Ung i dag kapitel 39. Fra side 114.     Fra side 134 i den engelske utgave.tilbake

Selvbeherskelse

Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by. Ord. 16, 32. Han har overvunnet selvet, den sterkeste fienden mennesket noen gang har møtt.

Det største beviset på en kristens adelskap er selvbeherskelse. Den som kan stå uberørt midt i en storm av skjellsord, er en av Guds helter.

Å styre sitt sinn er å holde sinnet under kontroll, å motstå det onde, å ordne alle ord og handlinger inn under Guds store mønster for rettferdighet. Den som har lært å styre sitt sinn, vil heve seg over de uhøfligheter, den motbør og de ergrelser som vi daglig blir utsatt for, og de vil ikke lenger formørke hans sinn.

Det er Guds hensikt at den kongelige kraft en helliggjort forstand har når den er styrt av guddommelig nåde, skal ha herredømmet i menneskenes liv. Den som styrer sitt sinn, eier denne kraft.

Selvkontroll. - I barndommen og ungdommen er karakteren mest mottakelig for inntrykk. Det er da man burde tilegne seg selvkontrollens styrke. Ved peisen og familiebordet blir det øvd en innflytelse som har følger like varige som evigheten. De vanene som blir lagt i de tidlige årene, vil mer enn noen medfødt gave bestemme om et menneske skal seire eller bli overvunnet i livets kamp.

Det er neppe noen feil som gamle og unge har så lett for å trekke på skulderen av som det å tale overilt og utålmodig. De tror det er nok å unnskylde seg med å si: "Jeg passet meg ikke og mente egentlig ikke det jeg sa." Men Guds Ord tar det ikke så lett. Skriften sier: "Har du sett en mann som forhaster seg i sine ord - det er mer håp for dåren enn for ham." Ord. 29, 20. "Som en by hvis murer er brutt ned og borte, er en mann som ikke kan styre sitt sinn." Ord. 25, 28.

Storparten av livets ergrelser, hjertesår og irritasjoner skyldes et ubehersket temperament. På et øyeblikk kan noen overilte, heftige og ubetenksomme ord gjøre så mye ondt at et helt livs anger ikke kan gjøre det godt igjen. Hvor mange hjerter er det ikke som er knust, venner som er støtt bort, liv som er ødelagt av harde, overilte ord fra slike som kunne ha kommet med hjelp og lindring!

Overanstrengelser kan til tider gjøre at vi mister selvbeherskelsen. Men Herren vil ikke at vi skal arbeide så intenst og fort at vi blir overanstrengt. Det er mange som tar på seg byrder som den nådige himmelske Far ikke har lagt på dem. Plikter som det aldri har vært hans mening at de skal utføre, forfølger hverandre i vill fart. Gud vil ha oss til å forstå at vi ikke ærer hans navn når vi tar på oss så mange byrder at vi blir overbelastet og trette i hjerte og hjerne, irriterte, ergerlige og slik at vi bruker munn på andre. Vi skal bare bære de ansvarene som Herren legger på oss, stole på ham og på den måten holde hjertene rene, gode og sympatiske.

Styr sinnet. - Det er en vidunderlig makt i taushet. Når du blir tiltalt med utålmodige ord, skal du ikke svare igjen. Ord som blir brukt som svar til en som er sint, virker som oftest som piskeslag som får temperamentet til å stige til et større raseri. Men vrede som blir møtt med taushet, dør fort bort. Den kristne må legge tungen i tømme og være fast bestemt på ikke å tale harde, utålmodige ord. Når tungen er i tømme, kan han seire i alle de tålmodighetsprøvene som møter ham.

I sin egen styrke kan mennesket ikke styre sitt sinn. Men ved Kristus kan det vinne selvkontroll. Ved hans styrke kan det legge sine tanker og ord under Guds vilje. Kristi religion legger følelsene inn under fornuftens kontroll og styrer tungen. Under dens påvirkning blir det heftige temperamentet underkuet, og hjertet blir fylt med tålmodighet og vennlighet.

Hold fast på ham som har all makt i himmel og på jord. Selv om du ofte ikke viser deg å være tålmodig og rolig, må du ikke gi opp kampen. Bestem deg igjen, denne gangen enda fastere for å være tålmodig uansett hvor irritert du blir. Og ta aldri øynene bort fra det guddommelige eksempel du har fått. - Review and Herald, 31. oktober 1907.

Ingen unnskyldning for å synde. - Det middel fristeren gjør bruk av, må ikke regnes som en unnskyldning for en eneste uriktig handling. Satan jubler når han hører dem som bekjenner seg til å være Kristi etterfølgere, komme med unnskyldninger for sin forkrøplede karakter. Det er disse unnskyldninger som leder til synd. Det finnes ingen unnskyldning for det å synde. Et kristelig lynne er tilgjengelig for ethvert botferdig, troende Guds barn. - Slektenes håp, side 207.

neste kapitel