Disiplin

(157)En av de første lekser barna trenger å lære, er lydighet. De kan lære lydighet før de er gamle nok til å resonnere fra årsak til virkning. Ved mild, utholdende innsats kan man innarbeide denne vanen. rett

(157)Dette kan i en viss grad motvirke senere konflikter mellom vilje og autoritet, konflikter som skaper avstand og bitterhet overfor foreldre og lærere, og altfor ofte motstand mot enhver myndighet, både Guds og menneskers. rett

(157)Formålet med disiplinen er å lære barnet å styre seg selv. De bør lære selvtilIit og selvkontroll. Så snart de er i stand til å forstå, bør deres forstands evner gå inn på lydighetens side. Vis dem at det er rett og rimelig å vise lydighet. Hjelp dem å innse at ulydighet fører til ulykke og smerte. Når Gud sier: "Du skal ikke", er det fordi han i kjærlighet advarer oss mot følgene av ulydighet så vi kan bli spart for smerte og tap. rett

(157)Hjelp barna å innse at foreldre og lærere er Guds representanter, og at når de handler i harmoni med ham, er hjemmets og skolens lover også , hans lover. Barna skal vise lydighet mot Gud slik de viser lydighet mot foreldre og lærere. rett

(157) Viljens rette bruk
Både foreldre og lærere bør ha som mål å lede barnets utvikling uten at de hindrer den med urimelige forbud. For mye styring er like skadelig som for lite. Den som forsøker å "knekke" et barns vilje, gjør en fryktelig feil. Tvang kan sikre ytre lydighet, men for mange barn blir resultatet et mer innbitt opprør i hjertet. Selv om foreldre eller lærere lykkes i å oppnå kontroll, blir ikke følgene mindre skadelige for barnet. rett

(158)Oppdragelsen av et menneske som er i stand til å bruke sin forstand, må være forskjellig fra opplæringen av et dyr. Dyret lærer bare å lyde sin herre. Eieren er både forstand, dømmekraft og vilje for dyret. Når man oppdrar barn på den måten, blir de ikke stort mer enn roboter. Det er en annen som styrer tankegang, vilje og samvittighet. rett

(158)Det er ikke Guds vilje at noe menneske skal bli dominert på denne måten. De som svekker elIer ødelegger personligheten, tar på seg et ansvar som bare kan få onde følger. Mens andre bestemmer, kan det se ut som barna er veltrente soldater, men når denne kontrollen opphører, vil det vise seg at karakteren mangler kraft og fasthet. Disse unge har aldri lært selvkontroll og godtar ingen andre grenser enn de krav foreldre eller lærere har stilt. Når de faller bort, vet de ikke hvordan de skal bruke sin frihet, og ofte gir de etter for nytelser som blir til undergang for dem. rett

(158)Lærere bør gjøre det så lett som mulig å vise lydighet mot deres krav, for et er mye vanskeligere for enkelte elever enn for andre å underordne seg. Vi må lede og forme viljen, men ikke overse eller knuse den. Ta vare på viljens kraft, for i livets kamp blir det bruk for den. rett

(158)Barna bør lære å forstå viljens sanne kraft. De må få se det store ansvaret som følger med denne gaven. Viljen er den styrende makt i mennesket, det er den som bestemmer og velger. Alle mennesker som har forstanden i behold, har kraft til å velge det som er rett. I alle livets erfaringer lyder Guds ord til oss: "Velg i dag hvem dere vil tjene" (Jos 24.15). Alle kan stille viljen på Guds side. Alle kan velge å lyde ham, og når de slik forener seg med Guds kraft, er det ikke noe som kan tvinge dem til å gjøre det onde. Med Guds hjelp kan hver ungdom og hvert barn leve et nyttig liv og danne en helstøpt karakter. rett

(158)De foreldre og lærere som får de beste resultatene og gjør den nyttigste jobben, er de som lærer dem dette og oppdrar dem til å vise selvkontroll. Overfladisk iakttagere verdsetter kanskje ikke deres arbeid i samme grad som de beundrer dem som har full kontroll over barnas tanker og vilje, men senere i livet vil resultatene vise at deres oppdragelse var best. rett

(158)Kloke lærere vil søke å styrke elevenes selvtillit og ærefølelse. Barn og unge vokser på å bli vist tillit. Mange - også små barn - har en sterk ærefølelse. AlIe ønsker å bli behandlet med tillit og respekt, og det har de rett på. Vi må ikke gi dem følelsen av at de ikke kan komme og gå uten å være under oppsikt. Mistenksomhet bryter ned og fører til akkurat de ondene man forsøker å unngå. I stedet for å være på vakt, som om de stadig værer at noe galt er på ferde, vil lærere som er i kontakt med sine elever, innse at de unges sinn er rastløse, og derfor vil de heller starte en påvirkning som motvirker det onde. La elevene føle at man stoler på dem, så vil de fleste gjøre sitt beste for å vise seg tilliten verdig. rett

(159)Det samme prinsippet tilsier at det er bedre å be om noe enn å kreve det. De som blir tiltalt slik, får anledning til å vise at de er lojale mot de riktige prinsippene. Deres lydighet er et resultat av valg, ikke tvang. rett

(159) Å lage og håndheve regler
Reglene for klasserommet bør, så langt det er mulig, være representative for hele skolen. Alle prinsippene som ligger bak reglene bør forklares for elevene slik at de kan blir overbevist om at de er rettferdige. Da vil de føle ansvar for at reglene blir fulgt. rett

(159)Reglene bør være få og godt gjennomtenkt, og når de først er laget, bør de håndheves. Er det noe som ikke kan være annerledes, godtar man det og innretter seg etter det, men når man ser muligheter for ettergivenhet, oppstår det lengsler, håp og usikkerhet. Resultatet blir rastløshet, irritasjon og ulydighet. rett

(159)Gjør det helt klart at i Guds styresett finnes det ikke plass for kompromiss med det onde. Verken hjemme eller på skolen må ulydighet godtas. Ingen forelder eller lærer som er opptatt av de unges ve og vel, vil inngå noe kompromiss med den sta egenviljen som utfordrer autoriteter elIer tyr til knep eller utflukter for å unngå å vise lydighet. Det er sentimentalitet, ikke kjærlighet, som tar lett på det som er galt, forsøker å sikre lydighet med bestikkelser, og som til slutt godtar noe annet i stedet for det som er forventet. rett

(159) ”Dårer taler spottende om skyld" (Ordsp 14.9 Boo). Vi må være forsiktige så vi ikke tar lett på synd. Syndens makt over synderen er fryktelig. "Den gudløse fanges av sin egen udåd, hans synder holder ham fast som snarer" (Ordsp 5,22). Den største urett vi kan gjøre mot barn og unge, er å la dem bli fanget av dårlige vaner. rett

(159)De unge har en medfødt kjærlighet til friheten. De ønsker frihet, og de må få lære at vi bare kan nyte disse uvurderlige velsignelsene når vi er lydige mot Guds lov. Det er denne loven som verner om sann frihet. Den avslører og forbyr det som fornedrer og trellbinder, og beskytter den lydige mot det ondes makt. rett

(159)Salmisten sier: ”Jeg kan vandre fritt, for jeg søker dine befalinger." "Dine vitnesbyrd er min fryd og mine rådgivere" (Sal 119,45 24 BOO). rett

(159)I våre bestrebelser på å korrigere ondskap, må vi passe oss mot tilbøyeligheten til å finne feil og kritisere. Stadig kritikk forvirrer; den forbedrer ikke. Når luften er fylt av uopphørlig og uvennlig kritikk, vil det knuse enhver innsatsvilje hos mange, og ofte hos dem som er mest følsomme. Blomster åpner seg ikke i iskalde vindkast. rett

(160)Når barn til stadighet blir kritisert for en bestemt feil, vil de begynne å se på denne feilen som særegen for dem og noe som det ikke nytter å kjempe mot. Slik skapes det en motløshet og håpløshet som ofte skjuler seg bak en fasade av likegyldighet eller skryt. rett

(160)Irettesettelsen utretter bare noe godt når de som har gjort galt, innser sine feil og setter viljen inn på å rette dem opp. Når dette er gjort, må de få se hvor de kan få tilgivelse og kraft. Søk å bevare deres selvrespekt, og gi dem mot og håp. rett

(160)Dette er den vanskeligste oppgaven som er gitt til noe menneske, men det er også den viktigste. Den krever takt og stor følsomhet, kjennskap til menneskenaturen og en gudgitt tro og tålmodighet, samt vilje til å arbeide, våke og vente. rett

(160) Selvkontroll og disiplin
De som ønsker å styre andre, må først kunne styre seg selv. Den som er hissig mot barn og unge, vil bare skape uvilje. Når foreldre eller lærere blir utålmodige og står i fare for å tale uklokt, bør de tie. Det er en underfull makt i taushet. rett

(160)Lærere må være forberedt på å møte elever med onde holdninger og trassige hjerter, men de må ikke glemme at de selv en gang var barn og trengte til disiplin. Selv nå, med større alder, utdanning og erfaring, gjør de ofte feil og trenger nåde og tilgivelse. Når de har med de unge å gjøre, må de huske at de har tilbøyeligheter til det onde som ikke er ulik deres egne. Unge mennesker har ennå nesten alt å lære, og for enkelte er det mye vanskeligere enn for andre. Lærerne bør vise tålmodighet med slike elever og ikke kritisere deres uvitenhet, men gjøre alt de kan for å oppmuntre dem. De må ta seg av følsomme og nervøse elever med den ytterste varsomhet. Erkjennelsen av egne feil bør få dem til stadig å vise vennlighet og overbærenhet med dem som kjemper med vanskeligheter. rett

(160)Frelserens prinsipp: "Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem" (Luk 6,31 Ntr), bør være det styrende prinsippet for alle som påtar seg å oppdra barn og unge. De er de yngre medlemmer i Herrens familie og våre medarvinger til livet og nåden. Det er en hellig plikt å følge Kristi prinsipp overfor dem som har tyngst for å lære, overfor de yngste, de klønete og også overfor dem som feiler og er opprørske. rett

(160)Dette prinsippet vil få læreren til å la være å fortelle andre om de feil elever gjør. De vil prøve å unngå å irettesette eller straffe mens andre er til stede. De vil ikke utvise elever før de har gjort alt som er mulig for å reformere dem. Men når det viser seg at en elev ikke har gagn av å være til stede, at skolens disiplin står i fare for å bli ødelagt av elevens trass eller likegyldighet, og at han eller hun påvirker andre, da blir det nødvendig å vise bort eleven. Men skammen ved å bli utvist ville kunne gjøre enkelte likegyldige og ødelegge livet for dem. I de fleste tilfeller er det ikke nødvendig å gjøre det offentlig kjent når en bortvisning blir uunngåelig. Læreren bør snakke med foreldrene og i samarbeid med dem ordne det slik at eleven blir tatt ut av skolen. rett

(161)Vår tid er en tid med store farer for de unge, de er omgitt av fristelser på alle hold. Enhver skole bør være en "tilfluktsby", et sted der unge som er utsatt for fristelser, kan bli behandlet med tålmod og forstand. Lærere som forstår sitt ansvar, vil søke å bli kvitt alt i liv og hjerte som kan hindre dem i å hjelpe dem som er trassige og ulydige. Kjærlighet og vennlighet, tålmodighet og selvkontroll vil til enhver tid være rettesnoren for det de sier. Barmhjertighet og omsorg vil smelte sammen med rettferd. Når de må irettesette, vil de tale mildt, ikke hissig. Med mildhet vil de vise dem som har gjort galt, hvor de har feilet og hjelpe dem på bedre vei. Enhver sann lærer vil føle at det er bedre å være for mild enn for streng. rett

(161)Mange unge blir betraktet som uforbederlige, men de er ikke så hardhjertede som det virker. Noen virker ganske håpløse, men en klok disiplin kan rette opp skaden. Ofte er det nettopp disse som er mest mottakelige for vennlighet. Hvis lærerne vinner deres tillit og oppdager og utvikler det gode i dem som er utsatt for fristelser, kan de i mange tilfeller rette på det onde uten å henlede oppmerksomheten på det. rett

(161)Den guddommelige lærer bærer over med dem som gjør galt i all deres villfarelse. Hans kjærlighet blir ikke kald, og han gir ikke opp forsøket på å vinne dem. Igjen og igjen står han med utstrakte armer og venter på at de villfarne, de opprørske og til og med de frafalne skal komme tilbake. Han føler med det hjelpeløse lille barnet som får hard behandling. Rop om menneskers lidelser faller aldri for døve ører hos ham. Alle er dyrebare i hans øyne, men de grove, tverre og sta er gjenstand for hans største medfølelse og kjærlighet, for han kan se fra årsak til virkning. Den som er lettest å friste og har lettest for å gjøre feil, har han særlig omsorg for. rett

(161)Foreldre og lærere bør oppelske de egenskapene han har, han som tar seg av de syke, de som lider eller blir fristet. De bør "vise mildhet mot dem som feiler og farer vill", for de er også underlagt "menneskelig svakhet" (Hebr 5,2). Jesus behandler oss langt bedre enn vi fortjener, og vi skal behandle andre slik han har behandlet oss. Ingen forelder eller lærer kan rettferdiggjøre å følge en annen fremgangsmåte enn den Frelseren ville ha fulgt under lignende forhold. rett

(161) Møtet med livets disiplin
I tillegg til hjemmets og skolens disiplin, må alle møte livets strenge disiplin. Alle barn og unge bør få lære hvordan de kan møte den med forstand. Det er sant at Gud elsker oss, at han er opptatt av vår lykke, og at vi aldri ville visst om lidelser hvis hans lov alltid var blitt fulgt. Det er ikke mindre sant at synden har ført til at lidelse, vanskeligheter og byrder rammer alle i vår verden. Vi bør lære barn og unge å vise mot i møte med disse vanskelighetene og byrdene. Vi må vise dem medfølelse, men aldri bygge opp under selvmedlidenhet. Det de trenger, er alt som stimulerer og styrker, framfor det som svekker dem. rett

(162)Denne verden er ingen paradeplass, den er en slagmark. Alle er kalt til å holde ut i motgang, som gode soldater. La de unge få lære at den sanne prøven på karakterstyrke ligger i viljen til å bære byrder, kjempe der det er tyngst og gjøre det som kreves selv om de ikke får noen belønning eller påskjønning her i livet. rett

(162)Den rette holdningen i møtet med prøvelser er ikke å forsøke å slippe unna, men å forvandle dem. Dette gjelder all slags disiplin, den første så vel som den senere. Når barnets første oppdragelse blir forsømt og gale tendenser derfor blir styrket, blir senere opplæring vanskeligere, og altfor ofte blir oppdragelsen en smertefull prosess. Den vil medføre smerte for vår lavere natur, for den går på tvers av naturlige lyster og tilbøyeligheter, men smerten blir gjerne glemt når man opplever en høyere glede. rett

(162)La barn og unge få høre at alle feil og mangler, alle vanskeligheter vi overvinner, fører oss et skritt nærmere noe bedre og høyere. Alle som noen gang har gjort livet verd å leve, har opplevd dette. rett

(162)Vi når ikke de store mål på en dag. Vi må bygge lag for lag, også mens andre sover. Seier i sorg og motgang, kjærlig innsats for andre, kamp mot stolthet og lidenskap, fører oss høyere. rett

(162)Vi "har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig" (2 Kor 4,18). Når vi fornekter våre selviske lyster og tilbøyeligheter, bytter vi vekk det som er verdiløst og kortvarig mot det som er verdifullt og varig. Dette er ikke noe offer, det er en uendelig stor vinning. rett

(162) ”Noe bedre" er mottoet for sann utdanning og loven for det virkelige livet. Når Kristus ber oss om å gi avkall på noe, tilbyr han oss noe bedre i bytte. Unge mennesker setter ofte stor pris på ting, aktiviteter og fornøyelser som det ikke ser ut til å være noe galt ved, men de er ikke blant de største goder. La dem få se noe som er bedre enn pomp og prakt, ærgjerrighet og nytelser. La dem møte sann skjønnhet, høyere prinsipper og edlere menneskers liv. Vis dem hen til Jesus, han som er den største. Når blikket først er festet på ham, finner livet sitt midtpunkt. De unges begeistring, deres store hengivenhet og brennende iver finner riktig fokus i ham. Plikten blir en fryd og selvoppofrelse en glede. Å ære Kristus, å bli lik ham og arbeide for ham blir livets høyeste mål og største glede. rett

(162) "Kristi kjærlighet tvinger oss" (2 Kor 5,14 Ntr). rett

neste kapitel