Ung i dag kapitel 135. Fra side 308.     Fra side 359 i den engelske utgave.tilbake

Sann prydelse

Overalt er en demoraliserende ødsling fremherskende, og sjeler går til grunne på grunn av kjærlighet til klær og pynt. Ni av ti av dem som er henfalne til moter, bygger sitt liv på en løgn. Hver dag begår de svik og bedrag, for de ønsker å ha et utseende som de ikke har.

En edel sjel, vennlighet og gavmildhet blir byttet bort for at lysten etter onde ting skal bli tilfredsstilt. Tusener selger sin renhet for at de skal få midler til å følge verdens moter. En slik galskap når det gjelder verdens skiftende moter burde fremkalle en hær av reformatorer som vil ta standpunkt for en enkel og liketil klesdrakt. Det er Satan som hele tiden finner opp nye moter som ikke kan bli fulgt uten at penger, tid og helse blir ofret.

Å følge verden. Hvordan tør de som bekjenner seg til å være kristne, følge de verdsliges sti når vi har for oss bildet av hvordan verden blir demoralisett på grunn av moter? Skal vi gi inntrykk av at vi godtar disse demoraliserende motene ved å følge dem? Det er mange som følger verdens moter, men det er fordi Kristus, herlighetens håp, ikke er dannet inni dem. Et liv i luksus og en overdreven klesdrakt er blitt så vanlig at det utgjør et av tegnene på de siste dager.

Overalt kan vi se stolthet og forfengelighet, men de som liker å beundre seg selv i speilet, har liten lyst til å betrakte Guds lov, det store moralske speilet. Denne avgudsdyrkeIsen av klærne ødelegger alt som er ydmykt, saktmodig og elskelig i karakteren. Den legger beslag på de dyrebare timene som burde vært brukt til gransking, til hjerteransaking og til studium av Guds Ord under bønn. I Guds Ord er det skrevet ned lærdommer som gjelder oss. . - .

Når vi er opptatt av hvordan vi går kledd, stjeler vi av de midlene som er betrodd oss til å gjøre godt med, og disse ødslende utleggene røver vi fra Gud. Vi har ikke fått våre midler for at vi skal tilfredsstille vår stolthet og vår lyst til å vise oss frem. Vi skal være kloke forvaltere, kle de nakne, mette de sultne og gi våre midler til Guds saks fremme. Dersom vi ønsker å pynte oss, vil saktmodighetens, ydmykhetens, beskjedenhetens og klokskapens nåde passe alle, uansett stand og stilling.

Skal vi ikke innta vår stilling som trofaste vakter, og ved ord og gjerning undertvinge den hang til utsvevelse og ødselhet som finnes i vår tids degenererte mennesker? Skal vi ikke være et riktig eksempel for våre unge, og enten vi eter eller drikker eller hva vi gjør, gjøre alt til Guds ære? - Review and Herald, 12. desember 1912.

neste kapitel