Utdanning for livet kapitel 17. Fra side 84.     Fra side 159 i den engelske utgave.tilbake

Poesi og sang

(84)I Den hellige skrift finner vi både de eldste og de mest opphøyde dikteriske uttrykk. Før de første av verdens diktere hadde sunget, gjenga gjeteren fra Midjan disse ordene fra Gud til Job - ord som mangler sin like i majestetisk storhet og som menneskets mest opphøyde verker ikke når opp til: rett

(84) ”Hvor var du da jeg la jordens grunnvoll? ...
Hvem stengte for havet med porter,
da det brøt skummende fram fra dypet,
den gang jeg kledde det med skyer
og svøpte det i tett skodde,
den gang jeg satte en grense for det
og stengte med bom og dører?
Hit kommer du, sa jeg, ikke lenger,
her skal dine brautende bølger stanse"
(Joh 38,4-11; se også Joh 38,12-27; 38,31,32). rett

(84)Få også med deg de vakre uttrykkene i beskrivelsen av våren, fra Høysangen: rett

(85) "For se, nå er vinteren slutt,
regnet er over, det er borte.
Blomstene kommer til syne på marken;
sangens tid er kommet,
turtelduen kurrer i vårt land.
Fikentreet setter frukt,
det anger av blomstrende vintrær.
Min elskede, stå opp!
Kom, du min fagre pike!"
(Høys 2,1 1-13). rett

(85)Og Bileams motvillige profeti, hvor han velsignet Israel, er ikke mindre vakker (4 Mos 23,7-23; 24,4-6,- 16-19). rett

(85)Lovsangstonen er himmelens atmosfære, og når himmelen berører jorden, oppstår det musikk og sang - "takkesang og strengespill" (Jes 51,3), rett

(85)Guds smil hvilte over den nyskapte jord da den lå der, vakker og fullkommen, "mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd" (Joh 38,7). Slik har menneskehjerter forent seg med himmelen i lovsangstoner som svar på Guds godhet. Mange av hendelsene i menneskehetens historie har blitt skildret i sang, rett

(85)Den første sangen Bibelen forteller om at mennesker sang, var det herlige gledesutbruddet som lød ved Rødehavet da israelittene takket Gud: rett

(85) "Jeg vil lovsynge Herren, for han er høy og herlig;
hest og kriger styrtet han i sjøen.
Herren er min kraft og min styrke,
og han er blitt min redning.
Han er min Gud, ham vil jeg love,
min fars Gud, ham vil jeg lovsynge"
(2 Mos 15,1.2; SF (OGSÅ 2 Mos 15,6-11.18-21). rett

(85)Mennesker har mottatt store velsignelser som svar på lovsang. En av israelittenes opplevelser i ørkenen er omtalt med få ord, men den inneholder en lærdom som fortjener vår oppmerksomhet: "Derfra drog de til Beer. Det er den brønnen hvor Herren sa til Moses: Kall folket sammen, så skal jeg gi dem vann!" (4 Mos 21,16). Da sang Israel denne sangen: rett

(86) "Spring fram, du kilde!
La sangen lyde
for brønnen som høvdinger har gravd,
som folkets fremste menn har boret
med herskerstav og septer" (4 Mos 21,17.18) rett

(86)Tenk så ofte dette gjentar seg ved åndelige opplevelser: Ordene i hellige sanger åpner angerens, troens, håpets og kjærlighetens kilder i sjelen! rett

(86)Det var med lovsang at israelittene under Josjafat gikk ut til sin store frihetskamp. Josjafat hadde mottatt ryktet om en forestående krig. "Det kommer en stor hær imot deg," var beskjeden, "moabittene og ammonittene og sammen med dem en del av meunittene." "Da ble kongen redd. Han vendte seg til Herren for å søke råd hos ham, og lyste ut faste over hele Juda." Og Josjafat trådte fram for folket på templets forgård, der han utøste sin sjel i bønn. Han innrømmet hvor hjelpeløse de var og klynget seg til Guds løfte. "Vi har ikke styrke nok til å stå mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre; men våre øyne er vendt mot deg" (2 Krøn 20.2.1. 3.12). rett

(86)Da kom Herrens Ånd over levitten Jehasiel, og han sa: "Lytt, alle judeere og dere som bor i Jerusalem, og du kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og vær ikke redde for denne store hæren; for dette er ikke deres kamp, men Guds... Men det er ikke dere som skal kjempe denne gangen. Dere menn fra Juda og Jerusalem skal bare stille dere opp og stå og se på hvordan Herren frelser dere. Vær ikke redde, og mist ikke motet! Dra ut mot dem i morgen! Herren vil være med dere" (2 Krøn 20,14-17). rett

(86) "Morgenen etter brøt de tidlig opp og drog ut til Tekoa-ørkenen" (2 Krøn 20,20). Foran hæren gikk det sangere. De stemte i lovsang til Gud og priste ham for den seieren han hadde lovet dem. rett

(86)Fire dager senere vendte hæren tilbake til Jerusalem. Da bar de på byttet fra fienden og priste Gud for seieren som var vunnet. rett

(86)Davids liv var fullt av omveltninger, men han hadde stadig kontakt med himmelen gjennom sang. Hans opplevelser som ung gjeter blir vakkert skildret i disse ordene: rett

(86)Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile, ... Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg" (Sal 23,1-4). rett

(87) Da han som mann var en jaget flyktning og måtte søke tilflukt i fjellene, skrev han: rett

(87) ”Gud, du er min Gud, som jeg søker.
Min sjel tørster etter deg, mitt legeme stunder etter deg
i det øde, tørre, vannløse land...
For du har vært en hjelp for meg,
jeg jubler i skyggen av dine vinger"
(Sal 63.2.8; Se også Sal 42,12; 27,1). rett

(87)Den samme tilliten ånder i de ord David skrev da han var blitt avsatt og flyktet fra Jerusalem under Absaloms opprør. Utmattet av sorg og fluktens strabaser hadde han og følget stoppet ved Jordan for å få noen timers hvile. Han ble vekket av ropet om at de straks måtte flykte. Elven gikk dyp og stri, og hele skaren med menn, kvinner og småbarn måtte krysse den i mørke, for bak dem nærmet styrkene til hans forræderske sønn seg hurtig. rett

(87)I prøvelsens mørkeste time sang David: rett

(87) "Da jeg ropte høyt til Herren,
svarte han meg fra sitt hellige fjell.
Jeg la meg ned og sovnet - og våknet,
for Herren holder meg oppe.
Jeg er ikke redd om ti tusen mann
fylker seg mot meg på alle kanter" (Sal 3,5-7). rett

(87)Etter sin store synd, og i fortvilet anger og avsky over seg selv, vendte han seg likevel til Gud som sin beste venn: rett

(87) ”Vær meg nådig, Gud, i din trofasthet,
slett ut mine overtredelser i din store barmhjertighet...
Rens meg for synd med isop,
vask meg, så jeg blir hvitere enn snø" (Sal 51,3-9). rett

(87)I hele sitt lange liv fant ikke David hvile her på jorden. "For ditt ansikt er vi fremmede og gjester som alle våre fedre," sa han. "Våre dager på jorden er som en skygge og uten håp" (1 Krøn 29,15). "Gud er vår tilflukt og vår styrke, i alle trengsler var det han som hjalp oss. Derfor frykter vi ikke om jorden skaker, om fjellene vakler i havets dyp" (Sal 46,23). rett

(87)I sitt liv på jorden møtte Jesus fristelser med sang. Når fiendene kom med skarpe, sårende ord, og når han var omgitt av uhygge, misnøye, mistillit eller knugende frykt, kunne man ofte høre at han sang om tro og hellig glede. rett

(88)Den siste, triste kvelden, da de skulle spise påskemåltidet og han skulle bi forrådt og drept, stemte han i denne salmen: rett

(88) ”Lovet være Herrens navn
fra nå og til evig tid!
Fra soloppgang til solnedgang
skal Herrens navn være lovet" (Sal 113,2.3; se også." Sal 116,1-8). rett

(88)I jordens siste store krise vil Guds lys skinne klarest når mørket trekker til. Da vil håpets og troens sang lyde med de klareste og mest opphøyde toner. rett

(88) ”Den som er fast i sjel og sinn,
lar du alltid ha fred,
for han setter sin lit til deg.
Stol da alltid på Herren,
for Herren er en evig klippe" (Jes 26,3-4). rett

(88) Sangens makt
Sangenes historie i Bibelen gir oss mange tips om bruken og nytten av sang og musikk. Musikk blir ofte misbrukt til nedbrytende formål, og slik blir den et av fristelsens mest forlokkende hjelpemidler. Men blir den rett brukt, er den en stor gave fra Gud, og den kan inspirere sjelen og spore tanken til det som er høyt og edelt. Under vandringen i ørkenen ble israelittene oppmuntret av tonene fra hellige sanger, og slik vil Gud at også hans barn i vår tid skal glede seg på pilegrimsferden. Det er ikke mange måter som er bedre egnet til å feste hans ord i hukommelsen enn å gjenta dem i sang. Og en slik sang har en merkelig makt. Den har evnen til å temme grove og ukultiverte menneskers sinn, skjerpe tanken og vekke medfølelse. Den fremmer harmonisk samarbeid og fordriver svartsyn og fryktsomme tanker, som bare bryter ned motet og svekker vår handlekraft. Den er et av de mest effektive hjelpemidlene til å påvirke hjertet med åndelig sannhet. rett

(88)Vi bør aldri miste av syne den verdien sangen har i undervisningen. Blir det sunget i hjemmet - rene og gode sanger - vil det bli færre irettesettelser og mer munterhet, håp og glede. På skolen vil sang dra elevene nærmere Gud, og nærmere lærerne og hverandre. rett

(88)Som et ledd i gudstjenesten er det like mye tilbedelse i sang som i bønn. Ja, mange sanger er bønn. Lærer vi barna å forstå dette, vil de tenke mer på ordenes betydning når de synger, og de vil bli mer mottakelige for ordenes makt. rett

(89)Idet vår frelser fører oss til evighetens terskel, der Guds herlighet stråler fram, fanger vi opp den lov og takk som kommer fra koret omkring tronen. Og når ekkoet fra englesangens toner fyller våre hjem her på jorden, vil våre hjerter komme de himmelske sangerne nærmere. Samfunnet med himmelen begynner på jorden. Her lærer vi grunntonen i lovsangen. rett

neste kapitel