Ung i dag kapitel 138. Fra side 314. Fra side 367 i den engelske utgave. |
(314)Det er en urovekkende kjensgjerning at kjærlighet til verden er det som i det store og hele opptar de unges sinn. Mange oppfører seg som om nådetidens dyrebare timer, som hurtig svinner, var en eneste stor fridag, og som om de ble satt inn i verden bare for at de skulle more seg og tilfredsstille seg med en uavbrutt strøm av opphisselser og spenning. De har sin glede i verden og i det som hører den til, og er fremmede overfor Faderen og hans Ånds nåde. Mange er uforsiktige med hvordan de taler. De glemmer at det er ordene deres som skal rettferdiggjøre dem eller fordømme dem. Gud blir vanæret av deres lettsindigher og deres tomme og fåfengte tale og latter som kjennetegner livet hos mange av våre unge. . . . rett (314)Satan gjør særlige anstrengelser for å få dem til å finne glede i verdslige fornøyelser, og for å få dem til å unnskylde seg med å forsøke å vise at disse fornøyelsene er uskadelige, uskyldige og til og med nyttige for en god helse. Han prøver å få veien som fører til et hellig liv, til å se så vanskelig ut som mulig, mens de verdslige fornøyelsenes sti blir strødd med blomster. rett (314)Han fremstiller for de unge verden og dens forlystelser med falske og smigrende farger. Men jordens forlystelser vil snart slutte, og det som er blitt sådd, må høstes. Er vår personlige dyktighet, våre evner og talenter for verdifulle til å bli viet til Gud, opphavet til vårt liv, han som våker over oss hver stund? Er våre egenskaper for dyrebare til å bli helliget til Gud? rett (314)Visdommens vei. - De unge hevder at de trenger noe som kan opplive og underholde tankene. Den kristnes håp er akkurat det som trengs. For den som tror, vil religionen Vise seg a være en trøster, en sikker leder og kilden til all virkelig lykke. De unge bør studere Guds Ord og begynne å meditere og be. De vil oppdage at de kan ikke bruke sin fritid til noe bedre. Visdommens "veier er fagre veier, og alle dens stier fører til lykke". rett (315)Paulus skriver til Titus og formaner de unge til å være sindige: "De unge menn skal du likeledes formane til å være sindige, idet du i alle måter ter deg selv som et forbilde i gode gjerninger, og i din lære viser renhet, verdighet, en sunn, ulastehg tale, for at motstanderen må gå i sig selv, idet han ikke har noe ondt å si om oss." rett (315)Jeg ber de unge inntengende om at de for sine egne sjelers skyld gir akt pa apostelens formaning. Alle disse nådige veiledningene, advarslene og irettesettelsene vil enten bli en livets duft til liv eller en dødens duft til død. rett (315)De unge er helt naturlig tilbøyelige til å føle at det ikke blir ventet mye av dem når det gjelder å bære ansvar og byrder og a ha omsorg for andre. Men på hver eneste en hviler det en forpliktelse til å nå det målet Bibelen setter opp. Det lyset som skinner på oss gjennom privilegier og anledninger, gjennom ordet som blir forkynt, gjennom råd, advarsler og irettesettelser, vil enten fullkommengjøre karakteren eller fordømme den likegyldige. Dette lyset skal bli skattet av de unge så vel som av dem som er eldre. Hvem vil nå ta stilling for Gud og la tjenesten for ham få den ypperste plassen i deres liv? Hvem vil bære byrder? rett (315) "Tenk på din skaper i din ungdoms dager." Jesus ønsker a bli tjent av dem som har ungdommens friskhet over seg. Han vil at de skal være arvinger til det udødelige liv. De kan vokse til edle voksne menn og kvinner og stå imot den moralske forurensningen som finnes i overflod, den som forderver så mange av de unge i en tidlig alder. De kan bli frigjort i Kristus og være lysets barn i stedet for mørkets barn. rett (315)Gud kaller alle unge menn og kvinner til å gi avkall på enhver ond vane, til å vise flid i sin gjerning, være nidkjære i ånden og a tjene Herren. De behøver ikke fortsette å være dovne og ikke gjøre noe forsøk på å vinne over dårlige vaner eller å forbedre sin oppførsel. Om de er oppriktige i sine bønner, vil vise seg i den iveren de legger i å lyde Guds bud. Ved hvert eneste steg kan de gi avkall på onde vaner og venner fordi de tror at Herren ved sin Ånds kraft vil gi dem styrke til å seire. rett (316)Troskap i små ting. - Personlige, stadige og forente anstrengelser vil bli lønnet med fremgang. De som ønsker å utføre en hel del godt i vår verden, må være villige til å gjøre det på Guds måte, ved å gjøre små ting. Den som ønsker å nå opp til de største høyder ved å gjøre noe stort og vidunderlig, vil ikke komme til å gjøre noe som helst. rett (316)Jevn fremgang i et godt arbeid og en hyppig gjentakelse av trofast tjeneste er mer verdifull i Guds øyne enn å utføre en stor gjerning. Det gir de unge et godt vitnesbyrd og setter preg på deres anstrengelser. . . rett (316)De unge kan gjøre godt ved å arbeide for sjelers frelse. Gud holder dem ansvarlige for hvordan de benytter de talentene som er blitt betrodd dem. De som gjør krav på å være Guds sønner og døtre, bør sette seg et høyt mål. De bør benytte hver eneste evne som Gud har gitt dem. - The Youth's lnstruetor, 1. januar 1907. rett (316)Utilfredsstilte lengsler. - Den stadige trangen etter lystige fornøyelser åpenbarer sjelens dype lengsler. Men de som drikker av denne kilden av verdslige forlystelser, vil oppdage at deres sjeletørst fremdeles ikke er stilt. De er bedratt. De forveksler lystighet og lykke, og når opphisselsen avtar, synker mange ned i motløshetens og fortvilelsens dybder. Tenk hvilken galskap og dårskap det er å velge "de brudne kar> som verdslige fornøyelse er, fremfor "den levende vannkilde"! - Fundamentals of Christian Education, side 422. rett (316)Anledninger til å vitne. - Dersom du virkelig tilhører Kristus, vil du få anledninger til å vitne for ham. Du vil bli bedt om å være med til fornøyelses steder, og da vil du få anledning til å vitne for din Herre. Dersom du er en sann kristen, vil du ikke da forsøke å lage unnskyldninger for at du ikke blir med, men klart og ærbart erklære at du er et Guds barn, og at de prinsippene du har, ikke gir deg tillatelse til å være et sted, selv ikke en eneste gang, hvor du ikke kan invitere din Herre til å være til stede? - The Youth's Instruetor, 4. mai 1893. rett |