Ung i dag kapitel 148. Fra side 342.     Fra side 398 i den engelske utgave.tilbake

Dans

En sann kristen vil ikke ha lyst til å gå til noe fornøyelsessted eller ta del i noe tidsfordriv som han ikke kan be om Guds velsignelse over. Han vil ikke bli funnet i teateret, i biljardrommet eIler i bowling-hallen. Han vil ikke "svinge seg i de lystige valsene eller ta del i noen annen forheksende forlystelse som vil utelukke Kristus fra sinnet.

Til dem som forsvarer slikt tidsfordriv, svarer vi at vi kan ikke ta del i dem i Jesus fra Nasarets navn. Guds velsignelse kan ikke hvile over de timene som blir brukt i teateret eller i dansesalen. Ingen kristne ønsker å møte døden på et slikt sted. Ingen ønsker å bli funnet der når Kristus kommer igjen.

Når vi kommer til vår siste time og står ansikt til ansikt med det som er opptegnet om vårt liv, vil vi da angre at vi har tatt del i så få forlystelsesselskaper? EIler at vi har hatt så få stunder med tankeløs munterhet? Vil vi ikke heller angre bittert at vi har kastet bort så mange dyrebare timer på å tilfredsstille selvet, at vi har forsømt så mange anledninger som, dersom de var blitt henyttet riktig, ville ha skaffet oss udødelige skatter?

Det er blitt vanlig blant religionsbekjennere å unnskylde nesten hvilken som helst ondartet tilbøyelighet som hjertet gir etter for. Ved å være fortrolig med synden blir de blinde for hvor omfattende den er. Mange som hevder at de er Guds barn, dekker over synder som hans ord fordømmer, ved at de knytter en eller annen kirkelig veldedighetsgjerning til sine ugudelige gilder. På den måten låner de den himmelske kledning for å tjene Satan i den. Sjeler blir bedratt og ledet på avveier, og moral og rettskaffenhet må gi tapt på grunn av disse moderne atspredelsene.

På utsvevelsens sti. - I mange religiøse familier blir dans og kortspill gjort til hjemlige tidsfordriv. Det blir hevdet at dette er rolige, hjemlige fornøyelser som man trygt kan ta del i når foreldrene er til stede. Men på denne måten utvikles det en kjærlighet til spennende forlystelser, og det som blir betraktet som uskadelig i hjemmet, vil ikke lenger bli ansett som ufarlig utenfor hjemmet. Det gir ingen kraft hverken til legemet eller til sinnet. Det gir ikke sjelen en eneste hellig eIler riktig moralsk følelse. Tvert imot ødelegger det all lyst til alvorlige tanker og til religiøs tjeneste. Det er sant at det er sterk kontrast mellom den bedre klasse utsøkte selskaper og de utuktige og forfalne forsamlingene på de dårlige dansestedene. Likevel er de alle steg på utsvevelsens sti.

Slik som dans blir brukt som fornøyelse i våre dager, et det en skole i hvordan man skal tilegne seg laster, en fryktelig forbannelse for samfunnet. Dersom vi kunne samle alle dem i våre store byer som hvert år blir ruinert på grunn av dette, hvilke historier om ødelagte liv ville ikke da bli åpenbart! Hvor mange av dem som nå er rede til å forsvare denne praksis, ville ikke da bli fylt av kvaler og forbauselse over resultatet! Hvordan kan bekjennende kristne foreldre gå med på å lede sine barn inn på fristelsens vei ved å la dem få lov til å ta del i slike festlige fornøyelser? Hvordan kan unge menn og kvinner bytte sjelene sine bort for denne forblindende forlystelsen? - Review and Herald, 28. februar 1882.

Faren ved fornøyelser. - Kjærligheten til forlysteIser er en av de største farer fordi den er en av de mest skjulte av de mange fristelsene som angriper barna og de unge i byene. Fridagene er mange, veddemål og hesteløp tiltrekker tusener, og i tummelen av opphisselse og forlystelse blir de dratt bort fra livets alvorlige plikter. Penger som burde ha vært spart til bedre formål - i mange tilfeller den fattiges kummerlige lønning - blir kastet bort på fornøyelser. - Fundamentals of Christian Education, side

Ledet av prinsipper. - Det er mange som er så redde for å komme til å høre uvennlig kritikk eller ondskapsfulle rykter at de ikke tør handle ut fra prinsipper. De tør ikke identifisere seg med dem som følger Kristus fullt og helt. De ønsker å rette seg etter verdslige skikker og sikre seg anerkjennelse fra verden. Kristus ga seg selv for oss "for å forløse oss fra all urettferdighet og rense seg selv et eiendomsfolk, nidkjært til gode gjerninger". - Review and Herald, 29. november 1887.

neste kapitel