Vitenskapen og Bibelen

(68)Siden naturens bok og åpenbaringens bok er preget av den samme mesters tanker, kan de ikke unngå å være i harmoni med hverandre. Med forskjellige metoder og på forskjellige språk vitner de om de samme store sannhetene. Vitenskapen oppdager stadig nye under, men når forskningen forstås riktig, innebærer den ikke noe som strider mot Guds åpenbarte ord. Naturens bok og det skrevne ord kaster lys over hverandre. Når de forteller oss om de lovene Gud arbeider etter, blir vi bedre kjent med ham. rett

(68)Men folk har trukket feilaktige slutninger av ting de har observert i naturen, og dette har fått mange til å tro at det er motsetninger mellom vitenskap og åpenbaring. For å gjenopprette harmonien har man valgt bibeltolkninger som undergraver og ødelegger kraften i Guds ord. Man har ment at geologien motsier en bokstavelig forståelse av den mosaiske skapelsesberetningen. Det hevdes at det måtte millioner av år til for at jorden skulle utvikle seg fra kaos. I et forsøk på å få Bibelen til å stemme med denne antatt vitenskapelige oppdagelsen har man gått ut fra at skapelsesdagene var lange, ubestemmelige tidsperioder som varte i tusener eller til og med millioner av år. rett

(68)Det er ikke nødvendig å trekke slike konklusjoner. Bibelens beretning harmonerer med seg selv og med det naturen lærer oss. Om den første av skapelsesdagene blir det sagt: "Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag" (1 Mos, 1.5). De andre av de første seks dagene blir omtalt på samme måte. Guds inspirerte ord sier at hver av disse tidsperiodene var en dag som besto av kveld og morgen, på samme måte som alle dager siden den gangen. Om skapelsesmetoden sier Guds ord: "Han talte, og det skjedde, han bød, og det sto der" (Sal 33.9). Hvor lang tid ville det ta for jorden å stå fram av kaos, når Gud slik kunne kalle fram utallige verdener? Må vi gjøre vold på Guds ord for å gjøre rede for hans gjerninger? rett

(69)Det stemmer at det er funnet rester i jorden som vitner om at det har eksistert mennesker, dyr og planter som var langt større enn noen vi kjenner i dag. Dette oppfattes som bevis for at det har eksistert plante og dyreliv forut for den tiden som den mosaiske beretningen omhandler. Men bibelhistorien gir fullgod forklaring på dette. Før syndfloden var plante- og dyreveksten langt sterkere enn det som senere har vært tilfelle. Under syndfloden ble jordens overflate revet i stykker, store omveltninger fant sted, og da jordskorpen ble omdannet, ble det bevart mange beviser på livet slik det hadde vært før. De enorme skogene som ble begravd i jorden under syndfloden og senere forvandlet til kull, danner veldige kulleier og gir oss olje som bidrar til vår tids komfort og bekvemmeligheter. Alt dette som kommer for dagen er tause vitner om at Guds ord er sannhet. rett

(69)Vitenskapens åpenbaringer
Teorien om jordens utvikling er i slekt med den teorien som hevder at mennesket - skaperverkets kronjuvel - har utviklet seg fra mikrober, bløtdyr og firbente dyr. Når man tenker på hvor kort menneskelivet er, forskernes snevre horisont, de mange og store feilene de gjør, hvor ofte deres slutninger blir oppdatert eller forkastet og hvordan forskjellige forskeres teorier strider mot hverandre, skal vi da - for å få spore vår opprinnelse tilbake til mikrober, bløtdyr og firbente dyr - forkaste Skriftens enkle og storslåtte erklæring om at "Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem? (1 Mos 1,27). Skal vi forkaste denne ættetavlen, som er flottere enn noe kongehus kan vise til: "Sønn av Adam, Guds sønn"? (Luk 3,38 Ntr). rett

(69)Når de blir forstått på den rette måten, harmonerer både vitenskapens oppdagelser og livets erfaringer med Skriftens vitnesbyrd om at Gud fortsatt er virksom i naturen. rett

(69)I den salmen Nehemja skrev ned, sang levittene: "Du alene er Herren. Du har skapt himmelen, den høye himmel og hele dens hær, jorden og alt som er på den, havet og alt som er i det. Du holder liv i alle ting" (NEH 9,6). rett

(69)Skaperverket er fullført
Når det gjelder denne jorden, sier Skriften at skaperverket er avsluttet. "Guds verk var riktignok fullført allerede da verden ble skapt" (HEB" 4,3), Men Gud bruker fortsatt sin makt, for han opprettholder det han har skapt. Det er ikke en medfødt energi som gjør at pulsen slår eller at vi puster. Hvert åndedrag og hvert eneste hjerteslag vitner om hans omsorg, for det er i ham vi lever, beveger oss og er til. Alle, fra det minste insekt til mennesket, er daglig avhengig av hans omsorg. rett

(69) ”Alle sammen venter på deg. ...
Du strør ut, og de kan sanke;
du åpner hånden og metter dem med gode gaver.
Skjuler du ditt ansikt, gripes de av redsel;
tar du livsånden fra dem, dør de og blir til jord igjen.
Du sender din Ånd, og det skapes liv,
du fornyer jordens overflate"
(Sal 104,27-30. Se også Job 26,7-10, 26,11-14, Nah 1,3). rett

(70)Den veldige kraften som er aktiv overalt i naturen og opprettholder alle ting, er ikke bare et prinsipp som gjennomsyrer alt, en energi som setter det i hele i gang. Gud er ånd, men han har likevel personlighet, for våre første foreldre ble skapt i hans bilde. Og som person har Gud åpenbart seg i sin Sønn. Jesus, som er utstrålingen av Guds herlighet "og bildet av hans vesen" (Hebr 1.3), kom til jorden som menneske. Han kom til verden som en personlig frelser. Som en personlig frelser for han opp til himmelen. Som en personlig frelser går han i forbønn for oss i himmelen (Dan 7,13). rett

(70)Apostelen Paulus, som skrev under Den Hellige Ånds ledelse, sier om Kristus at "i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, ... Han er før alt, og alt er til i ham" (KOL 1,16 17). Den hånden som holder klodene i gang i rommet, den hånden som styrer alt i hele Guds univers, er den samme hånden som ble naglet til korset. rett

(70)Vi er ikke i stand til å fatte Guds storhet. "I himmelen har Herren sin trone" (Sal 11,4), men ved sin Ånd er han til stede overalt. Alt det han har skapt, kjenner han inn og ut, og han er levende opptatt av det, alt sammen. rett

(70) ”Om jeg sitter eller står, så vet du det,
langt bortefra merker du mine tanker,
Om jeg går eller ligger, ser du det,
du kjenner alle mine veier.
Det er for underfullt til å skjønne,
det er så høyt at jeg ikke kan fatte det" (Sal 139,2.3.6).
Se også Job 26,6; Sal 113,5.6; 139,7-10. rett

(71)Skaperen av alle ting ga oss den forunderlige tilpasningen mellom midler og mål, ressurser og behov. I den materielle verden sørget han for at ethvert ønske som var innpodet i oss, kunne bli oppfylt. Han skapte menneskesjelen med dens evne til å forstå og elske, og han har sørget for at sjelens behov skal bli tilfredsstilt. Et vagt prinsipp, et upersonlig vesen eller en ren abstraksjon kan ikke tilfredsstille behovene og lengslene til mennesker som her i livet kjemper med synd og sorg og smerte. Det er ikke nok å tro på lov og makt, på det som aldri hører ropet om hjelp eller viser medlidenhet. Vi trenger å vite at det finnes en allmektig hånd som vil holde oss oppe, en venn som føler med oss. Vi trenger en varm hånd å holde i og et hjerte som føler med oss. Og det er slik Gud har åpenbart seg i sitt ord. rett

(71)Vitenskapen erkjenner Guds makt
De som trenger dypest inn i naturens mysterier vil være de første til å innse hvor svake og uvitende de er. De skjønner at det finnes dybder og høyder de ikke kan fatte, hemmeligheter de ikke kan trenge inn i, Som Newton er også de rede til å si: "Jeg føler selv at jeg bare har vært et barn som leker ved stranden og finner stein og skjell, mens sannhetens store hav lå uutforsket foran meg." rett

(71)De mest dypsindige av forskerne føler seg tvunget til å se en allmektig kraft i naturen. Men uten hjelp utenfra vil menneskets forstand bare oppleve selvmotsigelser og skuffelser i naturen. Bare i lys av åpenbaringen kan naturens bok leses rett. "I tro forstår vi" (Hebr” 11.3), rett

(71) ”I begynnelsen ... Gud" (1 Mos 1,1), Bare her kan menneskesinnets mange spørsmål finne hvile. Over, under og bortenfor oss bor den evige kjærlighet, og alt han gjør er med sikte på det gode som han har behag i, rett

(71) ”Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger" (ROM 1,20). Men deres vitnesbyrd kan vi bare fatte med hjelp fra den læreren som var Gud. rett

(71) ”Når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet" (Joh 16,13), Bare med hjelp fra Ånden og Ordet kan vitenskapens funn tolkes rett. Bare når den Allmektige leder oss, kan vi i studiet av hans gjerninger bli i stand til å tenke hans tanker etter ham. rett

neste kapitel