Glede i religionen

(329)De rettferdiges fremtidige bolig og deres evige lønn er høye og foredlende temaer som de unge burde tenke på. Dvel ved den vidunderlige frelsesplanen, det store offeret som herlighetens konge ga for at du kunne bli opphøyet gjennom hans blods fortjeneste og ved lydighet til slutt komme opp til Kristi trone. Dette emnet burde være sinnets edleste tanker. Å stå i gunst hos Gud - hvilket privilegium! . . . rett

(329)Unge venner, jeg så at dere kunne vært lykkelige dersom dere var opptatt av dette. Men grunnen til at dere er rastløse, er at dere ikke søker den eneste virkelige kilden til lykke. Dere forsøker hele tiden å finne utenfor Kristus den gleden som bare finnes i ham. I ham finnes ingen brutte håp. Bønn, ja, hvordan blir ikke dette dyrebare privilegiet forsømt! Lesning av Guds Ord forbereder sinnet til bønn. En av de viktigste årsakene til at dere har så liten lyst til å dra nærmere Gud gjennom bønn, er at dere har gjort dere uskikket til denne hellige virksomheten ved å lese fengslende fortellinger som har opphisset fantasien og vekket vanhellige lyster. Guds Ord smaker ikke godt lenger, og bønnestunden blir glemt. Bønn er den kristnes styrke. Når han er alene er han likevel ikke alene, for han føler at han er til stede som har sagt: "Se, jeg er med dere alle dager." rett

(329)De unge trenger akkurat det de ikke har, nemlig religion. Ingenting kan tre i stedet for dette. Det er ikke nok med bare bekjennelsen. Det er navn som blir skrevet inn i menighetsprotokollene,uten at de blir skrevet inn i livets bok. Jeg så at det er ikke en av tjue av de unge som vet hva en erfaringsmessig religion er. De tjener seg selv, men likevel bekjenner de seg til å være Kristi tjenere. Dersom den trolldommen som ligger over dem, ikke blir brutt, vil de snart oppdage at de må dele lovovertrederens skjebne. Når det gjelder selvfornektelse og offer for sannhetens skyld, har de funnet en lettere vei utenom det hele. Når det gjelder oppriktig bønn med tårer og høye rop til Gud om hans tilgivende nåde og om å få styrke fra ham til å motstå Satans fristelser, mener de det er unødvendig å være så oppriktig og nidkjær. De klarer seg godt uten det. Kristus, herlighetens, konge, gikk ofte alene opp i fjellene og til øde steder for a tømme sin sjels begjæringer fremfor sin Far. Men det syndige mennesket, som ikke har noen styrke i seg selv, tror at det kan leve uten så mye bønn. - Testimonies I, side 503-505. rett

(330)Jesu eksempel. - Jesus irettesatte nytelsessyke i alle dens former men likevel var han selskapelig av natur. Han tok imot gjestfriheten fra alle klasser, besøkte hjemmene til rike og fattige, de lærde og de ulærde, og forsøkte å høyne tankene deres fra hverdagslige spørsmål til det som er åndelig og evig. Han ga ingen tillatelse til utsvevelser, og ingen skygge av verdslig lettsindighet satte flekk på hans oppførsel. Like vel fant han behag i uskyldig glede, og ved selv a være til stede ga han sitt samtykke til selskapelig samvær. - The Desire of Ages, side 150, 151. rett

neste kapitel