Utdanning for livet kapitel 28. Fra side 133. Fra side 246 i den engelske utgave. |
(133)Ingen oppdragelse er fullgod hvis den ikke lærer de unge riktige prinsipper for påkledning, Uten dette blir oppdragelsen altfor ofte sinket eller forvrengt. Pyntesyke og moteslaveri er blant lærernes alvorligste konkurrenter og hindrer arbeidet deres. rett (133)Moten hersker med hard hånd, I mange hjem går barns og foreldres tid, krefter og oppmerksomhet med til å tilfredsstille dens krav. rett (133)Mange bryr seg ikke om hvor kledelig eller vakkert et plagg er; hvis moten skifter, er det bare å kaste det eller sy det om, Familien er dømt til ustoppelig innsats. Det er ikke tid til å oppdra barna, ikke tid til bønn eller bibelstudium, ikke tid til å hjelpe de små å bli kjent med Gud gjennom det han har skapt. Det finnes ikke penger igjen til å hjelpe andre, og ofte er det knapt med maten i hjemmet. Maten er dårlig valgt og tillaget i all hast, og den tilfredsstiller i liten grad kroppens behov. Følgen blir dårlige spisevaner, og dette fører til sykdom eller mangel på måtehold. rett (133)Pyntesyken fører til sløseri, og mange unge gir opp ønsket om et edlere liv. Suget etter klær får dem til å kaste seg inn i en jobb for å tjene penger, i stedet for å prøve å få seg en utdanning. Denne lidenskapen har ødelagt framtiden for mange unge jenter. rett (133)I mange hjem lever familien over evne. Når faren ikke lenger klarer å tilfredsstille morens og barnas krav, fristes han til uærlighet, og følgen blir vanære og ruin. rett (133)Selv hviledagen er ikke beskyttet mot motens slaveri. Kirken blir brukt til moteoppvisning, og klærne får større oppmerksomhet enn prekenen. De som er for fattige til å tilfredsstille motens krav, holder seg borte fra kirken. rett (134)Jentene kommer på skolen i upraktiske og ubekvemme klær som ikke egner seg til verken læring eller rekreasjon. De er opptatt av andre ting, og læreren finner det vanskelig å vekke deres interesse. rett (134)Skal læreren få brutt motens fortryllelse, finnes det ikke noe bedre hjelpemiddel enn kontakt med naturen. Lær elevene å sette pris på hvor herlig det er å oppholde seg ved elv, vann og sjø. La dem klatre opp åser, se flotte solnedganger, utforske skog og mark og lære gleden ved å dyrke planter og blomster. Da vil viktigheten av å følge siste moten snart miste grepet på dem. rett (134)Få de unge til å forstå at enkelhet i påkledningen, ikke bare i kostholdet, er avgjørende for å kunne tenke høyere tanker. Hjelp dem å oppdage skattene i Guds ord, i naturens bok og i beretningene om edle mennesker. rett (134)Hjelp dem å se den lidelsen de kan gjøre noe med. La dem forstå at de pengene de bruker på pynt, kunne de ha brukt til å mette de sultne, gi klær til de fattige og trøste de sørgende. rett (134)Samtidig bør de unge lære av naturen: "Alt skapte han vakkert i sin tid" (FORK 3,11). I alt, også i klærne, er det vår forrett å ære Skaperen. Han vil ikke bare at våre klær skal være pene og gode for helsen, de skal også være hensiktsmessige. rett (134) Klærne røper karakteren (134)Jentene må få lære at kunsten å være velkledd omfatter evnen til å lage sine egne klær. Alle jenter bør strebe etter dette, for det er nyttig og bidrar til å gjøre henne uavhengig av andre. rett (134)Det er rett å elske det vakre og lengte etter det, men Gud vil at vi først skal elske og søke den høyeste skjønnhet - det som ikke forgår. Selv det vakreste av alt vi mennesker kan lage, er ingenting i sammenligning med den karakterens skjønnhet som i hans øyne er "særlig verdifull”. rett (134)Lær de unge, ja, barna med, å velge den kongelige kledning som blir vevd på himmelens vevstol, for den er av "skinnende rent lin" (ÅP 19,8), og alle de hellige fra jorden skal gå i dem. Denne drakten er Kristi egen lyteløse karakter, som blir fritt tilbudt alle mennesker. Men alle som får den, må ta imot den og bære den nå. rett (134)Lær barna at når de åpner sine sinn for vakre og kjærlige tanker og gjør godt og hjelper andre, kler de seg i Kristi vakre karakter. Denne drakten vil gjøre dem vakre og elsket her nede, og den er deres adgangstegn til Kongens slott i Guds rike. Hans løfte lyder: "De skal følge meg i hvite klær, for de er verdige til det" (ÅP 3,4). rett |