Undervisningsmetoder

(123)I århundrer har undervisningen vært mest opptatt av hukommelsen. Denne evnen er blitt presset til det ytterste mens de andre mentale kreftene ikke er blitt utviklet tilsvarende. Elevene har brukt tiden på å proppe hjernen full av kunnskap, men de har ikke vært i stand til å bruke så mye av det de har lært. Når hjernen blir belemret med slikt som den ikke kan fordøye og ta opp i seg, blir den svekket. Den blir ute av stand til energisk og selvstendig arbeid og slår seg til ro med andres vurderinger og oppfatninger. rett

(123)Noen har innsett skadene ved denne metoden og gått til motsatt ytterlighet. De mener at folk bare trenger å utvikle det de allerede har i seg. En slik utdanning gjør elevene selvtilfredse, og dermed avskjæres de fra kilden til sann kraft og kunnskap. rett

(123)En utdanning som består i å øve opp minnet, har lett for å nedvurdere selvstendig tenkning og har moralske følger som altfor lett blir oversett. Elevene slutter å resonnere og vurdere ting selv. De blir ute av stand til å skille mellom sannhet og villfarelse og blir et lett bytte for bedrag. Det blir lett å få dem til å følge tradisjoner og skikker. rett

(123)Det er lett, men farlig å overse det faktum at en villfarelse sjelden ser ut som en villfarelse. Den blir akseptert fordi den blir forbundet med noe som er sant. Våre første foreldre ble forført da de spiste av treet som ga kunnskap om godt og ondt, og når menn og kvinner i vår tid godtar en blanding av godt og ondt, blir også de forført. Den som stoler på andres dom, kommer før eller siden til å bli ført på avveier. rett

(124)Det er bare personlig avhengighet av Gud som gir oss evnen til å skille mellom rett og galt. Den enkelte må lære av ham i hans Ord. Gud har gitt oss vår forstand, og han vil at vi skal bruke den. "Kom og la oss gå i rette med hverandre," (Jes 18 NB) er hans oppfordring til oss. Vi kan stole på at han vil gi oss "forstand til å forkaste det onde og velge det gode." (Jes 7.15; JAK 15). rett

(124) Personlig kontakt avgjør
I all sann undervisning er det personlige aspektet svært viktig. Kristus tok seg av den enkelte når han underviste. Personlig kontakt og samvær preget hans undervisning av de tolv. Ofte kom han med sin viktigste undervisning til bare en tilhører. Han åpnet sitt skattkammer for den ærverdige rabbineren i det nattlige møtet på Oljeberget og for kvinnen ved brønnen i Sykar, hun som alle så ned på. I disse to så han mottakelige hjerter og åpne sinn. Selv den folkemengden som så ofte samlet seg rundt ham, var mer enn en tilfeldig hop for ham. Han talte direkte til hvert enkelt hjerte. Han var opptatt av tilhørernes ansikter, for han så når de lyste opp, og han la merke til de kvikke, engasjerte blikk som fortalte at sannheten hadde nådd fram, og hjertet hans sang av glede og velvilje. rett

(124)Kristus så muligheter i alle. Han ga ikke opp når han møtte mennesker som levde under ugunstige forhold eller hadde et mindre tiltalende ytre. Han kalte Matteus fra tollbua og Peter og hans partnere fra fiskebåten, for å lære av ham. rett

(124)Vår tids skolevirksomhet trenger den samme interessen for den enkeltes utvikling. Mange unge virker ikke spesielt lovende, men de har rikelig med evner som ikke blir brukt. Deres evner ligger skjult fordi deres lærere ikke har oppdaget dem. De kan være like lite tiltrekkende som en grovt tilhogget stein, men det er mange gutter og jenter som det er godt stoff i og som vil motstå både hete, storm og trykk. Virkelige lærere vil ha øye for hva deres elever kan bli, og de vil innse verdien av det stoffet de har fått å arbeide med. De vil fatte en personlig interesse for hver enkelt elev og vil søke å utvikle alle deres evner. De vil være snare til å støtte ethvert forsøk på å følge de rette prinsipper, om det er aldri så ufullkomment. rett

(124)Alle de unge bør få lære betydningen av å anvende kunnskapen. Gode resultater avhenger mer av dette enn av høy intelligens og strålende talenter. Selv de mest strålende begavelser utretter lite uten målrettet arbeid, mens mennesker med ganske ordinære naturlige evner har utrettet store ting når de brukte sine krefter riktig. Vi undrer oss gjerne over geniets prestasjoner, men de er nesten alltid forbundet med en utrettelig, konsentrert innsats. rett

(125) Alle evnene skal utvikles
De unge bør lære å utvikle alle sine evner, både de sterke og de svake. Mange har en tendens til å avgrense sine studier til de fagene de liker best. Denne feilen gjelder det å vokte seg for. Våre naturlige anlegg angir retningen for livsverket, og når dette er legitimt, bør vi utvikle dem med flid. Samtidig må vi ikke glemme at en balansert personlighet og en solid innsats vil uansett yrke for en stor del avhenger av den harmoniske utviklingen som er resultatet av en grundig og allsidig opplærmg. rett

(125)Lærere bør stadig etterstrebe en enkel og effektiv undervisning. For en stor del bør de bruke eksempler, og selv eldre elever trenger klare og enkle forklaringer. Mange av de eldre elevene er som barn i sin forståelse. rett

(125)Begeistring er en viktig ingrediens i undervisningen. En berømt skuespiller sa en gang noe som kan illustrere betydningen av dette. Erkebiskopen av Canterbury spurte ham hvorfor skuespillere øver en så sterk innflytelse på publikum mens evangeliets forkynnere ofte gjør lite inntrykk på sine tilhørere. Skuespilleren svarte: "Med all respekt for Deres nåde må jeg få lov til å si at svaret er svært enkelt: Det ligger i evnen til å begeistre. Vi på scenen taler om oppdiktede ting som om de var virkelige, men dere på prekestolen taler om de virkelige ting som om de var oppdiktet." rett

(125)Lærere har å gjøre med virkelige ting, og de bør tale med all den kraft og iver som er mulig i lys av tingenes betydning. rett

(125)Lærere må sørge for at deres arbeid sikter mot bestemte resultater. Før de prøver å undervise om et emne, bør de ha en bestemt plan, og de bør vite akkurat hva det er de ønsker å oppnå. De må ikke slå seg til ro med fremstillingen av noe emne før elevene deres begriper det prinsippet som det hele dreier seg, innser sannheten i det og er i stand til å si klart fra om hva det er de har lært. rett

(125)Så lenge man holder seg undervisningens store mål for øye, bør elevene oppmuntres til å utvikle seg så langt som evnene deres tillater. Men før de gir seg i kast med høyere studier, bør de mestre de enklere ting. Selv blant studenter på høyskoler og universiteter råder det stor kunnskapsmangel innen alminnelige fag. Mange studenter vier sin tid til høyere matematikk uten å kunne føre et enkelt regnskap. Andre tar taleundervisning og ønsker å bli retoriske kunstnere enda de ikke er i stand til å lese forståelig og virkningsfullt. Mange som har fullført studiet i talekunst, gjør feil i oppbygning og rettskrivning i enkle brev. rett

(125)En grundig kunnskap til det grunnleggende i utdanningen bør ikke bare være et krav for å komme inn på høyere studier. Det bør også stadig være kravet til å få fortsette og gå videre med studiene. rett

(126) Språkstudier og språkbruk
Innen alle deler av skoleverket finnes det ting å lære som er viktigere enn rent tekniske kunnskaper. For eksempel språk. Det er viktigere å kunne skrive og tale morsmålet lett og presist enn å tilegne seg fremmedspråk, enten de er levende eller døde språk. Men kunnskap om grammatiske regler kan ikke måle seg mot det å studere språket ut fra et høyere synspunkt. I stor grad er hele livets lykke eller sorg, fremgang eller motgang knyttet til dette studiet. rett

(126)Det viktigste kravet til språket er at det er rent og godt og sant - "det ytre uttrykk for en indre skjønnhet". Gud sier: "For øvrig, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det!" (Fil 4,8 Ntr). Er tankene slik, vil også det vi sier bli slik, rett

(126)Hjemmet er den beste skolen for dette språkstudiet, men hjemmet forsømmer ofte sin oppgave, og derfor er det lærerne som må hjelpe elevene å legge seg til gode talevaner. rett

(126)Baktalelse, sladder og negativ kritikk er samfunnets forbannelse, men lærerne kan gjøre mye for å motarbeide denne dårlige vanen. De anstrenger seg for at elevene skal skjønne at denne vanen viser mangel på dannelse, kultur og ekte hjertegodhet. Den gjør en uskikket til å være sammen med virkelig kultiverte mennesker her i verden og til å ha samfunn med de hellige i himmelen. rett

(126)Vi tenker med avsky på kannibaler som godgjør seg med offerets kjøtt før den døde er blitt kald, men er dette verre enn den smerte og ødeleggelse som blir resultatet av å bli tilregnet gale motiver, få sitt rykte svertet og sin karakter dissekert? La barna og de unge få vite hva Gud sier om slikt: "Tungen har makt over død og liv" (Ordsp 18,21). Baktalere blir omtalt sammen med dem som "hater Gud", de som "pønsker ut ondskap", er "overmodige og brautende", fulle av "misunnelse, mordlyst, strid, svik og falskhet" (Rom 1,30.31 29 Ntr). Den som hører Gud til er den som er "ærlig i tanke og tale, som ikke buker sin tunge til sladder ... og ikke vanærer sin frende" (Sal 15,2.3). rett

(126)Guds ord fordømmer også bruken av meningsløse uttrykk og skjellsord som grenser til banning. Den fordømmer falsk ros, omgåelse av sannheten, overdrivelser og uriktige fremstillinger, som så ofte forekommer ute blant folk og i forretningslivet. "La et ja være ja og et nei være nei!" Det som er mer enn dette, er av det onde" (Matt 5,37 Ntr). "Lik en galning som sender ut brannpiler og drepende skudd, er den som har sveket sin venn og sier: Jeg gjorde det bare for spøk" (Ordsp 26,18.19). rett

(126)Nært i slekt med sladder er snedige hentydninger som de urene av hjertet bruker for å antyde det onde som de ikke våger å si åpenlyst. Lær de unge å holde seg langt unna enhver antydning av slik praksis som om det var spedalskhet. rett

(127)Det er neppe noen annen feilaktig språkbruk som både gammel og ung er mer villig til å ta lett på både hos seg selv og andre enn hissige og utålmodige uttalelser. De tror det er tilstrekkelig å unnskylde seg med at ”jeg glemte meg, og jeg mente egentlig ikke det jeg sa." Men Guds ord tar ikke lett på det. Skriften sier: "Ser du en mann som har hastverk når han taler, er det større håp for dåren enn for ham." "Lik en ødelagt by med nedrevet mur er en mann som ikke kan styre sitt sinn" (Ordsp 29,20; 25.28). rett

(127)På et eneste øyeblikk kan vår forhastede, hissige og uforsiktige tunge gjøre skade som et helt liv i anger ikke klarer å utslette. Hjerter er blitt knust, vennskap og liv er blitt ødelagt - på grunn av harde og overilte ord fra mennesker som kunne ha gitt hjelp og lindring! rett

(127) Evnen til å glemme seg selv er en nådegave
Et av de karaktertrekk som man bør ta vare på og fremelske hos alle barn, er evnen til å glemme seg selv, en evne som gir livet en ubevisst skjønnhet. Dette er et av de vakreste karaktertrekkene, og en av de viktigste forutsetningene for ethvert sant livsverk. rett

(127)Barn trenger anerkjennelse, sympati og oppmuntring, men vi må passe på at vi ikke skaper en trang til ros. Det er ikke klokt å vise dem ekstra stor oppmerksomhet eller å gjenta deres smarte uttalelser. Foreldre og lærere som har karakterens sanne ideal for øye og tenker på hva de unge kan oppnå, kan ikke fremelske eller oppmuntre til selvgodhet. De vil ikke bidra til at de unge skal hige etter å briske seg med sine evner og ferdigheter. De som er opptatt av noe høyere enn seg selv vil være beskjedne, men samtidig vil de eie en verdighet som ikke lar seg bringe ut av fatning av menneskers prakt eller storhet. rett

(127)Det er ikke tilfeldigheter som står for karakterutviklingen. De gode egenskapene utvikler seg når vårt liv er omgitt av det som er rent, edelt og sant. Er hjertet rent og karakteren edel, vil det vise seg i tanker og handlinger som er edle og rene. rett

(127) ”Herren elsker dem som har et rent hjerte; den som taler velvillig, får kongen til venn" (Ordsp 22,11). rett

(127) Historiestudiet er karakterbyggende
Det som er sant for språket, gjelder også for alle andre studier. Det kan bidra til å styrke og bygge karakteren. Dette gjelder histøriestudiet mer enn a1le andre fag. Det bør ses fra Guds synsvinkel. rett

(127)Altfor ofte blir historiefaget undervist som en beretning om kongers vekst og fall, intriger ved hoffet, hærenes seire og nederlag - en fortelling om ærgjerrighet og griskhet, bedrag, grusomhet og blodbad. Underviser vi slik, vil resultatet bli negativt. Den kvalmende gjenfortellingen av forbrytelser og grusomheter, ugjerninger og råskap planter frø som i mange liv vokser og fyller livet med ondskap. rett

(128)Det er langt bedre å la Guds ord vise de unge hva som virkelig fører til rikers vekst og fall. Lær dem å studere disse beretningene så de ser hvordan rikenes sanne velstand var betinget av troskap mot Guds prinsipper. La dem studere de store reformasjonsbevegelsene og se hvor ofte disse prinsippene, til tross for at de var hatet og deres forkjempere ble kastet i fangehull og sendt til skafottet, seiret nettopp på grunn av disse ofrene. rett

(128)Et slikt studium vil fremme en rik og omfattende forståelse av livet. Det vil hjelpe de unge å forstå noe om sammenhenger og gjensidig avhengighet, hvordan vi er knyttet sammen i samfunnets og nasjonenes store fellesskap, og hvor stort et tap det er for oss alle når et enkelt menneske underkues eller fornedres. rett

(128)Studiet av aritmetikk og matematikk bør være praktisk. Barn og unge bør ikke bare lære å løse tenkte problemer, men også å holde nøye regnskap med egne inntekter og utgifter. La dem lære å bruke pengene rett ved å bruke dem. Gutter og jenter bør lære å finne og kjøpe sine egne klær, bøker. og andre ting de trenger. Når de holder regnskap med sine kostnader, vil de lære pengenes verdi og rette bruk bedre enn de kunne lært det på noen annen måte. Med den rette veiledning vil de bli oppmuntret til gavmildhet. Det vil tilskynde de unge til å gi, ikke bare når deres følelser plutselig blir vekket, men regelmessig og systematisk. rett

(128)Slik kan alle fag bidra til å løse det største av alle problemer: Å lære menn og kvinner hvordan de best skal utføre livets plikter. rett

neste kapitel