Ung i dag kapitel 124. Fra side 288.     Fra side 335 i den engelske utgave.tilbake

Karakterutvikling i hjemmet

Satan frister barna til å være tilbakeholdne overfor sine foreldre og å velge unge og uerfarne venner til sine fortrolige, slike som vil gi dem dårlige råd i stedet for å helpe dem. . . .

Barn ville bli spart for mye ondt dersom de ville være mer fortrolige med sine foreldre. Foreldre burde oppmuntre barna til å være åpne og likefremme overfor dem, til å komme til dem med vanskelighetene sine, og å legge tingene akkurat slik som de ser det, frem for foreldrene og spørre om deres råd når de er usikre på hva som er galt og riktig. Hvem andre enn foreldrene kan så lett se og peke på deres farer? Hvem kan forstå sine egne barns spesielle sinnelag så lett som dem? Moren som selv har betraktet hvet eneste forandring i sinnet helt fra barndommen av og som derfor er kjent med de naturlige tilbøyelighetene, er best i stand til å gi sine barn råd. Hvem andre kan fortelle hvilke karaktertrekk som må holdes i tømme, slik som moren kan når hun blir hjulpet av faren.

Å gjøre foreldrene lykkelige. - Barn som er kristne, vil foretrekke sine gudfryktige foreldres skjærlighet og gunst fremfor noen annen jordisk velsignelse. De vil elske og ære sine foreldre. Å gjøre foreldrene lykkelige burde være noe av det som opptar dem mest av alt her i livet. I denne opprørske tiden har barn som ikke har fått den rette oppdragelse og disiplin, bare liten forståelse av hvilke forpliktelser de har overfor sine foreldre. Det er ofte slik at jo mer foreldrene gjør for dem, desto mer utakknemlige er de, og desto mindre respekterer de dem.

Barn som er blitt forkjælet og oppvartet, vil alltid forvente det, og dersom det ikke går som de venter, blir de skuffet og mismodige. Denne tilbøyeligheten vil man kunne merke livet igjennom. De vil være hjelpeløse og avhengige av andre for å få hjelp. De vil vente at andre skal gjøre tjeneste for dem og ofre seg for dem. Og dersom de møter motstand, vil de føle seg mishandlet, selv etter at de er blitt voksne menn og kvinner. På den måten strever de seg gjennom livet nesten ute av stand til å bære sin egen vekt. De vil ofte klage og være irrirert fordi ikke alt passer dem. .

Barn burde føle at de står i gjeld til sine foreldre som har våket over dem da de var små og pleiet dem mens de var syke. De burde forstå at foreldrene deres ofte har vært engstelige på grunn av dem. Særlig har samvittighetsfulle og gudfryktige foreldre hatt den største interesse for at barna deres skulle gå på den rette vei. Hvor tungt har de ikke hatt det når de har sett feil hos barna sine. Dersom de barna som får foreldrenes hjerter til å verke, kunne se hva deres oppførsel er årsak til, ville de ganske sikkert forandre seg. Dersom de kunne se morens tårer og lytte til de bønnene hun sender opp til Gud for dem, dersom de kunne høre hennes undertrykte og forknytte sukk, ville det bevege hjertene deres, og de ville skynde seg å bekjenne feilene sine og be om å bli tilgitt. . . .

Styrke til striden. - Vi lever i en uheldig tid for barna. Det går en strid strøm ned mot fortapelsen, og det trengs mer enn barndommens erfaring og styrke for å stå imot denne strømmen og ikke bli ledet nedover med den. Det virker som om de fleste unge er Satans fanger, og han og englene hans fører dem mot den sikre fortapelsen. Satan og hans hærskarer fører krig mot Guds styre, og alle som ønsker å overgi hjertene sine til Gud og være lydige mot hans krav, vil Satan forsøke å forvirre og beseire med fristelsene sine, slik at de skal bli mismodige og oppgi kampen. . . .

Dersom vi ber alvorlig og har en levende tro, vil vi vinne store seire. Noen foreldre har ikke forstått det ansvaret som hviler på dem og har forsømt å gi barna sine en kristen oppdragelse. Om morgenen burde den kristnes første tanker vende seg mot Gud, Verdslig arbeid og egeninteresse burde komme i annen rekke, Barna burde bli lært til å respektere og ha ærefrykt for bønnestunden. Før de forlater hjemmet for å gå på arbeid, bør hele familien samle seg, og faren, eller moren dersom faren ikke er hjemme, bør bønnfalle Gud inderlig om å bevare dem gjennom dagen. . . .

Tilrettevisning fører til utålmodighet. - Barn som holder sabbaten, kan bli utålmodige når de blir irettesatt og synes at foreldrene deres er altfor strenge. Det kan til og med hende at de får harde følelser i hjertet, og at de nærer misfornøyde og dårlige tanker overfor dem som arbeider for deres daglige, fremtidige og evige lykke. Men dersom de får leve noen få år til, vil de prise sine foreldre for at de var så strenge og at de passet så trofast på dem i den tiden de var så uerfarne. . . .

Personlig ansvar. - Barn! Gud har sett at det er best for dere at deres foreldre tar seg av dere, for at de skal undervise og oppdra dere og på den måten være med på å forme karakteren deres for himmelen. Og likevel står det til dere å si om dere vil utvikle en god kristen karakter og gjøre det beste ut av de fordelene dere har hatt ved å eie gudfryktige, trofaste og bedende foreldre: Selv om foreldre utviser all omsorg og trofasthet overfor barna sine, kan ikke det alene frelse dem. Det er noe barna må gjøre også. Hvert eneste barn har sitt eget tilfelle som det må ta seg av.

Troende foreldre! Dere har et ansvarsfullt arbeid som ligger foran dere, nemlig å lede deres barns føtter, også når det gjelder deres religiøse erfaring. Når de virkelig elsker Gud, vil de prise og respektere dere for den omsorg dere har vist overfor dem, og for den trofastheten dere har vist i å begrense deres begjær og undertrykke deres vilje. - Testimonies I, side 391-403. .

Ikledd Kristi rettferdighet. - Når vi er ikledd Kristi rettferdighet, vil vi ikke ha noen lyst til synd, for Kristus vil arbeide med oss. Vi kan gjøre feil, men vi vil hate den synden som var årsaken til at Guds Sønn måte lide. - Review and Herald, 18. mars 1890.

neste kapitel