Ung i dag kapitel 29. Fra side 87.     Fra side 102 i den engelske utgave.tilbake

Troens kamp

Mange av de unge har det ikke som et fast prinsipp å tjene Gud. De synker sammen for hver sky som kommer, og har ikke kraft til å holde ut. De vokser ikke i nåden. Tilsynelatende holder de Guds bud, men de er ikke underordnet Guds lov og kan heller ikke være det. Deres kjødelige hjerte må forandres. De må se skjønnheten i hellighet. Da vil de hige etter det som hjorten higer etter vann. Da vil de elske Gud og hans lov. Da vil Kristi åk bli gagnlig og hans byrde lett.

Dersom dere styrer deres steg etter Herrens befaling, kjære unge, må dere ikke vente at den stien dere går på, alltid vil gi ytre fred og velstand. Den stien som fører til den evige dag, er ikke lett å ferdes på. Til tider vil den virke både mørk og full av torner. Men dere har forsikringen om at Guds evige armer omslutter dere for å beskytte dere mot ondt. Han ønsker at dere skal vise en oppriktig tro på ham og lære å stole på ham i skyggen så vel som i solskinnet.

Levende tro. - Kristi etterfølgere må ha en varig tro i hjertet, for uten den er det umulig å behage Gud. Troen er den hånden som griper fatt i den ubegrensede hjelp. Den er det middelet som gjør det mulig for det nye hjertet å slå i harmoni med Kristi hjerte.

Når ørnen strever for å nå hjem til redet, blir den av uværet ofte presset ned i de trange fjellpassene. De svarte, ville skymassene skjuler den for de solrike høydene der den har redet sitt. En stund virker den forvirret, flagrer hit og dit og slår med vingene som om den vil feie vekk de tette skyene. Den vekker duene i fjellkløftene med sine ville skrik i sine forgjeves forsøk på å finne en vei ut av fengselet. Til slutt kaster den seg oppover og gir fra seg et skingrende skrik idet den kommer opp i det rolige solskinnet ovenfor. Alt mørket og uværet er under den, og himmelens lys skinner omkring den. Den når sitt kjære hjem på den høye klippen og er fornøyd. Det var gjennom mørker den nådde lyset. Det kostet den anstrengelse å gjøre det, men den ble belønnet da den nådde det målet den lette etter.

Det er den eneste kursen vi som Kristi etterfølgere kan følge. Vi må vise den levende troen som kan trenge gjennom skyene som ligger som en tykk mur mellom oss og himmelens lys. Vi skal nå opp til troshøyder der alt er fred og glede i Den Hellige Ånd.

En livsvarig strid. - Har du noen gang sett på en hauk som forfølger en redd due? Instinkter har lært duen at dersom hauken skal kunne gripe sitt bytte, må den fly høyere enn duen. Derfor stiger den høyere og høyere opp mot himmelen, hele tiden forfulgt av hauken, som forsøker å komme ovenpå. Men forgjeves. Duen er trygg så lenge den ikke lar noe stanse den i flukten eller trekke den ned mot jorden. Men dersom den nøler og flyr lavere ned, er fienden på vakt og vil kaste seg over sitt offer. Om og om igjen har vi sett denne scenen med en interesse som nesten tar pusten fra oss, og all vår sympati er hos den vesle duen. Hvor sørgelig det ville være å se den falle som offer for den grusomme hauken.

Vi har for oss en kamp, en livsvarig strid mot Satan og hans besnærende fristelser. Fienden vil bruke alle argumenter, alle bedrag, for å besnære sjelen, og dersom vi skal vinne livets krone, må vi legge en alvorlig og utholdende anstrengelse for dagen. Vi må ikke legge fra oss rustningen eller forlate slagmarken før vi har vunnet seieren og kan triumfere gjennom vår Frelser. Så lenge vi fortsetter å feste øynene våre på vår tros opphavsmann og fullender, kan vi være trygge. Men vår kjærlighet må være rettet mot høyere ting og ikke mot ting på jorden. Ved tro må vi stadig stige høyere i tilegnelsen av Kristi nåde. Ved daglig å betrakte hans enestående skjønnhet må vi bli mer og mer lik hans herlige bilde. Når vi lever i samfunn med himmelen på den måten, vil Satans forsøk på å fange oss i sitt garn være forgjeves. The Youth's Instructor, 12. mai 1898.

neste kapitel