Ung i dag kapitel 30. Fra side 89.     Fra side 105 i den engelske utgave.tilbake

Seieren er gitt

Vi forstår så lite hvilken styrke vi kunne få dersom vi ville forene oss med kilden til all styrke. Om og om igjen faller vi i synd, og vi tror at slik må det alltid være. Vi klynger oss til svakhetene våre som om de er noe å være stolt av. Kristus forteller oss at vi må gjøre ansiktene våre harde som flint dersom vi skal kunne seire. Med sitt eget legeme bar han våre synder opp på treet, og gjennom den kraften han har gitt oss, kan vi motstå verden, kjødet og djevelen. Så la oss ikke snakke om hvor svake og udyktige vi er, men om Kristus og hans styrke. Når vi snakker om Satans styrke, får fiendens makt et enda fastere tak i oss. Når vi snakker om den Allmektiges makt, blir fienden drevet tilbake. . . .

Mange av oss benytter oss ikke av de privilegiene vi har. Vi gjør noen få svake forsøk på å gjøre det som er rett, og faller så tilbake til vårt gamle syndige liv. Dersom vi noen gang skal komme inn i Guds rike, må vi gå inn der med en fullkommen karakter, uten noen flekk eller rynke eller noe slikt. Satan arbeider med større energi etter hvert som vi nærmer oss tidens avslutning. Han legger snarene sine uten at vi merker det, slik at han kan få herredømmet over vårt sinn. Han forsøker på alle måter å tilsløre Guds herlighet i sjelen. Det står til oss å avgjøre om han skal få kontrollere våre hjerter og sinn, eller om vi skal få en plass på den nye jord og eiendomsretten til Abrahams land.

Vi vil kunne få en herlig seier dersom Guds kraft blir forent med menneskelige anstrengelser. Skal vi ikke sette pris på det? Alle himmelens goder er blitt gitt oss gjennom Jesus. Gud vil ikke at ondskapens makter skal si at han kunne ha gjort mer enn det han har gjort. De verdener som han har skapt, og himmelens engler vil kunne bevitne at han ikke kunne ha gjort mer. Gud har kraftkilder som vi ennå ikke vet noe om, og han vil forsyne oss fra disse når vi trenger det. Men våre anstrengelser må alltid forenes med de guddommelige. Vår forstand, våre sanser og alle våre evner må bli vekket til virksomhet. . . . Dersom vi vil reise oss til strid og ruste oss som dem som venter på sin herre, dersom vi vil arbeide for å vinne over enhver mangel i vår karakter, vil Gud gi oss større lys og styrke og hjelp. - The Youth's Instruetor, 4. januar 1900.

Tro og plikt. - Tro er ikke følelse. Tro er det man håper, overbevisning om det som ikke ses. Det finnes en slags religion som ikke er noe mer enn egoisme. Den finner glede i verdslige fornøyelser. Den er tilfreds med å betrakte Kristi religion, men kjenner ikke til dens frelsende kraft. De som eier denne religionen, tar synden lett fordi de ikke kjenner Jesus. Når de har det slik, tar de også plikten svært lett. Men en trofast utføring av plikten går hånd i hånd med en korrekt forståelse av Guds karakter. - Review and Herald 28 feb 1907

neste kapitel