(495)Påsken ble innført som en høytid til minne om Israels utfrielse fra trelldommen i Egypt. Gud hadde bestemt at beretningen om den skulle gjentas år etter år når barna spurte hva meningen var med denne anordningen. Slik skulle den mirakuløse utfrielsen bevares i friskt minne hos alle. Herrens nattverd ble gitt til minne om den store utfrielsen som var et resultat av Kristi død. Denne anordningen skal feires til han kommer igjen i kraft og herlighet. Den er det middel som skal holde hans store gjerning for oss levende i vår bevissthet. rett

(496)Påskefesten på Jesu tid
På den tiden da utfrielsen fra Egypt fant sted, spiste Israels folk påskelammet stående, reisekledde og med staven i hånden, klar til å dra ut. Den måten de feiret dette på, var i samsvar med situasjonen de var i. De var i ferd med å bli jaget ut av Egypt og skulle ta fatt på en besværlig og vanskelig reise gjennom ørkenen. Men på Kristi tid var forholdene annerledes. Da var de ikke i ferd med å bli drevet ut av et fremmed land, men bodde i sitt eget. I samsvar med den fred og hvile de nå hadde oppnådd, nøt de påskemåltidet i en mer avslappet stilling. Hvilebenker var plassert rundt bordet, og gjestene lå på dem mens de hvilte på den venstre armen og hadde høyre hånd fri til å spise med. Slik kunne en gjest legge hodet mot brystet til den som lå nærmest. Og føttene som vendte mot ytterkanten av benken, kunne bli vasket av en som gikk langsmed. rett

(496)Nattverden blir innstiftet
Kristus er fremdeles ved bordet som er dekket til påskemåltid. De små usyrede brødene som hører påsken til, er der foran ham. Den ugjærede påske vinen står på bordet. Disse symbolene gjør Kristus bruk av som en fremstilling av sitt eget lytefrie offer. Ikke noe som var blitt skjemt ved gjæring, symbolet på synd og død, kunne fremstille «Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte».2 rett

(496)Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket, brøt det, gav disiplene og sa: «Ta dette og et det! Dette er mitt legeme.» Og han tok en kalk, takket, gav dem og sa: «Drikk alle av den! For dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse. Og det sier jeg dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.» rett

(496)Forræderen Judas var til stede ved nattverden. Han tok imot symbolene på Jesu brutte legeme og hans utøste blod, og han hørte ordene: «Gjør dette til minne om meg!» Mens forræderen satt der like ved siden av Guds lam, ruget han over sine egne skumle hensikter og kjælte for sine dystre, hevngjerrige tanker. rett

(496)«En av dere skal forråde meg»
Under fotvaskingen hadde Kristus gjort det klart at han forstod hva som bodde i Judas. «Dere er ikke alle rene,» hadde han sagt. Denne uttalelsen overbeviste den falske disippelen om at Jesus kjente til hans hemmelige planer. Nå snakket Jesus rett ut. Mens de satt ved bordet, sa han mens han så på disiplene: «Jeg snakker ikke om dere alle, for jeg vet hvem jeg har utvalgt. Men dette ord i Den Hellige skrift må oppfylles: Den som spiser mitt brød, viste meg hælen.» rett

(497)Selv ikke nå mistenkte disiplene Judas. Men de så at Jesus bar preg av å være dypt bekymret. Det var som om en sky senket seg over dem alle, en forutanelse om at noe forferdelig var i ferd med å skje. Men de skjønte ikke hva. Mens de spiste i taushet, sa Jesus: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.» Dette gjorde at de ble grepet av forbauselse og bestyrtelse. De fattet ikke hvordan noen av dem kunne handle forrædersk mot deres guddommelige lærer. Hvorfor skulle de forråde ham - og til hvem? Hvem kunne tenke slik? Det kunne sikkert ikke være en av de utvalgte tolv, de som fremfor alle andre hadde fått lytte til Jesu undervisning, som hadde hatt del i hans underfulle kjærlighet, og som han hadde brydd seg så mye om at han hadde ført dem inn i nært samfunn med ham selv. rett

(497)Da de ble klar over betydningen av det han sa, og husket på at hvert eneste ord var sant, ble de redde og mistet all selvtillit. De begynte å granske sine egne hjerter for å finne ut om de huset en eneste tanke mot Mesteren. Den ene etter den andre spurte med den mest smertefulle sinnsbevegelse: «Det er vel ikke meg, Herre?» Men Judas satt taus. Til slutt spurte Johannes i dyp fortvilelse: «Herre, hvem er det?» Jesus svarte: «En som har dyppet i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham; men ve det menneske som forråder ham. Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.» rett

(497)Disiplene hadde nøye gransket ansiktsuttrykkene til hverandre da de spurte: «Det er vel ikke meg, Herre?» Judas' taushet gjorde at alles blikk ble vendt mot ham. I forvirringen som oppstod, hadde Judas ikke hørt hva Jesus svarte Johannes. Men for å unngå disiplenes forskende blikk, spurte han nå slik som de hadde gjort: «Det er vel ikke meg, rabbi?» Med dypt alvor svarte Jesus: «Du har selv sagt det.» rett

(497)Judas, som er overrasket og forvirret over at han er avslørt, reiser seg raskt for å forlate salen. Jesus sier til ham: «Gjør det snart, det du vil gjøre.» Da Judas hadde fått stykket, gikk han straks ut. Det var natt. Det var natt for forræderen da han vendte seg bort fra Jesus og gikk ut i mørket. rett

(497)Før Judas tok dette steget, hadde det ikke vært umulig for ham å vende om. Men da han forlot sin Herre og sine meddisipler, var den endelige beslutning tatt. Han hadde gått over grensen. rett

(497)Forræderen avslørt
Forunderlig langmodig hadde Jesus vært i sin handlemåte overfor denne personen som var fristet. Ikke noe som kunne gjøres for å frelse Judas, var blitt ugjort. Etter at Judas to ganger hadde inngått avtale om å forråde sin Herre, gav Jesus ham fremdeles anledning til å angre. Ved å lese det hemmelige forsett i forræderens sinn, gav Jesus ham det siste overbevisende vitnesbyrd om sin guddom. For den falske disippelen var dette det siste kall til omvendelse. Ingen innbydelse som Kristi guddommelig-menneskelige hjerte kunne gi, var blitt forsømt. Barmhjertighetens bølger, som ble slått tilbake av en ubøyelig stolthet, kom nå igjen i en enda sterkere tidevannsbølge av betvingende kjærlighet. Selv om Judas ble overrasket og skremt over avsløringen, ble han bare desto fastere i sitt forsett. Fra nattverdmåltidet gikk han ut for å fullbyrde sin forræderske gjerning. rett

(498)Jesus hadde også en barmhjertig hensikt med å uttale sitt ve over Judas. På den måten gav han disiplene det største beviset på at han var Messias. Han sa: «Nå sier jeg dere dette før det skjer, for at dere, når det er skjedd, skal tro at «jeg er Han». Hvis Jesus hadde forholdt seg taus, tilsynelatende uten å vite hva som skulle møte ham, kunne disiplene ha tenkt at deres mester ikke hadde guddommelig forutviten, og at han var blitt overrumplet og forrådt i hendene på den mordlystne hopen. Et år tidligere hadde Jesus sagt til disiplene at han hadde utvalgt tolv, og at en av dem var en djevel. Hans ord til Judas om hans forræderi ville nå vise at han hadde fullt kjennskap til det. Dette ville styrke troen hos Kristi sanne etterfølgere under hans ydmykelse. Når Judas møtte sin fryktelige skjebne, ville de huske det ve som Jesus hadde uttalt over ham. rett

(498)Jesus hadde også en annen hensikt. Han hadde ikke utelukket Judas fra sin tjeneste, selv om han visste at han var forræder. Disiplene forstod ikke hva han mente da han sa ved fotvaskingen: «Dere er rene men ikke alle.» Heller ikke skjønte de hva han mente da han sa ved bordet: «Den som spiser mitt brød, viste meg hælen.»3 Men senere, da hans mening var blitt klarlagt, fikk de noe å tenke på med hensyn til Guds tålmod og barmhjertighet overfor den som har begått de største feilgrep. rett

(498)Også Judas
Selv om Jesus helt fra begynnelsen kjente Judas, vasket han føttene hans, og forræderen fikk den forrett å være sammen med Jesus og ta del i nattverden. En langmodig frelser gjorde alt han kunne for å få synderen til å ta imot ham, vende om og bli renset for syndens urenhet. Dette er et eksempel for oss. Når vi mener at noen farer vill og gjør synd, skal vi ikke holde oss borte fra dem. Vi må ikke tankeløst vende ryggen til dem og dermed overlate dem som et bytte for fristelse eller drive dem over i Satans leir. Dette er ikke Kristi fremgangsmåte. Det var fordi disiplene feilet og for vill at han vasket føttene deres. Slik ble alle tolv, unntatt en, ledet til omvendelse. rett

(498)Kristi eksempel forbyr at noen utelukkes fra Herrens nattverd. Det er sant at åpenbar synd utelukker den skyldige. Det lærer Den Hellige Ånd klart.4 Men ut over dette må ingen felle dom. rett

(498)Gud har ikke overlatt til mennesker å si hvem som skal være til stede ved disse anledninger. For hvem kan lese hjertet? Hvem kan skille ugresset fra hveten? «Enhver må prøve seg selv og så spise av brødet og drikke av kalken.» «Den som spiser brødet eller drikker av Herrens kalk på urett vis, forgår seg derfor mot Herrens eget legeme og blod.» «For den som spiser og drikker uten å tenke på at det er Herrens legeme, spiser og drikker seg selv til dom.»5 rett

(500)Alle er innbudt
Når de troende samles for å feire disse anordninger, er det sendebud til stede som mennesker ikke ser. Det kan være en Judas i forsamlingen. I så fall er sendebud fra mørkets fyrste også der. For de holder seg nær til alle som nekter å bli ledet av Den Hellige Ånd. Himmelske engler er også til stede. Disse usynlige gjestene er med ved enhver slik anledning. I forsamlingen kan det også være personer som ikke i oppriktighet søker sannhet og hellighet, men som gjerne vil ta del i handlingen. Man bør ikke nekte dem å være med. Der er vitner som også var til stede da Jesus vasket føttene til disiplene og Judas. Det var andre enn bare mennesker som var vitne til det som da skjedde. rett

(500)Ved Den Hellige Ånd er Kristus til stede for å besegle det han selv har innstiftet. Han er der for å overbevise og mildne oss. Ikke et blikk, ikke en angerfull tanke unngår hans oppmerksomhet. Han venter på dem som angrer og føler seg knust. Alt er klart for å ta imot et slikt menneske. Han som vasket føttene til Judas, lengter etter å vaske bort syndens flekker fra hvert eneste menneske. rett

(500)Ingen bør holde seg borte fra nattverden fordi noen som er uverdige, kanskje er til stede. Hver Kristi etterfølger blir oppfordret til å ta del, og på den måten bære vitnesbyrd om at han eller hun tar imot Kristus som sin frelser. Ved disse sammenkomstene, som Kristus selv har fastsatt, møter han med sitt folk og styrker dem ved sitt nærvær. Selv om de som forretter ved handlingen, gjør det med uverdige hjerter og hender, er Kristus der for å tjene sine barn. Alle som i tro kommer til ham, vil bli rikt velsignet. Dette er guddommelige privilegier, og alle som forsømmer disse anledninger, vil lide tap. Om dem kan det med rette sies: «Dere er ikke alle rene.» rett

(500)Hva nattverden betyr
Ved å nyte brødet og vinen sammen med disiplene, forpliktet Jesus seg til å være deres gjenløser. Han gav dem den nye pakt, som innebærer at alle som tar imot ham, blir Guds barn og Kristi medarvinger. Ved denne pakten gav himmelen dem enhver velsignelse både for dette livet og for det som kommer. Denne paktshandlingen skulle stadfestes ved Kristi blod. Forvaltningen av nattverden skulle stadig minne disiplene om det umåtelige offer som var brakt for enhver av dem personlig som en del av den fortapte menneskehet. rett

(500)Nattverden skulle ikke være en sorgens stund. Det var ikke hensikten med den. Når Guds folk samles omkring hans bord, skal de ikke tenke tilbake på de ganger de kom til kort, og klage over det. De skal ikke være opptatt av sine tidligere erfaringer i kristenlivet, enten de har vært oppløftende eller nedslående. De skal ikke tenke på uoverensstemmelsene mellom dem og deres trosfeller. Den forberedende handlingen har tatt vare på alt dette. Selvransakelse, syndsbekjennelse og forlikelse i tilfeller av uenighet har funnet sted. Nå kommer de for å møte Kristus. De skal ikke stå i korsets skygge, men i dets frelsende lys. De skal åpne sinnet for de klare stråler fra «rettferds sol». Med hjerter som er renset i Kristi dyrebare blod, og fullt klar over at han er usynlig til stede, skal de høre hans ord: «Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir.»6 rett

(501)Vår Herre sier: Når du er overbevist om synd, så husk at jeg døde for deg. Når du er tynget og forfulgt og plaget for min og for evangeliets skyld, så husk på: Min kjærlighet var så stor at jeg gav mitt liv for deg. Når dine plikter kan syntes harde og dine byrder for tunge å bære, så husk at for din skyld tålte jeg korset uten å akte på skammen. Når ditt . hjerte krymper seg for den store ildprøven, så husk at din gjenløser lever for å gå i forbønn for deg. rett

(501)Nattverdhandlingen peker frem til Kristi gjenkomst. Hensikten med den var å holde dette håpet levende i disiplenes sinn. Hver gang de kom sammen for å minnes hans død, fortalte de hvordan Jesus tok en kalk, takket, gav dem og sa: «Drikk alle av den! For dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse. Og det sier jeg dere: rett

(501)Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.» Når de opplevde trengsler, fant de trøst i håpet om Herrens gjenkomst. Ubeskrivelig dyrebar var denne tanken: «For så ofte som dere spiser dette brødet og drikker av kalken, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer.»7 rett

(501)Dette er noe vi aldri må glemme. Jesu kjærlighet med dens tvingende kraft må bevares levende i vår erindring. Kristus har innstiftet denne handlingen for at den skal tale til vårt sinn og våre sanser om Guds kjærlighet som er åpenbart for vår skyld. Det kan ikke være noen enhet mellom oss og Gud uten gjennom Kristus. Foreningen og kjærligheten mellom trosfeller må forsterkes og foreviges ved Jesu kjærlighet. Ikke noe mindre enn Kristi død kunne gjøre hans kjærlighet virkningsfull for oss. Det er bare på grunn av hans død at vi med glede kan se frem til hans annet komme. Hans offer er midtpunktet for vårt håp. På dette må vi bygge vår tro. rett

(501)De anordninger som minner om vår Herres ydmykelse og lidelse, blir i altfor høy grad betraktet som en formsak. De ble innstiftet i en bestemt hensikt. Våre sanser trenger å bli ansporet til å holde fast på gudsfryktens hemmelighet. Det er alles forrett å kunne fatte Kristi sonende lidelser i langt større grad enn vi gjør. «Likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen løftes opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.»8 Vi må feste blikket på Golgatas kors og på den døende frelser. Vårt evige vel er avhengig av vår tro på Kristus. rett

(501)Kristus har sagt: «Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere .... For mitt legeme er den sanne mat, og mitt blod er den sanne drikk.»9 Dette er sant om vår fysiske natur. Selv dette jordiske liv skylder vi Kristi død. Brødet som vi spiser, har han kjøpt med sitt brutte legeme. Vannet vi drikker, er kjøpt med hans blod som ble utøst. Ikke en eneste, hverken den fromme eller synderen, spiser sin daglige mat uten at han eller hun får sin næring ved Kristi legeme og blod. Golgatas kors er stemplet på hvert eneste brød. Det gjenspeiles i hver vannkilde. Alt dette underviste Kristus om da han bestemte hva som skulle være symbolene på hans store offer. Lyset som skinner fra nattverdhandlingen i salen i Jerusalem, helliger det vi trenger til livets opphold fra dag til dag. Familiebordet blir som et Herrens bord, og hvert måltid blir helliget. rett

(502)Hvor mye mer er ikke dette sant når det gjelder vår åndelige natur! Jesus sier: «Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv.» Det er ved å ta imot det liv som ble utøst for oss på Golgatas kors, at vi kan leve i hellighet. Og dette livet får vi ved å ta imot hans ord og ved å gjøre hans vilje. På den måten blir vi ett med ham. Jesus sier: «Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. Likesom Faderen, den levende, har sendt meg, og jeg har liv ved ham, slik skal også den som spiser meg, ha liv ved meg.»10 Dette skriftordet er på en spesiell måte anvendelig på den hellige nattverd. rett

(502)Når troen dveler ved vår Herres store offer, opptar sjelen i seg Kristi åndelige liv. Vi får åndelig styrke ved hver nattverd. Handlingen danner en levende forbindelse med himmelen. Den knytter den troende til Kristus og gjennom ham til Faderen. På en spesiell måte danner den en forbindelse mellom avhengige mennesker og Gud. rett

(502)Når vi tar imot brødet og vinen, som symboliserer Kristi legeme som ble brutt, og hans blod som ble utøst, kan vi i tanken delta i nattverdhandlingen på salen i Jerusalem. Det er som om vi går gjennom hagen som ble helliget ved sjeleangsten til ham som bar verdens synd. Vi er vitne til den kampen som var nødvendig for at vi skulle bli forsont med Gud. Vi ser den korsfestede Kristus iblant oss. rett

(502)Når vi betrakter den korsfestede gjenløser, fatter vi bedre storheten og meningen med det offer som himmelens konge brakte. Frelsesplanen blir herliggjort for oss, og tanken på Golgata vekker levende og hellige følelser i oss. Pris til Gud og Lammet vil være i vårt sinn og på våre lepper. Stolthet og selvdyrkelse kan ikke trives hos det menneske som i frisk erindring bevarer det som hendte på Golgata. rett

(502)Den som betrakter Kristi uforlignelige kjærlighet, vil bli oppløftet i tanken, renset i hjertet og forvandlet i karakteren. Han vil gå ut for å være et lys i verden og i noen grad gjenspeile denne forunderlige kjærlighet. Jo mer vi grunner på Kristi kors, desto mer vil vi gjøre apostelens ord til våre egne, når han sier: «Jeg vil aldri rose meg av noe annet enn av vår Herre Jesu Kristi kors. Ved det er verden blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.»11 Matt 26,20-29; Mark 14,17-25; Luk 22,14-23; Joh 13,18-30 rett

neste kapitel