Utdanning for livet kapitel 27. Fra side 129.     Fra side 240 i den engelske utgave.tilbake

Oppførsel

(129)Det blir lagt for lite vekt på høflighet. Mange er gode på bunnen, men oppfører seg ikke vennlig. Mange setter seg i respekt med sin oppriktighet og rettskaffenhet, men er sørgelig lite elskverdige. Dette ødelegger deres egen lykke og trekker ned inntrykket av deres innsats for andre. rett

(129)Lærere og foreldre bør legge vinn på å ha på et muntert og høflig vesen. Alle kan vise et vennlig ansikt, en mild stemme, en høflig opptreden, og alt dette gir stor innflytelse. Barn blir tiltrukket av en munter holdning. Vær vennlig og høflig mot dem, så vil de vise det samme sinnelaget mot deg og mot hverandre. rett

(129)Ekte høflighet lærer man ikke ved å øve inn regler for skikk og bruk. Vi bør alltid oppføre oss korrekt. Når det ikke strider mot det som er rett, vil man av hensyn til andre rette seg etter vedtatte skikker. Men ekte høflighet krever ikke at man oppgir sine prinsipper for å følge konvensjonelle regler. Den bryr seg ikke om klasseskiller. Den lærer oss selvrespekt, respekt for menneskeverdet og respekt for alle i menneskehetens store familie. rett

(129)Det er forbundet med fare å legge altfor stor vekt på ytre opptreden og former og å sette av for mye tid til opplæring i dette. Det slitet som kreves av alle unge, det harde, ja, ofte nesten uutholdelige arbeidet som må til for å oppfylle livets daglige plikter, og enda mer for å lette den elendigheten og uvitenheten som tynger verden - alt dette levner liten plass til finurligheter innen skikk og bruk. rett

(130)Mange legger stor vekt på skikk og bruk, men viser liten respekt for noe som helst, om det er aldri så utmerket, hvis det ikke oppfyller deres kunstige krav. Dette er en forfeilet utdanning. Den fremmer kritisk stolthet og sneversynt snobberi. rett

(130)Kjernen i sann høflighet er omtanke for andre. Den egentlige og varige utdanningen er den som fremmer medmenneskelighet og oppmuntrer til godhet mot alle. Den såkalte dannelsen som ikke bidrar til at de unge viser respekt for sine foreldre, setter pris på deres gode sider, bærer over med deres feil eller hjelper dem når de trenger det; som ikke gjør dem hensynsfulle og ømsinnede, gavmilde og hjelpsomme mot de unge, de gamle og de ulykkelige, den er mislykket. rett

(130) Gud underviser om høflighet
Virkelig fine manerer og tanker lærer man bedre i Guds skole enn ved å iaktta visse regler. Når hans kjærlighet strømmer gjennom hjertet, former den personligheten slik at den minner mer om ham. Denne utdanningen gir en himmelfødt verdighet og sans for det som sømmer seg. Den gir et mildt sinn og et vennlig vesen som fasjonabel overfladisk glans ikke kan måle seg med. rett

(130)Bibelen pålegger oss å være høflige, og den gir mange eksempler på det uselviske, vennlige og vinnende sinnelaget som kjennetegner sann høflighet. Dette er bare en avglans av Kristi karakter. All ekte vennlighet og høflighet i hele verden, også blant dem som ikke er kristne, kommer fra ham. Han ønsker at disse egenskapene fullt ut skal komme til syne i hans barn. Det er hans mål at verden skal se hans skjønnhet i oss. rett

(130)Den mest verdifulle avhandlingen om skikk og bruk som noen gang er skrevet, finner vi den undervisningen som Frelseren ga oss gjennom apostelen Paulus, og dette er ord som bør risses inn i alle menneskers hukommelse så de aldri kan slettes ut, enten vi er gamle eller unge: "Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre" (Joh 13,34). rett

(130) "Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, den skryter ikke,
den er ikke hovmodig.
Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget,
blir ikke bitter og gjemmer ikke på det onde.
Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.
Kjærligheten utholder alt, tror alt,
håper alt, tåler alt.
Kjærligheten faller aldri bort" (1 Kor 13,4-8). rett

(131) Respekt
En annen verdifull egenskap som vi bør verne med omhu, er respekt. Ekte ærefrykt for Gud kommer når vi innser hans uendelige storhet og erkjenner at han er til stede. Denne erkjennelsen av ham vi ikke ser, bør gjøre et sterkt inntrykk på ethvert barn. Barnet bør lære å betrakte tiden og stedet for bønn og gudstjeneste som hellig, for Gud er der. Når denne respekten kommer til uttrykk i holdning og opptreden, vil den vokse. rett

(131)Både unge og gamle bør granske de tekstene i Guds ord som viser hvordan vi skal stille oss overfor stedet der vi møter Gud, og vi bør ofte gjenta dem og fundere over dem: "Ta dine sko av deg," befalte han Moses ved den brennende tornebusken, "for det stedet du står på, er helligjord" (2 Mos 3,5). rett

(131)Etter synet av Guds engler utbrøt Jakob: "Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke! ... Her er Guds hus, her er himmelens port" (1 Mos 28,16.17). rett

(131) ”Herren er i sitt hellige tempel; vær stille for ham, all jorden!" (Hab 2,20). rett

(131) ”For Herren er en mektig Gud,
en stor konge over alle guder...
Kom, vi vil bøye oss og tilbe,
bøye kne for Herren, vår skaper!" (Sal 95,3-6). rett

(131)Vi bør også vise respekt for Guds navn. Vi bør aldri omtale det lettsindig eller tankeløst. Selv når vi ber, bør vi unngå hyppige eller unødvendige gjentakelser av hans navn. "Hellig og fryktinngytende er hans navn" (Sal 111,9). Englene dekker til ansiktet når de sier det. Da bør i alle fall vi som er falne syndere, vise ærefrykt når vi tar hans navn på våre lepper! rett

(131)Guds ord fortjener vår ærbødighet. Vi bør vise respekt for den trykte bibelen og aldri behandle den skjødesløst eller bruke den til dagligdagse ting. Vi bør aldri sitere Skriften som en vits eller omformulere den til en vittighet. "Hvert ord fra Herren er rent", "lik sølv som er lutret i smelteovnen, sju ganger renset" (Ordsp 30,5; Sal 12,6). rett

(131)Fremfor alt bør barna lære at sann ærefrykt må komme til uttrykk i lydighet. Gud har ikke påbudt noe som ikke er viktig, og det finnes ikke noen form for respekt som han setter så stor pris på som lydighet mot hans ord. rett

(131) Vi skylder også å vise respekt for Guds representanter - for predikanter, lærere og foreldre som er kalt til å tale på hans vegne. Gud blir æret når de blir vist respekt. Gud har lagt særlig vekt på at vi skal vise omtanke for de gamle. Han sier: "Grå hår er en fager krans, den vinnes på rettferds vei" (Ordsp 16,31), Det forteller om kamper som er kjempet og seire som er vunnet, om byrder som er båret og fristelser som er motstått. Det forteller om trette føtter som nærmer seg sin hvile, om plasser som snart står tomme. Hjelp barna å tenke på dette, så vil deres høflighet og respekt jevne de eldres sti, og glede og skjønnhet vil smykke deres unge liv når de lyder budet om at du skal "reise deg for de grå hår og vise de gamle ære" (3 Mos 19,32). rett

(132)Fedre og mødre og lærere trenger i høyere grad å verdsette det ansvaret og den æren Gud har gitt dem som hans representanter overfor barnet. Den karakteren som blir åpenbart gjennom daglig kontakt med barnet, vil, på godt og ondt, tolke disse ordene fra Gud: rett

(132) ”Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham" (Sal 103,13). " "Som moren trøster sin sønn, slik vil jeg trøste dere" (Jes 66,13). rett

(132)Heldige er de barna som opplever at disse ordene vekker kjærlighet, takknemlighet og glede; de barna som opplever at faren, moren og læreren gjennom sin godhet, rettferd og tålmodighet lar dem få se Guds godhet, rettferd og tålmodighet; de barna som i tillit og lydighet og respekt overfor dem som verner om dem, lærer å vise tillit, lydighet og respekt mot Gud. Når voksne gir barn eller elever en slik gave, gir de dem egentlig en skatt som er mer verd enn all verdens rikdom - en skatt som varer i all evighet. rett

neste kapitel