Testamenter og legater

(475) "Samle eder ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler; men samle eder skatter i himmelen, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler!" Matt. 6, 19. 20. Egenkjærlighet er en sjelsødeleggende synd. Under denne rubrikken kommer begjær, som er avgudsdyrking. Alt tilhører Gud. All den fremgang og lykke vi nyter, er en følge av guddommelig godgjørenhet. Gud er den store og rundhåndede giver. Dersom han krever en del av det rike forrådet han har gitt oss, er det ikke fordi han vil gjøre seg rik på våre gaver, for han trenger ikke til noe fra vår hånd. Men det er for at vi kan få en anledning til å øve selvfornektelse og kjærlighet og vise medfølelse med våre medmennesker og slik bli høylig velsignet. rett

(475)I enhver tidsalder fra Adams dager til vår tid har Gud gjort krav på menneskenes eiendom og sagt: "Jeg er den rettmessige eier av universet. Innvi meg derfor din førstegrøde, bring meg et troskapsoffer, og overlat til meg mitt eget og erkjenn på den måten min overhøyhet, så skal det stå deg fritt å beholde og nyte min nådegave, og min velsignelse skal følge deg." "Ær Herren med gaver av ditt gods og med førstegrøden av all din avling!" Ord. 3,9. rett

(475)Guds krav kommer i første rekke. Vi gjør ikke hans vilje hvis vi gir ham det som blir til overs av vår inntekt når alle innbilte nødvendigheter er sikret oss. Før noen del av vår fortjeneste er brukt, bør vi skille ut og gi til Herren den delen han krever. I den gamle husholdning brant det alltid et takkoffer på alteret, en fremstilling av menneskets endeløse forpliktelse overfor Gud. Dersom vi har fremgang i våre verdslige forretninger, skyldes det at Gud velsigner oss. En del av inntekten vår bør bli viet til de fattige, og en stor del skal brukes til Guds sak. Når vi gir Gud det han krever, vil han hellige og velsigne resten til vårt eget bruk. Men når et menneske bedrar Gud og holder tilbake det han gjør krav på, hviler hans forbannelse over det hele. rett

(476)Gud har gjort menneskene til kanaler som hans gaver skal strømme gjennom for å underholde det verket han vil ha utført i verden. Han har overlatt dem gods som skal bli brukt med visdom og ikke hopes opp på en egenkjærlig måte eller overdådig bli kastet bort på luksus eller selvisk tilfredsstillelse, enten det nå gjelder klær eller utstyr av hjemmet. Han har betrodd dem midler til underhold av sine tjenere i deres arbeid som predikanter og misjonærer og til støtte for de institusjonene han hat opprettet blant oss. rett

(476)De som gleder seg i sannhetens dyrebare lys, bør ha et brennende ønske om at det må bli utbredt overalt. Det er noen få trofaste bannerførere som aldri viker tilbake for plikten eller unndrar seg ansvar. Deres hjerter og deres pengepunger er alltid åpne når det blir krevd midler til å fremme Guds sak med. Ja, noen ser ut til å være beredt til å gå lenger enn plikten, som om de var redde for å gå glipp av en anledning til å sette sin del i himmelens bank. rett

(476)Det er andre som vil gjøre så lite som mulig. De hoper opp sine skatter eller ødsler bort midler på seg selv, mens de motstrebende gir en sparsom almisse til støtte for Guds sak. Gir de Herren et løfte, angrer de det etterpå og vil slippe å betale det så lenge som mulig, om ikke for alltid. Tienden sin gjør de så liten som mulig. Det er som om de er redde for at det de gir tilbake til Gud, er bortkastet. Våre forskjellige institusjoner kan være svært forlegne for midler, men denne klasse mennesker handler som om det var likegyldig for dem om de klarer seg eller ikke. Og likevel er disse anstaltene Guds redskaper som skal være med på å opplyse verden. rett

(476)De gamles forvaltning
Disse institusjonene har ikke i likhet med andre anstalter av samme slag tatt imot fonds eller legater. Og likevel har Herren i høy grad velsignet dem og gitt dem fremgang og gjort dem til redskaper som har utført mye godt. Det er eldre mennesker blant oss som nærmer seg avslutningen av sin prøvetid. Men fordi vi savner årvåkne menn som kunne sikre Guds sak de midlene de sitter inne med, går disse midlene over på hendene hos slike som tjener Satan. Disse midlene var bare et lån fra Gud og skulle gis tilbake til ham. Men i ni av ti tilfelle treffer disse brødrene slike bestemmelser angående bruken av Guds eiendom når de faller bort, at Gud ikke kan bli æret ved det. For ikke en krone av dette kommer noen gang til å strømme inn i Herrens forrådshus. I noen tilfelle har disse tilsynelatende gode brødre hatt vanhellige rådgivere. Disse ga dem råd ut fra sitt eget synspunkt og ikke etter Guds vilje. Eiendom blir ofte testamentert til barn og barnebarn, bare til skade for dem. De har ingen kjærlighet til Gud eller til sannheten, og de midlene som alle hører Herren til, går derfor over i Satans rekker for å bli brukt under hans ledelse. Satan er langt mer våken, skarptseende og dyktig til å uttenke planer til å sikre seg midler med, enn våre brødre er til å sikre Herrens sak det som er hans eget. Noen testamenter blir avfattet på en så ufullkommen måte at de ikke har gyldighet overfor loven, og slik er tusenvis av kroner gått tapt for saken. Våre brødre bør innse at det hviler et ansvar på dem som trofaste tjenere i Guds verk til å gå forstandig frem når det gjelder dette punkt, og å sikre Herren det som tilhører ham. rett

(477)Mange gir til kjenne en unødig ømfintlighet i denne saken. De har følelsen av at de går inn på forbuden grunn når de i samtale med de eldre eller med syke bringer spørsmålet om deres formue på bane for å få vite hvordan de har tenkt å disponere den. Men denne plikten er like hellig som plikten til å forkynne Guds ord for å frelse sjeler. Her er en mann med Guds penger eller eiendom i sine hender. Snart skal hans forvalterskap gjennomgå en forandring. Vil han la de midler Gud har lånt ham til å bli brukt i hans verk, bli lagt i ugudelige menneskers hender bare fordi disse er hans slektninger? Bør ikke kristne menn av hensyn til vedkommendes fremtidige velferd så vel som til Guds sak interessere seg for og betrakte det som maktpåliggende at vedkommende treffer en riktig ordning med sin herres penger, med de talenter han hadde fått til låns så de skulle brukes på en klok måte? Vil hans brødre stå og se på at han forlater dette liv og på samme tid bedrar Guds forrådshus? Det ville være et fryktelig tap for ham selv og for saken. For når han overlater sine talenter i hendene på dem som ikke har noen respekt for Guds sannhet, vil han på alle måter legge dem i et tørkle og gjemme dem i jorden. rett

(477)Herren ønsker at hans etterfølgere skal disponere over sine midler mens de selv kan gjøre det. Noen vil kanskje spørre: "Må vi virkelig skille oss av med alt det vi kaller ,vårt eget?" Det' blir kanskje ikke krevd at vi skal gjøre det nå. Men vi må være villige til å gjøre det for Kristi skyld. Når vi villig gir av vårt gods når som helst det er trang til midler til fremme for hans sak, bør vi erkjenne at det vi eier, absolutt hører ham til. rett

(478)Noen lukker sine ører til for bønn om penger slik at misjonærer kan bli sendt ut til fremmede land, og slik at skrifter kan bli utgitt og spredd ut over hele verden. Slike unnskylder sitt begjær med å fortelle at de har lagt planer om å vise godgjørenhet når de dør. De har tenkt på Guds sak i sitt testamente. Derfor lever de et liv i gjerrighet og bedrar Gud med tienden og offergavene, og i sine testamenter gir de Gud tilbake bare en liten del av det han har lånt dem, mens en ganske stor del blir overlatt til slektninger som ingen interesse har for sannheten. Dette er bedrag av verste slag. Ikke bare i sin levetid, men også i døden raner de fra Gud det som med rette tilkommer ham. rett

(478)Dumt å utsette
Det er den rene dumhet å utsette forberedelsen for det tilkommende liv til den siste time av det nåværende liv. Det er også en stor feil å vente med å etterkomme Guds krav om gavmildhet overfor hans sak til tiden kommer da du skal overlate ditt forvalterskap til andre. De menneskene som du betror dine talenter, dine midler til, kommer kanskje ikke til å bruke dem på en så god måte som du har gjort. Hvordan tør rike mennesker likevel våge å løpe en så stor risiko! rett

(478)De som venter med å dele eiendelene sine til de skal dø, overlater dem til døden snarere enn til Gud. Mange som gjør det, handler stikk imot Guds plan slik den tydelig blir fremholdt i hans ord. Ønsker de å gjøre godt, må de gripe de gylne øyeblikk som de nå har, og arbeide med hele sin styrke som om de er redde for å gå glipp av den gunstige anledningen. rett

(478)De som forsømmer en bevisst plikt ved at de ikke retter seg etter Guds krav til dem her i livet, og som beroliger sin samvittighet med at de ved et testamente har til hensikt å dele ut sine midler etter døden, kommer ikke til å få noe velbehagelig ord av sin Mester, og heller ikke får de noen lønn. De øvde ingen selvfornektelse, men holdt egenkjærlig fast på midlene sine så lenge de kunne, og ga først slipp på dem da døden kalte dem bort. Det som mange har i tanke å utsette til døden nærmer seg, ville de, hvis de i sannhet var kristne, gjøre mens de ennå var i live. De ville hellige seg selv og sine eiendeler til Gud, og de ville være tilfreds med at de hadde gjort sin plikt. Hvis de selv oppfylte sitt testamente, kunne de personlig etterkomme Guds krav i stedet for å overføre ansvaret til andre. rett

(479)Vi bør betrakte oss som husholdere over Herrens eiendom og se på Gud som den øverste eiermannen. Til ham skal vi overlate det som tilhører ham, når som helst han måtte kreve det. Når han kommer for å ta imot sitt med renter, kommer de gjerrige til å se at i stedet for å mangfoldiggjøre de talentene som var betrodd dem, har de pådratt seg den dommen som blir uttalt over den unyttige tjeneren. rett

(479)Det er Herrens hensikt at hans tjeneres død skal bli følt som et tap på grunn av den gode innflytelsen de øvde, og de mange frivillige gaver som de med glede ga for å fylle Guds forrådshus. Gaver som blir gitt etter døden, er en ussel erstatning for godgjørenhet mens man lever. Guds tjenere bør gjøre sitt testamente hver dag ved gode gjerninger og rundhåndede gaver til Gud. De bør ikke tillate at det beløpet som blir gitt Gud, blir uforholdsmessig lite i forhold til det de bruker til eget behov. Når de daglig gjør opp sitt testamente, vil de tenke på de foretak og de venner som har den største plass i deres hjerter. Deres beste venn er Jesus. Han sparte ikke sitt eget liv for dem, men ble fattig for deres skyld for at de ved hans fattigdom kunne bli rike. Han fortjener hele hjertet, hele deres eiendom, alt hva de er og har. rett

(479)Men mange som bekjenner seg til å være kristne, venter med å etterkomme Jesu krav i livet og håner ham ved å gi ham en ubetydelig almisse når de dør. Alle som tilhører denne klassen, bør huske på at dette bedrag overfor Gud ikke er en overilet handling, men en vel overveid plan som de innleder med en erklæring at de er "ved sans og samling". Etter at de har bedratt Guds sak i sin levetid, lar de bedraget fortsette etter sin død. Og det gjør de med det fulle samtykke av alle sine sjelsevner. Et slikt testamente slår mange seg til tåls med som en pute å hvile på i dødens stund. Deres testamente utgjør en del av deres forberedelse til døden og blir opprettet for at deres eiendeler ikke skal forstyrre dem i deres siste timer. Kan slike med glede oppholde seg ved det kravet som vil bli stilt til dem om å avlegge regnskap for deres husholdning? rett

(479)Vi må alle sammen være rike på gode gjerninger her i livet dersom vi skal sikre oss det kommende, evige liv. Når retten blir satt og bøkene åpnet, skal enhver få lønn etter sine gjerninger. Mange som har sine navn skrevet inn i menighetens medlemsprotokoll, blir i himmelens dagbok betegnet som bedragere. Og dersom disse ikke omvender seg og arbeider for Mesteren ved uegennyttig godgjørenhet, kommer de ganske sikkert til å få del i den dommen som rammer den utro husholder. rett

(480)Ofte hender det at en virksom forretningsmann blir kalt bort uten et øyeblikks varsel, og en undersøkelse viser at hans forretninger er i største uorden. Under arbeidet med å ordne hans bo går en stor del av hans formue med, om ikke det hele, til honorar for jurister, mens hans hustru, hans barn og Kristi sak blir berøvet sin del. De som er tro husholdere over Herrens midler, vet akkurat hvordan deres forretning står, og som kloke menn vil de være for beredt på enhver kritisk situasjon. Skulle det skje at deres prøvetid plutselig blir avbrutt, kommer de som skal ordne deres bo, ikke til å være stilt overfor så store vanskeligheter. rett

(480)Mange bryr seg ikke om å opprette sitt testamente så lenge de tilsynelatende er friske og sterke. Men denne forsiktighetsregelen bør våre brødre ta. De bør kjenne til sin økonomiske stilling og ikke tillate at forretningen deres kommer i uorden. De bør ordne sin eiendom på en slik måte at de kan forlate den når som helst. rett

(480)Testamenter bør stilles opp slik at de er juridisk gyldige. Etter at de er opprettet, kan de godt ligge i årevis uten å gjøre noen skade, dersom gaver fremdeles blir gitt fra tid til annen, etter som saken trenger det. Døden kommer ikke en dag tidligere, brødre, fordi dere har gjort opp deres testamente. Når dere ved et testamente overfører en av deres eiendommer til deres slektninger, sørg da endelig for at dere ikke glemmer Guds sak. Dere har fullmakt fra ham, dere er innehavere av hans eiendom, og dere bør først vise oppmerksomhet mot hans krav. Deres hustruer og barn bør selvfølgelig ikke bli etterlatt uten midler. Dere bør sørge for dem hvis de er trengende. Men før ikke inn i deres testamente en lang rekke slektninger som ikke er trengende, bare fordi det er skikk og bruk å gjøre slik. rett

(480)Husk alltid på at den egenkjærlige måten som folk i vår tid disponerer over eiendommene sine på, ikke er etter Guds plan, men menneskepåfunn. Kristne bør være reformatorer og ikke rette seg etter skikk og bruk, men opprette testamenter med en helt ny mening. La den tanken alltid være til stede at det er Herrens eiendom dere har å gjøre med. Guds vilje angående denne sak er lov. Dersom en mann hadde satt deg til å sette opp sine testamentariske bestemmelser angående sin eiendom, ville du da ikke nøye sette deg inn i arvelaternes vilje, slik at ikke det minste beløp kunne bli uriktig brukt? Din himmelske venn har betrodd deg gods og gitt deg sitt testamente angående hvordan det skal brukes. Dersom dette hans testamente blir gransket med et uegennyttig hjerte, vil det som tilhører Gud, ikke bli brukt på gal måte. Herrens sak er blitt skammelig tilsidesatt mens han har utrustet menn med tilstrekkelige midler til å møte enhver kritisk situasjon dersom de bare hadde takknemlige, lydige hjerter. rett

(481)Fortsett med en klok utdeling
De som oppretter sitt testamente, bør ikke føle at når det er gjort, har de ikke mer noen plikt. De bør stadig være i virksomhet og bruke de talentene som er betrodd dem, til å bygge opp Herrens sak. Gud har lagt planer for at alle må kunne arbeide forstandig når de deler ut av sine midler. Han har ikke til hensikt å opprett holde sin sak ved undergjerninger. Han har noen få trofaste husholdere som er sparsommelige og bruker sine midler til å fremme hans sak. I stedet for at selvfornektelse og godgjørenhet Skulle være et unntak, bør de være en regel. De stadig større krav innen for Guds sak krever midler. Fra menn i vårt eget land og i fremmede land kommer det stadig oppfordringer om at sendebud må komme til dem med lys og sannhet. Dette gjør det nødvendig med flere arbeidere og flere midler til å underholde dem. rett

(481)Bare få midler strømmer inn i Herrens skattkammer for å bli brukt til å frelse sjeler, og selv disse små beløpene blir bare opp nådd ved hardt arbeid. Dersom alle fikk sine øyne åpnet så de kunne se hvordan det rådende begjær har hindret fremgangen for Guds sak, og hvor mye som kunne ha vært utført hvis alle hadde rettet seg etter Guds plan når det gjaldt tiende og offergaver, ville det for manges vedkommende inntreffe en avgjort reform. Da ville de ikke våge å hindre arbeidet med å fremme Guds sak, slik som de har gjort. Menigheten sover hva det arbeid angår som den kunne utføre dersom den ville gi avkall på alt for Kristi skyld. En sann selvoppofrelsesånd ville være et bevis på evangeliets virkelighet og kraft, som verden ikke kunne misforstå eller si imot, og rike velsignelser ville bli utgytt over menigheten. rett

(482)Jeg formaner våre brødre til å høre opp med å rane fra Gud. Noen er i den stilling at de må sette opp sitt testamente. Men når det blir gjort, bør de passe på at midler som skulle tilflyte Guds forrådshus, ikke blir overgitt til sønner og døtre. Disse testamentene blir ofte en kilde til trette og uenighet. Til ros for Guds folk fordum står det skrevet at han ikke skammet seg ved å bli kalt deres Gud. Og grunnen som ble gitt, er at de i stedet for egenkjærlig å søke etter og begjære jordiske eiendeler eller søke sin lykke i verdslige forlystelser overga seg selv og alt det de hadde, i Guds hender. De levde bare til ære for ham og ga tydelig til kjenne at de higet etter et bedre land, det er et himmelsk. Et slikt folk skammer Gud seg ikke over. De vanæret ham ikke i verdens øyne. Himmelens Majestet skammet seg ikke for å kalle dem brødre. rett

(482)Gi rikelig
Det er mange som påstår at de ikke kan gjøre mer for Guds sak enn de gjør nå. Men de gir ikke etter evne. Til tider åpner Herren de øyne som er forblindet av egenkjærlighet, ved ganske enkelt å minske deres inntekt til det beløp de er villige til å gi. De kan finne hestene døde ute på marken eller i stallen, hus eller låver blir ødelagt ved brann, eller høsten slår feil. I mange tilfelle prøver Gud menneskene med velsignelser, og dersom de åpenbarer utroskap med hensyn til å gi ham tiende og offergaver, blir hans velsignelser trukket tilbake. "Den som karrig sår, skal karrig høste."2 Kor. 9, 6. Ved Kristi barmhjertighet og hans godhets rikdom og for sannhetens og religionens skyld formaner vi dere som er Kristi etterfølgere, til å vie dere selv og deres eiendom til Gud på ny. I betraktning av Kristi kjærlighet og medlidenhet, som førte ham fra de kongelige boliger til å lide selvfornektelse, fornedrelse og død, bør enhver stille seg selv det spørsmålet: "Hvor meget skylder jeg min Herre?>, La dernest dine takkoffer svare til din vurdering av himmelens store gave i Guds kjære Sønn. rett

(482)Når dere bestemmer den del som dere skal gi til Guds sak, så sørg for at dere overskrider pliktens krav i stedet for å avkorte det. Tenk på hvem offeret skal gå til. En slik påminnelse vil drive begjærligheten på flukt. Betrakt bare den store kjærligheten som Kristus har elsket oss med, så vil våre rikeste offergaver forekomme oss for uverdige til at han skulle ta imot dem. Når Kristus er gjenstand for vår hengivenhet, vil de som har tatt imot hans tilgivende kjærlighet, ikke stanse for å beregne verdien av alabasterkrukken med den kostelige salven. Det kunne den begjærlige Judas gjøre. Men den som tar imot frelsens gave, vil bare beklage at offeret Ikke har en rikere vellukt og en større verdi. De kristne bør betrakte seg selv bare som kanaler som velgjerninger og velsignelser strømmer igjennom fra all godhets kilde til deres medmenneske;. Ved deres omvendelse vil de kunne sende opp nye bølger av pris. og offergaver fra dem som slik får del med dem i den himmelske gaven. rett

neste kapitel