| Utdanning for livet kapitel 16. Fra side 77. Fra side 146 i den engelske utgave. |
(77)Ikke noe annet i Bibelen kan lære oss mer enn dens livshistorier. Disse biografiene skiller seg fra alle andre, for de er absolutt sannferdige. Den eneste som kan gi en absolutt sann skildring av karakteren eller gi et riktig bilde av menneskelivet, er han som leser hjertet og ser hva som ligger til grunn for motiver og handlinger. Slike skildringer finner vi bare i Guds ord. rett (77)Bibelen sier klart fra om at det vi gjør, følger av det vi er. Det vi opplever i livet er for en stor del følgen av våre tanker og handlinger. "En uforskyldt forbannelse - den rammer ikke" (Ordsp 26,2 NB). "Lytt, du jord! Nå fører jeg ulykke over dette folket, en frukt av deres onde tanker" (Jer 6,19). rett (77)Dette er en fryktelig sannhet, og den bør innprentes grundig. Enhver handling virker tilbake på den som utfører den. Vi mennesker ser gjerne frukten av det vi selv har sådd i det onde som forbanner våre liv. Men likevel er vi ikke uten håp. rett (77)Jakob ble forvandlet (78) Men Gud sier: Jeg vil ikke evig føre klagemål og ikke alltid være harm. Ellers ville deres ånd miste sin kraft for mitt åsyn, deres livsånde som jeg har skapt. Fordi Israel hadde slikt syndig begjær, ble jeg harm og slo dem; så skjulte jeg meg i min vrede. Men de vendte seg bort og gikk på den vei de selv ville. Jeg så hvordan de gikk fram, men nå vil jeg lege og lede dem og trøste dem fullt og helt... Så gir jeg fred til den som er nær, og fred til den som er langt borte. Jeg vil lege dem, sier Herren" (Jes 57,16-19). rett (78)Jakob lot seg ikke overvelde av ulykken. Han hadde angret, og han hadde forsøkt å gjøre opp for sin skyld mot broren. Og da han var i livsfare på grunn av Esaus sinne, søkte han hjelp hos Gud. "Så velsignet han ham der" (1 Mos 32.29). Den tilgitte reiste seg i sin ful1e kraft. Nå var han ikke lenger den som hadde fortrengt en annen, men en stor leder for Gud. Det var ikke bare sin brors sinne han unnslapp. Han hadde også unnsluppet sitt eget jeg. Det ondes makt i ham var brutt, og han var forvandlet. Når Jakob så tilbake på sitt liv, så han hvordan Gud hadde holdt ham oppe. rett (78)Jakobs sønner (78)Av alle Jakobs sønner var Levi en av de mest grusomme og hevngjerrige. Han var en av de to som hadde mest skyld for det forræderske mordet på Sikems innbyggere. Levis karaktertrekk gikk igjen hos hans etterkommere, og det fikk Gud til å bestemme at "jeg vil splitte dem i Jakob og spre dem utover i Israel" (1 Mos 49,7). Men anger førte til omvendelse, og når de var trofaste mot Gud under de andre stammenes frafall, ble forbannelsen forvandlet til den største æresbevisning. rett (78) ”På den tid skilte Herren ut Levi stamme til å bære Herrens paktskiste og til å stå for Herrens åsyn og gjøre tjeneste for ham og lyse velsignelse i hans navn" (5 Mos 10,8). rett (78)Levittene skulle gjøre tjeneste i helligdommen og fikk ikke eie land. De bodde sammen i byer som var forbeholdt dem, og de levde av tienden og de gavene og ofringene som var viet tjenesten for Gud. De var folkets lærere, var til stede ved alle deres fester, og overalt ble de æret som Guds tjenere og representanter. Hele folket hadde fått denne befalingen: "Vokt deg så du ikke glemmer levitten så lenge du lever på din jord." "Derfor fikk Levi ingen arv og del sammen med sine brødre. Herren er hans arv" (5 Mos 12,19; 10,9). rett (79)Gjennom tro til seier (79)Men to av de tolv som hadde sett landet, mente noe annet. "Vi skal nok få det i vår makt" (4 Mos 13,30), sa de, for de holdt Guds løfte for å være mer verd enn kjemper, høye murer og jernvogner. De vandret sammen med tvilerne i førti år, men Kaleb og Josva kom inn i landet som Gud hadde lovt dem. Kaleb var fortsatt like modig som da han dro ut av Egypt. Han ba om å få kjempenes festning som sin andel, og det fikk han. I Guds kraft fordrev han kananittene, og deres vingårder og olivenlunder ble hans eiendom. De feige og opprørske omkom i ørkenen, men de som hadde tro - Kaleb og Josva - fikk spise av druene i Esjkoldalen. rett (79)Det er ingen sannhet som går klarere fram av Bibelen enn faren ved bare en gang å vike av fra det som er rett; det er en fare både for den som gjør det gale og for alle dem som blir påvirket av ham. Eksemplets makt er stor, og når det finner støtte i våre onde tilbøyeligheter, blir det nesten uimotståelig. rett (70)Det ondes sterkeste festning i vår verden er ikke det usle liv til en hemningsløs synder eller et ynkelig utskudd. Det er den som ellers ser ut til å leve et anstendig, hederlig og edelt liv, men som lar en synd få blomstre. For den som kjemper en hemmelig kamp mot en overveldende fristelse og står skjelvende på kanten til avgrunnen, er et slikt eksempel en av de kraftigste fristelsene til å synde. Mennesker som har høye begreper om liv, sannhet og ære, men likevel med vilje overtrer et av Guds hellige bud, har fordreid sine edle gaver og blitt en snare for andre. Begavelse, talenter, medfølelse, ja, til og med gavmilde og vennlige handlinger, kan slik bli Satans lokkemidler til synd og føre til menneskers fall og undergang. rett (79)Det er derfor Gud har gitt oss så mange eksempler på følgene av selv en gal handling. Fra den sørgelige beretningen om den ene synden som "brakte døden og al1 vår smerte inn i verden og var skyld i at vi mistet Eden", til fortellingen om ham som solgte herlighetens Herre for tretti sølvpenger, møter vi i Bibelen en overflod av slike eksempler, lik fortidens lystente varder som varslet fare. rett (80)Da Elias tro sviktet (80)Elias tro sviktet en gang, og dermed ble hans livsverk avbrutt. Det var en tung byrde han hadde båret for Israel. Trofast hadde han advart mot folkets avgudsdyrkelse, og med stor uro håpet og ventet han i tre og et halvt år på tegn til omvendelse. På Karmel-fjellet sto han alene på Guds side. Ved tro ble avgudsdyrkelsen overvunnet, og det velsignede regnet bar vitnesbyrd om de velsignelsens strømmer som ventet på å falle i Israel. Men nå var Elia svak og sliten. Han flyktet for Jesabels trusler, og da han var alene i ørkenen, ba han om å få dø. Troen hadde sviktet. Han skulle ikke komme til å fullføre det arbeidet han hadde påbegynt. Gud ba ham salve en annen til å være profet i hans sted. rett (80)Men Gud hadde merket seg at hans tjener hadde tjent ham av hjertet. Elia skulle ikke omkomme motløs og ensom i ødemarken. Han skulle ikke stige ned i graven, men sammen med Guds engler stige opp og være hos Gud i hans herlighet. rett (80)Disse livshistoriene beskriver det alle mennesker en dag skal komme til å forstå - at synd bare fører til skam og tap og at vantro er nederlag, men også at Guds barmhjertighet når ned til de største dyp, og at troen løfter opp dem som angrer og gir dem plass blant Guds sønner og døtre. rett (80)Lidelsens skole (60)Legg merke til det Josef, Moses, Daniel og David gjennomgikk. Sammenlign Davids ungdomstid med beretningen om Salomo, og tenk over resultatene. rett (80)I sin ungdom fikk David oppleve Saul på nært hold, og oppholdet ved hoffet og kontakten med kongens hus ga ham innblikk i de bekymringer, sorger og vanskeligheter som skjulte seg bak kongehusets pomp og prakt. Han så at stas og prakt ikke kunne gi fred i sjelen. Han var lettet og glad når han kunne forlate hoffet og komme hjem til buskapen og sauene. rett (80)Da David måtte flykte ut i ødemarken på grunn av Sauls sjalusi, ble han avskåret fra menneskers hjelp og måtte stole mer på Gud. Livet i ødemarken var preget av usikkerhet og uro, han var stadig i fare og ofte på flukt. Alt dette, men også den slags menn som kom til ham i ødemarken, krevde at han viste streng selvdisiplin. Disse opplevelsene vekket og utviklet evnen til å omgås mennesker, han lærte å hate urett og vise medfølelse med de undertrykte. År med venting og farer lærte David å finne sin trøst, sin støtte og sitt liv i Gud. Han lærte at det bare var ved Guds makt at tronen kunne bli hans, og det var bare i hans visdom han kunne herske med klokskap. Fordi han hadde lært i motgangens og sorgens skole, fikk David dette ryktet - som senere ble skadet av hans store synd - at han "gjorde rett og rettferd mot hele sitt folk" (2 SAM 8.15). rett (81)Salomo lærte ikke den disiplin som hadde preget Davids ungdom. Livet, omstendighetene og hans karakter ga ham fortrinn fremfor alle andre. Edel som ung, edel som voksen og elsket av Gud - slik begynte Salomo sin regjeringstid, og den ga store løfter om ære og velstand. Gud hadde gitt ham visdom, og nasjonene var forundret over hans innsikt og visdom. Men den stoltheten som velstanden førte med seg, skilte ham fra Gud. Salomo vendte ryggen til gleden i samfunnet med Gud og fant nå tilfredsstillelse i sanselige nytelser. Han sier selv om dette: rett (81) ”Så satte jeg store ting i verk: Jeg bygde hus og plantet vingårder, ... Jeg samlet meg også sølv og gull og rikdom fra andre konger og land... Jeg ble stor, ja, større enn noen som levde i Jerusalem før meg. ... Jeg gav meg til å tenke over alt det jeg hadde gjort med mine hender, det jeg hadde strevd og slitt med. Se, alt var tomhet og jag etter vind. Det er ingen ting å vinne under solen... Da ble jeg lei av livet, ... Jeg ble lei alt mitt strev, alt slitet jeg har hatt under solen" (FORK 2,4-11.17.18). rett (81)Av egen bitter erfaring lærte Salomo å kjenne tomheten i et liv som setter jordiske ting høyest. Han reiste altre til hedenske guder, men fikk lære hvor tomme deres løfter om hvile for sjelen er. Senere i livet, da han tørst og sliten vendte seg bort fra verdens sprukne brønner, kom han tilbake og drakk igjen av livets kilde. Under Åndens veiledning fortalte han om de årene han hadde kastet bort og de advarslene hans liv rommer. Så Salomos livsverk gikk ikke helt tapt, men det han hadde sådd, høstet folket mye ondt av. Lidelsens skole lærte ham til slutt det han trengte. rett (81)Men tenk bare hvor herlig Salomos livsdag kunne blitt etter et slikt morgengry, om han bare i sin ungdom hadde lært den leksen som lidelsen hadde lært andre! rett (81)Job settes på prøve (81)Uegennytte er Guds rikes prinsipp, og det er dette prinsippet Satan hater. Helt fra den store maktkampen begynte har han forsøkt å bevise at det som ligger til grunn for Guds handlemåte er egennytte, og slik behandler han alle som tjener Gud. Det er Kristi og alle kristnes oppgave å motbevise Satans påstand. rett (82)Det var for å gi et eksempel på uegennytte i sitt eget liv at Jesus kom som menneske. Alle som går inn for dette prinsippet, skal samarbeide med ham og la det bli virkelighet i det praktiske liv. Å velge det rette fordi det er rett, å stå for det som er sant selv om det koster lidelse og ofre - "det er den lodd Herrens tjenere får, den rett jeg gir dem, sier Herren" (Jes 54,17). rett (82)Svært tidlig i verdens historie finner vi beretningen om et menneske som Satan angrep på denne måten. rett (82)Han som gransker hjertene, gir Job dette skussmålet: "Det fins ikke hans make på jorden. Han er en hederlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt." Det var denne mannen Satan angrep med denne hånlige anklagen: "Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud? Har du ikke på alle måter vernet om ham og hans hus og alt det han eier? ... Men rekk bare hånden ut og rør ved det som hører ham til, så skal du sannelig se at han spotter deg like opp i ansiktet." rett (82)Herren sa til Satan: "Alt det han eier, er i din makt. Men ham selv får du ikke legge hånd på" (Joh 1,8-12). "Han er i din makt. Spar bare livet hans!" (Joh 2,6). rett (82)Da Satan hadde fått denne tillatelsen, tok han fra Job alt han hadde, småfe og storfe, tjenestefolk, sønner og døtre, og han "slo Job med vonde byller fra hode til hæl" (Joh 2,7). rett (52)Men det ble helt enda mer malurt i hans beger. Vennene hans så på motgangen som straff for synd, og de plaget hans forpinte sjel med anklager om synd. rett (82)Enda det virket som både himmel og jord hadde sviktet ham, klamret han seg til troen på Gud og bevisstheten om at han var rettskaffen. Han ropte: Jeg er inderlig lei av livet." "Å, om du ville gjemme meg og holde meg skjult i dødsriket inntil din vrede går over! Om du ville sette meg en frist og så huske på meg igjen!" (.Joh 10,1; 14,13). "Selv om han slår meg, vil jeg stole på ham" (Job 13,15 NB). "Men jeg vet at min gjenløser lever; og som den siste skal han stå fram på jorden. Når det ikke er noe igjen av min hud, og mitt kjøtt er tæret bort, da skal jeg skue Gud. Jeg skal se ham med egne øyne, jeg selv og ikke en fremmed" (Joh 19,25-27; Se også Job 19,7-21; 23,3-10). rett (82)Job sa: "Som gull skal jeg bestå hans prøve" (Job 23,10). Slik hans tro var, slik skjedde det også. Hans tålmodige utholdenhet rettferdiggjorde hans egen karakter og dermed Guds karakter, som han var representant for. "Herren [vendte] hans lagnad. Han lot ham få dobbelt så mye som han hadde hatt før... Fra nå av velsignet Herren Job enda mer enn før" (Joh 42,10-12). rett (83)Jonatan og døperen Johannes (83)Jonatan var i kraft av sin fødsel arving til tronen, men han visste at Gud hadde satt ham til side. Han var en varm og trofast venn av sin rival, og han beskyttet Davids liv med fare sitt eget. Han sto også trofast ved sin fars side da det gikk nedover med farens makt og mørket tetnet til omkring Saul. Til slutt falt han sammen med sin far. Navnet Jonatan er æret i himmelen, og her på jorden vitner det om kraften i uegennyttig kjærlighet. rett (83)Døperen Johannes vekket folket da han sto fram som forløper for Messias. Store skarer fulgte ham fra sted til sted, folk fra alle lag i samfunnet. Men alt dette endret seg da han kom, som døperen hadde vitnet om. Folket fulgte Jesus, og Johannes oppdrag var snart fullført. Men han vaklet ikke i troen. "Han skal vokse, jeg skal avta," sa han (Joh 3,30). rett (83)Tiden gikk, og det riket som Johannes hadde ventet skulle komme, ble ikke opprettet. I Herodes fangehull, der han var avskåret fra det frie livet og den friske luften i ørkenen, ventet og håpte han. rett (83)Jesus grep ikke til våpen og fengselsporten ble ikke sprengt, men at de syke ble helbredet, evangeliet ble forkynt og menneskers liv ble høynet, vitnet om at Kristus var sendt av Gud. rett (83)Johannes satt alene i fengslet, og han så hvor hans vei, likesom Mesterens, førte. Men han godtok sin skjebne - å lide med Kristus. Himmelens sendebud fulgte ham til graven. Hele universet, både de som hadde falt og de som ikke hadde falt, var vitne til denne seieren for uegennyttig tjeneste. rett (83)Og i alle de generasjoner som har gått siden da, har lidende mennesker funnet hjelp og støtte i det vitnesbyrdet som Johannes liv var. I fangehullet, på skafottet eller i flammene har både menn og kvinner gjennom århundrer med mørke funnet kraft i minnet om ham som Jesus hadde omtalt slik: "Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes" (Matt 11,11 Ntr). rett |