Ubibelske ekteskap

(491)Vi lever i de siste dager da galskapen i forbindelse med ekteskapsspørsmålet er et av tegnene på Kristi nær forestående komme. Gud blir ikke rådspurt i forbindelse med disse spørsmål. Gudsfrykt, plikt og prinsipper lar man være ute av betraktning for å føye det vanhellige hjertes tilskyndelser. Det burde ikke være slik stor utfoldelse av prakt eller glede i anledning av brudeparets sammenslutning. Ikke ett ekteskap av hundre fører til lykke eller har Guds velbehag og stiller vedkommende under forhold der de bedre kan herliggjøre ham. De onde følgene av dårlige ekteskap er utallige. De blir inngått etter impulser. Det blir neppe tenkt på en oppriktig betraktning av saken, og de rådfører seg neppe med dem som har erfaring, for det blir betraktet for å være gammeldags. rett

(491)Impulser og vanhellig lidenskap rår i steder for ren kjærlighet. Mange stiller sine egne sjeler i fare og bringer Guds forbannelse over seg fordi de går inn i ekteskapet utelukkende for å tilfredsstille fantasien. Noen tilfelle der en som bekjenner seg til å tro sannheten, har giftet seg med en utenforstående, er blitt fremstilt for meg. De hadde det håpet at den ikke troende ektefellen ville gå over til sannheten. Men etter at de har nådd sitt mål, er han lenger borte fra sannheten enn før. Og så begynner fiendens listige arbeid og uopphørlige anstrengelse for å lede den troende bort fra troen. rett

(491)Påvirkningen av verdslige forbindelser
Mange holder nå på å miste sin interesse for sannheten og tilliten til den, fordi de har stilt seg i nær forbindelse med vantroen. De ånder inn atmosfæren fra tvil, betenkelighet og utroskap. De ser og hører vantro, og til sist dyrker de den selv. Noen har kanskje frimodighet til å stå imot disse påvirkningene, men i mange tilfelle blir deres tro på en umerkelig måte undergravd og til sist ødelagt. Da har Satans planer lykkes. Gjennom sine midler har han arbeidet så stille at troens og sannhetens skranker er revet vekk før de troende har hatt noen anelse om i hvilken retning de drev. rett

(492)Det er farlig å gå inn i en .verdslig forbindelse. Satan vet godt at i den tiden da mangen ung mann og kvinne går inn i ekteskapet, blir beretningen om deres religiøse erfaring og om den nytten de kan gjøre, avsluttet. De er tapt for Kristus. Kanskje de en tid anstrenger seg for å leve et kristenliv, men all deres anstrengelse foregår under stadig påvirkning i motsatt retning. En gang følte de det som en forrett og en glede å snakke om sin tro og sitt håp. Men de blir uvillige til å røre ved emnet fordi de vet at den de har knyttet sin skjebne til, ikke interesserer seg for det. Følgen er at troen på den dyrebare sannheten dør ut i hjertet, og Satan vever et tvilens garn omkring dem. rett

(492)Når det lovlige blir overdrevet, blir det til en stor synd. De som bekjenner seg til sannheten, trer Guds vilje under føtter når de gifter seg med vantro mennesker. De mister hans velbehag og gjør noe som de bittert kommer til å angre. Den vantro kan nok eie en ypperlig moralsk karakter, men det forholdet at han eller hun ikke har fulgt Guds krav, men har kastet vrak på den store frelsen, er grunn nok til at en slik forbindelse ikke bør komme i stand. I karakter ligner kanskje den vantro den unge mannen som Jesus uttalte disse ordene til: "Ett fattes deg." Mark. 10, 21. Det var det ene nødvendige. rett

(492)Til tider påstår de at den ikke-troende er gunstig stemt overfor religionen og er alt det en kan ønske seg av en livsledsager, bortsett fra dette ene at han ikke er en kristen. Selv om den sunne dømmekraften hos den troende kan antyde hvor upassende det er med en forening for livstid med en ikke-troende, vil likevel tilbøyeligheten seire i ni av ti tilfelle. Åndelig tilbakegang begynner i det øyeblikk løftet blir gitt ved alteret. Den religiøse iveren blir dempet, og den ene skranken etter den andre blir brutt ned helt til de begge står side om side under Satans sorte banner. Til og med under bryllups festlighetene seirer verdens ånd over samvittigheten, troen og sannheten. I det nye hjemmet blir bønnetimen ikke respektert. Brud og brudgom har valgt hverandre og sendt Jesus vekk. rett

(492)Til å begynne med viser den ikke-troende kanskje ikke noen motstand i det nye forhold. Men når spørsmålet om Bibelens sannhet kommer opp til overveielse, melder denne følelsen seg straks: "Du giftet deg med meg og visste at jeg er det jeg er. Jeg ønsker ikke å bli forstyrret. La det heretter være underforstått at samtaler om dine eiendommelige synspunkter skal være forbudt." Hvis den troende skulle vise et særlig alvor angående sitt standpunkt, kunne det se ut som uvennlighet mot den som ingen interesse har for en kristelig erfaring. rett

(493)Den troende resonnerer som så at han under de nye forhold må gi litt etter for sin utvalgte livsledsager. Han tar del i selskapelige, verdslige fornøyelser. I begynnelsen gjør han det kanskje med en følelse av stor motvilje, men interessen for sannheten blir mindre og mindre, og troen blir byttet om med tvil og vantro. Ingen ville hatt den minste mistanke om at den engang så faste, samvittighetsfulle, troende og hengivne Kristi etterfølger noen gang skulle bli det tvilende, vaklende menneske han nå er. Å, hvilken forandring dette ukloke ekteskapet har ført med seg! rett

(493)En oppriktig innstilling
Hva burde enhver kristen gjøre når han kommer i den vanskelige stillingen som setter ektheten av religiøse prinsipper på prøve? Med en fasthet verdig til etterfølgelse bør han åpent si: "Jeg er en samvittighetsfull kristen. Jeg tror at den syvende dag er Bibelens sabbat. Vår tro og våre prinsipper er slike at de går i motsatte retninger. Vi kan ikke bli lykkelige sammen, for hvis jeg streber etter å få en mer fullkommen kunnskap om Guds vilje, blir jeg mer og mer ulik verden og omskapt i Kristi lignelse. Hvis du fortsatt ikke ser noe tiltrekkende i Kristus, ikke noe godt ved sannheten, kommer du til å elske verden, som jeg ikke kan elske, mens jeg vil elske det som er av Gud, og som du ikke kan elske. Åndelige ting må vi forstå åndelig. Hvis du ikke forstår det åndelige, kan du ikke innse Guds krav til deg eller forstå de forpliktelser overfor Mesteren som jeg tjener. Derfor kommer du til å føle at jeg forsømmer deg av hensyn til religiøse plikter. Du kommer ikke til å bli lykkelig. Du kommer til å bli misunnelig på grunn av den kjærligheten jeg viser Gud. Og jeg kommer til å bli alene om mine religiøse meninger. Hvis du en gang forandrer ditt syn, og hvis ditt hjerte bøyer seg for Guds krav, og du lærer å elske din Frelser, vil forholdet mellom oss kunne bli fornyet." rett

(493)Slik bringer den troende for Kristi skyld et offer som hans samvittighet godkjenner, og som viser at han setter det evige liv for høyt til å ville risikere å miste det. Han føler at det ville være bedre fortsatt å være ugift enn å knytte sin skjebne for livstid til en som velger verden fremfor Jesus, og som vil få ham vekk fra Jesu kors. Men det blir ikke forstått hvor farlig det er å gi en ikke troende sin hengivenhet. For det ungdommelige sinnet er ekteskapet kledd i romantikk, og det er vanskelig å få det vekk fra det preget som fantasien kler det med, og å la vedkommende få et inntrykk av de vektige ansvar ekteskapsløftet innebærer. Dette løftet knytter de to menneskene sammen med bånd som ikke noe utenom dødens hånd bør kunne rive dem løs fra. rett

(494)De kan ikke gå sammen
Skal den som søker herlighet, ære, udødelighet og evig liv, knytte seg til en annen som nekter å stille seg i rekke med stridsmennene for Kristi kors? Vil du som bekjenner deg til å velge Kristus som din Mester og til å lyde ham i alt, knytte dine interesser til en som ligger under for fyrsten over mørkets makter? "Går vel to sammen uten at de har avtalt det med hverandre?" Amos 3,3. "Alt det to av eder på jorden blir enige om å be om, det skal gis dem av min Fader i himmelen." Matt. 18, 19. Men for et merkelig syn: Mens den ene av dem som er så nær knyttet til hverandre, tar del i andakt, er den andre sløv og likegyldig. Mens den ene søker veien til det evige liv, går den andre på den brede veien til døden. rett

(494)Hundrer har oppofret Kristus og himmelen ved at de har giftet seg med uomvendte mennesker. Kan det være mulig at Kristi kjærlighet og samfunn har så liten verdi for dem at de foretrekker stakkars dødelige menneskers vennskap? Blir himmelen aktet som så ubetydelig at de er villige til å risikere dens gleder av hensyn til en som ikke har noen kjærlighet til den dyrebare Frelseren? rett

(494)Lykke og fremgang i ekteskapslivet er avhengig av at ektefellene er enige. Hvordan kan det kjødelige sinn stemme overens med det sinnet som er likedannet med Kristi sinn? Den ene sår i kjødet, tenker og handler i overensstemmelse med sitt eget hjertes impulser. Den andre sår i ånden og søker å undertrykke egenkjærlighet, søker å seire over tilbøyelighet og leve i lydighet mot Mesteren, fordi han bekjenner seg til å være hans tjener. Slik blir det stadig en ulikhet i smak, i tilbøyelighet og i målsetting. Dersom ikke den troende ved at han holder seg til prinsippene klarer å vinne den uomvendte, er det langt mer alminnelig at han blir motløs og selger sine religiøse prinsipper for det fattige samlivet med en som ikke har noen forbindelse med himmelen. rett

(495)Fordum satte Gud strenge forbud mot at hans folk skulle inngå i ekteskapelige forbindelser med andre folkeslag. Nå påstår man gjerne at dette forbudet ble gitt for å hindre hebreerne i å gifte seg med avgudsdyrkere og komme i forbindelse med hedenske familier. Men hedningene var i en gunstigere stilling enn de uomvendte er i vår tid, de som har sannhetens lys, men hårdnakket avslår å ta imot det. Synderen i dag har langt større skyld enn hedningene hadde, fordi evangeliets lys skinner klart overalt omkring ham. Han krenker samvittigheten og er bevisst en Guds fiende. Den grunnen Gud ga for forbudet mot disse ekteskap, var: "De vil få dine sønner til å vike av fra meg." 5 Mos. 7, 4. De som blant det gamle Israel våget å sette seg ut over Guds forbud, gjorde det med oppofrelse av religiøse prinsipper. Ta Salomos erfaring som et eksempel. Hans hustruer dro hans hjerte vekk fra Gud. rett

neste kapitel