Utdanning for livet kapitel 33. Fra side 154.     Fra side 283 i den engelske utgave.tilbake

Samarbeid

(154)Ingenting er så viktig for karakterdannelsen som påvirkningen i hjemmet. Læreren skal utfylle foreldrene, men ikke ta deres plass. Foreldre og lærere bør samarbeide om alt det som fremmer barnets ve og vel. rett

(154)Samarbeidet må begynne med far og mor i hjemmet. De deler ansvaret for oppdragelsen av sine barn, og de må alltid legge vinn på å handle sammen. De må gi seg selv til Gud og søke hjelp hos ham så de kan støtte hverandre. Sammen skal de lære barna å være prinsippfaste og tro mot Gud, og dermed også tro mot seg selv og alle dem de har å gjøre med. Får de en slik oppdragelse, vil barna ikke bli årsak til uro eller bekymring på skolen. De vil bli en støtte for sine lærere og et eksempel og en oppmuntring for andre elever. rett

(154)Foreldre som oppdrar barna slik, vil neppe kritisere læreren. De føler at det vil være til barnas beste og mest rettferdig overfor skolen om de så langt som mulig støtter og ærer den som deler deres ansvar. rett

(154)Her svikter mange foreldre. Med forhastet og ubegrunnet kritikk klarer de ofte nesten å ødelegge den trofaste og selvoppofrende lærerens innflytelse. Mange foreldre har skjemt bort sine barn og gir læreren den ubehagelige oppgaven å skulle rette opp det de har forsømt, og så gjør de lærerens oppgave nesten umulig. De kritiserer den måten skolen blir drevet på og oppmuntrer således til opprørskhet blant barna og befester dem i deres dårlige vaner. rett

(154)Blir det nødvendig for foreldre å komme med kritikk eller forslag når det gjelder lærernes innsats, bør de gå direkte til ham. Hjelper ikke det, bør saken tas opp med skolens ledelse. Ingenting må sies eller gjøres som kan svekke barnets respekt for den som deres ve og vel i så stor grad er avhengig av. rett

(155)Foreldrenes inngående kunnskap om barnas karakter og deres fysiske særegenheter eller svakheter, bør deles med læreren. Det er beklagelig at mange ikke skjønner dette. De fleste foreldre viser liten interesse for lærernes kvalifikasjoner eller for å samarbeide med dem. rett

(155)Siden foreldre sjelden gjør noe for å bli kjent med læreren, er det viktig at læreren oppsøker foreldrene. Lærerne bør besøke hjemmene til sine elever og bli kjent med den påvirkningen og de forholdene de lever under. Når de blir personlig kjent med elevenes hjem og livssituasjon, kan lærerne styrke de båndene som knytter dem til elevene og lære å forholde seg bedre til deres forskjellige temperamenter. rett

(155)Lærere som viser interesse for hjemmets oppgave, får dobbelt igjen. Mange foreldre er så opptatt av arbeid og bekymringer at de ikke ser sine muligheter for å påvirke sine barns liv til det gode. Lærerne kan gjøre mye for å vende disse foreldrenes oppmerksomhet mot deres muligheter og privilegier. Andre foreldre føler et tungt ansvar for at deres barn skal bli gode og nyttige menn og kvinner. Læreren kan ofte hjelpe disse foreldrene med deres byrde, og når de rådslår sammen, vil både foreldre og lærer få nytt mot og nye krefter. rett

(155) Samarbeidets prinsipp
Samarbeidets prinsipp er uvurderlig for opplæringen i hjemmet. Fra de er helt små bør barna få oppleve at de er en del av den bedriften som familien utgjør. Selv de små bør opplæres til å ta del i arbeidet i hjemmet, og de bør få følelsen av at deres arbeid er nødvendig og verdsatt. De større barna bør få være foreldrenes hjelpere og ta del i deres planer og ansvar. Fedre og mødre bør vise at de setter pris på barnas hjelp, ønsker et fortrolig forhold til dem og trives sammen med dem. Barna vil reagere positivt. Foreldrenes byrde vil bli lettere, og barna får en praktisk opplæring som er av uvurderlig verdi. I tillegg blir familiebåndene styrket og karakteren får et mer solid grunnlag. rett

(155)Samarbeidets ånd bør gjennomsyre klasserommet, som en lov for det som skjer her. Lærere som oppnår elevenes samarbeid, sikrer seg en verdifull hjelp til å holde orden. Mange elever er rastløse. De skaper lett uorden og blir oppsetsige, men hvis de får hjelpe til i klasserommet, får de utløp for sitt overskudd på energi. De eldre bør hjelpe de yngre og de sterke de svake. Så langt det er mulig, må alle få gjøre noe de er særlig flinke til. Dette vil gi dem selvrespekt og styrke ønsket om å få gjøre nytte for seg. rett

(156)Både foreldre, lærere og de unge vilIe ha nytte av å studere det Bibelen lærer om samarbeid. Legg spesielt merke til byggingen av tabernaklet - denne illustrasjonen på karakterdannelse hvor hele folket sto sammen, "alle som kjente seg tilskyndet til det, alle som hadde trang til det" (2 Mos 35,21). rett

(156)Les om hvordan de hjemvendte fangene bygget opp igjen Jerusalems murer til tross for fattigdom, vanskeligheter og farer. Det lyktes dem å gjennomføre den vanskelige oppgaven fordi "folket var ivrig med i arbeidet" (Neh4,6). Tenk på den rollen som disiplene spilte da Frelseren mettet folkemengden. Maten ble mangedoblet i Kristi hender, men det var disiplene som tok imot brødene og ga dem til folket som ventet på mat. rett

(156) ”Vi er hverandres lemmer." "Tjen hverandre, hver med den nådegave han har fått, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde" (Ef 4.25 Ntr; 1 Pet,4 10 ). rett

(156)Det som ble skrevet om de gamle avgudsdyrkerne, kan godt være et motto for de som i vår tid arbeider med karakterdannelsen: "Den ene hjelper den andre og sier til ham: Ta freidig fatt!" (Jes 41,6). rett

neste kapitel