Ung i dag kapitel 147. Fra side 339.     Fra side 394 i den engelske utgave.tilbake

Litterære foreninger

Det blir ofte spurt om litterære foreninger er til fordel for våre unge. For å gi et godt svar på dette spørsmålet må vi ikke bare vurdere formålet med slike foreninger, men også den innflytelsen som de virkelig har, slik erfaringene har vist oss. Vi har plikt overfor oss selv, overfor samfunnet og overfor Gud til å utvikle sinnet. Men vi må aldri finne på å bruke midler til å utvikle intellektet hvis det skjer på bekostning av det moralske og åndelige liv. Bare ved en harmonisk utvikling av de mentale og åndelige evnene kan vi oppnå den høyeste fullkommenhet. Blir disse resultatene garantert i de litterære foreningene slik som de stort sett blir ledet?

Litterære foreninger øver nesten alltid en innflytelse som går på tvers av det som navnet skulle tilsi. Slik de vanligvis blir ledet, er de til skade for de unge, for Satan kommer seg inn for å sette sitt stempel på det som skjer der. Alt som gjør menn og kvinner modne, er gjenspeilet fra Kristi karakter. Jo mindre vi har av Kristus i slike foreninger, desto mindre har vi av det opphøyende, rene og foredlende innhold som burde være fremherskende. Når verdslige mennesker leder disse sammenkomstene for å tilfredsstille sine behov blir Kristi ånd utelukket. Tankene blir dratt bort fra alvorlige emner, bort fra Gud, bort fra det som er virkelig og vesentlig, og hen til det som er oppdiktet og overflatisk. Litterære foreninger - tenk om navnet uttrykte deres virkelige karakter! Hva har agnene med hveten å gjøre?

Hensikten og formålet med å opprette litterære foreninger kan være god, men dersom ikke visdom fra Gud får kontrollere disse foreningene, vil de bli til et aktivt onde. Irreligiøse og uomvendte i hjerte og liv får vanligvis adgang og blir ofte satt i de mest ansvarsfulle vervene. Det kan hende at det blir vedtatt regler og vedtekter som har til hensikt å holde all skadelig innflytelse på avstand. Men Satan er en slu general som arbeider for å forme foreningen slik at den kan passe inn i hans planer, og i vår tid lykkes det altfor ofte for ham. Den store fienden finner lett adgang til dem han har hatt kontroll over tidligere, og gjennom dem får han utført det han vil. Forskjellig underholdning blir innført for å gjøre møtene interessante og tiltrekkende for verdslige mennesker, og på denne måten blir det som skjer i de såkalte litterære foreningene, altfor ofte fornedret til demoraliserende teater forestillinger og biIlig tøv. Alt dette tilfredsstiller det kjødelige sinnet, som er i fiendskap med Gud, men det er hverken intellektuelt eller moralsk oppbyggende.

Det at de gudfryktige er sammen med de vantro i disse foreningene, forvandler ikke syndere til hellige. Når Guds folk frivillig forener seg med verdslige og vanhellige mennesker og overlater ledelsen til dem, vil de bli ledet bort fra Gud av den vanhellige innflytelsen som de selv har stilt seg under. En kort tid vil det kanskje ikke være noe å sette fingeren på, men sinn som ikke er brakt under kontroll av Guds Ånd, vil ha vanskelig for å la seg påvirke av slike ting som smaker av sannhet og rettferdighet. Dersom de tidligere hadde hatt noen som helst lyst til åndelige ting, viIle de ha stilt seg i Jesu Kristi rekker. De to klassene blir kontrollert av to forskjellige mestere, og er stikk motsatte når det gjelder hensikter, håp, smak og ønsker. Jesu etterfølgere er glad i nøkterne, håndgripelige og oppbyggende emner, mens de som ikke har kjærlighet til hellige ting, bare finner glede i disse sammenkomstene når det overflatiske og uvirkelige får utgjøre en viktig del av programmet. Litt etter litt vil det åndelige element bli beseiret av det irreligiøse, og anstrengelsene for å harmonere prinsipper som av naturen strir mot hverandre, viser seg å slå fullstendig feil.

Det er blitt gjort forsøk på å tenke ut en plan for hvordan det kan opprettes en litterær forening som kan bli til velsignelse for alle som har noe med den å gjøre, en forening der alle medlemmene vil føle en moralsk forpliktelse til å gjøre den til det den burde være, og å hindre at de ondene som ofte gjør slike foreninger farlige for religiøse prinsipper, får innpass. Personer med godt skjønn og god dømmekraft, som har en levende forbindelse med himmelen, som vil se de onde tendensene, og som vil gå frem på rettskaffenhetens vei uten å la seg hedra av Satan, med Kristi banner hele tiden høyt løftet - det er slike som trengs til å styre disse foreningene. En slik innflytelse vil gi respekt og gjøre disse sammenkomstene til en velsignelse i stedet for en forbannelse.

Dersom modne menn og kvinner ville gå sammen med de unge for å organisere en slik litterær forening, ville den kunne bli både nyttig og interessant. Men når slike sammenkomster synker ned til å bli anledninger til moro og støyende lystigheter, er de alt annet enn litterære eller oppløftende. Da vil de skade både sinnet og moralen.

Bibellesninger, inngående undersøkelser av bibelske emner, artikler som er skrevet over emner som vil foredle sinnet og øke kunnskapen, studium av profetiene eller Kristi dyrebare undervisning - slikt vil være en innflytelse som styrker de mentale kreftene og øker åndeligheten. Et nøye kjennskap til Skriften skjerper forstanden og styrker sjelen mot angrep fra Satan.

Det er få som forstår at vi har plikt til å øve kontroll over tankene og fantasien. Det er vanskelig å holde et udisiplinert sinn konsentrert omkring nyttige emner. Dersom tankene ikke blir riktig brukt, kan ikke religionen blomstre i sjelen. Sinnet vil dyrke bagateller og overflatiske tanker dersom det ikke blir opptatt med hellige og evige ting. Både de intellektuelle og de moralske kreftene må disiplineres, og de vil styrkes og utvikles ved øvelse. . . .

Intellektet så vel som hjertet må bli viet til tjeneste for Gud. Han gjør krav på alt vi har. En Kristi etterfølger bør ikke leve for å tilfredsstille seg selv eller ta del i noe foretak, samme hvor uskyldig og rosverdig det kan virke, dersom en opplyst samvittighet forteller ham at det vil dempe hans iver eller svekke hans åndelige interesser. Alle kristne må arbeide for å skyve det ondes tidevann tilbake og redde våre unge fra den innflytelsen som vil styrte dem ned i ødeleggelsen. Må Gud hjelpe oss til å bane oss vei mot strømmen. - Counsels to Teachers, Parents, and Students, side 541-544.

neste kapitel