| Utdanning for livet kapitel 11. Fra side 55. Fra side 102 i den engelske utgave. |
(55)Den store læreren brakte sine tilhørere i kontakt med naturen så de kunne lytte til den røsten som taler i alt det skapte. Ettersom de ble mildere til sinns og mer mottakelige, hjalp ham dem til å fatte de åndelige lærdommene i alt det de så. Jesus brukte helst lignelser i sin undervisning, og de viser at han var åpen for naturens påvirkning og frydet seg over å hente stoff til sin åndelige undervisning fra hendelser i hverdagen. rett (55)Fuglene i luften, liljene på marken, såmannen og såkornet, gjeteren og sauen - alt dette benyttet Jesus til å illustrere udødelige sannheter, Han hentet også bilder fra livets tildragelser, noe tilhørerne var godt kjent med: Surdeigen, den skjulte skatten, perlen, fiskegarnet, mynten som ble borte, den bortkomne sønnen, husene på fjell og sand. I hans undervisning var det noe som interesserte ethvert sinn og talte til alles hjerter, Slik ble hverdagen ikke bare et stadig slit uten høyere tanker, for de stadige påminnelsene om det åndelige og det vi ellers ikke kan se, gjorde livet lysere og edlere, rett (55)Vi burde også undervise på denne måten. La barna lære å se at naturen er et uttrykk for Guds kjærlighet og visdom. Knytt tanken på ham til fugl og blomst og tre. La alt det synlige få tolke det vi ikke kan se. Slik kan alle livets hendelser bidra til at vi lærer av Gud, rett (55)Vis dem at de lovene vi ser når vi slik gransker det skapte og livets erfaringer, også er til vårt beste, og at vi bare kan ha sann lykke og fremgang når vi er lydige mot dem, rett (56)Tjenestens lov (56)Idet alt i naturen bidrar til verdens liv, trygger det også sitt eget. «Gi, så skal dere få» (Luk 6.38 Ntr) er en lekse som naturen lærer oss i like stor grad som Guds ord. rett (56)Åsene og slettene åpner vei for fjellbekken på vei mot havet, men det de gir, får de mangedobbelt igjen. Bekken synger seg videre og etterlater skjønnhet og fruktbarhet. Åkrene kan være brune og nakne etter sommervarmen, men et grønt belte viser hvor elven renner. Hvert vakkert tre, hver knopp og hver blomst vitner om Guds nåde mot alle som blir nådens kanaler til verden. rett (56)Å så i tro (56)«Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, uten at han vet hvordan. Av seg selv gir jorden grøde: først strå, så aks og til sist modent korn i akset» (Mark 4.26-28 Ntr). rett (56)Kornet inneholder kimen til liv, Gud har gitt det evnen til å spire og vokse, men overlatt til seg selv har det ikke kraft til å spire. Mennesket kan bidra til kornets vekst, men det kommer et punkt da vi ikke kan utrette mer. Vi må stole på ham som i sin egen allmakt har knyttet såing til innhøsting på forunderlig vis. rett (56)Det er liv i såkornet og det er kraft i jordsmonnet, men det blir ingen avling hvis ikke Den Allmektiges kraft er aktiv dag og natt. Regnbygene må væte de tørste åkrene, solen må gi varme, og kornet må bli tilført elektrisitet. Skaperen har gitt kornet liv, og bare han kan vekke det til live. Kornet vokser og planten utvikler seg ved Guds kraft. rett (56)De som sår, sår i tro. De forstår ikke hvordan kornet spirer og vokser, men de har tillit til de kreftene Gud bruker for å få plantene til å trives. De sår og forventer å høste det mangedobbelte i en rik høst. Slik skal også foreldre og lærere arbeide og forvente en avling av det kornet de sår. rett (57)Det gode kornet kan bli liggende uoppdaget i hjertet, og vi merker ikke at det har slått rot. Men senere, når Guds Ånd puster på sjelen, spirer kornet som lå skjult, og nå bærer det endelig frukt. Vi vet ikke om det er dette eller hint som vil bære frukt av det vi gjør i livet. Men det er da heller ikke vår oppgave å avgjøre det. Guds store pakt erklærer at «så lenge jorden står, skal sæd og høst ... aldri mer ta slutt» (1 Mos 8.22). Bonden pløyer og sår i tillit til dette løftet. Vi har like stor grunn til å stole på løftet når vi sår åndelig: «Slik er det også med mitt ord, det som går ut av min munn. Det vender ikke tomt tilbake til meg, men utfører det jeg vil» (Jes 55,11). rett (57)Frøet som spirer illustrerer starten på det åndelige liv, og plantens utvikling er et bilde på karakterutviklingen. Det finnes ikke liv uten vekst. Planten må enten vokse eller dø. Den vokser hele tiden stille og umerkelig, og slik er det også med karakterutviklingen. På alle stadier i vår utvikling kan vårt liv være fullkomment, men om Gud får sin vilje med oss, vil vi alltid gjøre fremskritt. rett (57)Planten vokser når den tar til seg det Gud har gitt den for at den skal leve. Slik er det også med åndelig vekst. Den krever samarbeid med Gud. Planten slår rot i jorden, og slik skal vi slå rot i Kristus. Planten tar imot solskinn, dugg og regn, og slik skal også vi ta imot Den Hellige Ånd. Har vi gitt våre liv til Kristus, vil han som er Rettferds sol, «renne med legedom under sine vinger» (Mal 4.2). Vi skal «blomstre som en lilje» (Hos 14,6). rett (57)Jesus er vårt eksempel (57)Foreldre og lærere bør legge vinn på å utvikle de unges legning slik at de på hvert stadium i livet kan gjenspeile alt det vakre som kjennetegner denne perioden og utvikle seg naturlig, slik som plantene i hagen. rett (57)De små bør bli opplært til barnlig enkelhet. De bør lære å være tilfreds med de små, nyttige pliktene, gledene og erfaringene som er naturlige for deres alder. Barndommen tilsvarer strået i lignelsen, og strået har sin egen skjønnhet. Barn bør ikke presses til å vise en modenhet som er forut for deres alder. De bør få bevare barndommens friskhet og sjarm så lenge som mulig. Jo stillere og enklere deres liv får være, jo mer fritt for kunstig spenning og jo mer i harmoni med naturen, jo mer vil deres fysiske og mentale livskraft og helse bli fremmet. rett (58)I Frelserens mirakel da han mettet de fem tusen, får vi et bilde på Guds kraft slik vi ser den om høsten. Han som mangedoblet brødene, utfører et mirakel hver gang frøene i åkeren formerer seg. Det er ved et slikt mirakel han stadig metter millioner av mennesker med avlingen fra jordens åkrer. Menneskene får samarbeide med ham. De tar seg av kornet og baker brød av det. Derfor merker de ikke det Gud gjør. Det han utretter i sin kraft, tilskriver de naturlige årsaker eller menneskers inngrep. Hans gaver blir altfor ofte offer for selvisk misbruk. Dermed blir de en forbannelse og ikke en velsignelse. Han ønsker å endre alt dette. Han vil at våre sløve sanser skal våkne til liv og oppdage hans godhet, så hans gaver kan bli den velsignelsen for oss som han ville de skulle være. rett (58)Det er Guds ord, hans liv, som gir kornet liv, og når vi spiser kornet, får vi del i dette livet. Gud vil at vi også, når vi mottar vårt daglige brød, skal innse hva han har gjort for oss og komme ham nærmere. rett (58)I naturlovene følges årsak alltid av virkning. Innhøstingen bærer vitnesbyrd om såingen. Her er det ikke rom for juks. Mennesker kan lure hverandre og få ros og lønn for tjenester de ikke har utført. Men i naturen finner vi ikke slikt lureri. Høstmannen feller en hard dom over enhver utro gårdbruker. rett (58)Slik er det så absolutt også på det åndelige området. Det ser ut som om det onde seirer, men i virkeligheten er det ikke slik. Det finnes mennesker innen alle yrker og stillinger som ikke er tro mot sine oppgaver, og de tenker gjerne at de tjener på det så lenge det ikke blir oppdaget. Men de tar feil. De lurer seg selv. Livets avling er karakteren, og det er den som avgjør vår skjebne, både i dette livet og i det som kommer. rett (58)Avlingen gjenskaper det frøet som ble sådd. Hvert frø bærer frukt etter sitt slag. Slik er det også med de karaktertrekkene vi fremelsker. Selviskhet, kjærlighet til selvet, selvopphøyelse og nytelsessyke formerer seg og resultatet blir sorg og elendighet. «Den som sår i sin menneskelige natur, høster fordervelse av den; men den som sår i Ånden, høster evig liv av Ånden» (Gal 6 .8 Ntr). Kjærlighet, medfølelse og godhet bærer en velsignet frukt og gir en avling som ikke forgår. rett (58)Høstmannen gir oss frøet tilbake mangedoblet. Ett enkelt hvetekorn som blir mangedoblet ved gjentatte såinger, ville etter hvert dekke et helt jorde med gylne kornbånd. Også et enkelt liv, eller en eneste handling kan få store følger. rett (59)Hvor mange kjærlighetsgjerninger har vel ikke sitt opphav i minnet om den alabastkrukken som ble knust da Jesus ble salvet! Og tenk på hvilket utall av gaver den fattige, ukjente enkens «to småmynter» har tilført Frelserens sak! rett (59)Liv og død (59)Herren sier: «Lykkelige er dere som sår ved alle bekker» (Jes 32,20), Å så ved alle bekker vil si å hjelpe den som trenger vår hjelp. Det blir man ikke fattig av, Når du sår,. mangedobles såkornet. Slik er det også når vi gir: Vi får bare flere velsignelser, Guds løfte sørger for at vi skal ha nok til å kunne fortsette å gi. rett (59)Kornet som begraves i jorden symboliserer Frelserens offer for oss. Han sier: «Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn. Men hvis det dør, bærer det rik frukt» (Joh 12.24). Det var bare ved å gi sitt liv at Kristus kunne bære frukt for Guds rike. rett (59)Slik er det med alle Kristi medarbeidere som bærer frukt. Selviskhet og egennytte må bli borte. Livet må legges i den plogfuren som er verdens nød, Men den som gir sitt liv, skal vinne sitt liv. Bonden bevarer kornet sitt når han sår, På samme måte vil den bli bevart som villig gir sitt liv i tjeneste for Gud og mennesker, rett (59)Forbered hjertet på sannhetens såkorn (59)De unge bør undervises på lignende vis. Også de kan lære av å stelle med jorden. Ingen tar over et jordstykke og venter at det straks skal gi en god avling. Hardt og iherdig arbeid skal til, jorden må bearbeides, kornet må sås og avlingen må dyrkes. Slik er det også med åndelig såing. Hjertets hage må bearbeides. Jordbunnen må brytes opp ved omvendelsen. Ugress som kveler kornet, må rykkes opp. Et jordstykke der tornene har fått overtaket, kan bare gjenvinnes med iherdige anstrengelser, og slik er det også med hjertet: Onde tilbøyeligheter kan bare overvinnes ved iherdige anstrengelser i Kristi navn og kraft, Når de dyrker jorden, vil tenksomme arbeidere oppdage uante rikdommer. Den som ikke bryr seg om de naturlovene som gjelder, vil aldri drive det langt innen jordbruk eller hagedrift. De må finne ut hva hvert enkelt planteslag trenger. Forskjellige sorter trenger forskjellig Jord og dyrkningsmåte, og betingelsen for suksess er at man retter seg etter de lovene som gjelder for hver enkelt. rett (60)Den påpasseligheten som skal til ved omplanting, så ikke en trevl av roten blir satt under press eller, plassert feil, omsorgen for unge planter, beskjæring og vanning, luking og vern mot utøy gir oss viktige lærdommer om karakterutvikling, men det gjør mer enn det. Selve arbeidet bidrar til å utvikle oss. Den som lærer forsiktighet, tålmodighet og nøyaktighet og retter seg etter livets lover, lærer noe som er av største betydning. Den stadige kontakten med livets mysterium og .naturens skjønnhet samt den ømhet som vekkes når man sørger for disse vakre delene av Guds skaperverk, skjerper tanken og foredler og høyner karakteren. Det de lærer, setter arbeiderne bedre i stand til å arbeide med andre mennesker. rett |