Ung i dag kapitel 56. Fra side 151.     Fra side 177 i den engelske utgave.tilbake

En praktisk utdannelse

Nyttig kroppsarbeid er en del av evangeliets plan. Da den store lærer var innhyllet i skystøtten, ga han anvisninger til Israel om at alle unge skulle bli undervist i et eller annet nyttig arbeid. Derfor var det skikk blant både rike og fattige jøder å lære sine sønner og døtre opp i et nyttig håndverk. Da ville de ikke være avhengige av andre dersom ugunstige situasjoner skulle oppstå, men være i stand til å sørge for seg selv. Noen ble kanskje undervist i boklig retning, men de måtte også opplæres i et håndverk. Dette ble ansett som en absolutt nødvendig del av utdannelsen.

En balansert utdannelse. - På samme måte som i Israels dager burde alle unge også nå bli undervist i det praktiske livs plikter. Alle bør skaffe seg kjennskap til en eller annen form for håndverk, slik at de kan opprettholde livet om det skulle være nødvendig. Dette er viktig, ikke bare som en sikkerhet mot livets omskiftelser, men også på grunn av den betydningen det har for den fysiske, mentale og moralske utviklingen. Selv om det var sikkert at en aldri skulle behøve å ty til et håndverk for å livnære seg, burde en likevel lære å arbeide. Uten fysiske øvelser kan ingen få en sunn kropp og en kraftig helse. Og den disiplinen som et velordnet arbeid gir, er ikke mindre viktig når det gjelder å oppnå et sterkt, aktivt sinn og en edel karakter.

Elever som har tilegnet seg boklig kunnskap uten å ha kjennskap til praktisk arbeid, kan ikke hevde at de har en balansert utdannelse. De kreftene som burde vært benyttet til virksomhet i forskjellige retninger, er blitt forsømt. Utdannelse består ikke i at man bare bruker hjernen. Fysisk aktivitet er en viktig del av utdannelsen hos alle unge. Dersom eleven ikke blir undervist i hvordan han skal utføre et nyttig arbeid, mangler et viktig ledd i utdannelsen.

Når hele mennesket får en sunn øvelse, kan man snakke om en utdannelse som er vid og omfattende. Alle elever bør bruke en del av hver dag til aktivt arbeid. Da vil de øve seg opp i flid, og de blir oppmuntret til å stole på seg selv. Samtidig vil den unge bli beskyttet mot mange onde og nedbrytende vaner som så ofte er resultat av lediggang. Og alt dette er i tråd med den viktigste hensikten med utdannelse, for ved å oppmuntre til arbeidsomhet, flid og renhet, kommer vi i harmoni med Skaperen

Fordelen med nyttig arbeid. - Den største nytten får vi ikke fra øvelser som vi foretar for moro skyld eller som mosjon. Det er en fordel å kunne være i frisk luft eller å kunne trene opp musklene, men dersom vi bruker den samme mengden energi til å utføre nyttig arbeid, vil fordelen være større. Vi vil føle oss tilfreds, for en slik mosjon vil gi oss en følelse av å være til nytte, og samvittigheten vil vitne om at vi har gjort vår plikt.

Elevene burde gå ut fra skolene våre etter at de er blitt lært opp til å være praktiske, slik at de når de skal stå på egne ben, har kunnskap som de kan bruke og som er nødvendig for å komme frem i livet. Det er viktig å studere flittig, men det er også viktig med flittig og hardt arbeid. Der er ikke så viktig å leke . Det er ikke det gunstigste for et avbalansert sinn å bruke de fysiske kreftene på fornøyelser. Dersom den tiden som blir brukt til fysisk trening som litt etter litt kan lede til overdrivelse, ble brukt til arbeid innenfor Kristi rekker, ville Guds velsignelse hvile over arbeideren.

Den opplæringen til det praktiske liv som finner sted når fysisk arbeid blir forbundet med mental virksomhet, kjennes mer behagelig når vi tenker over at den gjør sinn og legeme bedre i stand til å utføre det arbeidet som det er Guds plan at menneskene skal utføre. Jo mer fullstendig de unge forstår hvordan de skal urføre pliktene i der praktiske liv, desto større glede vil de ha over å være til nytte for andre dag for dag. Det sinnet som er opplært til å glede seg ved nyttig arbeid, blir utvidet. Gjennom øvelse og disiplin blir det skikker til å være til nytte, for det har tilegnet seg den kunnskapen som er viktig for at en skal være til velsignelse for andre.

Jeg kan ikke finne noe eksempel i Kristi liv på at han brukte tiden til lek og fornøyelser. Han var den store læreren for sin samtid og for etterslekten, men likevel har jeg ikke kunnet finne et eneste eksempel på at han lærte disiplene til å ta del i fornøyelser for å oppnå fysisk trening.

Lær å lage mat. - Både unge menn og unge kvinner burde lære hvordan de kan lage mat på en økonomisk måte og å greie seg uten alt som har med kjøtt å gjøre. Ingen må oppmuntres til å berede retter som består av kjøtt, for det peker mer hen på Egypts mørke og uvitenhet enn på helsereformens renhet.

Særlig kvinner burde lære å lage mat. Hvilken del av en pikes utdannelse er så viktig som dette? Samme hva hun måtte bli til her i livet, er det en kunnskap som hun kan gjøre praktisk bruk av. . . .

På misjonsmarken. - Dersom våre unge ble utdannet i alle deler av det praktiske liv, ville de bli dyktige nok til å dra til fremmede land etter at de har forlatt skolen. Da vi1le de ikke være avhengige av de folkene de drar til, for at de skal koke eller sy eller bygge hus for dem. Og de vil øve en mye større innflytelse dersom de viser at de kan lære den ukyndige til å arbeide etter de beste metoder og til å få de beste resultater. Det er ikke nødvendig med så mange penger for å underholde slike misjonærer, for de bruker kreftene sine til det ytterste for å utføre nyttig, praktisk arbeid samtidig som de studerer. Det vil man sette pris på der det er vanskelig å skaffe midler. Det vil vise at misjonærer kan lære folk hvordan de skal arbeide. Og alt det de har lært i denne retningen, vil gi dem anseelse, samme hvor de måtte komme. - Counsels to Teachers, Parents, and Students, side 307-314.

neste kapitel