Bønn - vår faste borg

(208)Midt i disse siste dagers farer ligger de unges eneste sikkerhet i at de bruker mer tid på å våke og be. Den unge som finner sin glede i å lese Guds Ord og i å bruke tid til å be, vil hele tiden bli styrket av strømmer fra livsens kilde. Han vil nå en høyde av moralsk storhet og en tankebredde som andre ikke kan forestille seg. Samfunn med Gud oppmuntrer gode tanker, rene hensikter, en klar forståelse av sannheten og en opphøyet fremferd. De som på denne måten forener seg med Gud, anerkjenner han som sine sønner og døtre. Hele tiden når de høyere og høyere og får et klarere syn på Gud og evigheten, inntil Herren gjør dem til redskaper som skal bringe lys og visdom til verden. rett

(209)Hvordan vi skal be. - Men vi har ikke den forståelsen av bønn som vi burde ha. Bønnene våre skal ikke informere Gud om noe han ikke vet. Herren er kjent med enhver sjels hemmeligheter. Bønnene våre behøver ikke være lange og høye. Gud leser de skjulte tankene. Vi kan be i lønndom, og han som ser i lønndom, vil høre og lønne oss i det åpne. rett

(209)De bønnene vi sender opp til Gud for å fortelle ham om all vår elendighet, når vi ikke føler oss elendige i det hele tatt, er hykleriske bønner. Det er den angrende synders bønner Herren gir akt på. "For så sier den Høye, den Opphøyede, han som troner evinnelig, og hvis navn er hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyet i ånden, for å gjenopplive de nedbøyedes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende." Es. 57,15. rett

(209)Bønn har ikke til hensikt å påvirke Gud til å forandre seg. Den bringer oss i harmoni med Gud. Den tar ikke pliktens plass. Samme hvor ofte og hvor alvorlig vi ber, så vil Gud aldri godta bønnen som en erstatning for tienden. Vi kan ikke betale det vi skylder Gud, ved å be. . . . rett

(209)Bønn gir kraft. - Den styrken vi får når vi ber til Gud, vil berede oss til våre daglige plikter. De fristelsene som vi møter hver dag, gjør bønn til en nødvendighet. Dersom vi skal bli holdt oppe av Guds kraft ved tro, må vi hele tiden sende opp en stille bønn fra vårt sinn. Når vi er omringer av innflytelser som vil lede oss bort fra Gud, må vi utrettelig be om hjelp og styrke. Dersom vi ikke gjør det, vil vi aldri klare å bryte ned stoltheten og vinne over fristelsen til å gi etter for syndige tilbøyeligheter som vil fjerne oss fra Frelseren. Den som tar imot sannhetens lys, vil oppdage sine egne syndige lyster som forsøker å få herredømmet i hjertet. Han vil forstå at det er nødvendig for ham å spenne hver nerve og bruke alle sine krefter for å motstå Satan, slik at han kan seire ved Kristi fortjeneste. - The Youth's Instruetor, 18. august 1898. rett

neste kapitel