Ung i dag kapitel 145. Fra side 333.     Fra side 387 i den engelske utgave.tilbake

Selskapelige sammenkomster

Selskapelige sammenkomster kan i høy grad være av det gode og oppbyggende når de som samles, har Guds kjærlighet brennende i sine hjerter. Kan hende de møtes for å utveksle tanker som angår Guds ord, eller for å samtale om metoder som kan fremme hans verk og være til velsignelse for deres medmennesker. Når den Hellige Ånd blit betraktet som en velkommen gjest, og ingenting blir sagt eller gjort for å bedrøve den og drive den bort, blir Gud æret, og de som er samlet, blir oppmuntret og styrket.

Men det finnes selskapelige sammenkomster av en annen karakter, der man altfor ofte kan se stolthet over utseendet, lystighet og tøv. I sitt begjær etter fornøyelser står de som er til stede, i fare for å glemme Gud, og ting som får de voktende englene til å gråte, finner sted. Det stedet hvor de kan finne forlystelse, blir i øyeblikket deres paradis. Alle gir seg over til forlystelse og munterhet. øynene stråler, kinnene rødmer, men samvittigheten sover.

Mangel på åndelighet. - En slik begeistring og inspirasjon har ikke en himmelsk opprinnelse. Alt slikt er fullt og helt av denne verden. Bedrøvede himmelske engler betrakter hvordan de som Kristus har gjort så mye for, glemmer alt dette. Når sykdom og død kommer til dem som bare har levd, for å tilfredsstille seg selv, oppdager de for sent at de ikke har olje i sine lamper, og at de i høy grad er uskikket til å avslutte livet.

Innholdet av den samtalen som blir ført ved mange selskapelige sammenkomster, åpenbarer hva som bor i hjertene. Den muntre samtalen og de tåpelige morsomhetene som bare blir uttalt for å skape latter, representerer ikke Kristus på riktig måte. De som uttaler dem, vil ikke være villige til å møte igjen det de har sagt. De som hører på dem, får et dårlig inntrykk, og det blir kastet skam over Kristus. Tenk om de unge ville vokte sine ord vel! For det er ved dem de skal bli stående rettferdige eller bli dømt. Husk at Jesus er ved siden av deg hvor du enn går, og at han legger merke til dine gjerninger og lytter til dine ord. Ville du skamme deg dersom du hørte hans stemme tale til deg og visste at han hører hva du sier? . . .

Den engang så alvorlige kristne som tar del i verdslige fornøyelser bare for en eneste gang, er på farlig grunn. Han har forlatt det stedet som er gjennomsyret av himmelens livgivende armosfære, og har kastet seg ut i en tåkete og disig atmosfære, for i mange tilfelle er lystige selskaper og sammenkomster en skam for Kristi religion.

Den som opprettholder forbindelsen med Gud, kan ikke ta del i dem. De ordene som han hører, tiltaler ham ikke, for de blir ikke talt i Kanaans språk. De som taler, gir ingen bevis på at de synger for Gud i sin hjerter.

En slu påvirkning. - De som bare har en karakter og religiøs erfaring av kunstig art; har altfor lett for å samles til forlystelser og fornøyelser, og deres innflytelse trekker andre med. Noen ganger blir unge menn og kvinner som forsøker å være bibel-kristne, overtalt til å være med i selskapet. Fordi de ikke har lyst til å være alene, og fordi de ganske naturlig er tilbøyelige til å følge andres eksempel, stiller de seg under innflytelse av dem som kanskje aldri har følt den guddommelige berøringen av sinn og hjerte. Dersom de under bønn hadde spurt hva som var Guds vilje, og hva Kristus har sagt når det gjelder den frukten som skal finnes på det kristne treet, ville de ha forstått at disse underholdningene i virkeligheten var fester som var gjort i stand for å hindre sjeler i å ta imot innbydelsen til Lammets bryllups-nattverd.

Det hender noen ganger at unge som ofte besøker fornøyelsessteder, blir ført på avveier av menneskers fortryllende innflytelse, til tross for at de er blitt nøye undervist om Herrens vei. De knytter seg til dem som har fått en verdslig oppdragelse og utdannelse. De selger seg selv til et liv i trelldom ved a forene seg med mennesker som ikke har den kristne ånds pryd. De som virkelig elsker og tjener Gud vil være redd for å stige ned på der verdslige plan ved å velge selskap med dem som ikke har latt Kristus få førsteplassen i deres liv. De vil være modige og stå på Kristi side selv om de må leve et liv i selvfornektelse og selvoppofrelse.

Motgift mot lettsindighet. - Kristus levde er slitsomt og oppofrende liv for oss, og skulle ikke vi da fornekte oss selv for hans skyld? Er ikke den forsoningen han gjorde for oss, og den retterdigheten han venter på å få gi oss, emner som er verdige til a oppta vare tanker? Dersom de unge vil hente de skattene som finnes i Bibelens forrådshus, dersom de vil tenke over den nåde, den freden og den evige rettferdigheten som kroner et liv i selvfornektelse, vil de ikke lenger ha noen lyst til tvilsomme opphisselser og fornøyelser.

Kristus gleder seg når de unges tanker er opptatt av frelsens store og foredlende emner. Han tar bolig i hjertene til alle slike og fyller dem med glede og fred. Og Kristi kjærlighet er for sjelen som en kilde med vann som veller frem til evig liv ". . . . De som eier denne kjærligheten, vil finne glede i a tale om de tingene som Gud har gjort i stand for dem som elsker ham.

Den evige Gud har trukket en skillelinje mellom de hellige og synderne, mellom de omvendte og de uomvendte. De to klassene. glir ikke umerkelig inn i hverandre, som regnbuens farger gjør, men er like forskjellige som høylys dag og midnatt. Guds folk kan ikke være trygge når de inngår fortrolig vennskap med slike som kjenner sannheten uten å ville følge den. Patriarken Jakob utbrøt da han talte om enkelte avskyelige gjerninger som sønnene hans hadde utført: "Møt ikke i deres hemmelige råd, min sjel, ta ikke del i deres sammenkomster, min ære!> Han følte at han ville gå på akkord med sin egen ære dersom han var sammen med syndere i det de gjorde. Han løftet faresignalet og råder oss til å avsky dårlige venner, for dersom vi ikke gjør det, vil vi bli smitter av det onde. Og den Hellige Ånd gir oss gjennom apostelen Paulns en lignende advarsel: "Ha intet å gjøre med mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller!" - The Youth's Instructor, 4. februar 1897.

Selskapelige sammenkomster som kan anbefales. - Hvert eneste talent som kan øve noen innflytelse, bør bli oppmuntret på en hellig måte og brukt i den ene hensikt å samle sjeler til Kristus. Unge menn og kvinner må ikke tro at den sporten de driver, de aftenselskaper og musikalske underholdninger de tar del i, slik som de vanligvis foregår, kan bli godtatt av Kristus.

Jeg har gang etter gang fått lys om at alle våre sammenkomster bør være preget av en klar religiøs innflytelse. Dersom de unge ville samles for å lese og granske Skriften og spørre seg selv: "Hva skal jeg gjøre for å få evig liv?", og så stille seg på sannhetens side, ville Herren Jesus velsigne deres hjerter.

Tenk om hvert eneste menighetsmedlem, hver eneste arbeider i våre institusjoner, kunne forstå at dette livet er en skole hvor vi skal forberede oss til en eksamen for himmelens Gud, som vil prøve oss om vi har rene tanker og uegennyttige gjerninger! Hvert ord og hver gjerning, hver eneste tanke blir skrevet ned i himmelens regnskapsbøker. . . .

Det er ved sannhetens kraft vi må bli helliggjort og opphøyet til det sanne verdige mål som er satt for oss i Ordet. Bare når vi viser den mest omhyggelige lydighet mot Guds ord, kan vi lære Herrens vei å kjenne. - The Youth's Instrnctor, 14. august 1906.

neste kapitel