Profetskolene

(27)Når israelittene fulgte Guds undervisningsplan, vitnet resultatene om ham som var planens opphavsmann. Men i mange hjem så man lite av den opplæringen Gud hadde innstiftet eller de karakteregenskapene som var en følge av den. Guds plan ble bare delvis og mangelfullt oppfylt. rett

(27)Vantro og likegyldighet overfor Herrens befalinger påførte israelittene fristelser som få av dem maktet å stå imot. De slo seg ned i Kanaan, men «de utryddet ikke folkene i landet, som Herren hadde befalt dem, men blandet seg med andre folk og lærte å gjøre som de. De dyrket deres avgudsbilder, og de ble en snare for dem.» Deres hjerte var ikke rett med Gud, og «de var ikke tro mot hans pakt. Men han var barmhjertig; han tilgav synden og gjorde ikke ende på dem. Gang på gang holdt han vreden tilbake... Han husket at de bare var mennesker, et vindpust som farer av sted og blir borte» (Sal 106.34-36; 78.37-39). rett

(27)Fedre og mødre i Israel ble likegyldige med sitt ansvar overfor Gud, og overfor sine egne barn. Mangelen på troskap i hjemmet og avgudsdyrkelsen rundt dem bidro til at mange hebraiske ungdommer fikk en undervisning som var vidt forskjellig fra det Gud hadde planlagt for dem. De lærte å leve som hedningene. rett

(27)Som svar på dette voksende ondet sørget Gud for andre midler som kunne hjelpe foreldrene med undervisningen. Fra de tidligste tider hadde man sett på profetene som lærere sendt fra Gud. Profeten var den som i høyeste forstand talte budskaper under direkte inspirasjon. Men navnet «profet» ble også brukt om dem som, til tross for at de ikke var direkte inspirert, likevel var kalt av Gud til å undervise folket om hans gjerninger og veier. På Herrens anvisning opprettet Samuel profetskolene for å utdanne slike lærere. rett

(28)Det var meningen at disse skolene skulle tjene som et vern mot det utstrakte forfallet, bidra til de unges intellektuelle og åndelige helse og fremme nasjonens lykke ved å sørge for gudfryktige menn som kunne være ledere og rådgivere. Med dette for øye samlet Samuel grupper av unge menn som var gudfryktige, intelligente og flittige. Disse ble kalt profetsønnene. Idet de gransket Guds ord og gjerninger, styrket hans livgivende kraft tankens og sjelens evner, og de fikk visdom fra Gud. rett

(28)Lærerne var ikke bare fortrolige med Guds sannhet; de hadde selv hatt samfunn med Gud og mottatt Guds Ånds gave. Folket hadde tillit til dem, både for deres lærdom og deres gudfryktighet. På Samuels tid var det to slike skoler, den ene i Rama, der profeten bodde, og den andre i Kirjat-Jearim. Senere ble flere opprettet. rett

(28)Elevene på disse skolene forsørget seg selv med sitt eget arbeid, enten ved å dyrke jorden eller ved et håndverk. Mange av lærerne forsørget seg også ved et praktisk arbeid. I Israel ble det regnet for en synd å la barn vokse opp uten kjennskap til et nyttig arbeid. rett

(28)Både hjemme og på skolen foregikk mye av undervisningen muntlig, men de unge lærte også å lese de hebraiske skriftene, og Det gamle testamentes pergamentruller sto til rådighet for deres studium. De viktigste fagområdene ved profetskolene var Guds lov og de anvisningene som ble gitt til Moses, den hellige historie, sakral musikk og poesi. I den hellige histories annaler kunne man følge Jahves fotspor. De store sannhetene som ble forkynt via helligdomstjenestens symboler ble tatt fram, og troen grep fatt i den sentrale tanken i hele dette systemet - Guds lam som skulle bære verdens synd. Det ble lagt vekt på gudsfrykt. De unge lærte ikke bare at det var en plikt å be; de ble også undervist om hvordan de skulle be, komme fram for Skaperen, vise tro på ham og rette seg etter hans Ånds lærdommer. rett

(28)Disse skolene viste seg å bli et av de beste redskapene for å fremme den rettferdighet som «løfter et folk» (Ord)sp 14.34). De bidro ikke så rent lite til å legge grunnlaget for den utrolige fremgangen som preget regjeringstiden til både David og Salomo. rett

(28)Prinsipper illustrert i Davids karakter
De prinsippene som ble lært i profetskolene, var de samme som dannet Davids karakter og formet hans liv. «Av dine påbud får jeg forstand,»sa han, «etter dine forskrifter retter jeg meg» (Sal 119,104.112). Det var dette som fikk Herren til å kalle David «en mann etter mitt hjerte» (Ap; 13.22). rett

(29)I Salomos ungdom ser vi også resultatene av Guds undervisningsmetode. Da han var ung, gjorde Salomo Davids valg til sitt eget. Mer enn noe annet ønsket han at Gud skulle gi ham et klokt og forstandig hjerte. Og Herren ga ham ikke bare det, men rikdom og ære i tillegg. Verden undret seg over hans store forstand, hans omfangsrike kunnskaper og hans storslåtte regjeringstid. rett

(28)Under David og Salomo nådde Israel høydepunktet for sin storhet. Løftet til Abraham var blitt gjentatt av Moses, og nå gikk det i oppfyllelse: «Dersom dere legger vinn på å holde alle disse bud som jeg gir dere, og lever etter dem, så dere elsker Herren deres Gud, alltid går på hans veier og holder fast ved ham, da skal Herren drive ut alle disse folkeslagene for dere, og dere skal jage bort folk som er større og sterkere enn dere... Ingen skal kunne stå seg mot dere» (5 Mos 11.22-25). rett

(29)Men midt i all velstanden lurte faren. Den synden David begikk da han ble eldre, gjorde folket dristigere til å overtre Guds bud, selv om han selv angret oppriktig og ble hardt straffet for sin synd. Og Salomos liv, som hadde begynt så lovende, ble formørket av frafall. Trangen til større politisk makt førte til allianser med hedenske nasjoner. Han ofret sin integritet og sviktet sine hellige plikter for å skaffe seg sølv fra Tarsis og gull fra Ofir. Omgang med avgudsdyrkere og giftermål med hedenske hustruer ødela hans tro. Han brøt ned de skranker som Gud hadde opprettet for å beskytte sitt folk, og ga seg til å dyrke falske guder. Oppe på Oljeberget, rett imot Jahves tempel, ble det reist enorme billedstøtter og altere der hedenske guder ble tilbedt. rett

(29)Da Salomo forlot Gud, mistet han kontrollen over seg selv. Hans vare følsomhet ble sløvet. Han var ikke lenger samvittighetsfull og hensynsfull som i den første regjeringstiden. Stolthet, ærgjerrighet, ødselhet og et liv i luksus gjorde ham grusom og førte til at han stilte urimelige krav. Han som hadde vært en rettferdig, barmhjertig og gudfryktig hersker, ble en tyrann og en undertrykker. Ved innvielsen av templet hadde han bedt om at folkets hjerter måtte høre Gud til full og helt, men nå var det han som førte dem på ville veier. Salomo vanæret seg selv, han vanæret Israel og han vanæret Gud. rett

(29)Han hadde vært folkets stolthet, og nå fulgte de der han førte an. Enda han angret senere i livet, forhindret ikke det at ondskapen han hadde plantet, bar frukt. Den disiplin og opplæring som Gud hadde fastsatt for Israel, skulle på alle livets områder skille dem ut fra andre folkeslag. Denne egenarten burde de sett på som en særlig forrett og velsignelse, men de mislikte den. De ville heller ha hedningenes nytelsessyke og tomme prakt enn den enkelhet og selvbeherskelse som må til for å nå den høyeste utvikling. De ønsket å være som «de andre folkene» (1 Sam 8,5). Guds undervisningsopplegg ble lagt til side. De forkastet hans autoritet. rett

(30) Israels nedgangstid startet da de forkastet Guds veier til fordel for hedningenes veier. Den fortsatte helt til jødefolket ble et lett bytte for nettopp de nasjonene som de hadde valgt å ta etter. rett

(30)Som et folk gikk israelittene glipp av de fordelene Gud ønsket å gi dem. De verdsatte ikke hans mål og hensikter, og bidro ikke til at de ble virkelighet. Men selv om enkeltmennesker og hele folk forlater ham forblir hans mål uendret for dem som setter sin lit til ham. «Alt det Gud gjør, varer til evig tid» (Fork 3.14). rett

(30) Det finnes .forskjellige grader av utvikling, og hans makt til å fylle folks behov viser seg på forskjellig vis i forskjellige tidsaldre, men Guds verk er til alle tider det samme. Læreren er den samme. Guds karakter og hans plan er den samme. Hos ham er det «ingen forandring eller veksling mellom lys og mørke» (Jak 1.17). rett

(30) Israels erfaringer ble skrevet ned for at vi skulle lære av dem. «Det som hendte med dem, skulle være til advarsel. Det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet» (1 Kor 10.11). For oss, som for det gamle Israel, gjelder det at undervisningen bare vil føre til gode resultater hvis vi er tro mot Skaperens plan. Troskap mot prinsippene i Guds Ord vil gi oss like store velsignelser som det ville ha gitt hebreerne. rett

neste kapitel