Ung i dag kapitel 111. Fra side 261.     Fra side 306 i den engelske utgave.tilbake

Ær Gud med det du eier

Hvor mye skylder du min herre? Luk. 16, 5. Skal vi motta alle velsignelsene fra Guds hånd uten å gi noe tilbake til ham, ikke en gang vår tiende, den delen som han har forbeholdt seg selv? Det er blitt alminnelig å vende seg bort fra virkelig selvoppofrelse til selvtilfredsstilleIse. Men skal vi hele tiden ta imot hans goder med likegyldighet og ikke gjengjelde hans kjærlighet?

Vil dere ikke, kjære unge, bli Guds misjonærer? Vil dere som aldri før lære dere den verdifulle lærdommeu det er å gi Herren gaver ved å legge i skattkammeret noe av det som han helt gratis har gitt dere? Hva dere enn mottar, så la en del gå tilbake til giveren som et takkoffer. Dere burde også legge en del i skattkammeret til det misjonsarbeidet som skal utføres både hjemme og i andre land.

Skatter i himmelen. - Guds sak burde ha en høy plass i hjertene våre. Det sannhetslyset som har vært til velsignelse for en familie, vil bli til like stor velsignelse for andre familier dersom foreldre og barn lar det gå videre. Men når de rikelige gaver som Gud har gitt oss i overflod, blir holdt tilbake fra ham og i egoisme brukt på oss selv, vil vi ganske sikkerr erfare Guds forbannelse i stedet for hans velsignelse, for det har Herren lovt. Det som Gud krever, må gå foran alle andre krav, og må bli betalt først. Deretter må det bli sørget for de fattige og trengende. Vi må ikke overse disse, samme hva det måtte koste oss.

Så det kan finnes mat i mitt hus. Mal. 3, 10. Vi har plikt til å vise måtehold i alle ting, i det vi spiser, i det vi drikker, i det vi kler oss i. Vi bør bygge og møblere hjemmene våre med den tanken at vi med villig hjerte skal gi Gud det som er hans, ikke bare tienden, men så mye som mulig når det gjelder gaver og offer også. Det er svært mange som kan legge seg opp skatter i himmelen ved å bære til Herrens forrådshus den delen som han gjør krav på, sammen med gaver og offer.

De som i oppriktighet vil vite hva Gud krever av dem når det gjelder det de eier, burde granske de gammeltestamentlige skriftene og se hva Jesus, Israels usynlige leder under deres lange reise i ørkenen, lærte sitt folk til å gjøre når det gjelder dette. Hver eneste en av oss burde heller være villig til å leve mer ubekvemt og tåle større besvær enn å rane fra Gud den delen som burde komme inn i hans hus. De som leser Bibelen og tror på den, vil høre et klart "så sier Herren"i denne saken.

Uten unnskyldning. - På den dagen da alle skal bli dømt etter sine gjerninger, vil enhver egoistisk unnskyldning som vi gjør oss nå for å holde tiende, gaver og offer tilbake fra Herren, smelte som dugg for solen. Hvor mange var det ikke som med glede ville gå tilbake og på nytt bygge opp sin karakter dersom det ikke var for at det da for alltid ville være for sent! Men da vil det være for sent å forandre det som er skrevet ned om dem som i uker, måneder og år har ranet fra Gud. Deres skjebne vil være avgjort, uforanderlig avgjort. .,.

Egoisme er et livsfarlig onde. Egenkjærlighet og en uforsiktig likegyldighet overfor bestemmelsene i avtalen mellom Gud og mennesket, det å nekte å handle som hans trofaste forvaltere, har ført hans forbannelse over dem, akkurat som han sa ville skje. Disse sjelene har skilt seg fra Gud. Gjennom ord og eksempel har de ledet andre til å ringeakte Guds tydelige befalinger, og derfor kan han ikke skjenke dem sin velsignelse.

Tienden. - Herren har tydelig sagt: En tiendedel av alt det dere eier, tilhører meg. Deres gaver og offer skal bringes inn i skattkammeret for å bli brukt til min saks fremme, til å sende ut forkynnere som skal åpne Skriften for dem som sitter i mørket.

Vil så noen løpe den risikoen å holde tilbake fra Gud det som er hans, og gjøre slik som den utro tjeneren gjorde, og gjemme sin Herres penger i jorden? Skal vi, slik som denne mannen gjorde, forsøke å rettferdiggjøre vår utroskap ved å bebreide Herren og si: "Herre! jeg visste at du er en hård mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde; derfor ble jeg redd, og gikk bort og gjemte din talent i Jorden; se, her har du ditt." Matt. 25, 24. 25. Skal vi ikke heller komme med våre takkoffer frem for Gud? The Youth's Instruetor, 26. august 1897.

neste kapitel